Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Kirkens oppgave etter KRL Kateketforeningens etterutdanningskurs Bergen 7. juni 2005 Førsteamanuensis Heid Leganger-Krogstad Universitetet i Oslo.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Kirkens oppgave etter KRL Kateketforeningens etterutdanningskurs Bergen 7. juni 2005 Førsteamanuensis Heid Leganger-Krogstad Universitetet i Oslo."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Kirkens oppgave etter KRL Kateketforeningens etterutdanningskurs Bergen 7. juni 2005 Førsteamanuensis Heid Leganger-Krogstad Universitetet i Oslo

2 2 Mentale bilder KRL-faget er særpreget av: …… Kirkens undervisning karakteriseres av: …….

3 3 Basis for skolens og kirkens undervisning Teologisk, konfesjonelt utgangspunkt Flerreligiøst utgangspunkt m/perspektivskifte

4 4 Skolens undervisning ikke lenger kirkens tjener 1969 skoleloven juridisk brudd – ”ikke dåpsopplæring” 1997 pedagogisk brudd – ikke et konfesjonelt fag KRL-1997 Kristendomskunnskap m/… ønsker fra minoritetene inkludert – planen ble meget omfattende KRL-2002 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap likeverdighet mellom religionene understreket en slanket plan KRL-2006 (samme navn) likeverdigheten mellom religionene tydeliggjort en kompetanseplan

5 5 KRL-læreplanen 2006 til høring “Læreplaner for Kunnskapsløftet – Høringsutkast fra Utdanningsdirektoratet KRISTENDOMS-, RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP (KRL) Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har til alle tider formet individ, fellesskap og samfunn. Kunnskap om religioner og sekulære livssyn, filosofi og etikk er vesentlig for å kjenne sitt eget samfunns kulturtradisjoner, tolke tilværelsen og forstå kulturer og samfunn verden over. Kristen tro og tradisjon har gjennom århundrer preget europeisk og norsk kultur. Humanistisk verditradisjon inngår i kulturarven. Dagens samfunn preges av økende mangfold. Kunnskap om religioner og livssynshumanisme skal legge grunnlag for dialog, livstolkning og etisk bevissthet og fremme forståelse, respekt og toleranse mellom mennesker.”

6 6 Eksempel på kompetansemål: “BARNETRINNET Etter 4. årstrinn Kristendom Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testament • fortelle om innholdet i sentrale tekster fra evangelienes framstilling av Jesu liv og virke i Det nye testamente • lese og samtale om noen apostel- og helgenfortellinger • utforske spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og i distriktet og presentere sporene på ulike måter • samtale om kristendom og hvordan den preger den religiøse praksis gjennom leveregler, bønn, dåp, gudstjeneste og høytider • gjengi og samtale om innholdet i et utvalg sanger • gjenkjenne kunst og estetiske uttrykk knyttet til kristendommen” KRL-2006 høringsutkast

7 7 KRL-2006 Intensjonene i en kompetanseplan elevenes evne til å nyttiggjøre seg kunnskapen er målbar større fokus på mestringsevne enn stoffinnhold samme forståelse kan nås gjennom arbeid med ulikt stoff Fagspesifikk forståelse viktigere stoffutvalget ikke i en nasjonal plan, men overlates til profesjonen, dvs. læreren eller kollegiet

8 8 FN og KRL 2006 Plangruppa fikk FN uttalelsen om at et fag uten full fritaksrett ikke var i overensstemmelse med menneskerettene i fanget etter at førsteutkastet til planen var klar Departementets oppfølging: Rundskriv F-02-05: /dok-bn.html Opprydding i forholdet mellom skole og fag når det gjaldt behovet for fritak. Fritak som begrunnes i religion er nå løftet opp på skolenivå der de fleste sakene hører hjemme i forhold til rektor: høytidsmarkeringer, skoleruta, minnemarkeringer, skolegudstjenester, kleskode, svømming, dusj, dans, leirskoler, overnattingsturer, mat, konserter, skolefri for religiøse feiringer utenfor skoleruta Fritak i KRL-faget er knyttet til konkrete arbeidsformer i faget og nevnes ikke særskilt i lovparagrafen om faget, kan gjelde drama, sang, forming, aktiviteter i rammen av ekskursjoner

9 9 Positive vurderinger: Besvarer FN uttalelsen fra på en balansert måte /dok-bn.html Opprettholder en systematisk presentasjonsmåte av religionene. Målbeskrivelsene for de ulike religionene har fått en mer lik form - slik at sammenligning blir lettere Opprettholder etablert mengdefordelingen av stoff – der norsk kontekst får betydning for mengdefordelingen av stoff Fokus på læring og sentrale elementer En grunnleggende forståelse for hva det innebærer å tilhøre en religion og innsyn i hva et religiøst perspektiv på tilværelsen innebærer, er vektlagt Sammenhengen mellom etikk og religioner og livssyn er klargjort Rom for undring og elevenes egne spørsmål Forsøk med filosofi i skolen

10 10 Negative vurderinger Fare for ensidig kognitivt fokus for å unngå fritak innenfor faget Varsomhetsreglen ved valg av arbeidsformer kan gi blodfattig undervisning – faget kan nærme seg samfunnsfag – en fare på lang sikt Fikk ikke gjennomslag for kompetansekrav etter 2. trinn, hvilket innebærer en fare for at faget neglisjeres i begynneropplæringen – ”vi lærer dem jo å være snille med hverandre, er ikke det KRL?” Liten hjelp til å peke ut sentralt stoff Filosofi-forsøk basert i religionskritikk?

11 11 Kirkens oppgave etter KRL Skole – kirke samarbeid – i forhold til hele skolen ved rektor Klargjøring av premissene: Er hensikten et fellestiltak for alle elevene eller for elever med kristen bakgrunn og andre interesserte? I kirken eller i skolen samlingssal? Hvem inviterer hvem? I kirkens rom på kirken framstå som kirke, heller utløsing av behov for fritak enn for store kompromisser.

12 12 Kirkens oppgave etter KRL Kirken må framstå som kirke. Anvendelse av teknikker som gir elevene mulighet til å delta på flere nivåer: full deltaker, passiv deltaker, deltakende observatør, observatør Skole-kirke samarbeid som omfatter hele skolen (med fritaksrett) er en mulighet for å nå i bredden Kirken må hjelpe skolen å forklare at også kristendommen er en levende religion

13 13 Kirkens oppgave etter KRL Samarbeid med lærere i rammen av KRL-faget Faglig gjennomtenkning av hva det betyr at elevene kjenner kristendommen som en av religionene i verden Dvs. kristen tro presentert inn i en flerreligiøs verden – hvilke følger får det?

14 14 Kirkens oppgave etter KRL Vektlegge sentralt innhold i møte med skolen gi liv til skolens teori ikke konkurrere om den systematiske kunnskapsinnlæringen, det er skolen best på innenfor en ramme av 779 KRL-timer på 10 år, men kirken kan gi andre erfaringer vise at kirken representerer religion i praksis og gi innblikk i dette tilby en pulserende kontekst for skolens kunnskapsformidling tenk gjennom hvilke representanter for kristen tro dere vil elevene skal møte

15 15 Kirkens oppgave etter KRL arbeide fram en pool av tjenester å tilby lærere når de trenger å få kjøtt på beina til undervisningen om: kirkerommet, dets arkitektur, kunst, historie, kirkegården og gravskikker, menigheten som et livsfellesskap, kirkeårets rytme, høytidene og symbolbruken, yrkene i kirken, musikken og sangen, de hellige skriftene, livsritene og gudstjenesten være der i vanskelige tider, være hjelperen når skolen mangler ordene, håpet og ritualene være til stede i skolens hverdag også utenom oppdragene ivareta personlig henvendelse der skolen adresserer elevkollektivet

16 16 Fokus i skolen etter alder: klasse klasse klasse 13. klasse

17 17 Utvidet ansvar fram til 18 år: Ha tilbud til faget Religion og etikk i allmennfaglig videregående opplæring Mest aktuelt med personer som kan forklare luthersk kristendom i konfesjonskunnskapen Har et økumenisk eller sosial-etisk engasjement Medlemmer som innehar et interessant yrke som fordrer etisk gjennomtenkning Kirkens nettsider bør gi aktuell informasjon som viser en levende menighet

18 18 Tenk gjennom hva den kirkelig konteksten gir av muligheter (gratis)

19 19

20 20 Trosopplæringens innhold våge å satse på fordypning og ro i dagens flimmersamfunn vise romslighet utdype tilhørigheten: alle er Guds skapninger – naturlig lovåpenbaring de fleste døpt til Guds barn barn og unge på vei til dåp gi fellesskapserfaringer, bli sett og regnet med, nødvendig medlem i menigheten representere et alternativ til dagens aldersdelte og høyt spesialiserte samfunn

21 21 Trosopplæringen forts satse på helhetlig læring, gjennom erfaringen med å delta med kroppen og sansene klargjøring av innholdet i en kristen etikk – hovedprinsippene sammenhengen religiøs tro og etisk forpliktelse samtalen om etiske dilemma

22 22 Litteratur: Afdal, G., Haakedal, E., & Leganger-Krogstad, H. (Eds.). (1997). Tro, livstolkning og tradisjon : innføring i kontekstuell religionsdidaktikk. Oslo: Tano Aschehoug. FN uttalelsen: /dok-bn.html /dok-bn.html Leganger-Krogstad, H. (2000). Forkynnelse i møte med en ny tid. In R. Halle & G. Hegerstrøm (Eds.), Himmel over livet : Forkynnelse for barn i en ny tid (pp ). Oslo: IKO-forlaget. Leganger-Krogstad, H. (2005). Hva vil kirken med trosopplæringsreformen? Nytt norsk kirkeblad, 33(4), under publisering. Gunleiksrud, K. (2005, 28.04). Er dette et kunnskapsløft? Available: [2005, 23.05].


Laste ned ppt "1 Kirkens oppgave etter KRL Kateketforeningens etterutdanningskurs Bergen 7. juni 2005 Førsteamanuensis Heid Leganger-Krogstad Universitetet i Oslo."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google