Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Dårlig arbeidsmoral – eller krevende arbeidsliv? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Dårlig arbeidsmoral – eller krevende arbeidsliv? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten."— Utskrift av presentasjonen:

1 Dårlig arbeidsmoral – eller krevende arbeidsliv? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

2 Civitas hedersbevisning I følge Civita-notat nr. 7/2010 er Asbjørn Wahl «en av de fremste protagonistene for brutaliserings- hypotesen i norsk offentlighet.»

3 To hovedretninger Det er som oftest meldinger om økt sykefravær, samt økning i antallet uføretrygdete, som utløser debatt om brutalisering av arbeidslivet. De fleste kritikerne av brutaliseringsbegrepet framstår som sterke talspersoner for den udokumenterte myten at det er arbeidsmoralen som er problemet.

4 «Alarmklokkene bør ringe» “Arbeidsmiljøet i Europa er blitt dårligere og skyldes hardere konkurranse og endrede arbeidsvilkår. –Alarmklokkene bør ringe, sier direktøren i det europeiske instituttet for leve- og arbeidsvilkår. (…) Konklusjonen i rapporten er at ingen av tiltakene fra 1990-tallet har ført til bedre helse.” LOnytt

5 Tidspress, ytre styring «Over halvparten av arbeidstakerne i EU sier at de jobber i høyt tempo og under stort tidspress. Mer enn en tredjedel sier at de ikke kan påvirke arbeidsoppgavenes rekkefølge, og mer enn en fjerdedel sier at de ikke kan påvirke sin egen arbeidsrytme. Resultatet er helseproblemer og fravær.» Professor Lennart Levi, Sverige/EU

6 Økende arbeidspress Kilde: Levekårsundersøkelsen, SSB

7 ISS’ inntog i hotellrenhold «ISS-overtakelsene har ført til et betraktelig høyere arbeidspress og økte tempokrav for hotellenes renholdere. Økningen av antall rom som kreves rengjort per dag, ligger trolig rundt 30 prosent.» (Manifest analyse, Rapport 2/2010.)

8 «Nyliberalismens effekter» «Vi opplever en trend i retning av arbeidsplasser som alvorlig svekker de ansattes helse, sikkerhet og trivsel. […] Dette kan neppe ses på som kjennetegn på et sivilisert samfunn som er opptatt av innbyggernes velferd. Arbeidsmiljøforskningen gis oss solid dokumentasjon for de skadelige effektene av nyliberal ideologi og de ordninger den fremmer for arbeidslivet.» (Quinlan og Bohle, 2009.)

9 NPMs verdigrunnlag  Homo økonomikus – maksimere egennytte  Konkurranse, del av menneskets natur  Grunnsteinen i økonomi og samfunn  Problemet: En ren ideologisk konstruksjon  Voksende gap mellom menneskets behov og kravene i arbeidsliv, skole og samfunn

10 «Upersonlig og autoritært» «New Public Management fører til de alvorligst frustrasjoner blant de ansatte. Det er et upersonlig og autoritært system av budsjetter, rutiner og mål, som tar fra de ansatte motivasjon og arbeidsglede.» (Professor William Brochs-Haukedal)

11 «Motivasjonen forsvinner» «Med den autoritære NPM har de ansatte måttet gi fra seg å involvere seg i sine kunder, klienter, pasienter og elever. NPM har ingen parametre for alle møtene mellom mennesker som gir mening i hverdagen. Å involvere seg teller ikke. Det blir bare ekstra slitsomt. Da forsvinner også den indre motivasjonen.» (Professor William Brochs-Haukedal)

12 «NPM må avvikles» «Fremmedgjøringen av de ansatte i offentlig sektor – som i de store helseforetakene – må stoppe. NPM som styringsverktøy må avvikles og ledelsesformer som fremmer de ansattes involvering i jobbene sine må innføres.» (Professor William Brochs-Haukedal)

13 «Ikke alle passer inn» «Kravene for å innfri visse standarder i arbeids- markedet gir mindre spillerom for mangfold, og tersklene til arbeidslivet er blitt høyere. Ikke alle passer inn, og for å bøte på dette er hovedstrategien i dag å tilpasse individene slik at de kan bli fullverdige arbeidstakere.» (T. Fløtten, Hamskifte, FAFO)

14 En naturlov? « Utviklingen i arbeidslivet preges i større grad enn tidligere av krav til effektivitet, mer krevende kunder, rask teknologisk utvikling og hyppige organisatoriske omveltninger. Omstillinger på arbeidsplassen finner sted både i privat og i offentlig sektor. Denne utviklingen er naturlig og verken kan eller bør stanses.» Victor Normann, artikkel i Nordlys

15 Bedre folkehelse, men økende utstøting fra arbeidslivet - hvordan kan det henge sammen?

16 Økende krav = utstøting Krav 1 Krav 2 Helse

17 Politikernes svar: Arbeidslinja  Arbeid skal være regelen – ikke trygd  Incentivene må oppmuntre til å jobbe  ”Det skal lønne seg å jobbe” = du skal straffes økonomisk hvis du ikke jobber  Trygdepolitikken endres fra fordelings- politikk til å bli et pisk og gulrot-regime

18 Oppgjør med arbeidslinja!  Import fra USA: Welfare to Work  Dreier seg ikke om å skape arbeidsplasser  Samfunnets elites syn på arbeidsfolk  Mistenkeliggjøring og nedvurdering  Arbeidsmoralen er problemet  Stønadsordningene er for gode

19 Strukturell makt / avmakt Økonomiske rammebetingelser Organisasjonsstruktur Lov- og avtaleverk Ledelse og kolleger Norsk arbeids- miljødebatt Sykelønns- debatten Brutali- serin- gens driv- krefter

20 Når systemet svikter  Kun en femtedel av arbeidstakerne står i arbeid fram til ordinær pensjonsalder  En tredjedel av elevene på yrkesretta linjer i videregående skole faller fra  Er det på tide å spørre hva som er galt med et slikt arbeidsliv og en slik skole?

21 Framtidas arbeidsliv Om dette blir inkluderende eller ekskluderende avhenger av maktforholdene i samfunnet. Lykkes nyliberalismen og markedskreftene i sin offensiv, blir det fortsatt brutalisering. Klarer fag- og arbeiderbevegelsen å snu utviklingen og gjenerobre demokratisk styring av økonomien, blir det inkluderende…….

22 En alternativ visjon  Samarbeid i stedet for konkurranse  Tillit i stedet for mistenkeliggjøring  Arbeidslivet må tilpasses menneskets behov – og ikke omvendt  De ansattes kompetanse og brukernes behov må styre utviklingsprosessene

23 Grunnleggende maktspørsmål «Arbeidets organisering er en av de faktorene som i størst grad påvirker folks helse og velbefinnende. Det er i arbeidets organisering vi kan finne en hovedårsak til de helsemessige klasseforskjeller som finnes. De grunnleggende faktorene som bestemmer dette, ser imidlertid i dag ut til å være tabu, det ser ikke ut til å være mulig å reise spørsmål ved arbeidsgivernes styringsrett. Svekkingen av det psykososiale arbeidsmiljøet og den psykiske helsen de siste 20–30 årene setter grunnleggende maktspørsmål på dagsordenen. Å stille spørsmål ved den herskende orden handler ikke om å diskutere arbeidsgivernes moralske kvalitet, men om å undersøke og korrigere systemfeil.» (Lindberg, 2007)

24 For velferdsstaten Postboks 7003 St. Olavsplass, 0130 Oslo Tlf.: Hjemmeside: Abonner på elektronisk nyhetsbrev hos:


Laste ned ppt "Dårlig arbeidsmoral – eller krevende arbeidsliv? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google