Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SINTEF Byggforsk 1 TEF og TPF Fagdag Bjørvika torsdag 7. mars 2012  Bygningsmessige aspekter ved grønne tak  Videreføring av Robuste kompakte tak med.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SINTEF Byggforsk 1 TEF og TPF Fagdag Bjørvika torsdag 7. mars 2012  Bygningsmessige aspekter ved grønne tak  Videreføring av Robuste kompakte tak med."— Utskrift av presentasjonen:

1 SINTEF Byggforsk 1 TEF og TPF Fagdag Bjørvika torsdag 7. mars 2012  Bygningsmessige aspekter ved grønne tak  Videreføring av Robuste kompakte tak med luftekanaler og forbedret selvuttørkingsevne  Revisjon av TPF Inf. nr 7; Dampsperrer  CE – merking og Produktdokumentasjon Knut Noreng Sekretær for TPF Hjemmeside:

2 SINTEF Byggforsk 2 Bygningsmessige aspekter ved bygging av Grønne tak.

3 SINTEF Byggforsk  På oppdrag fra Bærum og Oslo kommuner, gjennom Framtidens byer, og i samarbeid med TPF  Utført i et samarbeid mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og SINTEF Byggforsk  Mange aktører har velvillig stilt sin kunnskap til disposisjon, - en stor takk til dem  Grønne tak er ett ledd i lokal overvannshåndtering og klimatilpasning 3

4 SINTEF Byggforsk Hva rapporten inneholder, og litt om hvordan vi jobbet  Kunnskapsinnhenting via kontakt og samarbeid med mange aktører i bransjen  Casestudium der det inngikk en spørreundersøkelse om, og befaringer til 9 utvalgte tak  Fakta-ark fra takene  Oppsummering av kunnskap om fordrøyningseffekt fra forsøk i Norge og fra litteraturen  Datasimuleringer for å belyse hvilke faktorer som påvirker fordrøyning 4

5 SINTEF Byggforsk Typisk oppbygging av intensive grønne tak  Vekstmedium med beplantning, samt gang og oppholdsarealer med belegning.  Drenering  Beskyttelse av membranen  Oppbygning av selve takkonstruksjonen med membran/takbelegg som for vanlige kompakte tak 5

6 SINTEF Byggforsk Typisk oppbygging av sedumtak  Sedum  Vekstmedium  Drenerende og vannlagrende lag  Beskyttelse av membranen  Oppbygning av selve takkonstruksjonen med membran/takbelegg som for vanlige kompakte tak 6

7 SINTEF Byggforsk Kontroll av takets bæreevne  Ved nybygging må vekten av riktig type grønt tak legges til grunn for dimensjonering av bæresystem.  Ved ettermontering av grønt tak må bæresystemet kontrolleres for tilleggsvekten av det grønne taket i vannmettet tilstand. 7

8 SINTEF Byggforsk Vurder branntekniske forhold og risiko for brannspredning Torvtak  Har ikke brannteknisk klasse Broof (t2). Det kan begrense bruken til der risiko for brannsmitte er liten. Intensive tak  Har normalt god motstand mot gnister og varm stråling når det skjøttes med vanning, klipping etc. 8

9 SINTEF Byggforsk Risiko for brannspredning Sedumtak  Utgjør normalt liten brannfare, men skal tilfredsstille Broof (t2)  Krever tiltak som utskifting til ubrennbare materialer som stein eller betongheller 500 mm før gjennomføringer, overlys eller parapet. 9

10 SINTEF Byggforsk Unngå vindavblåsing  I rand- og hjørnesoner på tak kan dimensjonerende vindlast (sug) komme opp i mer enn 4000 N/m2  Sedummatter veier ca kg/m2 (350–500 N/m2)  Dvs. takbelegg må festes mekanisk.  Vurder tiltak (f.eks betongheller) mot avblåsing av sedum- mattene, viktig ved sug ≥ 3750 N/m2 10

11 SINTEF Byggforsk Fuktsikring - Takbelegg / membran  Velg takbelegg med dokumenterte egenskaper  Kontroller om takbelegget har dokumentert motstand mot gjennomgroing av røtter  Vurder tetthetskontroll med vann når hele membranen er ferdig lagt og før den bygges inn  Ekstra KS av inntekking av vanskelige detaljer der tetthetskontroll med vann ikke var mulig 11 Membranen kan være: •Asfalt takbelegg •Takfolie Belegget rulles ut og sveises sammen til et vanntett hele.

12 SINTEF Byggforsk Fall og avløp fra taket  Fall:  Flater: min. 1:40  Renner: min. 1:60  Drenering:  Innvendige nedløp  Nødoverløp  Sluk:  Antall og plassering  Frostfri utførelse  Gjennomføringer:  Plasseres i høybrekk  God detaljutførelse 12

13 SINTEF Byggforsk Beskytt membranen mot skader  Membranen skades for ofte i byggeperioden etter at den var ferdig lagt  Steng av området, og legg ut beskyttelse  Vurder type beskyttelse ut fra type og omfang av belastninger  Ikke undervurder, behovet er ofte litt større enn du tror  Kontroller at takflaten er fri for fremmedlegemer som kan skade takbelegget. 13

14 SINTEF Byggforsk Nødvendig sikring  Tak, også grønne tak, må ha enkel adkomst for vedlikehold og skjøtsel.  Vurder åpen vs begrenset tilgang til taket  Husk at arbeid på tak krever sikring  Vurder hvilke permanente sikringstiltak det bør klargjøres for 14

15 SINTEF Byggforsk Velfungerende grønne tak gir god fordrøyningseffekt Publikasjoner og forsøk viser:  Redusert avrenningsintensitet  Forsinkelse av avrenning  Tilbakeholdelse av vann  Forskjellen i observerte verdier varierer en del med type grønt tak og klimaet  Grovt oppsummert kan det holde tilbake 50 – 80 % av nedbøren gjennom ett år 15 Figuren viser et typisk nedbørsforløp og tilsvarende avrenningsforløp fra et grønt tak, Redusert avrennings- intensitet Tidsforsinkelse

16 SINTEF Byggforsk Overvannshåndtering Avrenningsforsøk med grønne tak i august og september 2009  SINTEF Byggforsk sitt forsøksfelt på Voll i Trondheim  3 flate tak, hvert på 4 m 2  Ett referansetak med kun membran  Ett tak med 3-4 cm tykk matte med sedum på et drenerende lag  Ett tak med ca 15 cm tykt lag av sphagnumtorv  Instrumenterte oppsamlingsrør for måling av avrent vann 16

17 SINTEF Byggforsk 17 Avrenningsforsøk med tre forskjellige oppbygginger Sedumtak Torvtak Referansetak

18 SINTEF Byggforsk 18 Overvannshåndtering

19 SINTEF Byggforsk 19 Overvannshåndtering

20 SINTEF Byggforsk 20 Overvannshåndtering 1. forsøk2. forsøk Tid fra forsøksstartSedum 35 % (11 % w max ) Torv 208 % (21 % w max ) Sedum 184 % (61 % w max ) Torv 476 % (48 % w max ) 1 time -22 %-98 %-10 %-53 % 5 timer -16 %-92 %-2 %-27 % Tid fra forsøksstart til samme avrenningsmengde pr tidsenhet som for referansetaket oppnås 75 min (beregnet) -35 min58 min Avrenning i forhold til referansetaket

21 SINTEF Byggforsk Målt avrenning ved naturlig nedbør kan tyde på at disse egenskapene reduseres og blir mer sammenfallende for de to typene grønne tak når vanninnholdet overstiger rundt 60 % av det grønne takets maksimale vanninnhold. Målinger viser at start av avrenning forsinkes og at total mengde avrent vann vil reduseres noe selv om de grønne takene har et høyt vanninnhold ved start av nedbør. De grønne takenes evne til å bremse avrenningen vil reduseres •Hvis flere, kraftige regnskyll følger tett på hverandre •Etter langvarig nedbør 21 Overvannshåndtering

22 SINTEF Byggforsk Forsøkene viser at grønne tak kan: •Redusere total mengde avrent vann betydelig •Utsette start av avrenning •Redusere mengde avrent vann pr tidsenhet •Evne til å bremse avrenningen vil reduseres ved grønne takene har et høyt vanninnhold ved start av et nytt nedbør 22 Oppsummering om bruk av Grønne tak som et element i lokal overvannshåndtering

23 SINTEF Byggforsk Robuste kompakte tak med luftekanaler og økt selvuttørkingsevne En videreføring fra forskningsprogrammet Robust Knut Noreng, Marius Kvalvik og Sivert Uvsløkk Hensikt: Å prøve ut i praksis om selvuttørkingen er så god som teoretiske studier tyder på.

24 SINTEF Byggforsk Planlegging – taket: 11,3 x 5,5 m 24

25 SINTEF Byggforsk Måleoppsett  Differansetrykket over luftekanalene måles for å beregne luftmengden som går gjennom luftekanalene  Relativ luftfuktighet og temperatur måles i begge ender  Uttørking beregnes fra luftstrøm, RF og temperatur  I tillegg måles trefukt i treprober i luftekanelene, i parapet og nederst i isolasjonssjiktet, i noen av disse punktene måles både fukt og temperatur. 25

26 SINTEF Byggforsk Noen måle- resulteter fra hele perioden Okt 2011 til Nov

27 SINTEF Byggforsk 27

28 SINTEF Byggforsk 28

29 SINTEF Byggforsk 29 Beregnet uttørking på grunnlag av måledata om trykkforskjell, RF og temperatur i parapetene på begge sider.

30 SINTEF Byggforsk 30 Anbefalt løsning med LUFTEÅPNINGER I SUGSONEN PÅ PARAPETENE Vi mener uttørkingen faktisk er større enn det som er beregnet på grunnlag av måleresultatene. Fukinnholdet i treprobene er i siste halvår av måleperioden så lav at det kan sammenliknes med likevektstilstand med luft med RF 80 – 95 %

31 SINTEF Byggforsk Oppsummering  Luftekanalene bidrar til økt selv- uttørking av taket  Byggforsk sin anbefaling er: Kanaldybde:20 – 30 mm Kanalbredde: 30 – 40 mm Senteravstand: 200 – 300 mm 31  Jo større luftekanalene er og jo mindre avstanden mellom dem er, jo større blir selvuttørkingen, - men det blir også varmetapet  Med anbefalte kanaldimensjoner er selvuttørkingen god, kanskje mer enn 50% av det man får i et luftet isolert skråtak

32 SINTEF Byggforsk Revisjon av TPF inf 7. Dampsperrer  TPF informerer nr 7 er gitt en generell oppdatering, dvs mange små oppgraderinger  Kapitlet om ulike typer dampsperrer er utvidet og oppdatert  Krav til skjøting av damp- sperrer er mer detaljer enn før  Krav til dampsperrer i passivhus er beskrevet  Nye figurer 32

33 SINTEF Byggforsk Løse omleggsskjøter i dampsperrer  Forsøk har vist en relativt høy luftgjennomgang i løse omleggsskjøter og at det ikke er noen entydig sammenheng mellom omleggsbredde og luftgjennomgang. Løse omleggsskjøter bør derfor bare brukes for risikoklasse R1 som beskrevet i kapittel Tabellen er omarbeidet ved at risikoklasse R0 nå inngår i R1

34 SINTEF Byggforsk Skjøting med tape, fugemasse eller tettebånd  Tape. Taping av skjøtene kan bare anbefales som fullverdig løsning når tapen ikke benyttes for å overføre hverken strekk eller skjærkrefter, og når varig heft er dokumentert. Det anbefales at tapeing benyttes i risikoklasse R2 som beskrevet i kapittel 9, og i passivhus.  Fugemasse, tettebånd. God sikkerhet for lufttetthet av omleggsskjøter kan oppnås ved å benytte fugemasse og/eller tettebånd. Ved bruk av fugemasse er det viktig å undersøke at den har dokumentert varig god heft til PE- folien. Det anbefales at fugemasse og/eller tettebånd benyttes i risikoklasse R2, se kapittel 9, og i passivhus. 34

35 SINTEF Byggforsk Dampsperrer med sveiste skjøter  Varmesveising av PE-folier er i dag en tungvint og derfor lite anvendt metode.  Dampsperrer av PVC-belegg utføres lett med sveisede lufttette skjøter. Det anbefales at sveiste PVC-belegg benyttes i risikoklasse R3 (se kapittel 9), samt i passivhus. I R4 trengs større dampmotstand enn et PVC-belegg har alene.  Dampsperrer av asfaltbelegg utføres lett med sveisede lufttette skjøter. Det anbefales at dampsperrer av sveiste asfaltbelegg benyttes i risikoklasse R3 og R4 (se kapittel 9), samt i passivhus. 35

36 SINTEF Byggforsk Dampsperre i passivhus  De strenge tetthetskravene i Passivhusstandarden (NS 3700, lekkasjetallet ≤ 0,6 luftvekslinger pr time) krever at dampsperren monteres med lufttette skjøter.  Dampsperre i kompakte tak av f.eks. 0,2 mm PE-folie med løse omleggsskjøter klemt med isolasjon og festemidlene til takbelegget blir ikke sikker nok lufttetting i passivhus.  Sikre lufttette skjøter kan oppnås ved å bruke: - Et sveisbart takbelegg - En seigplastisk spesialfugemasse i omleggsskjøten som hefter til dampsperren - Byggtape med dokumentert varig heft til dampsperren. 36

37 SINTEF Byggforsk Produktdokumentasjon: CE-merking, Produktsertifikat eller Teknisk godkjenning  CE – merking: Bekrefter overensstemmelse f.eks med en harmonisert produktstandard. Vesentlige egenskaper deklareres. Brukerne må selv kontrollere at produktet har egenskaper som gjør at det kan brukes der det er tiltenkt.  Produktsertifikat kommer inn som krav f.eks ved CE-merking av enkeltegenskaper som brann. Bekrefter overensstemmelse med en teknisk spesifikasjon.  Teknisk godkjenning: Bekrefter egnethet i bruk, og omfatter alle vesentlige egenskaper ved produktet. Bekrefter at produktet benyttet som beskrevet tilfredstiller kravene i TEK. Egnethet vil si at det stilles minimumskrav til produktenes egenskaper, og garanterer et visst nivå av kvalitet. 37

38 SINTEF Byggforsk CE-merket og hva det forteller 38

39 SINTEF Byggforsk Implementering av CPR i Norge 39 CPR (EU 305/2011) Construction Products Regulation Byggevareforordningen •Erstatter Byggevaredirektivet fra 1. juli 2013 •Trer automatisk i kraft for alle EU-medlemmer •For Norge skal EFTA først gjøre formelt vedtak innenfor EØS-avtalen

40 SINTEF Byggforsk Implementering av CPR i Norge 40 Hva foregår i øyeblikket •Forordningen blir sannsynligvis publisert som en egen forskrift om markedsføring av produkter til byggverk •Denne forskriften vil erstatte kapittel 3 i TEK 10 •DiBK arbeider med et informasjonsopplegg omkring implementering av CPR.

41 SINTEF Byggforsk Implementering av CPR i Norge 41 Videre konsekvenser: •Obligatorisk CE-merking av alle produkter som omfattes av en harmonisert produktstandard •Nytt begrep, Ytelseserklæring DoP Declaration of Performance skal utarbeides for alle byggevareprodukter som skal CE-merkes •Større fokus på produktdokumentasjon •CE-merking må tas på alvor av alle aktører •Større fokus på markedsovervåking og kontroll •Produktdokumentasjon kommer inn som en leveringsbetingelse??


Laste ned ppt "SINTEF Byggforsk 1 TEF og TPF Fagdag Bjørvika torsdag 7. mars 2012  Bygningsmessige aspekter ved grønne tak  Videreføring av Robuste kompakte tak med."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google