Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Behovsprøvd rengjøring av vannledningsnettet

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Behovsprøvd rengjøring av vannledningsnettet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Behovsprøvd rengjøring av vannledningsnettet
Innledning: Prosjektgruppe 3 - Implementere en målemetode for å avgjøre rengjøringsbehov. Oppdragsgiver Drammen Kommune VA- Avgangsstudenter ved industribachelor maskin vann og miljøteknikk. Prosjektmål: Implementere RPM metoden( tilpasset lokale forhold) Redegjøre for muligheter og begrensninger Redegjøre for praktiske utfordringer Etablere et system for systematisk datalagring. Gruppe 3 Høgskolen i Buskerud avd Kongsberg Fakultet for teknologi

2 Beskrivelse av behov Vurdere nåværende rengjøringsinstruks Er rengjøringsmetode og frekvens optimal? Vil det være mulig å oppnå behovsprøvd rengjøring? 6 års intervall i rengjøringsprogrammet. Rengjør da ledninger uten å vite rengjøringsbehovet. Har ikke verktøy for å vurdere på en objektiv måte rengjøringsbehovet. RPM metoden er utviklet i nederland og der benyttes metoden som grunnlag for de fleste rengjøringsprogram.

3 RPM metoden En objektiv metode for å tallfeste rengjøringsbehov i vannledninger fra 80 – 200 mm Måler partiklenes evne til å resuspendere og holde seg suspendert ved en hydraulisk forstyrrelse Alle partikler er suspendert ved en vannhastighet på mellom 0,25 – 0,6 m/s Ved utførelse av RPM test økes vannhastigheten med 0,35 m/s. Turbiditetsnivået i ledningsnettet måles i testperioden. Gjennomsnittlig turbiditetsnivå avgjør rengjøringsbehov FNU <20 : Ikke behov for rengjøring FNU 20 – 50: Rengjøring bør planlegges FNU >50: Rengjøring bør utføres umiddelbart

4 Kostnader knyttet til etablering
RPM enhet Pris e.mva Turbiditetsmåler og logger 55398,- Strømforsyning 5000,- Brannstender, slanger, koblinger mm. 13240,- Rørdeler, ventiler, vannmåler mm. 11901,- Pelicase koffert 4378,- Maskinering 4000,- SUM 93917,- Årlig budsjett for rengjøring av hovedledninger er 1,9 millioner. Etablering av RPM systemet tilsvarer 4,9% av budsjett

5 Muligheter for besparelse
Eksempel fra PWN Watercompany etter innføring av behovsprøvd rengjøring basert på RPM målinger: Reduksjon i antall kilometer rengjort ledning på 60 % Antall kundeklager halvert Vil Drammen kommune kunne oppleve lignende resultat? PWN Drammen Lengde på vannledningsnett km 290 km Antall RPM målinger 650 foreslått 60 Kilometer ledning per RPM 15 5

6 Kostnader knyttet til utførelse av RPM måling
Ca 8 RPM målinger per dag Kostnader for utførende per dag = ,- ( arbeidslag og servicebil) Ca 1500,- per RPM måling. Ved utførelse av 60 RPM målinger = ,- Mulig besparelse ved overføring av resultat fra PWN til Drammen sitt rengjøringsprogram: Potensialet for besparelse er stort. En halvering av kostnader er mulig. Utførelse av RPM måling er langt billigere enn å rengjøre. Rengjøringskostnad ,- 60 % reduksjon ,- 60 RPM målinger ,- Teoretisk kostnad ved behovsprøvd rengjøring = ,-

7 Andre fordeler Økt kontroll og forståelse for partikkeltransport i ledningsnettet Mulighet for å gjennomføre objektive tester av rengjøringsmetode og rengjøringseffekt Kontinuerlig loggføring av turbiditet

8 Forskjellene mellom vårt system og allerede etablerte system
Vi har tatt de beste ideene fra Nederland og Bergen og laget et system som er allsidig, plassbesparende og brukervennlig. Uttak av vann fra brannkum Batteridrift (muliggjør kontinuerlig loggføring og vi slipper strømaggregat) Benytter restriktorer fremfor vannmåler

9 Yarra Valley Bergen Drammen
Yarra Valley: Henger med utstyr. Strømaggregat og vannmåler i hengeren. Mer utstyr pga vannmåler og mottrykk Bergen: Uttak fra hydrant. Transportkoffert for RPM enhet, men fortsatt behov for aggregat Drammen: Alt utstyr måleutstyr får plass i en liten arbeidsbil. Det er ikke behov for strømaggregat. Drammen

10 Konstruksjon Utspylingsdel Restriktorer
Grunnlaget for valg av utstyr og deler var kravspesifikasjonen. Den ble utarbeidet for å stille konkrete krav til de forskjellige komponentene og dens funksjon. Når de forskjellige kompontente tilfredstilte sine krav ville de sammen kunne utgjøre et RPM system Utspylingsdelen: består av brannstender, hurtigkoblinger, og kuleventil og rørdeler i 3 « galvanisert stål. Kravene til utspylingsdelen var at den enkelt skulle kunne tilkobles vannuttak i brannkum, vannmengden som skal tas ut må være tilstrekkelig for å utføre RPM måling. Restriktorer: Siden kummene er plassert i gategrunn ønsket vi å bygge et system som tar minimalt med plass og utførelsen skal foregå så effektivt som mulig. For å gjøre det valgte vi å bruke restriktorer for å regulere vannmengden, kontra vannmåler. Benytter vi vannmåler ville det være behov for masse slanger og dritt. Restriktorene er laget av hurtigkoplinger med en aluminiums skive. Avvhengig av ledningsdimensjon og trykk velger man hvilke restriktor man skal bruke for å oppnå den riktige vannhastigheten i ledningen. (demonstrere tilkobling)

11 Beregning av vannhastighet og restriktorstørrelse
Grunnlaget for restriktortabellen er Torricellis lov. Sammenheng mellom høyden og vannhastigheten. Utstrømning av vann til fri luft gjennom et hull. Laget en tabell som viser sammenhengen mellom trykk og vannhastighet ved de forskjellige restriktorene.

12 Opplading: 4 timer, kabel fra motorvarmer.
Utspylingsdel påkobles brannhorn. Se til at begge ventilene på utspylingsdelen står stengt før brannstenderen åpnes.   Koble til ½ ″ Gardena slange fra utspylingsdel til nederste tilkobling på RPM enhet. Øverste tilkobling påkobles slange som føres til sluk. Åpne ½ ″ kuleventil på utspylingsdel for å slippe vann frem til RPM enheten.  Les av vanntrykk fra manometer 2(ved reduksjonsventil). Hvis trykket er under 6 bar fortsett med punkt 4. Hvis trykket er over 6 bar følg punktene under. Tilkoble slange til hurtigkobling til høyre inne i RPM kofferten. Åpne ventil mot hurtigkobling for utlufting av slange. Når slangen er utluftet les av trykk. Trykk < 6 bar fortsett med pkt. 4. Demonter og kontroller reduksjonsventil. Rengjør sil og ventil. Reinstaller reduksjonsventil og les av trykk. Er trykket fortsatt over 6 bar avbrytes testen. Kontroller og bytt ut skadet reduksjonsventil eller manometer.  Åpne kuleventil ved turbiditetsmåler for å slippe vann gjennom måleren for akklimatisering.  Les av trykk fra manometer 1. Sett inn trykk og ledningsdimensjon i restriktortabell for å avgjøre restriktorstørrelse.  Installer restriktor på utspylingsdel med hurtigkobling. Monter brannslange i restriktor og før brannslange til drenering i kummen.   Skru på hovedstrømsbryter i RPM enhet. I løpet av kort tid vil loggeren vise turbiditetsnivå.  Noter klokkeslett og turbiditetsnivå ved oppstart av testen. Åpne kuleventil til full åpning.   Les av og noter turbiditetsnivå ved 1, 2, 3 og 4 minutter. Etter 5 minutter stenges kuleventil og testen avsluttes.   Skru av hovedstrømsbryter for RPM enhet, steng av kuleventiler og koble fra utspylingsdelen Pelicase 1650: Krav om å få plass i kum, robust for beskyttelse av utstyr og lett å transportere, Turbiditetsmåler Hach Lange ultraturb pluss SC (tåler ikke temp under 2+ trykk under 6 bar, selvkalibrerende, krever lite vedlikehold skifte av visker en gang årlig) Logger Hach SC 200 Universal Transmitter (internminne på 8mb, brukervennlig, logger i intervall fra 5sek til 100 sek) Batteri 2 stk 12 volt 12 Ah (80 timers driftstid under optimale forhold) Opplading: 4 timer, kabel fra motorvarmer.

13 Test av systemet Testspesifikasjon: Test av hver enkelt komponent og dens funksjon. Det ble utarbeidet en gjennomføringsplan med oversikt over teststeder hvilke av testene som skulle gjennomføres, en mer detaljert beskrivelse av hvordan de forskjellig testene skulle utføres. Det ble utført tester på 8 forskjellige lokasjoner for å prøve ut systemet ved forskjellige ledningedimensjoner og trykkområder samt forskjellige kummer. Samtidig som det ble utført induviduelle tester av kompontente ble det også gjennomført en RPM test ved alle prøvepunktene

14 Her ser vi resultatet av den første RPM testen som ble utført
Her ser vi resultatet av den første RPM testen som ble utført. Måledata er her overført til excell og det er dannet en graf for turbiditetsnivået i ledningen. Gjennomsnittlig turbiditet lå her på 5,23FNU. Alle testene ble utført i et område som ble rengjort 1 år tidligere. Resultatet var derfor som forventet. Det ville vært litt kjedelig for prosjektets fremtid hvis alle resultatene lå i området hvor det er behov for rengjøring. Ved et av prøvepunktene ble det funnet et gjennomsnitt på over 40FNU. Man kunne lett se sammenhengen mellom økningen i turbiditet i loggeren med fargen på utspylingsvannet.

15 Kontinuerlig loggføring i 48 timer
Her ser vi RPM enheten plassert i en kum for en 48 timers kontinuerlig logging. Formålet her var å kontrollere at enheten kunne stå utplassert i en kum i to døgn og loggføre uten avbrudd. Denne testen ble utført på prøvepunktet som hadde et turbiditetsnivå som tilsa at den burde vært planlagt rengjort. RPM testen ble først utført og så ble RPM enheten senket ned i kummen og loggføringen fortsatte. Vi kan av grafen se at turbiditetsnivået brukte 11 timer på å komme ned til referanseverdien etter RPM testen.

16 Resultatet i form av RPM system og sluttrapport vil bli videreført i Drammen Kommune sitt prosjekt «Behovsprøvd rengjøring» Prosjektet anses som vellykket. Prosjektgruppen er positive til at RPM systemet vi har utviklet vil være et nyttig verktøy for Drammen Kommune i årene som kommer. Summere opp prosjektet: Grunnlaget for prosjektet var studier i publiserte rapporter og vi har tatt det et steg videre ved å hente erfaringer fra andre. Stjele de gode ideene og tilføre våre egne, lagd et system som er unikt og i vår mening optimalt for Drammen Kommune sitt behov. Prosjekt oppgaven var godt egnet i forhold til vår studierettning. Vi har fått mulighet til å fordype oss og lære om problematikken med misfarging, hvilke forhold i ledningsnettet som påvirker dette og hvordan man lager et optimalt rengjøringsprogram. Drammen kommune viderefører prosjektet. Det er planlagt å ta i bruk systemet i et begrenset område i 2013 for å skaffe seg et erfaringsgrunnlag. Videre vil denne modellen som blir utviklet her benyttes i fullskala i Drammen Kommune. Prosjektet vil være verdifullt for kommune Norge, vi har allerede blitt kontaktet av andre kommuner som er i oppstartsfasen for RPM prosjekt. Måloppnåelse: 110%


Laste ned ppt "Behovsprøvd rengjøring av vannledningsnettet"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google