Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Foredrag Stokmarknes 26.03.09 Solbritt Lindahl. Miljøløftet i skolen •Utvikling av gode klassemiljøer.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Foredrag Stokmarknes 26.03.09 Solbritt Lindahl. Miljøløftet i skolen •Utvikling av gode klassemiljøer."— Utskrift av presentasjonen:

1 Foredrag Stokmarknes Solbritt Lindahl

2 Miljøløftet i skolen •Utvikling av gode klassemiljøer

3 Seilbåten som metafor

4 Systemteorien •Forfekter en helhetstenking med vekt på hvordan de sosiale systemer som barn inngår i påvirker adferd og reaksjoner. •Helhetstenkningen gjør det mindre aktuelt å forklare vanskeligheter og problemer som egenskaper med eleven

5

6 Systemteori Kontekstuelle faktorer: •Relasjoner mellom elever /lærer •Lærers ledelse av klassen •Undervisningens innhold •Organiseringer •Strukturer •Krav og forventninger

7 •Fokus i systemteori dreier noe bort fra å lete etter avvik i individet og over til systemsamspillet •Barnets sosiale posisjon og øvrige miljømessige forhold har en konsekvens for dets atferd

8 Videre…….. •Ved å ikke innta et individperspektiv, sikrer man en bred vurdering av de problemer som har oppstått

9 Utdrag av den humanistiske pedagogikk •Positivt menneskesyn som verdigrunnlag: Ifølge humanistisk pedagogikk har man en tro på at elevene ønsker å bidra og gjøre sitt beste for å nå faglige og sosiale mål, dersom eleven blir ivaretatt av de viktige voksne

10 M an forsøker derfor å skape et miljø, hvor elevene føler at de voksne er interessert i dem gjennom ved at de opptrer med aksept og respekt og utviser empati.

11 Maslows behovshierarki •Selvrealisering •Påskjønnelse /Anerkjennelse •Sosiale behov •Trygghetsbehov •Fysiologiske behov

12 Sentrale underpunkt •Relasjon •Relevans •Klassemøte ----) minimøte /prosessmøte •Demokratiske prinsipper

13 Relasjon •Relasjon mellom lærer og elev er av avgjørende betydning for om barnet skal bli motivert til å lære og mestre nye utfordringer. •Å oppnå denne gode, fruktbare relasjonen er læreren sitt ansvar. •Eks: Gjennom å ta seg tid til å småsnakke litt med elevene. Ved å spørre om hobbyer, interesser og familie, vil man oppdage at man forsterker relasjonen.

14 Samspillreaksjoner •Både barn og voksne trenger det samme i relasjoner: •Å bli sett, hørt og tatt på alvor

15 Relevans •Knytte undervisningen til barns egne erfaringer og interesser •Prosessmøte /minimøte som pedagogisk redskap for å skape relevant undervisning

16 Innhold i minimøte /prosessmøte Ca 50 / 50 Dialog og trivselstiltak

17 Innsikt og forståelse •Elevsamtaler •Observasjon, let etter det som fungerer •Sosiometriske målinger •Trivselsundersøkelse

18 Små skritt •Nøkler til løsning defineres som de aller første, små skrittene på vei mot løsning •Gjennom nitid gransking av positive unntak blir det klart for partene hva som virker

19 Vekk med det som ikke fungerer •Hvis noe virker, gjør mer av det •Hvis noe ikke virker, hold opp med å gjøre det •Hvis noe ikke virker, så gjør noe annet

20 8 Kjennetegn på gode mål •Små •Realistiske •Konkret •Viktig •Beskrive relasjoner •Beskrive nærvær/ ikke fravær •Beskrive begynnelsen, ikke slutten •Beskrive prosessen, ikke enkelthendelser

21 Alternative løsningsmodeller •Hvor tiltakene ikke har den ønskede effekt, må man se eksplisitt på strukturene omkring klassen, organiseringer, lokaliteter, innhold i undervisningen, interaksjonen lærer/ elever, samarbeidet mellom de voksne, kompetanse, forhold til hjemmet med mer

22 DEL 2 Løsningsfokusert tilnærming

23 •Ved å legge vekt på endringer etter løsningsfokuserte prinsipper, blant annet ved hjelp av skalaspørsmål(1-10) hvor man systematisk evaluerer og gir tilbakemeldinger om det som har lykkes, vil aktørene motiveres til å nå nye mål i prosessen.

24 Problemløsning LØFT  Finne årsak til problem  Kartlegg og beskriv problem  Hva kan gjøres /kan du gjøre for å løse problemet?  Sette inn tiltak på bakgrunn av kartlegging •Finne unntak fra problem •Hva var annerledes da? •Hva må skje for at du skal kunne gjenta kloke grep? •Hvordan kan du vite at problemet er løst?

25 SENTRALE IDEER I LØFT •Når man holder fokuset på det som fungerer, reduseres sannsynligheten for at noen blir utpekt som skyldig eller syndebukker…… motparten får ikke så stort behov for å forsvare seg, angripe, eller trekke seg tilbake.

26 Demokrati i skolehverdagen •Demokratiske verdier dreier seg om å gi eleven rett til å si sin mening og rett til innflytelse over sitt liv •Vil du påvirke må du dele makt, da øker innflytelsen. •Gjennom å dele makt viser du tillit og du får tillit som gjenytelse. Derfor blir kontroll mindre viktig.

27 Ledelse •Involvering •Fokus på relasjon •Dialog /samtale •Empati / omsorg •Anerkjennende /reflekterende •Det som virkelig betyr noe for elevene er lærerens menneskelige kvaliteter •Lærer må vise tillit og tro på at de kan lære

28 Dialog Lærer spør elevene til råds •En samtaleform som bygger gode relasjoner •Den er åpen og undersøkende i formen •Bygger på elevenes tanker og ideer •Utviser tillit og respekt •Elevene får innflytelse og ansvar •Vinn - vinn samtale

29 Lurt å være anerkjennende i stedet for å kritisere….  Legg merke til det som skjer, av det du ønsker, og si det når du ser det  Det er mer fruktbart å snakke om det du vil ha mer av, enn det du vil ha mindre av  Hold fokus på det som blir gjort riktig selv når det meste er feil

30 Løft fram positive unntak •Vri oppmerksomheten i retning av det som tross problemene er blitt bedre og fungerer godt. •Læring skjer når man blir klar over hva man gjør av klokt •Det er raskere å lære av sine suksesser enn av sine feil

31 Rutiner •Alle om bord skal fra første dag ha plikter og gis ansvar. Ikke bare for egen tilfredsstillelse og fremgang, men også for alle andre om bord. •Hver eneste rutine man ønsker å ha på skuten, bør trenes på til alle kjenner den.

32 REGLER •3 Hovedregler •TA VARE PÅ DEG SELV •TA VARE PÅ DE ANDRE •TA VARE PÅ OMGIVELSENE

33 Trivsel og pedagogisk •Bilder, posters, foto av elever / klassen •Noe de selv har laget •Stikkord over nye læringskrav •Bulletenger, info, oversiktkart, planer •Statistikk

34 Innovasjon •Man må vite hva man vil forandre, hvorfor og hvordan. Målet for forandringen må være klart definert. •Hvis målet er å forbedre miljøet, vil det for mange være for diffust. •Dessuten vil oppfattelsen av hva som er et godt miljø, være forskjellig for de forskjellige personer.

35 Innovasjon •Det er alltid en fordel å diskutere alternative løsningsveier sammen med dem det gjelder ( individuelle samtaler /minimøte/prosessmøte) •Får lettere aksept •Større forståelse •Lettere å sette i verk

36 Barrierer Motstand mot forandringer •Psykologiske barrierer •Praktiske barrierer •Verdibarrierer •Maktbarrierer

37 For at et miljø skal forandre sig, må medlemmene være villige til å forandre deres forståelse og oppfattelse. Endringen skjer gjennom dialog og felles erfaringer ( minimøte / prosessmøte)

38 Alle endringer skjer i relasjoner •Du vil også forandre deg når andre forandrer seg •Små endringer utløser større endringer

39 Trivselstiltak som pedagogisk virkemiddel •Man må sette av tid og rom for trivselstiltak •Gjennom trivselsfremmende aktiviteter legges grunnlaget for samarbeid •Tiltak som fremmer lek og moro framstår derfor som sosial brobygger

40 Trivselstiltak ( styrt av lærer) •Sang /sanglek •Lek •Rollelek •Drama •Dans •Spill •Start med korte økter •Organiser i små grupper •Små enkle og morsomme oppgaver bygger samhold

41 •Barn som opplever trivsel og god stemning, blir morsommere å være sammen med, og mer samarbeidsvillige overfor andre barn og voksne, noe som smitter over på hele miljøet.

42 Trivselstiltak : sosiale og uhøytidelige aktiviteter der lek og latter er det viktigste  Bedre kjent  Samhold  Lære å lytte til andre /stole på andre  Få mer selvtillit  Lærer å gi og ta  Oppdager at gjennom samarbeid kan man lykkes /utvikler lagånd  Forankrer normer  Trygghet /Bygge relasjoner

43 Løsningsfokusert tilnærming •Leting etter ønskemål •Unntak •Framskritt •Kloke grep

44 •Fokuset rettes mot løst konflikt •Ved å rette fokuset mot det kloke som allerede blir gjort, økes anerkjennelsen til aktørene og det er større sjanse for at kloke grep gjentas

45 •Finne unntak fra problem •Hva var annerledes da? •Hva må skje for at du skal kunne gjenta kloke grep? •Hvordan kan du vite at problemet er løst?

46 Spørsmålsstillinger •Unntaksspørsmål •Skalaspørsmål •Mestringsspørsmål •Mirakelspørsmål

47 DETTE TROR VI: • Det vi tror påvirker hva vi leter etter og snakker om • Det finnes både problem og ikke problem • Du trenger ikke forstå problemet for å løse det- leit heller etter nøkkelen til løsning • Fokus på ønsket atferd

48 Og vi tror at: •Atferd som gis oppmerksomhet gjentar seg •Språk skaper virkelighet •Små endringer skaper større endringer •Den saken gjelder vet best •Fremhev, utforsk og forstørr betydningen av godt tiltak og gjøremål

49 Del 3 Klasseledelse

50 Relasjonsfremmende undervisning

51 Klasseledelse før og nå •Maktutøvelse •Disiplinering •Fokus på barns atferd •Korrigere / irettesette •Vurderende •Rollebetinget autoritet •Involvering •Dialog /samtale •Fokus på relasjon •Empati / omsorg •Anerkjennende /reflekterende •Personlig autoritet

52 Relasjon •Foreldre og fagfolk er like ansvarlige for å møte barn på en hensiktsmessig måte. Når det mislykkes må begge påta seg ansvar for å endre sin del av relasjonen •Det som virkelig betyr noe for elevene er lærerens menneskelige kvaliteter •Lærer må vise tillit og tro på at de kan lære

53 Forskjellen er…. •Autoritativ ledelse •Varme og engasjement •Faste og rasjonelle regler •Åpen toveis- kommunikasjon •Autoritær ledelse •Følelsesmessig distanse •Rigide regler •Mangel på tilpasning av individuelle behov

54 Demokrati i skolehverdagen •Demokratiske verdier dreier seg om å fordele makt og innflytelse og dermed ivareta individets rettigheter •Elevens rett til å høre det som blir sagt, rett til å si sin mening og rett til innflytelse over sitt liv

55 Samspillreaksjoner •Både barn og voksne trenger det samme i relasjoner: •Å bli sett, hørt og tatt på alvor

56 Sosial kapital •Ved å formidle positive forventninger til alle elever og vise at han bryr seg både i forhold til faglig framgang og som menneske

57 •Lærere som kan lede klassen og framstå med autoritet samtidig som de bryr seg og er engasjert i elevene, ser ut til å møte relativt lite problematferd


Laste ned ppt "Foredrag Stokmarknes 26.03.09 Solbritt Lindahl. Miljøløftet i skolen •Utvikling av gode klassemiljøer."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google