Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvordan fremme faglig dyktighet i praksisstudiene? Fagdag om veiledning av sykepleierstudenter Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, 25.november.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvordan fremme faglig dyktighet i praksisstudiene? Fagdag om veiledning av sykepleierstudenter Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, 25.november."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan fremme faglig dyktighet i praksisstudiene? Fagdag om veiledning av sykepleierstudenter Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, 25.november 2013

2 Hensikten •Mål med utdanningen •Ulike læringsarenaer •Betydningsfullt •Individuell og gruppebasert veiledning •Læringserfaringer

3 Sykepleien 7.nov. nr. 13/2013 •”Godt møte med praksis” (s ) •”Samarbeid gir god praksis. Et godt samarbeid mellom høyskole og praksissted er viktig for å utdanne funksjonsdyktige sykepleiere (s ) •Ulike veiledningsmodeller: En-til-en, To-til-en, Tospann, Studenttett tun/team •”Å bli sykepleier er ingen menneskerett” (s.74-75)

4 Mål for profesjonsutdanninger •Faglige kvalifikasjoner •Identitet som sykepleiere •Dannede profesjonsutøvere –Personorientert profesjonalitet –Samfunnsorientert profesjonalitet •Hvordan kommer vi hit? •Utdanning, identitetsdanning og dannelse integrert i læringsprosessen på høgskolen og i praksisstudiene

5 Hvorfor er dannelse viktig i helsevesenet? •Spesielt sårbare personer – pasienter og pårørende •Mangel på tid og rom – travelhet •Bedriftsøkonomisk tenkning – målbare resultater. Andre resultater teller mindre •Verdier på kollisjonskurs

6 Dannelse •Dannelse (”Bildung”) har rot i ordet billede, forbilde •Å være dannet i sitt møte med mennesker og situasjoner vil si å føre sitt liv på gode og riktige måter i møte med personer, situasjoner, samfunn og verden •Det dreier seg om en person som forstår, kan og vil, som etterprøver og som har mot til å gjøre det som er nødvendig •Mennesket dannes gjennom alt som møter det

7 Kjernen i dannelse Oppdragelse til: •Humanitet, menneskeverd og respekt •Deltakelse og innflytelse •Fellesskapstenkning •Refleksivitet •Praktisk dugelighet I helsevesenet: •Kyndig omsorg •Engasjement og ansvar •Respekt og verdighet •Forståelse og mot •Humør og humor (Alvsvåg, H. 2010)

8 Identitet skapes gjennom… •Livsforløp, en livshistorie, en personlig bakgrunn, utdanning og arbeid •Selvoppfattelse, hvem er jeg?, hva vil jeg?, hva kan jeg? •Livssituasjon, hvilke muligheter og hvilke begrensninger? Identiteter møtes når personer møtes – møtene er alltid unike og komplekse Rikke Nissen (1877): ”Utdanne til hele sykepleiere, ikke halve eller kvarte leger”

9 Personorientert profesjonalitet: Medmenneskelighet integrert i det faglige •Fag – Etikk (E-L. Dale) •Tekniske ferdigheter – Personlighet (E. Hagemann) •Fagkunnskaper – Menneskelighet (K. Martinsen 2000) •Å utøve vitenskap og teknologi – å være menneske (M. Lomholt Kemp) •”Å se med et registrerende øye” - ”Å se med hjertets øye” (Martinsen 2000)

10 Kjennetegn ved læringssituasjoner på ulike læringsarenaer (Alvsvåg 2010 På sporet av…) Høgskole •Teoretisert praksis •Ingen handlingstvang •Skapte situasjoner, fortolkningsvidde •Fantasien kan flyte •Relasjoner til studenter •Målet er læring •Ikke ansvar for pasienter eller pårørende Klinisk felt •Teoretisert praksis •Handlingstvang •Virkelige situasjoner reduserer muligheter for fortolkning •Farer truer •Relasjoner til pasienter og pårørende •Målet er læring og å møte og løse kliniske utfordringer •Ansvar for pasienter og pårørende

11 Felles ansvar … •Studenten – høgskolen – klinisk praksisfelt •Yrkesetiske retningslinjer: Sykepleiere skal ivareta et faglig og etisk veiledningsansvar for andre helse- og omsorgsarbeidere som deltar i pleie- og/eller omsorgsfunksjoner •Hvordan legge til rette for utvikling av praktisk dugelighet, faglig identitetsutvikling og dannelse i utdanningen av sykepleiere? •Hva er særlig betydningsfullt for faglig identitetsutvikling? –Historien –Fortellinger –Praktiske erfaringer –Kunnskap

12 Forskning viser … (Fra: Haddeland, K og Söderhamn, U Nordisk sygeplejeforskning nr 1/2013, s ) •Studenter vektlegger praksisveilederens egenskaper og holdninger som viktig for læring –Optimistisk holdning –Mellommenneskelige relasjoner –At deres rolle som veileder verdsettes mer •Studenter ønsker –Forutsigbarhet –Tilhørighet til praksisfellesskapet –Klarhet i gjensidige forventinger –Kontinuerlige tilbakemeldinger –Tid til refleksjon

13 Forts. •Praksisveiledere i klinikken •… er rollemodeller og det forventes oppdaterte kliniske ferdigheter og kunnskap •… inspirerer og underviser i sykepleieferdigheter og støtter studentene i å nå målene og sikrer at de har kunnskapen som kreves •… har samtidig ansvar for pasientomsorgen, noe som bidrar til stress og mangel på tid, vanskeligheter i vurderingen av studentene og å håndtere ’vanskelige’ studenter •Sykepleiere er støttespillere, rollemodeller og portvakter til læresituasjoner

14 Forts. •Økte forventninger rettes til veilederne i takt med akademisering av utdanningen –Oppmerksomhet mot å relatere teori til praksis –Oppmerksomhet mot å bruke refleksjon som læringsredskap –Veilederne har liten erfaring i bruk av refleksjon i undervisningen og behovet for øvelse understrekes

15 Forts. •Opplevelsen av å lykkes som veileder henger sammen med støtten de får fra utdanningsinstitusjonen, sykepleielærere og kolleger •Viktig med et program som forbereder sykepleierne for veilederrollen •Viktig med samarbeid mellom sykepleierhøgskole og klinisk felt

16 Sykepleierstudenters erfaringer med sykepleiernes veiledning i sykehuspraksis … (Haddeland, K og Söderhamn, U i Nordisk sygeplejeforskning nr 1/2013) Å bli sett og hørt –Den første dagen har stor betydning, være ventet og velkommen –Få lov å være i en læreprosess –Være åpen for studentens ønsker –Lov å bruke ekstra tid –Prioritere oppgaver de ønsker mer trening på –At veileder har tid og lyst til å veilede –At veileder vet hva studenten kan –At veileder viser og forklarer –At studenten kan spørre –At studenten får støtte og bekreftelse –At det stilles forventninger –At det stilles spørsmål –At studentene må begrunne handlingsvalg

17 Forts. … Oppleve forutsigbarhet •Trygt å gå med praksisveiledere som vet hva studenten kan og ikke kan •… og som gir frihet til å finne egne arbeidsmetoder hvor ting kan gjøres på ulike måter •… og som går gjennom ulike arbeidsoppgaver med studentene før utførelse, førveiledning •… og som klargjør roller

18 Forts. … Oppleve forutsigbarhet •Utrygt at mange veiledere har ulike forventninger til studentene –… at noen bare godtar at en arbeider på samme måte som veilederen –… at det er stort arbeidspress og liten tid –… at studenten blir overlatt til seg selv •Samtidig kan en lære mye om seg selv nettopp ved å bli overlatt til seg selv, hvor grensene går?, hva som håndteres og ikke?

19 Forts. … Oppleve mestring •At praksisveileder viser studenten tillit ved å overlate oppgaver uten veiledning i situasjonen •Mestring øker selvtillit, motivasjon, ansvarsfølelse og opplevelse av å ha kontroll i situasjonen •Unødvendige avbrytelser under utførelsen av oppgaver gir irritasjon •Selvstendig fullførelse av oppgaver bidrar til økt oversikt og syn for sammenhenger

20 Forts. … Opparbeide kompetanse •Positivt å få være tilstede i reelle læresituasjoner –… det øker tryggheten og handlingsberedskapen •Positivt å få reflektere over situasjoner sammen med veileder og gå gjennom hva som er bra og hva som kan bli bedre, mer refleksjon og etterveiledning •Positivt at veileder viser til aktuell teori og viser teoriens relevans for praksis

21 34 Sykepleiestudenters erfaringer med å ha flere sykepleiere som veiledere (Strand, K. m.fl. Sykepleien Forskning nr 1/13) •Positive –Ser flere måter å utøve sykepleie på (32) –Kan diskutere ulike måter å utøve prosedyrer på (29) –Blir mer selvstendige (23) –Nyttig å erfare ulike måter å veilede på (17) –Må tenke selv (15) •Negative –Sykepleierne kjenner ikke til hva studenten kan (21) –Usikker på grunn av ulik veiledning på prosedyrer (13), dokumentasjon av sykepleie (13), håndtering av legemidler (6) og på kommunikasjon og samhandling med pasienten (3) –Får sprikende tilbakemeldinger (10) –Blir ikke trygg på sykepleierne (3)

22 Forts. … 34 sykepleiestudenters erfaringer med samarbeid med med medstudenter •Positive –Kan diskutere (30) –Får tilbakemelding (25) –Kan planlegge sammen (24) –Gir tilbakemelding (21) –Ble utfordret (19) •Negative –Medstudent tok ikke initiativ (3) –Medstudent dominerte og den andre trakk seg (2) –Klarte ikke å samarbeide (1) –Fikk ikke tilbakemelding (1) –Strakk ikke til overfor medstudent (1)

23 Gruppeveiledning (Andersson, Danielsson m.fl EXpestations and experiences of group supervision: Swedish and Norwegina preceptors perspectives. Journal of Nursing Management s ) •Det er vist at gruppeveiledning av sykepleiere kan øke jobbtilfredshet og ha positiv innflytelse på omsorgskvaliteten •Vil gruppeveiledning av kliniske veiledere kunne styrke veilederrollen og samarbeidet mellom veiledere i klinikken og lærere?

24 Forts. Gruppeveiledning Gruppemetode, månedlige møter: •Deltakerne fokuserer på veilederrollen i forhold til sykepleierstudenter •En er gruppeleder •En sykepleier er ’i fokus’ hver gang •Hun/han forteller om en veiledningssituasjon som analyseres •Leder og gruppemedlemmer spør spørsmål som går på kunnskaper, følelser og på konteksten •Læring og økt forståelse

25 Forts. … Resultat •Positive forventninger før og erfaringer etter gruppeveiledning –Møter i en kollegagruppe (deler pos og neg erfaringer, sette ord på ting, læring og utvikling, økt refleksjon, økt oppmerksomhet på ulike sit., bedre kommunikasjon) –Utvikling av veilederrollen (økt pedagogisk forståelse, økt mot, økt selvoppmerksomhet, økt selvbevissthet og kommunikasjon, økt selvinnsikt, betydningen av å være klar og tydelig, utenfra blikk på seg selv) –Samarbeid og brobygging (lærer av hverandre, betydningen av å gi informasjon om studentene til alle, betydningen av samarbeid når studenten risikerer å få ikke godkjent) •Tvil før og negative erfaringer etter gruppeveiledning –Arbeidsplassens organisasjon (økt belastning når en går fra) –Rammer for gruppeveiledningen (for stor gruppe 6-8) –Leders rolle (for mye repetering)

26 Løviknes og Struksnes (2013) Indre motivasjon og ytre krav – Sykepleiestudenteres utvikling av klinisk blikk. Nordisk Sygeplejeforskning 3/2013. s •Intervju med 6 studenter i siste semester av bachelorutdanningen •Utvikling fra å se fragmenter til å kunne tolke, tyde og gjenkjenne tegn og uttrykk hos pasienten •Erfaringene med utvikling av klinisk blikk beskrives som å se helhet og sammenheng, og at dette er noe mer enn fysisk observerbare bestanddeler

27 Engasjement og lærelyst hos studenten •Å ha indre motivasjon •Å sette seg mål •Å oppsøke læresituasjoner •Å møte krav og bli stilt spørsmål i høgskolen

28 Studenten gjenkjenner og tolker tegn hos pasienten •Å se og kjenne •Å bruke teorien i praksis •Å lese pasienten for å få oversikt •Å huske tilsvarende situasjoner

29 Studenten ser helhet og sammenheng •Å fange opp på et annet plan •Å se og sette sammen flere sider •Å se sammenhenger og nye muligheter

30 Læring – gjennom personlige og profesjonelle erfaringer Kap. 11 i Alvsvåg H og Førland O (2007) Engasjement og læring. •Læring gjennom å fortelle erfaringer –“Reisemåltidet” –Kan den døende kontrollere dødsøyeblikket? •Læring gjennom utøvelse av profesjonelt skjønn –Skjønnet må ha et rom å røre seg i. “ Vi har en regel - men i dette tilfellet …” –Å skjønne sammen med andre. “Syns avgjørelsen blir mye lettere sammen med en kollega”

31 Funn … •Læring gjennom utøvelse av refleksjon –Refleksjon etter handling. “Kunne vi gjort noe annerledes?” •Læring gjennom utøvelse av omsorg –“Omsorg for hverandre er kanskje det viktigste” –Omsorg eller formell veiledning. “ Ta det her og nå eller mandag kl 14?” •Læring gjennom personlige erfaringer –… som pasient. “Så skjønte jeg dette med smerte mye bedre” –… som pårørende. “ Det lærer du å videreføre til pasienter og pårørende” –Verdsettes personlige erfaringer i praksisfellesskapet? “Klarer du å være profesjonell nok?”

32 Funn… •Læring gjennom pårørendes tilbakemeldinger –“Tilbakemeldinger gjør at vi vokser” •Læring gjennom andres praksisfellesskap –“Godt å ha folk du kan kontakte” •Viktig med rike erfaringer, fortellinger og tid til lytting og refleksjon, … fordi å lytte, å fortelle, å gjøre, å erfare, og reflektere i praksis skaper klokskap og innsikt

33 Hva dannelse kan bety i møte med pasienter og pårørende (På sporet av et dannet helsevesen, Alvsvåg 2010) •Kyndig omsorg –Eks. Kyndig pleie og behandling •Engasjement og ansvar –Eks. Å bry seg faglig og personlig •Respekt og verdighet –Eks. Hensyn til den andres rom, tid og kontroll –Eks. Hensyn til døden i livet

34 Hva dannelse kan bety i møte med pasienter og pårørende •Forståelse og mot –Eks. Lytte til fortellingen –Eks. Taushet kan være tydelig tale •Humør og humor –Et smil betyr mye –Humor

35 Erfaring og innsikt (Alvsvåg, H Innsiktsbasert praksis bør erstatte kunnskapsbasert praksis. I Alvsvåg, Bergland og Førland (2013) Nødvendige Omveier. Oslo: Akribe) •Grunnleggende forbindelse mellom erfaring og innsikt •Vi får erfaring gjennom å bli uroet i våre forventninger •Noe i en situasjon gjør at vi stanser opp, tenker over og vender tilbake til det som var en forventning ved inngangen til en situasjon •Innsikt og klokskap er noe vi kommer fram til, noe vi vinner gjennom erfaring •Veien til innsikt går gjennom å være åpen for erfaring, altså å konfrontere sine ulike kunnskaper, forventninger og fordommer, med nettopp nye erfaringer

36 INNSIKTSBASERT profesjonell sykepleie •Komplekse og sammensatte situasjoner med pasienter og pårørende •Ulike og likeverdige kunnskapssøyler –Erfaringsbasert kunnskap –Profesjonell fagkunnskap, teoretisert praksis –Forskningsbasert, vitenskapelig kunnskap •Formidlende instanser –Faglig skjønn, dømmekraft På dette funderes, utvikles og dannes INNSIKTSBASERT sykepleie •Aristoteles: Således bør vi ta hensyn til de erfarne og eldres, eller de klokes ikke bevisbare utsagn og antagelser, og ikke akte dem mindre enn bevisene. For de har ut fra erfaring fått et øye som ser rett.


Laste ned ppt "Hvordan fremme faglig dyktighet i praksisstudiene? Fagdag om veiledning av sykepleierstudenter Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, 25.november."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google