Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Metode - Rolf Gjestad www.gjestad.biz 1 Introduksjon til Sammfunnsvitenskapelig Metode Kvantitativ Forskning Data-analyse Rolf Gjestad.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Metode - Rolf Gjestad www.gjestad.biz 1 Introduksjon til Sammfunnsvitenskapelig Metode Kvantitativ Forskning Data-analyse Rolf Gjestad."— Utskrift av presentasjonen:

1 Metode - Rolf Gjestad 1 Introduksjon til Sammfunnsvitenskapelig Metode Kvantitativ Forskning Data-analyse Rolf Gjestad

2 Metode - Rolf Gjestad 2www.gjestad.biz Kvantitativ Forskning  Vitenskapelig holdning  Teori - Tenkning  Design  Måling  Variabler  Analyse  Beregninger  Statistisk testing: Fra utvalg til populasjon

3 Metode - Rolf Gjestad 3www.gjestad.biz Kvantitativ Forskning  Sammenheng mellom begreper (fenomener)  Hva kan vi si noe om?  Sammenhenger og Årsak – Virking  Teori om Struktur  Sammenheng mellom begrep og indikatorer  Teori om begreper  Validitet: Måling av variabler – Måling av begreper  Analyse: Logisk analyse og Dataanalyse

4 Metode - Rolf Gjestad 4www.gjestad.biz Oppgave: Lag en skala  Lag en skala på testledd (spørsmål / utsagn) som måler / kartlegger:  Studiestress med indre og ytre faktorer  Lag passende svarkategorier  Grupper på 2-3

5 Metode - Rolf Gjestad 5 Grunnlag: Vitenskapelig holdning

6 Metode - Rolf Gjestad 6www.gjestad.biz Vitenskap og Forskning  En måte å forstå på  Kunnskap vs. Intuisjon / tro  Finne forklaringsmodeller i ”naturens” variasjon  Finne Sannhet? Sannhet = Midlertidig arbeidshypotese  Fakta? «Ren» sannhet som kan sanses direkte?  Uavhengig av den som studerer?  Konstruksjoner.

7 Metode - Rolf Gjestad 7www.gjestad.biz Vitenskapelig holdning  Metode: Vitenskapelige metoder finnes ikke !  Kritisk holdning – til evig tid!  Toleranse for uvitenhet og usikkerhet  Spørsmål til «åpenlyse» svar / sammenhenger  Alternative svar + Teste blant disse – Også når vi finner støtte for vår hypotese?  Hindre ensretting  Relativistisk syn?

8 Metode - Rolf Gjestad 8www.gjestad.biz Generalisering av ”fakta”  Generalisering fra utvalg (av observasjoner) til populasjon (alle tenkelige observasjoner)?  Statistisk signifikans testing  Generaliseringer over populasjoner / utvalg / grupper av observasjoner (individer):  Grupper  Kultur  Settinger  Tid

9 Metode - Rolf Gjestad 9www.gjestad.biz Teori, problemstilling og hypoteser  Teori brukes for å forklare og organisere:  Relasjon mellom begrep - Struktur  Relasjon mellom det observerte og latente begrep - Måling  En teori betyr et system med logisk relaterte og spesifiserte utsagn, idéer som kan relateres til ”virkeligheten”.  Begreper må ikke stå i motsetning til hverandre  En teori formuleres slik at hypoteser kan testes

10 Metode - Rolf Gjestad 10www.gjestad.biz Strukturell Likningsmodellering – SEM Observerte variabler og begreper Strukturell Likningsmodellering – SEM Observerte variabler og begreper  x1x1 x2x2 x3x3   x      x4x4  x5x5 x6x6     x    y1y1  y2y2 y3y3     y    y4y4  y5y5 y6y6     y                   8 (11) matriser: Målingsmodell:  x   y       Strukturell modell:  Strukturell gjennomsnitt:  x  y  Modeller: Målingsmodell: x =  x   y  y  Strukturell modell:  = B  MÅLINGSTRUKTUR

11 Metode - Rolf Gjestad 11www.gjestad.biz Teori som en referanseramme  Samme fenomen (Fakta):  Forskjellige forklaringer  Forskjellig forskningsdesign  Forskjellig tolkning av samme resultat  Forskjellige forskningsdisipliner  Teori som en systematisk tendens til  Fokus og Seleksjon

12 Metode - Rolf Gjestad 12www.gjestad.biz Teori-testing  Teste objektive data for å bekrefte teori?  Oppdage virkeligheten der ute?  Positivisme  Paradigmeskifte vs. teoriforbedring  Falsifisering (Carl Popper)  Teorier og hypoteser kan ikke bekreftes eller bevises.  Falsifisering: avkrefte alternative teorier og hypoteser.  Nye teorier erstatter ikke gamle, men kan være bedre

13 Metode - Rolf Gjestad 13www.gjestad.biz Post Hoc – Teori / testing  Samle data / få data  Lage teori for å forklare  Samkjøre data og teori  Test av teori og hypoteser  Men: kan revidere, forbedre, reformulere  Nytt studie

14 Metode - Rolf Gjestad 14www.gjestad.biz Problemstillinger  Et spørrende utsagn om relasjonen mellom to eller flere variabler  Mer / mindre spesifikke.  Er det en relasjon mellom......, Hvordan er forskjellen mellom....., Hva er effekten av..... på....  Uavhengig og avhengig variabel  «Effekt»  Betydning for type analyse

15 Metode - Rolf Gjestad 15www.gjestad.biz Problemstillinger – Hvorfor?  Styring av forskningen:  Prosess-styring.  Brede problemstillinger gir vage svar (Hva er årsaken til.....?)  Frustrasjon og hjelpeløshet.  Tidligere forskning og Litteratur-gjennomgang  Gjør dette før datainnsamling, analyser og utskriving.  Ta konsekvensen av tidligere forskning. Bred orientering forebygger ensporing og tunnelsyn.

16 Metode - Rolf Gjestad 16www.gjestad.biz TENK !  Pedhazur & Schmelkin: Det verste med vitenskap: Det får deg til å slutte å tenke  Problem med spesialisering  Hva er viktig og for hvem.  Eks.: For og imot validitet  Viktig: Ikke ta noe som en selvfølge – Kritisk holdning (vitenskapelig holdning)

17 Metode - Rolf Gjestad 17www.gjestad.biz Kritisk vurdering av  Teoretisk rasjonale  Problemstilling og Metodevalg  Design  Måleinstrument  Analyser  Slutninger og implikasjoner

18 Metode - Rolf Gjestad 18www.gjestad.biz Hypotese  Et bekreftende utsagn om relasjonen mellom to eller flere variabler  Eks.: «Det er en positiv relasjon mellom mentale evner og akademisk prestasjon.  Påstand om relasjon mellom teoretiske variabler / Begreper

19 Metode - Rolf Gjestad 19www.gjestad.biz Egenskaper ved hypoteser  Mer / mindre spesifikk  Linearitet og Retning  «Effekt»  Uavhengig og avhengig variabel.  Styrkegrad  Antall problemstillinger og hypoteser avhengig av antall kategorier på variablene.  Hypoteser som ledende og misledende

20 Metode - Rolf Gjestad 20www.gjestad.biz Hypoteser – Hvorfor?  Lage hypoteser for å avgjøre hva som skal undersøkes og analyseres. «Oppskrift» for analysene.  Alternative hypoteser?  For å unngå ensidig tenkning  Fordi flere modeller kan passe data

21 Metode - Rolf Gjestad 21www.gjestad.biz Hypotese-testing  Både en logisk og statistisk testing  En hypotese forkastes når bevisene taler imot  En hypotese kan ikke bli bekreftet.  Finne bevis for å ikke forkaste den: dvs. teste at det ikke er noen sammenheng mellom variablene – H0  Problemet med H0  Troverdighet - Teste mot alternative hypoteser.  Analyser kan lyve:  Eks.: sammenheng mellom aktivering og prestasjon.

22 Metode - Rolf Gjestad 22www.gjestad.biz Forskning? Hva er underliggende ”årsaker”?  Kosthold og skoleprestasjoner hos barn. Frokost er viktig! …..?  Sykemelding og Tilbakevending til arbeid. Knekkpunkt ved ca 3 mnd. Da blir det markant vanskeligere! Tiltak?  Skillsmissebarn og psykisk helse. Skillsmissen? Eller konfliktsituasjon? Hold sammen for barnas skyld?  Fysisk trening og depresjon: Jo mer trening, jo mindre depresjon. Førstegangstjeneste: Jo mindre aktive før tjeneste i Nord, jo større risiko for å bli deprimert i Nord-Norge.  Videovold og aggresjon  Traumatisk eksponering og ettervirkninger

23 Metode - Rolf Gjestad 23 Måling

24 Metode - Rolf Gjestad 24www.gjestad.biz Måling og Forskning  Måling er et middel for å beskrive, differensiere, forklare, predikere, diagnostisere, foreta valg.  Vitenskap umulig uten måling.

25 Metode - Rolf Gjestad 25www.gjestad.biz Definisjon av begrep  Ord er hva vi tenker de er  Definisjoner er en forutsetning for god kommunikasjon:  Felles forståelse  Fenomen vs. Konstruksjon av begrep  Teori før måling? - Umulig å ikke ha tenkt først.  Definisjon av Definisjon  Et utsagn om hvordan et ord skal forståes / brukes  Ikke hvor rett eller gal, men hvor klart, menings-fullt, brukbart  Slutter å definere når alle forstår

26 Metode - Rolf Gjestad 26www.gjestad.biz Forståelse av begrep  Et begrep settes i en implisitt / eksplisitt teoretisk referanseramme som sier noe om dets relasjoner til andre begreper.  Forskjellige fenomen kan behandles likt fordi de har samme navn  Samme fenomen kan behandles ulikt fordi vi har gitt de ulike navn

27 Metode - Rolf Gjestad 27www.gjestad.biz Kriterier for gode definisjoner  Avgrenset: Ikke for bred, ikke for smal  Konkret: Ikke vag, ikke figurativt språk  Teoretisk: Ikke sirkulær  Området/domene av kriterier: Beskrive de viktigste egenskapene A B C

28 Metode - Rolf Gjestad 28www.gjestad.biz Definisjon av Måling  Tildeling av tall til egenskaper ved individer eller hendelser  Ikke måling av individene, men av egenskaper ved individene.  Eks.: høyde, vekt, alder  Andre aspekter ved individene blir ignorert.  Forskjellige definisjoner og forskjellige problemstillinger innebærer forskjellig klassifisering av de samme individene.

29 Metode - Rolf Gjestad 29www.gjestad.biz Måling og Teori  Hva som er relevant å måle bestemmes innen en teori.  Måling impliserer teori om operasjonene av variablene og teori om relasjonene mellom variablene i forhold til fenomenet.  Hvilke variabler som skal måles.  Hvordan variablene skal måles.  Observerte variabler  Respons på utsagn / spørsmål eller andre former for observasjoner  Latente variabler  Bakenforliggende. Empiriske Begreper

30 Metode - Rolf Gjestad 30www.gjestad.biz Måling og Statistikk  Måling  Statistikk  Måling  Statistikk  Hypotesetesting  Måleinstrumentets kvalitet påvirker de statistiske analysene.

31 Metode - Rolf Gjestad 31www.gjestad.biz Tolkning av resultater  Hvor meningsfulle resultatene er som vi får gjennom data-analyser kan IKKE skilles fra egenskaper ved måleinstrumentet som ble brukt for å gi oss tallene i utgangspunktet.  Utgangspunktet for analysene = meningsløse tall. Da er resultatet også ”meningsløst”.  Ofte oversett, også pga. avanserte analyser som faktoranalyser. Maskere dårlige data med avanserte analyser.

32 Metode - Rolf Gjestad 32www.gjestad.biz Tolkning av resultater  Unngå å ha mer tillit til analysene enn logikken.  Bruk av sum-skårer:  Ofte blir flere ledd slått sammen i en skåre. Dette kan være problematisk. Kombinere informasjon. Hva blir resultatet?  Spesielt vanskelig når forskningen blir basert på sum-skårer, hvis kvaliteten av disse ikke kan vurderes fordi informasjon om dette mangler.

33 Metode - Rolf Gjestad 33www.gjestad.biz Banan-teorien = 4 Frukt

34 Metode - Rolf Gjestad 34www.gjestad.biz Validitet  Validitet: Betydning og Definisjoner  Innebærer at et måleinstrument skal inneha mening, være brukbart, representativt, gyldig.  Brukbart (og representativt) i forhold til hva? - Relatert til definisjoner.  Da mulig å foreta slutninger fra test-skårer.  Validering er en viktig del av forskningen.

35 Metode - Rolf Gjestad 35www.gjestad.biz Validitet - En vanlig feiloppfatning:  Validering referer til målene i seg selv,  Nei, vi validerer slutninger som blir gjort på basis av observerte skårer. Vi validerer derfor ikke testen, men tolkningen av data som framkommer ved hjelp av en spesifisert prosedyre – gyldigheten til skårene!  Tolkningen er mer/mindre valid; avhengig av :  hensikten med studiet,  respondenter/utvalg,  omstendigheter.

36 Metode - Rolf Gjestad 36www.gjestad.biz Klassifisering av validitet  Innholdsvaliditet (Face) - Teoretisk område/tema (eks.: jobbprestasjon)  Kriterievaliditet - Utslag/resultat og prediksjonsverdi (eks.: karakter)  Teoriløs  Begrepsvaliditet - Trekk/psykologisk dimensjon (eks.: jobbprestasjon, mental evne, holdning, motivasjon, fremmedgjøring)  Teori

37 Metode - Rolf Gjestad 37www.gjestad.biz Klassifisering av validitet - brukt ved eksperimentelle studier  Indre validitet  Eksperimentet gyldig?  Ytre validitet  Generaliserbarhet?

38 Metode - Rolf Gjestad 38www.gjestad.biz Kriterievaliditet  Et kriterium er variabel i fokus  Prediksjon vs. Forklaring.  Kaplan (1964): Hvis vi kan predikere vellykket på grunnlag av visse forklaringer, da har vi god grunn til å akseptere forklaringen.  Fokus blir prediksjon  Forklaringen kan være vag eller fraværende.  Psykoteknologi vs. Psykologisk teori.  Eks.: arbeidsinnsats, flygere, ledere

39 Metode - Rolf Gjestad 39www.gjestad.biz Begrep og Indikator  Begrep = Teoretisk konstruksjon / abstraksjon.  Organisering - Gi mening til det observerbare.  Eks.: Selvbilde, angst, motivasjon, aggresjon  Konstruktvalidering: Validiteten/gyldigheten til slutninger om uobserverbare variabler (begreper/ Latente variabler) på bakgrunn av observerbare variabler (manifeste variabler).  Kartet og terrenget !

40 Metode - Rolf Gjestad 40www.gjestad.biz Begrepsvaliditet  Konstrukt - konstruksjon  Validering - aktiv prosess  Definisjon av / Gi mening til et konstrukt / begrep.  Teori om indikatorer og Begrep  Begrepene inngår i et teoretisk nettverk.  Teori om struktur

41 Metode - Rolf Gjestad 41www.gjestad.biz Tid, sted og kontekst  Betydningsforskjeller på ulike steder, grupper, kulturer, subkulturer osv.  Forandre seg over tid, pga. historiske hendelser, forandringer i normer, økonomiske betingelser....

42 Metode - Rolf Gjestad 42www.gjestad.biz Enkle vs. Multiple Indikatorer 1  En variabel som indikator på et begrep = TRØBBEL ! ! !  Også et klinisk problem: Angst vs. depresjon.  Årsak: Umulig å identifisere ulike kilder med variasjon i indikatoren. Eks.:

43 Metode - Rolf Gjestad 43www.gjestad.biz Enkle vs. multiple indikatorer 2  Observert skåre = Sann skåre + Feil skåre (Systematisk variasjon + Tilfeldig / ikke- systematisk variasjon / spesifikk variasjon)

44 Metode - Rolf Gjestad 44www.gjestad.biz Enkle vs. multiple indikatorer 3  Må finne feilvariasjon.  Studere en korrelasjon korrigert for feilvariasjon.  Multiple indikatorer:  Flere obs. variabler som refleksive indikatorer på et begrep. Eks.: Depresjon, angst, selvbilde, traumatiske ettervirkninger, kognitive stiler  Sum-skåre behandlet som en indikator.  Eks.: Sos.øk.status = fars inntekt, mors inntekt, yrke, utdannelse.... (formative indikatorer)

45 Metode - Rolf Gjestad 45www.gjestad.biz Konstrukt Validering - Hvordan?  En evig-varende prosess.  Vurdere relasjonen mellom observerbare variabler og begrepet.  Definisjonsprosess.  Logiske analyser. Slå av datamaskinen og TENK!  Mothypoteser - Alternative forklaringer.  Logiske analyser kan være tilstrekkelig for å finne ut at et måleinstrument ikke er godt nok.  Relasjoner mellom begreper.

46 Metode - Rolf Gjestad 46www.gjestad.biz •Utsagn/spørsmål - Begrep x1x2x3 Empirisk Begrep 1 x4x5x6 Empirisk Begrep 2 Begrepsvaliditet eeeeee Latente variabler Observerte variabler Teoretisk Begrep 1 ? Teoretisk Begrep 2

47 Metode - Rolf Gjestad 47www.gjestad.biz Test-konstruksjon  Definisjoner  Testledd-innhold (item)  Målingsmetode  Betingelser for måling  Retningslinjer for respondentene  Skåringsprosedyrer

48 Metode - Rolf Gjestad 48www.gjestad.biz Definisjon av begrepet  Prosedyre:  Hva består det av? Inkludere.  Underdimensjoner?  Hvordan relatert til andre begrep? Ekskludere.  Definere subdimensjoner av begrepet og forholdet mellom disse  Bipolar: Høy på en, lav på den andre  Unipolare: Ingen relasjon mellom disse begrepene?  Presis definisjon? Logisk konsistent - Teori

49 Metode - Rolf Gjestad 49www.gjestad.biz Testledd (item) 1  Spørsmålene/utsagnene som fungerer som indikatorer på et bestemt begrep er et utvalg av alle tenkelige ledd som kan tenkes å representere dette begrepet.  Trekker ut (sampler) ledd fra et domene  Domene: et definert område av egenskaper som er inkludert i begrepet  Skrive ledd (spørsmål / utsagn).

50 Metode - Rolf Gjestad 50www.gjestad.biz Testledd (item) 2  Styrt av definisjonen av begrepet.  Sjekke om konsistent med definisjonen.  Viktig: Er utsagnet en del av et begrep eller er det relatert til begrepet?  Hvem er målgruppen?

51 Metode - Rolf Gjestad 51www.gjestad.biz Testledd (item) 3  Prosedyre  Lag mange spørsmål. Brainstorming.  Ikke vær kritisk.  Seleksjon. Er testleddet representativt for begrepet? Hvilke spørsmål / utsagn måler begrepet best?  Vær kritisk.  Vanskelige uttrykk?  Klart, enkelt og tydelig formulert?

52 Metode - Rolf Gjestad 52www.gjestad.biz Testledd (item) 4  Én betydning? Tvetydige spørsmål / flere meninger i samme setning. Se etter ordene og /eller i testleddet.  Jargong  Antagelser om kunnskap hos respondenten  Farget av sosial ønskverdighet?  Ledende  Sensitive forhold?

53 Metode - Rolf Gjestad 53www.gjestad.biz Svarkategori 1  Hvilke kategorier? Jfr. begrep.  Frekvens, Intensitet, Mengde  Skåringen må også sees i forhold til begrepet som skal måles.  Kontinuerlig skala (ordinal-nivå)?  Unngå nominalt nivå (eks.: ja/nei-kategorier)?  Spredning? – Viktig med variasjon

54 Metode - Rolf Gjestad 54www.gjestad.biz Svarkategori 2  Kombiner svarkategoriene med utsagnet/spørsmålet? Gir alle muligheter logiske kombinasjoner?  Korrigere for gjetting.  Også svarkategorier kan ha flere betydninger.  Eks.: Helt sikker ja - sannsynligvis ja - vet ikke - sannsynligvis nei - helt sikkert nei  Eks.: Helt sikker ja - sannsynligvis ja - vet ikke - sannsynligvis nei - helt sikkert nei  NEI = 0, VET IKKE = 1 og JA = 2 ?

55 Metode - Rolf Gjestad 55www.gjestad.biz Svarkategori 3  Eksempler:  Aldri - ? - Alltid  Svært ofte - ? - Svært sjelden  Stemmer helt - ? - Stemmer ikke  Svært lite - ? - Svært mye

56 Metode - Rolf Gjestad 56www.gjestad.biz Målingsprosedyre  Spesifikke egenskaper - Retningslinjer for gjennomføring, item rekkefølge, ordlegging  Forskjellig vekting av test-ledd?  Administrasjonsbetingelser - Anonymitet  Den observerte skåren blir oppnådd med en spesiell metode. Vi validerer derfor metoden som vi har brukt.  Respons-set: Bruk både positive og negative utsagn.  Men negasjoner er vanskelig, spesielt for barn.

57 Metode - Rolf Gjestad 57www.gjestad.biz Oppgave  Coping Inventory for Stressful Situations (CISS) er et kartleggingsinstrument for å måle ulike former for mestring av belastninger.  Hvordan definere mestring?  Finnes det flere ulike stiler / dimensjoner for mestring? Foreslå definisjoner på disse dimensjonene (begrepene).  Gå gjennom utsagnene og diskuter disse i forhold til:  Hvilke dimensjon måler hvert enkelt utsagn, dvs. hvilken type mestring måler utsagnet?

58 Metode - Rolf Gjestad 58www.gjestad.biz Oppgave  Vurder depresjonsskalaen Birleson for barn  Vurder BDI for voksne  Er testleddene valide for begrepet depresjon?  Er svarkategoriene gode svarkategorier?

59 Metode - Rolf Gjestad 59www.gjestad.biz Oppgave: Lag en skala  Lag en skala på testledd (spørsmål / utsagn) som måler / kartlegger ett av følgende tema:  Forventning til egen mestring (Self-efficacy)  Fremmedgjøring  Selvbilde  Evnt et annet tema.  Lag passende svarkategorier  Grupper på 2-3 studenter:

60 Metode - Rolf Gjestad 60 Variabler

61 Metode - Rolf Gjestad 61www.gjestad.biz Variabler  Forskning: Studere relasjonen mellom variabler.  Definisjon av variabel  Enhver egenskap med individuell variasjon  Minst 2 verdier  Flere verdier, men bare en verdi for hvert individ  1 verdi = en konstant  Et individ skal ikke kunne klassifiseres under mer enn 1 kategori (Gjensidig utelukkelse)  Hvis mer enn en verdi, da mer enn 1 variabel

62 Metode - Rolf Gjestad 62www.gjestad.biz Klassifikasjon av variabler  Kategorivariabel  kvalitativ/gruppe-variabel: Klassifisering i type, ikke grad (Enten/eller).  Egenskapsvariabler vs. Manipulerte variabler  Brede kategorivariabler fjerner oppmerksomhet fra fokuset for studiet.  Kontinuerlig variabel  Forskjellig grad.  Kvantitativ (Mer/mindre).  Tilfeldig gradering - Mer/mindre brukbar

63 Metode - Rolf Gjestad 63www.gjestad.biz Skalanivå ved variabler / målinger  Nominal  Ordinal  Intervall  Ratio / forhold

64 Metode - Rolf Gjestad 64www.gjestad.biz Nominal-skala  Klassifisering / Kategorisering. Kvalitative forskjeller.  Lik på ett eller flere aspekter.  Kan være ulik på andre egenskaper som ikke er i fokus.  Gi tall til objekter eller klasser av objekter. Tall i stedet for navn på grupper av individer.  Eks.: Kjønn, Student-ikke student, Symptom-ikke symptom....

65 Metode - Rolf Gjestad 65www.gjestad.biz Nominal-skala  Kategoriene må være uttømmende og gjensidig utelukkende  Eks.: Sivil status: Gift, Samboende, Enslig.  Andre/annet-kategori  Eks.: Skolegang  Forskjellig type, men ikke rangering  Ikke gradering i mer/mindre  Verdiene som tildeles bør være enkle  (0,1,2,3 vs. 2.5, 3.9, 7.4)

66 Metode - Rolf Gjestad 66www.gjestad.biz Ordinal-skala  Kvantitative forskjeller: Rangering i mer/mindre (ordnede kategorier)  Avstanden mellom hver kategori er nødvendigvis ikke like stor.  Kan ikke fastslå hvor mye differansen er.  En person kan derfor ikke skåre dobbelt så mye som en annen.  Eks.:  I stor grad  I noen grad  I liten grad  Ikke i det hele tatt

67 Metode - Rolf Gjestad 67www.gjestad.biz Intervall  Forskjellen mellom tallene er meningsfulle.  Avstanden mellom hvert tall er like store.  Eks.: Temperatur: Differansen mellom 5-10  C er like stor som differansen mellom  C  Ikke absolutt nullpunkt. Nullpunktet er tilfeldig.  Eks.: 80  C/40  C  176  F/104  F  10  C ikke dobbelt så varmt som 5  C.

68 Metode - Rolf Gjestad 68www.gjestad.biz Ratio-skala  Som for intervall-skala, men også med et absolutt null-punkt. Indikerer fravær av egenskapen.  Eks.: Vekt og høyde.  En person kan være dobbelt så lang eller halvparten så lett som en annen.

69 Metode - Rolf Gjestad 69www.gjestad.biz Indikatorer og Målingsnivå  Data kan være ordinal-nivå, selv om den underliggende egenskapen er kontinuerlig og derfor på intervallnivå  Flere enkeltspørsmål på ordinalnivå blir til en dimensjon på intervallnivå (Personlighetsmål).  Mange mål er indirekte. Fenomenet blir ikke målt direkte. Man tror at fenomenet (den latente variabelen) blir målt på bakgrunn av en indikator / sum-skåre (den manifeste variabelen).

70 Metode - Rolf Gjestad 70www.gjestad.biz Sum-skårer / indekser / skalaer  Summere opp ordinale variabler som er tenkt å måle et begrep  Indeks / additiv skala  Likert-skala

71 Metode - Rolf Gjestad 71www.gjestad.biz Kategorisering – Slå sammen verdier:  i grupper av verdier (kategorisering av kontinuerlige variabler)  ut fra like store grupper eller ut fra faglige kriterier.  Men fjerner variasjon (nyanser) og betydningsfull informasjon. Kategorisering kan ofte være uheldig. Derfor advares det mot dette.

72 Metode - Rolf Gjestad 72www.gjestad.biz Klassifikasjon av variabler - Design  Prediktive studier:  Prediktorer og Kriteria. (sosioøkonomisk status, alder, kjønn, utdannelse mot Inntekt)  Forklarende studier:  Eksperimental-psykologi  Uavhengig og Avhengig variabel. Valg av variabler ut fra teori. Uavhengig var. = «årsak» og Avhengig var. = «effekt»  Både uavhengige og avhengige variabler kan være kategorivariabler og kontinuerlige variabler

73 Metode - Rolf Gjestad 73www.gjestad.biz Andre navn på variabler  Avhengig av variabelens virkning i designet:  Kontroll-variabler  Moderator  Supressor  Covariat  Interaksjonsvariabel

74 Metode - Rolf Gjestad 74www.gjestad.biz Hovedeffekter og Interaksjonseffekter 1 Eksponering Mye Lite Mye Reaksjon Mye 555Lite Eksponering MyeLite Støtte Effekt: Nei E x S NeiStøtte NeiEksp Eksponering Mye Lite Mye Reaksjon Mye 111LiteEksponering MyeLite Støtte Effekt: Nei E x S NeiStøtte JaEksp

75 Metode - Rolf Gjestad 75www.gjestad.biz Hovedeffekter og Interaksjonseffekter 2 Eksponering Mye Lite Mye Reaksjon Støtte LiteMye Eksponering Lite915 Mye Effekt:EkspNei StøtteJa E x S Nei Eksponering Mye Lite Mye ReaksjonStøtteLiteMye Eksponering Lite513 Mye Effekt:EkspJa StøtteJa E x S Nei

76 Metode - Rolf Gjestad 76www.gjestad.biz Hovedeffekter og Interaksjonseffekter 3 Eksponering Mye Lite Mye Reaksjon Støtte LiteMye Eksponering Lite111 Mye Effekt:EkspJa StøtteJa E x S Ja Eksponering Mye Lite Mye ReaksjonStøtteLiteMye Eksponering Lite153 Mye Effekt:EkspJa StøtteNei E x S Ja

77 Metode - Rolf Gjestad 77www.gjestad.biz Hovedeffekter og Interaksjonseffekter 4 Eksponering Mye Lite Mye Reaksjon Støtte LiteMye Eksponering Lite555 Mye Effekt:EkspNei StøtteJa E x S Ja Eksponering Mye Lite Mye ReaksjonStøtteLiteMye Eksponering Lite195 Mye Effekt:EkspNei StøtteNei E x S Ja

78 Metode - Rolf Gjestad 78www.gjestad.biz Oppgave: Teori – Måling – Problemstilling/Hypotese 1. Finn 2 variabler og lag en problemstilling og en hypotese? 2. Finn deretter 3 variabler som du lager problemstillinger og hypoteser ut fra.  Vurder:  Hovedeffekter og Interaksjonseffekter  Linearitet

79 Metode - Rolf Gjestad 79 Fordeling av én egenskap – Univariat Analyse Kap 12

80 Metode - Rolf Gjestad 80www.gjestad.biz Fordeling av én egenskap – Univariat Analyse  Fra data til Tall  Univariat analyse: å analyse en variabler for seg  Bivariate analyser: analysere sammenhengen mellom to variabler  Multivariate analyser: analysere sammenhengen mellom flere variabler.  Målenivå  Måling  Reliabilitet  Validitet

81 Metode - Rolf Gjestad 81www.gjestad.biz Data må forenkles  Variabler  Kolonner  Cases  Rekker  (SPSS) v1v1v1v1 v2v2v2v2 v3v3v3v3 v4v4v4v4…..…. vivivivi C1C1C1C1 D D v1c1 C2C2C2C2 C3C3C3C3 C4C4C4C4 …. CjCjCjCj

82 Metode - Rolf Gjestad 82www.gjestad.biz Tabeller og Figurer  Frekvenser  ved Nominal eller Ordinal med få kategorier  Tekst  Figurer  Søyler  Diagrammer  Kakediagram  Punktestimat – Sentraltendens  Gjennomsnitt / Median  Tekst og Figurer

83 Metode - Rolf Gjestad 83www.gjestad.biz Beregning av prosent  Når skal vi bruke prosent / Når bruke antall?  Få / mange individer  Når det er mange kategorier eller intervall?  Lite hensiktsmessig å bruke prosent

84 Metode - Rolf Gjestad 84www.gjestad.biz Univariat statistikk  Sentraltendens  Aritmetisk gjennomsnitt  Median  Gjennomsnittsindividet finnes ikke!  Variasjon  Både sentraltendens og variansmål er viktig for å beskrive data

85 Metode - Rolf Gjestad 85www.gjestad.biz Hva er typisk? Middelverdi  Sentraltendens (Punktestimat):  Gjennomsnitt: (Σ: Sigma)  Eks. i boka  Finansformue. Gjennomsnittlig formue. Ganske høy  Men  Utliggere: Noen svært høye verdier trekker gjennomsnittsverdien opp.

86 Metode - Rolf Gjestad 86www.gjestad.biz Hva er typisk? Middelverdi  Median  Verdien i midten.  Rangere / ordne (i stedet for summering)  Hvis oddetall: Verdien i midten  Hvis partall: gjennomsnittet av de 2 verdiene.  Utliggere får mindre utslagsgivende effekt !  Mer robust statistisk mål for å si noe om det typiske. Kan avvike mye (når ekstreme utliggere), men kan og sammenfalle.

87 Metode - Rolf Gjestad 87www.gjestad.biz Gjennomsnitt eller Median?  Gjennomsnitt oftest brukt. Bruke begge deler for å kompensere for eventuelle utliggere.

88 Metode - Rolf Gjestad 88www.gjestad.biz Hva er typisk? Middelverdi  Modus  Når variabelen er på nominalt nivå.  Den kategorien hvor det er flest observasjoner.

89 Metode - Rolf Gjestad 89www.gjestad.biz Hva er typisk? Spredning / variasjon  Gjennomsnittsindividet finnes IKKE !  Samme snitt – men ulik spredning:  KANSKJE ligger noen individer på snittet  Individer kan ha langt høyere verdier enn snittet / langt lavere verdier – Stor spredning  Individer kan ha litt høyere / litt lavere verdier enn snittet – liten spredning. De fleste klumper seg sammen på midten.

90 Metode - Rolf Gjestad 90www.gjestad.biz Spredning / variasjon  Informasjon om spredning  Ytterverdier (MAX – MIN).  Variasjonsbredden  Den høyeste verdien minus den laveste verdien.  Kvartiler  Kvart = en fjerdedel.  Dele utvalget i 4 deler med tilhørende prosentfordeling. Får indikasjon på formen på fordelingen.  Eks. om de fleste samles i de midterste kategoriene.

91 Metode - Rolf Gjestad 91www.gjestad.biz Spredning / variasjon  Desiler  10 like store deler.  Grenseverdier ved hver overgang som viser det tallet som skiller mellom desil-gruppene. Den første verdien blir da tallet for 10% av utvalget.  Gjennomsnittlig verdi innen hver desil og hvor stor andel av de samlede observasjoner som er i hver desil.

92 Metode - Rolf Gjestad 92www.gjestad.biz Varians og Standardavvik  Individuelt avvik:  Gruppens avvik:  Totalsummen blir null  Kvadratsum  for å unngå null:  Varians:  Standardavvik:  Standardavvik (utvalg):

93 Metode - Rolf Gjestad 93www.gjestad.biz Varians  Variasjon  Varians-formel:  s 2 x = Utvalg / Sample varians   x 2 = Summen av de kvadrerte avvikene mellom X for hvert individ og gjennomsnittet av X.  N-1 ? Antall frihetsgrader (antall case – 1)

94 Metode - Rolf Gjestad 94www.gjestad.biz Standardavvik  Tilbake til individuelt nivå  Et mål på hvor mye gjennomsnittsindividet avviker fra gjennomsnittsindividet !  Gjennomsnittlig avvik fra gjennomsnittet

95 Metode - Rolf Gjestad 95www.gjestad.biz Metrikk-avhengighet  Metrikk: Målenivå (eks. 1 til 10, 1 til 100, osv.)  Varians er en funksjon av enhetene i måleinstrumentet  Det er derfor vanskelig å tolke varianstallet. Forandring i enheten i måleinstrumentet vil gi en annen varians.  Eks. transformere meter til centimeter.

96 Metode - Rolf Gjestad 96www.gjestad.biz Standardisering  Formel:  Z = Standardskårer, X = råskårer, = gjennomsnitt, S = Standardavvik  Gjennomsnittet av en standardisert skala = 0 og standardavviket = 1.  Problemet med tolkningen av kovarians forsvinner når skalaene blir transformert til Z- skårer. Skalaene på samme metrikk / måle-enhet

97 Metode - Rolf Gjestad 97www.gjestad.biz Univariat analyse og målenivå  Nominalnivå  Prosent – tabeller og figurer, Modus  Ordinalnivå, intervallnivå og Ratio/forholdstall  Modus, Median, Gjennomsnitt, Kvartiler, Varians / Standardavvik  Ordinalvariabler:  Med få kategorier: Modus / median  Med flere kategorier (fem eller mer):  Boka hevder at (parametrisk) statistikk kan benyttes som for intervall- og ratio-variabler.  Refereres til Ringdal (2001) og at 5 kategorier er grensen for når det kan håndteres som intervall-skala.  Dette er spesielt – Et eksempel på konvensjoner som skapes.

98 Metode - Rolf Gjestad 98www.gjestad.biz Problemer med å analysere ordinale data  Diskusjon omkring dette.  Se Pedhazur og Schmelkin og Jöreskog  Jöreskog: 15 kategorier.  Ordinale variabler har ikke noe egentlig nullpunkt og lik avstand mellom hver kategori  Forutsetter  Underliggende kontinuitet.  Like avstander mellom egentlige terskler  Problem  Varians blir feilestimert  Kovarianser/Korrelasjoner blir feilestimert.  Feilestimeringen øker, jo færre kategorier  Faktorladninger blir feilestimert

99 Metode - Rolf Gjestad 99www.gjestad.biz Måle-nivå og Analysemetode  Ikke gjennomsnittsverdier og standardavvik hvis ordinal-nivå?  Skala-nivået må bestemmes ut fra en substansiell kontekst. Pragmatisk holdning.  Diskusjon i psykologisk forskning: Er målene som brukes på ordinal- eller intervall-nivå?  Vanligvis greit å bruke matematiske metoder og statistikk som er tilpasset intervall-skala (Nunnally, 1978).


Laste ned ppt "Metode - Rolf Gjestad www.gjestad.biz 1 Introduksjon til Sammfunnsvitenskapelig Metode Kvantitativ Forskning Data-analyse Rolf Gjestad."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google