Norsk demografisk forening, Kjetil Sørlie, NIBR.

Presentasjon om: "Norsk demografisk forening, Kjetil Sørlie, NIBR."— Utskrift av presentasjonen:

1 Norsk demografisk forening, 24.10.2007 Kjetil Sørlie, NIBR.
Folk og barn i by og land: Barnebosetting og sentralisering gjennom siste generasjon Norsk demografisk forening, Kjetil Sørlie, NIBR.

2 Storbyregionene - de største oppvekstområdene
Nytt fenomen bare vart i 20 år Omslaget kom ved de siste 80-tallskullene NAVF: ”Sosiale og økonomiske konsekvenser av stagnasjon og nedgang i folketallet” ( ) ”Økte fødselstall i byene”. Samfunnsspeilet 1988. ”Norsk bosettingsutvikling ved et generasjonsskille”. Samfunnsspeilet 1995.

3 Lenge liten oppmerksomhet
Av de ting det ikke går an å gjøre så mye med… Saktegående og langtidsvirkende prosess men setter seg desto sterkere (røtter binder) På 2000-tallet fatter mediene interesse ”plutselig” fødes en stor andel av landets barn i Oslo og Akershus (Dagsrevyen 2006) VG spør: Er det et problem at barn vokser opp i storbyene? Plan nr 5/2007 har to artikler om temaet

4 Barnesentraliseringen skyter fart
Fire generasjoner har flyttet fra land til by siden begynnelsen av 1900-tallet sakte men sikker forskyving av røttene i befolkningen Fruktbarhetsfallet ( ) størst nedgang der fruktbarheten var høyest, mindre regionale forskjeller i ”samlet fruktbarhetstall” omfordeling for landsdelene (spesielt Nord-Norge) Fødslene skjer i høyere alder ( ) stadig flere kvinner rekker å flytte før de får barn unge familier oppholder seg stadig lenger i byene

5 Barn i Norge fødes stadig senere: Andel født på ulike alderstrinn (0/00)
1971 1978 1985 1992 1999 2006 SFT 2488 1768 1677 1885 1858 1905 15-25 år 466 444 374 299 243 207 26-30 år 286 331 367 357 346 30 år 752 775 741 666 600 553 31-35 år 158 161 191 244 281 308 35 år 910 936 932 881 861 36-40 år 72 54 59 80 103 120 40 år 982 990 991 984 981 41 år + 18 10 9 16 19

6 Andel fødte i tre sentralitetssoner 1965-2006. Prosent av årskull.
Periferi By/tett Storbyregion 1965 18 34 48 1970 17 33 50 1975 16 51 1980 1985 32 52 1990 14 31 55 1995 30 56 2000 13 57 2002 12.1 29.6 58.3 2004 11.4 28.8 59.8 2005 10.9 60.3 2006 10.6 28.0 61.4

7 Artikkel i PLAN 5/2007: Tre indikatorer, 23 regioner
Dokumentasjon av generasjonsprosessen Vekst og fall i barnegruppa 0-6 år fra 1972 til 2007 sett under ett, relatert til utviklingen totalt Innslaget av barn i alder 0-6 år hvert sjuende år. Innslaget på landsbasis = 100 (for hvert år). Demografisk vekstkraft og vekstsvikt: Forholdet eller forskjellen mellom kullstørrelser på samme alderstrinn Når det er 23 prosent færre barn i alder 0-6 år i nordnorsk periferi nå enn for 7 år siden, mens det er 13 prosent flere i Oslo, ligger det an til en tilsvarende vridning på skoletrinnene framover – med samme barneflyttingsmønster som før

8 Demografisk vekstkraft og vekstsvikt: Endring i aldersgr
Demografisk vekstkraft og vekstsvikt: Endring i aldersgr. 0-6 fra 1999 til 2006 (%). Landet: -4 % Storby Omland By/tett Periferi Oslo +13 +2 -6 -15 Østlandet Bergen -5 +6 -13 Vestlandet Trondheim -2 -1 -10 Trøndelag Stavanger -3 Kristiansand -7 Sørlandet Tromsø -23 Nord-Norge Landet +3 +1 -8 -16

9 Innslaget i barnegruppa 0-6 år i ulike regioner – hvert sjuende år
31/12: 1971 1978 1985 1992 1999 2006 Landet 100 Storbyene 91 92 95 103 101 105 Omlandet 110 108 106 Byomr ell 102 97 94 Periferien 99 96 90 -Østlandet 89 87 -Vestlandet 98 -Trøndelag 93 -NordNorge 113 88

10 Innslaget i barnegruppa 0-6 år i ulike regioner – hvert sjuende år
31/12: 1971 1978 1985 1992 1999 2006 Oslo 71 74 81 94 93 105 - indre oml 115 103 101 109 110 Bergen 104 99 98 107 - omland 116 125 108 112 117 Tr.heim 106 102 -omland Stavngr 114 134 135 141 128 121 Tromsø 129 113 118

11 Er det et problem at barn fødes og vokser opp i storbyområdene?
noen barn gjør det? mange barn gjør det? alle barn gjør det? Hvem får eventuelt problemet? barna selv? regionene? nasjonen? Behov for nyansering og problematisering

12 Mulige virkninger av at røttene sentraliseres
Sentraliserende flytting - urbaniserte røtter Barna vokser i økende grad opp i ”konsentrerte områder”, i og rundt storbyene Mindre flytting, dannes mer ”dominerende” lokalbefolkninger på de fleste steder Mindre videreflytting / lavere gjennomtrekk Utsikt: Demokratisk underskudd i distriktene

13 Til nå: Utjevning av normer og holdninger som historisk har kjennetegnet forskjeller mellom by og land Flytting fra land til by brakte ikke bare folk, men også normer, verdier og holdninger til byene - bondeungdomslag, håndverk og husflid - kunnskap om næringsliv og tradisjoner kommer * Gradvis mer sosial og kulturell utveksling - som går begge veier Gradvis mer gjensidig forståelse mellom byfolk og bønder – men fortsatt fordommer begge veier som mykes opp (vitser / viser) Grønn bølge på 70-tallet – ikke bare urbane holdninger, men også folk beveger seg nå mot flyttestrømmen Tar slutt på 80-tallet, men etter hvert kommer de første utsagnene om at også bygdene urbaniseres – og at integrasjonsprosessen antagelig er over i ny fase

14 Noen uttrykk for å beskrive den regionale utjevningsprosessen:
steder er blitt mer og mer like… mer sosial og kulturell variasjon i alle lokalsamfunn – vi finner alle typer mennesker alle steder den regionale dimensjonen er i avtakende grad anvendelig som redskap for å analysere sosiokulturelle forskjeller i samfunnet regionale forskjeller reduseres og blir mindre interessante Er dette fortsatt sant? I så fall, vil det vare?

15 Her er det barnesentraliseringen kan tas inn i betraktningen
- overrepresentert i storbyområdene fra fødselen av, i stor grad i storbyomlandene som skolebarn - de vokser opp på mindre arealsegmenter enn barn gjorde før, kjennetegnet ved tett bosetting i blokk- og boligfelter (nær skoler) - de sosiale miljøene i slike konsentrerte lokalsamfunn ser ut til å homogeniseres – foreldre med ikke veldig ulik sosial bakgrunn samles i samme type bydeler og samme typer av forsteder (bør undersøkes nærmere) - ung voksenbefolkning med mer utdanning enn inntekt, relativt til fordelingen i befolkningen i byene, og omvendt i omlandet (er det økende klasseforskjeller mellom barn i byområdene på gang?)

16 Ved eventuell geografisk hopning og uniformering av en økende del av barna – hva kan skje?
Like barn leker best – vil de slutte helt å leke med andre? Stadig flere barn må 3-4 generasjoner tilbake for å ha hatt slektninger på landet, røttene blir urbane for stadig flere – kan det føre til mindre refleksjon og økende historieløshet ? Går det mot en demokratisk mer ulikevektig situasjon? Svekkes legitimiteten til bygdenæringer og bygdekultur, gjennom svekket innsyn og forståelse? (eks: hvorfor gir vi landbruksstøtte) Reduseres den regionale vekselvirkningen av normer, holdninger og verdier (materielle og kulturelle) i takt med at færre ”må” flytte? Stopper den regionale utjevningsprosessen ved at barna utenfor storbyområdene kommer i mindretall? Slipper byhanda gradvis taket, og vinker farvel?

17 Langsiktig historisk skisse 1
Det gamle bondesamfunnet representerte en kompakt majoritet – ved at det store flertall vokste opp på landet Primærnæringsvirksomheten hadde høy legitimitet blant alle og overalt Overføringer og omfordeling av verdier hentet i landbruk og fiske var en selvfølgelig del av nasjonaløkonomien Landbrukshøyskolen startet tidligere og hadde lenge høyere status enn NTH i folks omdømme – største relative forskningsområde i landet fortsatt Stor skepsis til byfolk – mange på landet så det nærmest som umoralsk å bo i byen Holdningene fikk dominans gjennom demokratisk tyngde – gjennom bygdefolkets ”kompakte majoritet” Folk i byen kunne på sin side ikke unngå å få lærdom og innsikt i bygdenes kultur- og næringsliv – alle hadde slektninger på landet Barna på landet fikk ikke tilsvarende tilgang på informasjon om bylivet, flytting til byen ble i mange miljøer sett på som opprør mot slekt og sted

18 Langsiktig historisk skisse 2
Begynnende demografisk utjevning – historisk treghet Fordommene hang igjen lenger enn det var demokratisk grunnlag for Storstilet flytting til byen på og 60-tallet, gunstig for nasjonaløkonomien, gunstig for den enkelte – verdiutvekslingen tar av Bygdeungdomslagene får økt tilslutning – ikke lenger bare for bygdeeliten, husflid og håndverk blir alle manns syssel Økende godmodighet, vitsing om ”bonden i byen for første gang” ikke lenger politisk ukorrekt – det nærmer seg ”by og land hand i hand” Grønn bølge på 70-tallet – ”katt og kanin”, gøy på landet og gøy i byen Alf Prøysen og Lillebjørn Nilsen blir like populære over alt Aldri var den demokratiske balansen større enn på 1970-tallet, og det ble lov å være uenig i det meste – opprør nærmest normalt

19 Langsiktig historisk skisse 3
Tegn til at noe snur: Begynnende motstand mot bygdekulturen på 80- tallet, aksentueres stadig tydeligere under EU-debatten på første del av 90-tallet Mindre forsonende kulturuttrykk, når Hellbillis synger om Gamle Bryn sitt syn på byguttene: ”tror de eiger alt – forbannade papadalt”, vet vi ikke helt om det likevel bare kunne tenkes å være ironi (slik vi ville tenkt på 70-tallet) En kjent kulturpersonlighet reagerer på EU-avstemningen i 1994 ved å tillate seg å kalle bøndene for ”sugerørsfolket” (sugerør i statskassa) Kunnskapsstrømmene ser ut til å ha skiftet hovedretning, barn på landet kan ikke lenger unngå å få lærdom om byen – mens barn i byen i avtakende grad trenger å lære om eller høre om bygdene (skolestilsjokk i 2001) Folk vokser opp i økende grad opp i byene, flyttestrømmen fra periferien avtar – generasjonsprosessen passerer et midtpunkt Færre kontaktpunkter mellom ulike geo- og sosiokulturelle miljøer? Mer lokal navnebeskuelse? Avtakende interesse for andre? Om en eller to generasjoner: Kan virkningen av en ny kompakt bymajoritet bli like ignorant som den var i bondesamfunnet – skolegang og utdanning til tross? Er vi likevel ikke kvitt utdanningsfiendtlighet og innflytterfiendtlighet ? Vi får vel følge med på prosessene videre da -

20 Kan utviklingen eventuelt påvirkes?
Utfordring for skolesystem og utdanning? Unngå historieløshet i en sterkere urbanisert barnebefolkning (historie- og geografifag kobles) Læring via nye næringer / ny teknologi, som del av stedsutvikling og ikke bare økonomi Stimulere til å bo og jobbe på ulike steder (?) Samfunnstjeneste i stedet for militærtjeneste (?) Nye holdninger? – komme fra hvor? Sjanse for økende miljøbevissthet, mon tro (?)

21 NIBR - Norsk institutt for by-og regionforskning