Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tap og taushet Om Per Olov Enquists Kapten Nemos bibliotek (1991)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tap og taushet Om Per Olov Enquists Kapten Nemos bibliotek (1991)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tap og taushet Om Per Olov Enquists Kapten Nemos bibliotek (1991)

2 En innledende bemerkning ”Per Olov Enquist kan ein ikkje forklare. Per Olov Enquist kan ein ikkje forstå. Men om vi ikkje forsøkte, kven var vi da?” Øystein Ziener i Vinduet

3 Tematiske grunntrekk i Enquists forfatterskap To akser i forfatterskapet: politiske beskrivelser eller forsøk på å avgrense samfunnsmessige problemer og formidle egne erfaringer, ofte smertefulle minner fra egen barndom.  Undersøkeren og smertepunktene  Håpet om en gang å forstå

4 ”Den enquistiska bortbyteshistorien” ”Jeg skriver i denne romanen om min egen oppvekst, min egen familie. Jeg hadde selv en eldre fostersøster, og fortellingen om ungguttens kjærlighet til sin fostersøster og om deres problematiske forhold til sin mor, det er min egen historie. Men jeg forteller det ikke akkurat som det var, jeg legger sammen to fortellinger og får en tredje historie. Og jeg kommer aldri til å avsløre hva som er sant og hva som er diktning. Og jeg vil understreke at Kapten Nemos bibliotek er en roman og intet annet.” (Lundemo 1991)

5 Så var det, det var så det gick till, detta är hela historien ”Jag ägde rätten att bo i det gröna huset på grund av ett misstag gjort på sjukhuset i Bureå i september 1934, den dag da Johannes og jag föddes. Sedan rättades misstaget till. Då blev jag utlämnad genom ett korrekt rättsligt förfarande, och rätten att bo i det gröna huset fråntogs mig. Den blev i stället tilldelad Johannes Marklund. Senare blev Eeva-Lisa tilldelad honom, som ersättare för mig. På grund av hans förräderi blev hon fråntagen honom, och dessutom fråntagen mig. Johannes övertog rätten til det gröna huset, blev förrädare och fråntogs henne, och också rätten till huset. Tre år senare brann huset. Det er hela historien i kort sammandrag.” (Enquist 1991:37, min kursivering)

6 Presentasjon av romanen  Hvem?  Bokens forteller Christian  Hva?  To gutter kommer til verden samtidig. Noen år senere tror man at de to er blitt forbyttet på fødestuen, og de må begynne livet på nytt.  Når?  Fødslene i september 1934  Utleveringen 4. desember 1940  ”De fann mig den 21 augusti 1945”  Nåtidsplanet  Hvor?  Den nordsvenske landsbygda: Hjoggböle i Västerbotten

7 Tittel Den hemmelighetsfulle øya (1875) av Jules Verne. Den handler om fem menn som flykter fra den amerikanske borgerkrigen i en luftballong. De lander på en øde øy i Stillehavet. Her klarer de å bygge opp et nytt samfunn, men ikke uten hjelp. Stadig kommer de ut for farer som de på mirakuløst vis blir reddet fra. Hvor kommer hjelpen fra? De finner flere signaler som viser dem veien mot løsningen på gåten. Signalene fører dem til undervannsbåten, Nautilus. Her holder kaptein Nemo til. Det er han som har hjulpet dem gjennom alle farer. Han har vært det de kaller deres velgjører.

8 Fortellerarrangement  En personal førstepersons-forteller bærer fremstillingen.  Men Enquist tar i bruk et finurlig kompositorisk grep, noe som fører til at det er to fortellerstemmer i boken. De to stemmene smelter ved enkelte anledninger nesten sammen.  Men det er jeg-fortelleren som styrer det hele.

9 Tenkepause Er fortelleren i Kapten Nemos bibliotek bevisst villedende?

10 Den narrative kommunikasjonsmodellen Narrativ tekst Historisk forfatter - implisitt forteller - forteller - tilhører - implisitt leser - historisk leser  Den implisitte fortelleren finnes ikke ett bestemt sted i teksten, men utgjør tekstens samlede normsystem – noe man kan analysere seg frem til under arbeidet med teksten.  Den egentlige fortellingen oppstår da i skjæringspunktet mellom det som eksplisitt blir fortalt og den selvmotsigelsen som ligger i det fortalte. Denne dobbeltheten kan tilskrives en implisitte forteller.

11 Pålitelig kontra upålitelig fortellerinstans I tråd med Jakob Lothe i boken Fiksjon og film. Narrativ teori og analyse kan vi sette opp tre kriterier som kan indikere at en forteller er upålitelig:  Personlig farging  Manglende innsikt  Fortregning kan fordreie hendelsene  Divergens mellom fortellerens og den samlede diskursen i verdisystemet

12 Komposisjon Boken er bygd opp av:  En prolog (eg. fem forsøk på å skrive en prolog)  En hoveddel bestående av fire hovedkapitler og flere underkapitler  En epilog Boken er bygd opp av fragmenter av varierende lengde. Tekststykkene er satt opp mot hverandre uten noen form for forklarende mellomledd – en slags montasje.

13 ”De fem sista förslagen” I: Den voksne fortelleren prøver å finne en sammenheng i tilværelsen, for deretter å bevege seg mot den fire år lange forvaringen. II: Oppholdet i de døde kattenes grotte, tiden etter tilbakebyttingen, for så å ta et sprang fremover til hans siste møte med Johannes i Nautilus. III: Fortelleren skildrer farens død. Deretter vender han på ny tilbake til sitt møte med Johannes. IV: Fortelleren fremstiller et lite utdrag fra tiden etter tilbakebyttingen, for så atter en gang å vende tilbake til Nautilus. V: ”Nu, snart”. Hans retrospektive reise er i ferd med å begynne.

14 Tematiske strukturer  Det fragmenterte mennesket  Tap av tilhørlighet  Tekstens dobbeltgjengermotiv  Balladen om Eeva-Lisa  Tap  Tekstens tilblivelse og tap som motiv

15 Fortellerens forhold til kristendommen  Fortelleren har et ambivalent forhold til Bibelen.  Han referer en lignelse som han mener er til stor trøst, eg. en fortelling om Ole Brumm s  Menneskesønnens svik er et gjennomgangstema.

16 Bilder og symboler  Kaptein Nemo  Nemo betyr ingen eller ikke-eksisterende, dette understreker skikkelsen kaptein Nemo som et produkt av jeg-fortellerens fantasi, altså en som ikke eksisterer på samme realitetsnivå som de andre karakterene i romanen.  Himmelharpen  Sangen i telefontrådene.  Katten  Katten har tradisjonelt vært forbundet med mørke krefter og ulykke.

17 Å sprenge den realistiske rammen Fantastisk litteratur er litteratur der vesentlige innslag er sterkt i strid med vanlige normer for ytre sannsynlighet. Christian ender et sted mellom fantasi og virkelighet. Han prøver å fortelle verden sammen igjen.

18 ”Hemligspråket”: Å snakke i koder eller lignelser (å lyve) ”Sen har jag tänkt att hemligspråket forsökte berätta om hennes barndom. Det kan man ju inte använda vanliga ord till, bara hemlig, ingen kan använda de vanliga. Vem kan tala om hur det er att vara barn. Ingen. Fast man måste väl forsöka.” (Enquist 1991:98)

19 Bøddel, offer, forræder – kort om forskjellige roller ”Det finns bara tre slags människor: bödlarna, offren och förrädarna.” (Enquist 1991:13)

20 Bøddel, offer, forræder – kort om forskjellige roller  Disse mennesketypene henspiller på en av kristendommens viktigste fortellinger, fortellingen om Jesus død. Der finner vi akkurat disse aktørene. Pontus Pilatus er bøddelen, Jesus er offeret og Judas er forræderen.  Disse mennesketypene finner vi igjen i Kapten Nemos bibliotek.

21 Karakterbeskrivelsene: agape  Den långsträckta mostern  Hun gir jeg-fortelleren en klem  Alfild  Tapet av hjem og familie gjør Alfild taus  Eeva-Lisa  Romanens sentrale kvinneskjebne  Hun er pratsom  Det er Eeva-Lisas død som er romanen sentrale omdreiningspunkt etter utvekslingen  Josefina  Josefina er først og fremst moren i teksten  Sven Hedman  En stor og sterk, men ikke særlig pratsom mann.

22 Intertekstuelle relasjoner ”Enhver tekst tar form som en mosaikk av sitater, enhver tekst absorberer og transformerer andre tekster.” (Julia Kristeva 1966) ”Hver tekst er en intertekst; andre tekster er til stede i den, på forskjellige nivåer, og i mer eller mindre gjenkjennelige former. Dette er tekster fra fortidens kultur eller fra samtidens; all tekst er en ny vev av forgangne sitater. Gjennom teksten – og redistribuert i den – passerer biter av koder, formuleringer, rytmiske mønstre, fragmenter av sosiale språk osv., for det er alltid et språk før teksten og omkring den. (Barthes 1973 (1991):78)

23 Intertekstuelle relasjoner i Kapten Nemos bibliotek  Den hemmelighetsfulle øya av Jules Vernes (1874)  Bibelallusjoner  Bibelske navn  Kain og Abel  ”Sneedronningen” av H. C. Andersen  Det finnes også korte referanser til andre barnebøker.

24 Puslespillet – en metafor for å legge i hop  Fortelleren har et klart mål med oppholdet i Nautilus, mytene skulle erstattes av klarhet, og angsten av forklaring, og alt skulle henge sammen. Men får han alle puslespillbitene på plass?  Puslespill-metaforikken kan også overføres på vår lesing av teksten.

25 Tenkepause  Drøft forholdet mellom form og innhold i romanen.  Identitetsproblematikk i ett eller flere verk fra pensumlisten.  Kjærlighetens vilkår i ett eller flere verk fra pensumlisten.

26 En avsluttende bemerkning ”Per Olov Enquist kan ein ikkje forklare. Per Olov Enquist kan ein ikkje forstå. Men om vi ikkje forsøkte, kven var vi da?” Øystein Ziener i Vinduet


Laste ned ppt "Tap og taushet Om Per Olov Enquists Kapten Nemos bibliotek (1991)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google