Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Henrik Ibsen og teatrets konventioner Svend Christiansen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Henrik Ibsen og teatrets konventioner Svend Christiansen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Henrik Ibsen og teatrets konventioner Svend Christiansen

2 Bakgrunn • Utgangspunkt: – Begrepet «regibemerkning» • Sceneinnretning • Fysiske handlinger – John Northam (1953) • Ibsen var et øyemenneske • Studerte Ibsens karakteristikk av personene gjennom deres utseende, småhandlinger og miljø – Svend Christensen går videre • Ser på teaterkonvensjonene på Ibsens tid som ikke hadde forandret seg mye siden barokkens teater

3 Bokas problemstilling • Ibsen er meget omhyggelig med å opplyse leseren om noe er plassert på høyre eller venstre side. Hva får ham til å velge den ene siden framfor den andre? – Teatertradisjonen slik den er blitt overlevert? Eller: – En personlig fortolkning av plasseringen som går inn i stykkets signalsystem?

4 Valg av tematikk • Høyre – venstre: en gammel, innarbeidet teaterkonvensjon • Blomstene: Christensen har valgt ut én rekvisitt blant mange mulige • Belysningene: særlig tydelige visuelle virkemidler

5 Lese Ibsen i sin helhet • Ibsen insisterte selv på at stykkene hans skulle leses i kronologisk rekkefølge, mye i de seinere stykkene kunne misforstås dersom man ikke kjente de tidlige stykkene • «Ibsens gjenbrukspraksis»

6 Høyre – venstre 1 • Historisk – Teaterets lukkede rom: i bruk fra ca • Entreer og sortier kunne foregå gjennom dører og ikke bare gjennom åpne kulisser – Høyre side: den bevegelige side, den «agtede» persons side; her foregikk de fleste entreer og sortier – Venstre side: den faste side; her ble fornemme rekvisitter plassert

7 Høyre – venstre 2 • Effekt: – Spillets hovedbevegelse gikk fra høyre mot venstre • Årsak: – Kongens, fyrstens faste plass i teateret var i en losje på venstre side, man måtte sørge for at skuespillernes entre skjedde med ansiktet vendt mot kongen • Avvik fra regelen: – Entre fra venstre signaliserte noe falskt, bedragersk – Entre fra bakgrunnen ga en sterkt virkningsfull effekt

8 Høyre – venstre 3 • Signaler hos den tidlige Ibsen: – Høyre side: noe himmelsk, guddommelig – Venstre side: noe forrædersk, djevelsk; ondskapens side

9 Høyre – venstre 4 • Realismekravet kan måtte vike også i samtidsdramaene for behovet for å plassere et vindu eller en dør på enten høyre eller venstre side, alt ettersom Ibsen har behov for en utsikt mot venstre eller en utsikt mot høyre. For eksempel er en dør og et vindu plassert på venstre side i «Et Dukkehjem», dette krever en fløy og det er arkitektonisk svært lite sannsynlig i en etasjeleilighet.

10 Høyre – venstre 5 • Eks. En Folkefiende: – I dette stykket er det samfunnet som er temaet, derfor er folkemengden plassert på venstre side («hjem»siden, «forræder»siden), mens de nye tankene kommer inn fra høyre. (4. akt) • Eks. Vildanden: – Lyset kommer inn gjennom skråtaket på høyre side, Hedvigs arbeidsbord med lys er plassert på høyre vegg

11 Høyre – venstre 6 • «Fru Inger til Østråt»: – Vindu på venstre side, Eline ser ut, mot Danmark, besettelsesmakten • «Hedda Gabler»: – Solen skinner inn gjennom glasdøra på venstre side, Hedda stenger den ute • «Et Dukkehjem»: – Bordet med lenestoler er på venstre side, her betror Nora seg til Fru Linde og her viser hun strømpene sine til dr. Rank – Barneværelset er på venstre side

12 Høyre – venstre 7 • «Gengangere»: – Bordet der Osvald sitter og ber om solen er på venstre side – Branden på asylet betraktes gjennom vinduer på venstre side • «Rosmersholm»: – Vinduet som viser mot møllefossen er på venstre side

13 Høyre – venstre 8 • Avvik fra regelen («Vrangvending»), spillet foregår fra venstre mot høyre: – Svend Christensens postulat: • dette foregår i stykker der det i særlig grad dreier seg om bedrag; enten bedrag av andre eller selvbedrag • Når inntrykket av falskhet og mistro skal forsterkes • Eller når noen skal gjøre det umulige

14 Høyre – venstre 9 • Eksempler på avvik: – 3. akt i «En Folkefiende»: inngangsdør på venstre side, vinduene og døra inn til trykkeriet på høyre side, døra inn til Billings kontor også på høyre side • Billing og Hovstad er opportunister; politiske bedragere – Eksempel: • «Bygmester Solness»: barneværelsene er plassert på høyre side, Hilde innlosjeres der; Bygmesterens fall fra tårnet skjer mot høyre: Hilde tvinger Bygmesteren til å gjøre det umulige

15 Høyre – venstre 10 • Eksempler på avvik (forts.) – «John Gabriel Borkman»: 2. akt: inngangen til rommet i 2. etasje er fra venstre; JGBs arbeidsbord er plassert til høyre • John Gabriel Borkman har bedratt andre og lever i et selvbedrag – «Når vi døde vågner»: Irenes og Rubeks død skjer i en isbre til høyre: • Rubek har prøvd på det umulige: å forene kjærligheten til et menneske med kjærligheten til kunsten

16 Høyre – venstre 11 • Andre effekter av høyre-venstre-regelen: – Vannet er så godt som alltid plassert på høyre side • Unntak: «Når vi døde vågner», bekken kommer fra venstre men flyter raskt over mot høyre

17 Høyre – venstre 12 • Avsluttende tese: – Valget av høyre eller venstre side i et slutningstablå kan gi oss signaler om dikterens egen oppfatning av idéinnholdet i stykkene, og vrangvending forsterker inntrykket av bedrag.

18 Blomstene 1 • Tese: – Ibsen skaper med ord, men han skaper også med ting – Akkurat som ord kan ha flere lag med betydning, kan også rekvisittene ha det – Svend Christensen velger rekvisitten «blomster» for å illustrere påstanden sin

19 Blomstene 2 • Blomsters grunnleggende metaforiske betydning: – Frodighet, varme, noe paradisisk • Utdyping av denne metaforen: – Også djevelen var til stede i paradiset, og det var i paradiset at Eva spiste av kunnskapens tre • Christensen henter denne utgangsmetaforen sin fra «Gengangere»: blomsterværelset, snekker Engstand med klumpfot, fru Alvings bøker.

20 Blomstene 3 • Ibsens spesielle blomstersymbolikk: – Det motsatte av hva man til vanlig assosierer med blomster: • En avdød, gengangeri, uoppriktighet, forvrengt livsglede, sinnsykdom

21 Blomstene 4 • «Rosmersholm»: – Blomstene i dagligstuen: dette er også et «gengangerrom»; de er kommet etter Rebekkas inntreden og Beates død: Beate tålte verken duften eller farvene – Vinduet som vender mot møllefossen er dekorert med blomster • «Fruen fra havet»: – Stort blomsterarrangement da søstrene Bolette og Hilde Wangel feirer deres døde mors fødselsdag

22 Blomstene 5 • «Hedda Gabler»: – Blomstene setter oss i begravelsesstemning og varsler død (Sv. Chr.’s tolkning) • «Bygmester Solness»: – Vinduet som vender ut mot dødsstedet er dekorert med blomster – Den åndelig døde fru Solness vanner blomstene • «Når vi døde vågner»: – Leken med vannliljer i bekken illustrerer Rubeks Irenes kjærlighetstragedie

23 Belysningene 1 • Fire formål med lysbruk: – Få publikum til å se klart – Angi tiden da handlingen foregår – Skape en stemning rundt handlingen – Som en slags medspiller i stykkets tematikk («å dikte med lyset») • Altså: lysbruken kan ha både en realistisk side og en sjeleskildrende side, dvs. både ytre skildrende og vise en dypt eksistensiell tematikk

24 Belysningene 2 • Solen: – Sol faller inn i et mørkt rom: Peer Gynts møte med knappestøperen, solen i Gengangere – Sol faller inn i et mørkt rom: «camera obscura»; dvs. kamerateknikken (som var helt ny på den tiden og som Ibsen var veldig opptatt av)

25 Belysningene 3 (Eks. fra Peer Gynt): • PEER GYNT. • Sig selv? Sogner det Slags Folk under Dem? • DEN MAGRE. • Som det falder sig; Porten staar ialfald paa Klem. • Husk paa, man kan være paa to Slags Vis • sig selv; være Vrangen eller Retten af Kjolen. • De ved, man har nylig fundet paa i Paris • at gjøre Portræter ved Hjælp af Solen. • Enten kan man direkte Billeder give, • eller ogsaa de saakaldt negative. • De sidste faar omvendt Lys og Skygge, • og synes for almindelige Øjne stygge;

26 Belysningene 4 (Eks. fra Peer Gynt forts.) • men Ligheden hviler dog ogsaa i dem, • og det gjælder ikke andet, end at faa den frem. • Har nu en Sjæl sig fotograferet • i sit Levnets Førsel ad negativ Vej, • saa blir ikke Pladen derfor kasseret, - • man skikker den ganske simpelt till mig. • Jeg taer den da for mig till fortsatt Behandling; • og ved passende Midler sker en Forvandling. • Jeg damper, jeg dypper, jeg brænder, jeg renser, • med Svovl og med lignende Ingredienser,

27 Belysningene 5 (eks. fra Peer Gynt): • till Billedet kommer, som Pladen skulde give, - • nemlig det, der kaldes det positive. • Men har man, som De, visket halvt sig ud, - • saa nytter hverken Svovl eller Kali-Lud. • PEER GYNT. • Altsaa, till Dem maa man komme som en Ravn, • for at gaa som en Rype? Tør jeg spørge, hvad Navn • staar der under det negative Kontrafej, • som De nu skal føre over paa positiv Vej? • DEN MAGRE. • Der staar Peter Gynt.

28 Belysningene 6 • Navnesymbolikk: – Solness – Osvald, Rosenvold, • Yrker: – fotograf Ekdal – Banksjef Borkman («vil lage gull av slumrende ånder»)

29 Belysningene 7 • Sollys – mørke – skygger – Særdeles iøynefallende eksempel: «Gengangere»: sollyset fører til død (de ibsenske paradoksene) • Avfotografering: Ekdal gjengir bare det andre har sagt og uttalt • Solmetafor: smøret i Vildanden • Negativ/positiv-teknikk: lysvirkningene i Vildanden

30 Belysningene 8 • Kontraster: – «Rosmersholm»: hvite hester, hvitt sjal – Rebekka som heks (svart); Rosmers svarte påkledning (det nevnes ikke, men datidens i kleskode var det en selvfølge at akademisk utdannede personer var kledd i svart – Hedda Gabler: hårfargene

31 Belysningene 9 (kontraster forts.) – Bygmester Solness: • ikke akademiker, kledd i tysk, halvmilitær drakt • Fru Solness: kledd i svart • Hilde: kledd i hvitt – «Når vi døde vågner»: • Den sorte og den hvite skikkelse, skyggen

32 Belysningene 10 • Branner: – «Gengangere»: brannen bryter løs samtidig som fru Alving snakker om kammerherre Alvings frusterte livsglede – «Bygmester Solness»: fru Solness’ barndomshjem brenner, fortiden går opp i luer

33 Belysningene 11 • Dekorasjonene: – «Hedda Gabler»: i hovedsak mørke, også porselensovnen (som vanligvis var hvite på den tiden) er mørk: kontraster til sola som forsøker å skinne inn

34 Belysningene 12 • Tusmørket: – Verken lys eller mørke, men begge deler på samme tid: • «Hedda Gabler»: for å beskrive hovedpersonens karakter (Sv. Chr.’s tolkning) (Thea framstår som et lysmenneske) • «Et Dukkehjem»: Noras fortvilelse da Helmer har avvist å tilbakekalle Krogstads oppsigelse • «Et Dukkehjem»: strømpescenen med dr. Rank; erotisk spill for å manipulere dr. Rank

35 Belysningene 13 • Konklusjon: – Paradoksene – Den bedragerske solen


Laste ned ppt "Henrik Ibsen og teatrets konventioner Svend Christiansen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google