Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

”Grunnleggende teori og praksis” 2014 Jo Stenersen www.stenersenfoto.com.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "”Grunnleggende teori og praksis” 2014 Jo Stenersen www.stenersenfoto.com."— Utskrift av presentasjonen:

1 ”Grunnleggende teori og praksis” 2014 Jo Stenersen

2  Steg 1: Finn fram kamera.  Steg 2: Slå det på.  Steg 3: Sett det på ”M”  Steg 4: Slå av kameraet.

3  Lys

4

5  Lys  Bildebrikken registrerer lyset

6  Lys 

7

8  Lys  Bildebrikken registrerer lyset  RGB i nyanser kodes til tallverdier

9  Lys  Bildebrikken registrerer lyset  RGB i nyanser kodes til tallverdier  Bildebrikke: ”crop”, fullformat etc

10

11  Øvelse 1: Stille inn ”Live Wiew” (de som har) Få fram ”Info” (de som har) (Stille fargerom  Adobe RGB  sRGB)

12  Kamera registrerer data og bearbeider det

13  Kamera redigerer data; RAW  JPG

14  Kamera registrerer data og bearbeider det  Kamera redigerer data; RAW  JPG  Manuell redigering data; RAW  RAW / Råfil

15

16  Kamera registrerer data og bearbeider det  Kamera redigerer data; RAW  JPG  Manuell redigering data; RAW  RAW / Råfil  Digitale bilder er uten unntak redigerte. -JPG fra kamera: redigert av japansk dataprogrammerer. -RAW fra kamera: redigert av deg.

17  Vanlig med modnings-/ læretid før begrepene faller på plass!

18  Viktig å kunne det grunnleggende.

19  Vanlig med modnings-/ læretid før begrepene faller på plass!  Viktig å kunne det grunnleggende.  ”Kameraet tar bra nok bilder for meg på AUTO!”

20  Vanlig med modnings-/ læretid før begrepene faller på plass!  Viktig å kunne det grunnleggende.  ”Kameraet tar bra nok bilder for meg på AUTO!”  Kontroll over resultatet  -utfordringer mht lys

21  Vanlig med modnings-/ læretid før begrepene faller på plass!  Viktig å kunne det grunnleggende.  ”Kameraet tar bra nok bilder for meg på AUTO!”  Kontroll over resultatet  -utfordringer mht lys  -utfordringer mht farger

22  Vanlig med modnings-/ læretid før begrepene faller på plass!  Viktig å kunne det grunnleggende.  ”Kameraet tar bra nok bilder for meg på AUTO!”  Kontroll over resultatet  -utfordringer mht lys  -utfordringer mht farger  -utfordringer mht bevegelse

23  Vanlig med modnings-/ læretid før begrepene faller på plass!  Viktig å kunne det grunnleggende.  ”Kameraet tar bra nok bilder for meg på AUTO!”  Kontroll over resultatet  -utfordringer mht lys  -utfordringer mht farger  -utfordringer mht bevegelse  -utfordringer mht stemning

24  Vanlig med modnings-/ læretid før begrepene faller på plass!  Viktig å kunne det grunnleggende.  ”Kameraet tar bra nok bilder for meg på AUTO!”  Kontroll over resultatet  -utfordringer mht lys  -utfordringer mht farger  -utfordringer mht bevegelse  -utfordring mht stemning HVORDAN VET KAMERAET HVA DU VIL FORMIDLE?

25

26

27  Lys har temperatur  Kelvin

28  Feil registrering av lystemperatur  Fargestikk

29

30  Lys har temperatur  Kelvin  Feil registrering av lystemperatur  Fargestikk  Hvitbalanse stilles automatisk eller manuelt.

31  Lys har temperatur  Kelvin  Feil registrering av lystemperatur  Fargestikk  Hvitbalanse stilles automatisk eller manuelt.  Manuell hvitbalanse  pass på når lyset skifter!

32  Lys har temperatur  Kelvin  Feil registrering av lystemperatur  Fargestikk  Hvitbalanse stilles automatisk eller manuelt.  Manuell hvitbalanse  pass på når lyset skifter!  ELLERS…….

33

34  Øvelse 2: Stille Hvitbalanse  Manuelt  Automatisk

35  ISO  Angir hvor mye lysinformasjonen fra sensor forsterkes.  Sensoren er ikke variabel lysfølsom.

36  Lavt ISO (tall) – lite forsterkning av lysinfo  Detaljrike bilder  Skarpe bilder  Fargerike bilder  Ikke ”støy” / korning

37  Høyt ISO (tall) – høyere forsterkning av lysinfo  Lavere detaljrikdom  Uskarpe bilder  Blekere farger  ”Støy” / korning

38

39  Sensor registrerer et visst ”spenn” lystoner  For lyst  hvitt/ utbrent  For mørkt  sort/ gjengrodd

40

41  Øvelse 3: Stille ISO  Manuelt  Automatisk

42

43  Justerbar åpning som sitter i objektivet.  Justerer lysmengden som treffer bildebrikken

44  Justerbar åpning som sitter i objektivet.  Justerer lysmengden som treffer bildebrikken  Regulerer lysmengden som treffer bildebrikken -stor åpning  mye lys -liten åpning  lite lys

45  Angis med f/2.8, 4, 8, 11 etc  Lite tall  stor åpning  mye lys  Stort tall  liten åpning  lite lys

46  Angis med f/2.8, 4, 8, 11 etc  Lite tall  stor åpning  mye lys  Stort tall  liten åpning  lite lys  Stort tall/liten åpning  stor dybdeskarphet  Lite tall/stor åpning  liten dybdeskarphet

47 Huskeregel:  ¼ av åpningen i enden av en vannslange (f/4) er et større hull enn 1/14 (f/14) – blenderåpning.  Med samme trykk spruter vannet lenger gjennom et lite hull i vannslangen (f/14) enn gjennom et stort hull (f/4) – dybdeskarphet.

48

49 Aperture=blender Depth of field= dybdeskarphet

50  Øvelse 4: -Stille blender manuelt -Se på blender i objektiv.

51  Bestemmer hvor lenge det skal slippes lys inn på sensoren  Lukkertid  Kort lukkertid  lite lys  fryser bevegelser  Lang lukkertid  mye lys  slører bevegelser

52

53  To gardiner: -fremre åpnes og slipper lyset inn  starter lukkertid -bakre lukker og stenger lyset ute  slutter lukkertid

54  Lukkertid angis i brøkdel av sekund eller hele sekund: 1/2000, 1/500, 1/60, ¼, 4`, 25`  Skarpt bilde håndholdt: Ikke lenger lukkertid enn brennvidde: 500mm: 1/500 sek 300mm: 1/300 sek 100mm: 1/100 sek 50mm: 1/50 sek  De fleste får ikke skikkelig skarpe bilder på under 1/50 sek.

55  Øvelse 4: -Stille lukker

56  Henger nøye sammen mht korrekt eksponering

57  Justeres en verdi må de to andre justeres etter.

58

59

60  Trenger lysmåler for å måle lysmengde for korrekt eksponering

61  Markør på ”+(pluss)-siden”  overeksponert  Markør på ”-(minus)-siden”  undereksponert  Bruk hjul for å stille lukkertid til markøren er på ”0”

62  Matrise/ Evaluerende/Matrix  Sentervektet  Spot/Partiell

63  Lyset måles i mange sektorer og kamera beregner ”riktig” eksponering.  Fungerer i de fleste tilfeller.

64  Vektlegger sentrum i bildet  Nyttig for objekter som ligger nært sentrum

65  Måler lyset i et område på 2-5% midt i bildet  Mest presise måten – krever trening & erfaring  Vurdere refleksjon og hvordan en må kompensere  Fordel å koble til AF punkt

66  Øvelse 5: -Stille blender og lukker vha lysmåler (Høy iso)

67  Auto  ”Trehjulssykkel med støttehjul på gressplen”  Kamera styrer ALT  Passer sjelden.  Kun hvis du ikke kan eller vil lære å fotografere i stedet for å ”knipse”

68  P – program  Programmert automatikk  Kan til en viss grad overstyre  Passer for enklere fotografering

69  A eller AV – blenderprioritet (A/aperture = blender)  Canon  Av  Nikon  A  Manuell blender  Automatisk lukkertid  Full kontroll over dybdeskarphet  Kan få for lang lukkertid

70  S eller TV – lukkerprioritert (S/shutter = lukker)  Canon  Tv  Nikon  S  Manuell lukkertid  Automatisk blenderåpning  Objekter i bevegelse  Kan bli for mørke bilder

71  M – manuell  Manuell blender  Manuell lukkertid  Mulighet for ”bulb”  Full kontroll i kontrollerte og forutsigbare omgivelser

72  + Overeksponere  tilføre mer lys  - Undereksponere  tilføre mindre lys  Overstyrer kameraets bedømmelse av lyset  Fungerer ikke for Auto og Manuell

73  + Overeksponere  tilføre mer lys  Forhold: -snø -ved sjøen -store lyse overflater -gjengroing av skyggepartier  High key bilder

74  - Undereksponere  tilføre mindre lys  Forhold: -store lyse flater og lysmåling er gjort på skygge -klipping/utbrenning av lyse partier  Low tone bilder

75  Ett av de mest nyttige verktøyene  Histogrammet viser eksponeringen.

76  Finnes ingen fasit  Klatrer langs venstre vegg – gjengrodd (for mørkt)  Klatrer langs høyre vegg – utbrent (for lyst)

77  Ulike kombinasjoner av blender/lukker kan gi korrekt eksponering.  Alle gir samme lysmengde på sensor: 1/4000 1/2000 1/1000 1/500 1/250 f/2,8 f/4 f/5,6 f/8 f/11  Ett trinn opp på blender – halvering av lukkertid/lysmengde  Hvert trinn nedover på blender dobler lysmengden ved samme lukkertid.

78  Øvelse 6: -Manuell innstilling av blender og lukker samt iso vha ulike lysmålermetoder. -Lese histogram – evt justere eksponering

79  Øvelse 7: -Forklar eksponeringsdata og foreslå situasjon/motiv:  600 mm, 1/50, f/4, 6400 iso  20 mm, 25``, f/4, 800 iso  200 mm, 1/2000, f/5,6, 1600 iso  18 mm, 1/30, f/22, 100 iso

80  BACKUP! BACKU! BACKUP! BACKUP! BACKUP!  Det handler om NÅR du får datakræsj – ikke HVIS!

81  BACKUP! BACKU! BACKUP! BACKUP! BACKUP!  Overføre fra minnekort til to lagringsenheter  Kontroller backup vs minnekort  Formatter minnekort i kamera – ikke i pc og ikke bare slett  Backup på 3. lagringsenhet utenfor hjemmet

82  BACKUP! BACKU! BACKUP! BACKUP! BACKUP!  Backup i ”felt”  bærbar pc + ekstern hd.  Bærbar pc + minnekort  Ikke ha begge lagringsenhet i samme baggasjekolli, begge i bagasjerommet, begge inni bilen etc.  Ha gjerne en lagringsenhet i håndbagasje.

83  Ikke spar penger på minnekort – kjøp kvalitet!  Ikke bruk for store – bedre med flere små  Min Class 6/ 30MB/s  Class 10 hvis du filmer  8 & 16GB til foto  32 & 64 til filming 

84  Ikke ha alle minnekort samlet i felt og på reise  Bruk etui, veske etc  Snu brukte/fulle med baksiden frem

85  Lag skikkelig filsystem!  Klarer ikke å holde oversikt etter mnd og år med (ti)tusenvis filer her og der.

86

87  Importere fra minnekort + backup til katalog med dagens dato  Sjekke backup og at alle filer er med  Formattere minnekort i kamera  Se gjennom bildene og kaste dårlige  Redigere bildet og lagre som TIFF-fil i ”redigerte” mappe under dagens dato mappe  Lagre kopi i annen relevant mappe som TIFF-fil  Tagging

88


Laste ned ppt "”Grunnleggende teori og praksis” 2014 Jo Stenersen www.stenersenfoto.com."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google