Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen1 Virksomheter, kjønn og ungdom Etter S.v.Tetzchner Utviklingspsykologi.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen1 Virksomheter, kjønn og ungdom Etter S.v.Tetzchner Utviklingspsykologi."— Utskrift av presentasjonen:

1 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen1 Virksomheter, kjønn og ungdom Etter S.v.Tetzchner Utviklingspsykologi

2 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen2 Lek kap.25 Positiv virksomhet som ikke er målrettet – her betyr det at utforsking er noe annet

3 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen3 Lekeformer •Øvelseslek •Konstruksjonslek •Symbolsk lek / late somlate som •Regelstyrt lek •Alenelek •Parallellek •Gruppelek

4 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen4 Lekeformer – Nina Berger Funksjonslysten – i den første lek- fortsetter alltid å være en drivkraft. 1) Funksjonslek – selve bevegelsen, gjentagelse av bevegelsen, selve funksjonen som er vesentlig : -lek med egen kropp, med gjenstander og andre mennesker (mors hår, fingre, ansikt) - øvelseslek stimulerer sansene, motorikken og setter følelsene i sving (borte-titttei og ride-ranke) 2) Symbollek (2 ½ år ) Interesse for tingenes innhold og egenart. Forestillingsleker, illusjonsleker, fiksjonsleker, rolleleker. Tingene gjør tjeneste som det ene og det andre alt etter hva situasjonen krever. Eksperimenterer med egen identitet og med egne og andres roller (kjønn) Utvikler intellektet og evnen til empati, perspektivskifte. Skaper nye fantasibilder. ( filledukke behandles med ømhet) * Piaget: symbolleken selve høydepunktet i barnets lek ikke tilpasse seg omverdenen, men assimilere virkeligheten til seg selv uten tvang og inngripen 3) Konstruksjonslek – trangen til å forme og skape et verk. Skapelsesprosessen og prestasjonen gir glede i leken. For vanskelig leketøy virker hemmende på motivasjonen (funksjon til konstruksjon gjennom symbol) 4) Resepsjonslek – barnet passivt med. Glede av å høre, se – alene eller sammen med andre

5 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen5 Lekeutvikling •De ulike lekeformene representerer ikke egne stadier eller perioder i utvikling. Noen lekeformer opptrer første gang tidligere enn andre, men de ulike formene vedvarer •Yngre barn trenger hjelp til å utvikle leken, men vi ser at foreldre trekker seg tilbake når barna er i gang

6 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen6 Lekens funksjon •Montesorri: konstruksjonslek utvikler sanser og motorikk, mens liksomlek er noe tull – la barna gjøre noe ordentlig, som å være med i arbeidet •Piaget: liksomlek er viktig for barns kognitive utvikling •Johnsen, Ershler og Lawton: korrelasjon mellom konstruksjonslek og IQ •Connoly og Doyle: korrelasjon mellom rollelek og sosiale ferdigheter

7 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen7 Lekens funksjon - drøfting •Undersøkelsene tyder på at lek ikke fremmer generell kognitiv evne, men virksomhetsspesifikke ferdigheter •Det er også mulig at gode konstruksjonsevner fører til god konstruksjonslek og at gode sosiale evner fører god rollelek. •Det er også mulig at intelligensskårer og konstruksjonslek avspeiler de samme underliggende evner og at rollelek og sosiale ferdigheter avspeiler de samme prosesser.

8 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen8 Kulturforskjeller •Noen leker mye, andre mindre •I Japan og Kina leker de mindre, men arbeider mer med lekser •I Bangladesh og andre utviklingsland arbeider barn fordi det er behov for det, de leker mindre •I vestlige land deltar barn i husarbeid for å bli selvstendige •Barns dag må inneholde meningsfulle aktiviteter, men det går flere veier til målet om god kognitiv og sosial fungering

9 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen9 Fjernsynsseing •Barn som ser mye fjernsyn (3-4 t/dag) gjør det dårligere på skolen •Vold i fjernsyn hvor det er virkelige mennesker har større påvirkningskraft enn vold i tegnefilmer •Prososiale programmer fører til prosisiale handlinger •Aggressive 8-åringer hadde tendens til å være aggressive som 19-åringer. De 8- åringene som så mest vold på TV var oftere involvert i alvorlige kriminelle handlinger som 30-åringer

10 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen10 Forklaringer •Psykodynamisk: vold fører til en reduksjon av psykisk spenning og dermed mindre voldelig atferd – dette får lite støtte i forskningen •Kognitiv atferdsanalyse: barn imiterer, hemming mot vold svekkes når de ser mye vold på TV •Emosjonell opphisselse øker når det er spenning, humor ol. og emosjonelle reaksjoner samsvarer med innholdet i det de ser

11 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen11 Samfunnsforståelse •Geografisk kunnskap •Samfunnets funksjoner 1.Ingen forståelse (inntil 5-6 år) 2.Grunnleggende forståelse (7-8 år) 3.Delvis forståelse (9-11 år) 4.Logisk forståelse (etter 11 år) •Sosiale ulikheter 1.Perifer avhengig forståelse 6-11 år) 2.Psykologisk forståelse (11-14 år) 3.Sosiosentrisk forståelse (14-17 år) •Politisk forståelse

12 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen12 Kjønnstypisk atferd kap.26 Stereotypier Hvilket kjønn har barnet ?

13 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen13 Stereotypier 3-5 åringer ble bedt å vurdere to spedbarn •Den det ble sagt var gutt ble omtalt som: stor, rask, høyrøsta, smart og hard •Den det ble sagt var jente ble omtalt som: liten, redd, langsom, svak stille, dum og myk •Slik omtale ble gitt uansett om spedbarnet var gutt eller jente i realiteten

14 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen14 Stereotypier eller realiteter Skien PP-kontor høsten 2002

15 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen15 Kjønnspreging Aktivitetspreferanser •Leker: Gutter: biler, verktøy og aktive leker Jenter: dukker, bløte lekedyr •Herjing – mest far og sønn •Konstruksjonslek: mest gutter hjemme •Liksomlek like mye, forskjell i tema: jentetema – handle, vaske babyen guttetema: politi, brannmann, supermann ol. •Forskjeller i emosjonell og atferdsmessig stil. Hvilke ?

16 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen16 Kjønnspreging Kjønnsdelt samvær •Før 2 år ingen preferanse •Etter 2 år tar jenter oftere kontakt med jenter •Etter 3 tar gutter oftere kontakt med gutter •Forskjeller forklares med selve aktivitetene og preferansene for dem, ikke med at omgivelsene stimulerer tilkjønnsdelt samvær

17 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen17 Forskjellsbehandling •Jenter i rosa, gutter i blått •Jenter prates med og inviteres til samspill •Gutter behandles røffere og oppfordres til å gjøre ting •Forskjellsbehandling mest utpreget i det 2.leveåret •Klovnen og reaksjonene til ”David” og ”Lisa” tolket av voksne, ”sint” og ”redd”

18 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen18 Slik leker jenter og gutter Fra Jan Stian Vold - Nesbru JenterGutter 1 Organiserer seg i vennine- par - og - trekanter Organiserer seg i en " bandekultur " og i et gruppefellesskap 2 Beundrer hverandres personlige kvaliteterBeundrer hverandres prestasjoner 3 Drømmer om forvandling og tilegnelseDrømmer om erobring og forvaltning 4 Dyrker skjønnhetens estetikkDyrker seierens estetikk 5 Leker innenfor scenarier og avgrensede områder Opptatt av hendelser og ubegrensede arealer 6 Har et identitetsfellesskapHar et interessefellesskap 7 Vil ha gjensidig bekreftelse for å føle seg anerkjent Vil ha gjensidig beundring og godkjennelse 8 Organiserer seg skjult eller tilfeldig i en flat struktur Organiserer seg i en hierarkisk struktur 9 Fokuserer på relasjoner og situasjoner med prosesser som det sentrale Er handlings- og saksorienterte med produktet som det sentrale 10 Er opptatt av å snakke i løpet av prosessenVil komme med kunngjøringer når produktet er ferdig

19 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen19 Status og atferd •Fedre oppfordrer guttene til å oppføre seg som gutter. Gutteatferd gir høyere status enn jenteatferd. •Kan da jentene øke sin status ved å vise gutteatferd ?

20 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen20 Samtaler med gutt/jente •Med døtrene samtales om opplevelsen, om følelser, særlig positive følelser •Med guttene samtales om årsaker og konsekvenser, ofte om kontroll av sinne

21 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen21 I skolen Gutter får mer oppmerksomhet og ros og færre kritiske bemerkninger fra lærere enn jenter

22 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen22 Teorier om kjønnstypisk atferd •Hoveddimensjoner – biologi og miljø •Psykodynamisk teori: identifisering med foreldrene sikrer overføring av den kjønnstypiske atferden •Biologisk perspektiv: kjønnstypisk atferd bestemmes av evolusjonshistorien – eks. menn jakter, kvinner steller hjemme

23 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen23 Teorier 2 •Kognitiv atferdsanalyse: kjønnstypisk atferd oppmuntres av miljøet •Kognitive teorier (Kohlberg på grunnlag av Piaget): jenter/gutter utvikler kjønnsidentitet og selvinstruerer seg til å gjøre jente/gutteting. Utv. av kjønnstypisk atferd dreier seg om å etablere kulturelt betingede skjemaer. •Eklektiske tilnærminger: flere faktorer virker sammen eks. biologi og kultur

24 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen24 Ungdomsalderen Fysisk utvikling •Vekstspurt 8-13 år for jenter og år for gutter. •Vekststopp gj.snitt 11½ år for jenter og 14 år for gutter •Jenters første menstruasjon gjerne i årsalderen •Sex-debut jenter 17 år og gutter 18 år •Kjønnsmodningen varer 3-5 år •Tidlig utviklede jenter mer ulydige, sexuelt aktive, mm. i ungdomsalderen

25 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen25 Selvoppfatning •Jenter som er tidlig i puberteten har tendens til å være mindre fornøyd med seg selv og kroppen sin enn andre •Gutters høyde teller mer for selvoppfatning enn kjønnsmodning

26 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen26 Emosjonalitet og Ungdomssentrisme •Ungdom gir relativt ofte uttrykk for å være nedtrykt, gutter mer enn jenter, mens profesjonelle ikke oppfatter at alle som sier slikt virkelig er det •Stress i forbindelse med skifte av skole, usikkerhet mht. utdanning mm kan gi økt emosjonalitet, ikke bare pubertet og fysiske forandringer. •Sentrisme oppstår når en kan ta andres perspektiv, men mangler evne til å skille eget og andres interessefokus

27 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen27 Identitetsutvikling •Erik H Erikson – Identitet vs. rolleforvirring •James Marcia – 1 identitetsdiffusjon 2 forlukking 3 moratorium 4 opp nådd identitet •Montemayor og Eisen identitetsutvikling er en gradvis prosess (tabell 99 s.593)

28 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen28 Identitet som meningsdanning •Robert Kegan – identitet er et resultat av stadig større sosial deltakelse og forståelse av seg selv, sine relasjoner og sin plass i samfunnet. •Inkluderer også kognitive teorier •Identitetsdannelse handler om å konstruere personlig mening •Det avgjørende er hvordan en tolker og reagerer på de sosiale hendelsene, ikke hva som faktisk skjer en

29 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen29 Kritikk av identitetsteoriene •Erikson/Marcia: lar seg ikke etterprøve, mannsperspektiv, forankret i en historisk tid •Meningsteorien: identitetsutvikling er et område uavhengig av kognitiv utvikling, mannsdominert, stadiekritikk

30 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen30 Ungom og foreldre •Konflikter forekommer – men er ikke regelen i familier •Nærhet til foreldre er lavere i ungdomsalderen enn som barn og voksen (figur 208 s.599) •Der forholdet til foreldrene er autoritært vertikalt, søker ungdommer råd og støtte hos jevnaldrene hvor forholdet er horisontalt

31 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen31 Teoretiske perspektiver •Psykodynamisk teori: søkningen til jevneladrende erstatter ungdommens kjærlighetsrelasjon til foreldrene. Når ungdomsalderen er over har barna nye relasjoner til foreldrene •Andre teorier: Nye aktiviteter mellom foreldre og unge og mellom de unge fører til nye relasjoner •Fysisk utvikling fører til nye forventninger og roller, ev. konflikt, og så til nye relasjoner

32 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen32 Teorier og tolkning •Ungdom krever begrunnelser for regler, forbud og påbud. Vellykket relasjon tyder på akseptering av modning og utvikling •Psykodyn. teori ser en diskontinuitet i relasjon ungdom/foreldre. •Andre ser at relasjonen fortsetter, men endrer karakter •Det skjer en samordning av forventninger og et sammenfall mellom unges syn på seg selv og foreldrenes syn på dem

33 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen33 Fremmende / Hemmende oppdragerstil Ungdom som utfordrer foreldrene Transaksjonell forståelse

34 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen34 Internett •http://fuv.hivolda.no/prosjekt/hildurthorsen/8teorierlek.htmhttp://fuv.hivolda.no/prosjekt/hildurthorsen/8teorierlek.htm •Lek i skolen: •http://skolestua.hive.no/Telemark/Skien/Uthauen/prosrap.htmlhttp://skolestua.hive.no/Telemark/Skien/Uthauen/prosrap.html •http://www.sv.ntnu.no/psy/studiet/forelesninger/vaar-2003/psy100/lea.morseth pdfhttp://www.sv.ntnu.no/psy/studiet/forelesninger/vaar-2003/psy100/lea.morseth pdf •Lek og kognitiv utvikling •http://www-lu.hive.no/kropp/5vt_web/sider/LekKaarby.htmhttp://www-lu.hive.no/kropp/5vt_web/sider/LekKaarby.htm •Fra Jan Stian Vold - Nesbru •http://www.mibasker.no/leker_likere.htmhttp://www.mibasker.no/leker_likere.htm •Observasjon av lek: •http://home.c2i.net/e-m/tbhobs.htmlhttp://home.c2i.net/e-m/tbhobs.html •Hjelpemidler i lek •http://www.barnehageforum.no/verktoy.asphttp://www.barnehageforum.no/verktoy.asp • Henning Plischewski Ped bruk av lek: •http://www.isp.uio.no/kompaanettet/lekeped.pdfhttp://www.isp.uio.no/kompaanettet/lekeped.pdf •Lek, kjønn og identitet •http://www.mibnett.no/artikler/debatt/debatt4.htmhttp://www.mibnett.no/artikler/debatt/debatt4.htm •Kartlegging for helsearbeidere: •http://www.helsetilsynet.no/trykksak/ik-2617/del1.htmhttp://www.helsetilsynet.no/trykksak/ik-2617/del1.htm


Laste ned ppt "Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen1 Virksomheter, kjønn og ungdom Etter S.v.Tetzchner Utviklingspsykologi."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google