Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samarbeid mellom skole og kirke? Sidsel Lied Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Institutt for humanistiske fag / Flerfaglig.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samarbeid mellom skole og kirke? Sidsel Lied Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Institutt for humanistiske fag / Flerfaglig."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samarbeid mellom skole og kirke? Sidsel Lied Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Institutt for humanistiske fag / Flerfaglig gruppe for studier av språk og kulturmøter

2 Samarbeid mellom skole og kirke? ( Disposisjon) 1.Hvorfor stilles spørsmålet? – Historisk side: kirkeskole  dom i EMD  RLE-fag – Aktuell side: Statistikk, læreplan, kultur 2.Skolen: Et møte med skolens elever 3.Lærerutdanningen: Et møte med studentenes tanker 4.Kirken: Et religionssamfunn og en kulturinstitusjon 5.Samarbeid skole – kirke? 6.Forkynnelse > faglig og sakssvarende undervisning om religioner og livssyn 7.Samarbeid skole – kirke: – Noen forutsetninger – Samarbeid om RLE-faglige tema – Samarbeid om skolens og kirkens felles julegudstjeneste

3 2. a)Kort historisk riss • 1739: Kirkeskole. Mål: konfirmasjonen • 1845: Lov om dissentere  rett til fullt fritak fra kristendomsundervisningen for barn av dissenterforeldre • 1889: Enhetsskolen. Skolen egne mål uavhengig av kirken • 1969: Skolens kristendomsundervisning er ikke kirkens dåpsopplæring

4 • 1974: To-fags-løsning: Kristendomskunnskap + Livssynskunnskap – Livssynsfaget et ikke-religiøst, valgfritt alternativ – Kristendomsfagets monopolsituasjon på religions- og livssynsfeltet i skolen brutt • 1997: KRL – Obligatorisk fellesfag – Både kristendomsfaget og livssynsfaget erstattet av KRL – Aksjon livssynsfrihet i skolen: Kamp mot fjerning av livssynsfaget og retten til fullt fritak • 2002 og 2005: KRL faget revidert • Juni 2007: Dom mot KRL-faget i EMD

5 Altså: Norsk skoles utvikling: • Fra ”kirkeskole” med konfirmantundervisning som mål  offentlig grunnskole med et pluralistisk RLE-fag der kristendom er en del av faginnholdet

6 2.b) Spørsmålets aktuelle side Det kulturelle aspektet: • Norsk offentlig grunnskole er preget av norsk kultur • Denne kulturen er en del av lærestoffet som skolen skal formidle • I Norge har kristendom vært og er fremdeles en viktig kulturimpuls

7 Tallenes tale • Ca 82% av Norges befolkning tilhører Dnk (årsskiftet 2007/2008) • 9% er medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Dnk (55% av disse: kristne trossamfunn) • 1,8% er medlemmer av muslimske menigheter • HEF har medlemmer, dvs 1,6% av befolkningen • Klar majoritet, men minoritetene er stadig voksende, i følge SSB

8 Om dommen • Det var faget av 1997 som var oppe til doms, ikke revisjonene fra 2002 eller 2005 • Rettskraftig og gjeldende dom, men ikke enstemmig: 9 – 8 • Dissensen motsier dommen punkt for punkt

9 Det var én ting dom og dissens var enige om: Dommen: • Overvekten av kristendomsfaglig stoff i KRL-planen var alene ikke nok til å dømme faget og er ikke indoktrinering Dissensen: • Overvekten av kristendomsfaglig stoff i KRL-planen var ikke nok til å dømme faget og er ikke indoktrinering

10 Hva sa så dommen? (et sylkort sammendrag) Dommen (9 dommere) • KRL-faget krenker Art. 2 av protokoll nr. 1 • Problemet: Kombinasjonen av den kristne formåls§, den kvantitative overvekten av kristendomsstoff i faget og enkelte kvalitative elementer i rammeverket (grundig kjennskap - kjennskap) • Retten til delvis fritak kompenserer ikke for denne situasjonen Dissensen (8 dommere) • Verken KRL-faget eller retten til delvis fritak krenker Art. 2 av protokoll nr. 1

11 Etter dommen: • Endringer i Opplæringslov • Endringer i læreplan • Endringer i formålsparagrafen (diskusjonstema nr.1 i EMD!)

12 Fra dom  opplæringslov: Endringer i Opplæringsloven etter dommen • § 2-3a: Fritaksreglene (endret i 2005) – Gjelder nå ikke bare RLE-faget, men hele skolens virksomhet – Fordi: RLE-faget er et ordinært skolefag og trenger ikke egne fritaksordninger – Men: Elever kan fremdeles ikke fritas fra kunnskaps- innholdet i planen, bare fra aktiviteter – Skolen skal årlig informere foreldre og elever over 15 år om regler for fritak og om innholdet i opplæringen (det siste tilføyd i 2008) • Navnet (endret i 2008) – For å tydeliggjøre ”at religioner og livssyn skal behandles på en kvalitativ likeverdig måte”

13 • Mindre vektlegging av kristendomsfaglige elementer i lovteksten: Skal sikre at innholdet ikke bidrar til kvalitative forskjeller i undervisningen om ulike religioner og livssyn • Pålegget i loven om at religioner og livssyn skal presenteres ”ut fra sin egenart ” er erstattet med ”på ein objektiv, kritisk og pluralistisk måte”. • Trend: økende pluralisering

14 Dom og opplæringslov  læreplan: Endringer i læreplanen Hovedtrekk er at – Endringene er i hovedsak foretatt i formålsavsnittet – Bare mindre endringer i kompetansemålene

15 Formålsavsnittet i RLE-planen • Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn. Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over. […]Religiøst og livssynsmessig mangfold setter i stadig større grad preg på samfunnet. Kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi er en viktig forutsetning for livstolkning, etisk bevissthet og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser.

16 • Andre ting å merke seg i formålsavsnittet – Mangfold er eksplisitt understreket: alle religioner og livssyn skal behandles på en faglig og sakssvarende måte ut fra sitt særpreg og mangfold – Avsnittet understreker at ”undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk” – Det konkretiseres hva som menes med • objektiv, kritisk og pluralistisk: ( Det innebærer at den skal være saklig og upartisk og at de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres med respekt. I undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse.) • fravær av forkynnelse eller religionsutøvelse: (Likeverdige pedagogiske prinsipper skal legges til grunn.) • likeverdige pedagogiske prinsipper: ( Det innebærer at alle religioner og livssyn skal behandles på en faglig og sakssvarende måte ut fra sitt særpreg og mangfold”)

17 Altså: Historisk aspekt: • Fra ”kirkeskole” med konfirmantundervisning som mål  offentlig grunnskole med et pluralistisk RLE-fag der kristendom er en del av faginnholdet Aktuelt aspekt: • En stor del av den norske befolkning er tilsluttet DnK. • RLE-faget: elevene skal ha både kunnskap om og kjennskap til ulike religioner og livssyn i sin fagkompetanse • Kristendom en sentral del av denne kompetansen

18 2. Skolen • Hvem er elevene som skal lære om ulike religioner og livssyn? – Hvilken tradisjonsbakgrunn har de? – Hvordan tenker de? – Hvordan ytrer de seg om det religiøse og livssynsmessige mangfoldet de møter i KRL/RLE- faget på skolen?

19 3. Lærerstudenter • Lærerstudenters tanker i møte med det flerkulturelle og livstolkingsplurale klasserommet: • Er våre lærerstudenter klare til å møte ”det livstolkingsplurale norske klasserommet”? • Prosjekt: 104 av 112 grunnstudenter reflekterte over følgende case: •

20 • Du er lærer i en flerkulturell og flerreligiøs 5.klasse. Det er adventstid. Dere arbeider med et opplegg knyttet til kristen julefeiring, og fortellingene om Jesu fødsel fra Det nye testamente er en sentral del av opplegget. • En time elevene dine sitter og jobber, ser du at Ahmed har skrevet: ”Jesus er ikke Guds sønn. Allah har ingen sønner. Jesus er bare en profet. Det står det klart og tydelig i Koranen. De kristne tar feil. Jul er tull.” • Du ser også at Solveig sitter ivrig opptatt med ytringen sin. Hun skriver: ”Jeg gleder meg sånn til jul! Da får vi gaver, vi pynter juletreet, synger julesanger og spiser god mat. Julekrybba vår med Jesusbarnet i har fast plass i bokhylla. Jeg synes synd på alle som ikke feirer jul!” Hun har illustrert teksten med en tegning som stråler av julelys og julepynt, julefred og julefryd. • Reflekter over denne situasjonen.

21 Flertallet • Tolerante og empatiske KRL/RLE-lærere med forståelse for begge elevene

22 Men: • Et mindretall (20) tok ”parti” – De uttrykte forståelse med bare den ene av de to, mens de kritiserte eller overså den andre – Av disse: 16 på Ahmeds ”side”, bl.a. ved å understreke at det er viktig å ikke korrigere Ahmed for hans synspunkter og perspektiver – Å korrigere Solveig syntes uproblematisk

23 Neste års grunnstudenter 4 til samtale: • ”Det er både lettere og mer legitimt å kritisere egen tro og egne holdninger enn andres, fordi du kjenner din egen tradisjon bedre enn du kjenner andres.”

24 Tredje års grunnstudenter • Neste år – tredje året: • KRL1-studenter reflekterte over de to foregående årskullenes svar • Flere uttrykte eksplisitt at de tidligere studentenes ytringer gjorde dem mer bevisst både på samfunnets forventninger til dem som lærere, og den betydningen disse forventningene hadde på måten de oppfattet sin framtidige profesjon på

25 Altså: • De fleste av de første 104 studentene: Gikk inn i rollen som tolerante og empatiske lærere med omtanke for begge elevene • Et forholdsvis stort mindretall: Mer omsorg for den ene enn den andre – toleranse på grensen av intoleranse • Møtet med dette materialet satte i gang refleksjons- og endringsprosesser hos studentene det 3. prosjektåret.

26 Hvorfor tok noen studenter parti? • Tese med utgangspunkt i studentytringene: – Studentene vet at de ikke skal forkynne – Knytter forkynnelse til kristendommen – Derfor: Livredde for å si eller gjøre noe som kan oppfattes som kristen forkynnelse – Følge: Går i den motsatte grøften • Hvordan skal en da undervise?

27 4. Kirken • Hvem og hva er kirken? a)Et trossamfunn b) En viktig kulturinstitusjon • Dette kirkens identitet. Det er med denne identiteten – som trossamfunn og kulturinstitusjon – at kirken må møte skolen. I all tydelighet

28 5. Samarbeid skole – kirke? • ”Like sikkert som Amen i kjerka”: om høsten kommer diskusjonen om skolens og kirkens samarbeid om julegudstjeneste • ”I et flerkulturelt samfunn kan vi ikke fortsette med å prioritere en livstolkingstradisjon framfor alle andre! Det er verken demokratisk eller i tråd med menneskerettighetene.”

29 En viktig sak! • Et barn er et barn av en livstolkingstradisjon – ikke en talsmann for den

30 Nasim som læremester

31 Sven Hartman (prof. i ped. ved Stockholms universitet) • ”Religionsämnet utformades en gång inom ramen för en monokultur och kom att impregnera skolans väggar. När så samhällets sekularisering medfört att religionen förts åt sidan och skolan framstår som en mer neutral arena, då får vi bevittna religionens återkomst i skolan. Nu kommer den inte ovanifrån från olika myndigheter och styrdokument och den sitter inte i väggarna som i gamla dagar. Religionerna kommer inn gjennom klassrumsdörren och den bärs till skolan av eleverna själva. På många håll kan man i dag iaktta en sakralisering av skolan, via elevernas religiösa hembakgrund och barns och ungdomars eget engagemang. Skolan har blivit en arena för samhällets kulturella mångfald också på det religiösa området.”

32 Forkynnelse: omtale i RLE-planen • ”Religion, livssyn og etikk er et ordinært skolefag som normalt skal samle alle elever. Opplæringsloven legger til grunn at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Det innebærer at den skal være saklig og upartisk og at de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres med respekt. I undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse. Likeverdige pedagogiske prinsipper skal legges til grunn. Det innebærer at alle religioner og livssyn skal behandles på en faglig og sakssvarende måte ut fra sitt særpreg og mangfold.” (min utheving) • Hva innebærer henholdsvis forkynnelse og faglig og sakssvarende undervisning i denne sammenheng?

33 6. Forkynnelse > faglig og sakssvarende undervisning om religioner og livssyn Faglig og sakssvarende undervisning • Saken (rel og livssyn) og det som er karakteristisk for den (særpreg og mangfold mht lære, uttrykk, praksis) i fokus • Åpenhet for dialog om fagstoffet både om religioner og livssyn • Sammenligning • Mulighet for både positivt engasjement og distanse Forkynnelse • Formidlerens forståelse og opplevelse av saken preger undervisningen (fare: subjektiv forvrengning av andres tro) • Monolog: enveisformidling uten mulighet for diskusjon og opponering • Framhevelse av én religions eller ett livssyns rett til å forvalte sannheten • Ber lytterne ta stilling

34 Forkynnelse eller saklig sammenligning? • ”Kristendommen har utviklet seg til å bli tolerant og åpen. Islam er langt mer undertrykkende og har lang veg å gå før den blir en moderne religion” • ”En viktig side ved moderniteten er at ingen lenger tar helvete alvorlig. Dermed har den formen for rasjonalitet som dreier seg om at vi må bruke vår fornuft og forstand – og ikke Bibelen og Koranen – når vi skal finne fram til leveregler som gir oss et best mulig liv og et best mulig samfunn med andre mennesker. Et samfunn bygd på den klassiske humanismens idealer er den beste garantien for at vi får beholde de verdier moderniteten er et uttrykk for” • [Arbeid: A. To og to i 5 min: Diskuter! B. Plenum]

35 7. Samarbeid mellom skole og kirke • Overordnede prinsipper: Åpenhet og samarbeidsvilje; stolthet og ydmykhet – Åpenhet for ulike tilnærminger – drøft muligheter med læreren/skolen – Kirken har mye å tilby skolen. Vær stolt over det! – Vær ydmyk i møte med oppgaven skolen har. Den strever. – Samarbeidet må være på skolens premisser

36 A. RLE-faget • Kompetansemål etter 4. årstrinn (et utvalg): Elevene skal kunne: – Beskrive lokale kirker, finne spor av kristendommens historie i lokalmijøet og i distriktet og presentere funnene på ulike måter – Samtale om kristendom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, dåp, gudstjeneste og høytider – Gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til kristendommen • Kompetansemål etter 7. årstrinn (et utvalg): Elevene skal kunne: – Gjøre rede for kirkesamfunn som er representert i lokalmiljøet og distriktet – Beskrive kirkebygget og andre kristne gudshus og reflektere over deres betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner – Presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til kristendommen • Kompetansemål etter 10. årstrinn (et utvalg): Elevene skal kunne: – Gi en presentasjon av Den norske kirke, læstadianisme og samisk kirkeliv – Drøfte kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv – Beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til kristendommen – Forklare hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon

37 Forslag: mulige arbeidsoppgaver knyttet til kirkebesøk, 1.-4.klasse • Umiddelbar opplevelse av kirken (oppgave presentert skriftlig og muntlig på skolen på forhånd) – Hva gjør dette huset annerledes enn andre hus når du ser på det? – Hva er det første du ser når du kommer inn? – Hvordan er stemningen inne i kirken? (avtale med organisten om rolig eller mektig musikk?) • Gå på jakt i kirken etter – Ting som viser Jesus – Ting du kjenner igjen fra fortellinger du har hørt fra Bibelen – Noe du synes er fint – Noe du synes er rart og har lyst til å spørre om – Noe du kan tenke deg å finne ut mer om – Noe du kan tenke deg å tegne /skrive om

38 Forslag: mulige arbeidsoppgaver knyttet til kirkebesøk, 5.-7.klasse • Opplevelse – Møte med orgelmusikk: Kjenner du igjen stykket/ komponisten? (samarbeid på forhånd med musikklærer!) • Oppgaver knyttet til forberedelse på skolen – Se på skisser over ulike kirketyper og ulike innredninger av kirkerom (lærebok/ internett). Hvordan er kirka du er på besøk i? Hva kjenner du igjen fra nett/lærebok? – Kristen symbolikk: Hvordan kommer dette til uttrykk i kirkerommet? (samarbeid med RLE-/formingslærer) – Ting i rommet som har med handlinger i gudstjenesten å gjøre (gudstjenestens innhold må være gjennomgått på skolen) • Gå på jakt etter – Noe vakkert – Noe du kan tenke deg å finne ut mer om/utforske nærmere – Noe du ikke forstår av det du ser og som du vil spørre presten om

39 Forslag: mulige arbeidsoppgaver knyttet til kirkebesøk, klasse • Opplevelse – Stillhet og lys – Musikk (samarbeid med musikklærer på forhånd) • Oppgaver knyttet til forberedelse på skolen – Hva viser deg at dette er en luthersk og ikke en ortodoks kirke? – Kunsten i kirken: hendelser den avbilder, symbolikk, eldre og/eller nyere kunstuttrykk – Noe du vil utforske nærmere/finne ut mer om – Noe du reagerer positivt på: begrunn! – Noe du reagerer negativt på: begrunn! • Gå på jakt etter – Trosuttrykk – En stemning

40 B. Skolens og kirkens felles julegudstjeneste • Kirkens oppgave: Vær kirke! – Vær tydelig, stolt – og ydmyk i møte med elevene – Vis elevene hva en gudstjeneste er – Samarbeid med skolen på forhånd • Skolens oppgave: Gi undervisning! – Forbered elevene på hva som skal skje i skolens og kirkens felles julegudstjeneste: Leddene i gudstjenesten, tekstene, sangene osv – Orientering om fritaksmuligheter – ( Forbered alternativ undervisning, for eksempel: • Om julegudstjeneste • Om skolens og kirkens felles julegudstjeneste i vår by/bygd • Om ulike måter å feire jul på i Norge • Om julefeiring ulike steder i verden • Om Prøysen • Eller: annet tema etter skolens valg )

41 Skolegudstjeneste er forkynnelse! • Kirkens oppgave: – Å forkynne – men å forholde seg med visdom til den flokken de møter i kirken denne dagen – Å være i dialog med skolen om skolens behov • Skolens oppgave: – Å forberede elevene på å møte forkynnelse

42 Konklusjon: Ja til samarbeid skole – kirke • Samarbeid mellom kirke og skole kan være bra • Men: Viktig for kirken å forholde seg dialogisk til skolen i sitt samarbeid med den • Mikhail Bakhtin (russisk språkfilosof, litteraturteoretiker og kulturfilosof, ) • Kjernen i den bakhtinske dialogen: – Respekten for den andres ord, viljen til å lytte og forstå på den andres premisser, viljen til å bruke andres ord som tenkeredskap – samtidig som en beholder respekten for sitt eget ord


Laste ned ppt "Samarbeid mellom skole og kirke? Sidsel Lied Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Institutt for humanistiske fag / Flerfaglig."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google