Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vem slutar vara ekologisk? Frafallet blant norske øko-bønder – hva er årsakene? Opting out-prosjektet (2007-08) Frafall = Slutt på sertifisert økologisk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vem slutar vara ekologisk? Frafallet blant norske øko-bønder – hva er årsakene? Opting out-prosjektet (2007-08) Frafall = Slutt på sertifisert økologisk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vem slutar vara ekologisk? Frafallet blant norske øko-bønder – hva er årsakene? Opting out-prosjektet ( ) Frafall = Slutt på sertifisert økologisk drift = Utmelding av Debio-ordningen Offentlig mål om 15 % økologisk matproduksjon og –forbruk i Norge i 2015

2 Bakgrunn 1: For mange melder seg ut av Debio 5,1 % areal Ø eller karens, 104 inn og 80 ut hittil i 2009, 2726 gårder med i Debio per

3 Antall driftsenheter i norsk jordbruk > 5 daa (i 1000) Antall driftsenheter nå under : i juli 2007 (SSB, januar 2008) Bakgrunn 2: Sterk nedgang i driftsenheter i norsk landbruk

4 Bakgrunn 3: Rammebetingelser endres raskt! I løpet av prosjektperioden: • Bindingstid for omleggingstilskudd redusert fra 5 til 3 år • Klyngesystemet for økomelk oppløst (TINE) •All økomelk får merpris uavhengig av omsetning (TINE)

5 Metoder •Spørreundersøkelse •Dybdeintervju •Spørreskjema til alle utmeldte som var berettiget til produksjonstilskudd(n=523), og en kontrollgruppe (n=621) med tilskudd til økologisk produksjon i God respons; 51 og 68 % svar. Totalt materiale n=664. Likert-skala, 1-7 (enig-uenig, lite viktig- viktig) for mulige årsaker til utmelding m.m. •Dybdeintervju med fire bønder og to veiledere •Arealbruk, dyretall og grad av omlegging fra Statens landbruksforvaltning •Statistikk: PCA, multippel regresjon

6 Resultat 1: Er det de ”små” som melder seg ut? (”små” bruk = ikke berettiget til prod.tilskudd) • Krav om kr i MVA-pliktig omsetning siste 12 mnd for å motta off.tilskudd til landbruksproduksjon, men før 2003 ikke krav til dette for å få økotilskudd • : Ca 400 av totalt ca 2500 Debiogårder mottok ikke produksjonstilskudd; dvs. 16 % • : 123 av totalt 646 utmeldte Debiogårder mottok ikke produksjonstilskudd; dvs. 19 % • Konklusjon: Ikke særlig mye større andel ”små” blant dem som melder seg ut enn blant dem som fortsetter. De fleste som melder seg ut har nok produksjon til å motta tilskudd.

7 Resultat 2: Raskere strukturutvikling på økobruk Debiogårder Antall Debiogårder (31.12.) Netto økning i fht året før Antall Debiogårder MED produksjonstilskudd (SSB) Antall Debiogårder UTEN produksjonstilskudd Jordbruksareal per Debiogård, daa Melkekyr (øko og karens) per Debio-melkegård15,016,417,117,819,120,4 Vinterfôra sau (øko og karens) per Debio-sauegård Alle gårder som får produksjonstilskudd Gjennomsnittlig jordbruksareal per gård i Norge, daa Melkekyr per melkegård i Norge15,215,916,616,817,618,4 Vinterfôra sau per sauegård i Norge Kun 60% av arealet på en gjennomsnittlig Debiogård drives økologisk, + 12% i karens

8 Raskere strukturrasjonalisering i økologisk landbruk •Mindre areal og små besetninger der bonden melder seg ut. Stort areal og store besetninger på nye Debiogårder. •Favoriserer øko-tilskuddene stordrift? Ingen strukturprofil eller soneinndeling på økologiske arealtilskudd, men noe for husdyr. •Bør mer gjøres for å ivareta de mindre økobrukene?

9 Resultat 3: Drift etter utmelding: 62% driver konvensjonelt, 21% økoinspirert, 18% nedlagt Sp 1 / Debio- status Ikke svart Debio- godkj. Utmeldt økoinsp. Konven­ sjonell NedlagtTotalt Reg. Debio- godkjent Reg. Debio- utmeldt Totalt % av alle Ø-bønder utmeldt per år, 18 % av disse nedlagt. Dermed drøyt 1 % årlig av økobønder som legger ned; dette er mindre enn i landbruket ellers (7 x 0,18 = 1.26). Dette tyder ikke på at planlagt nedlegging misbrukes til å høste ekstra tilskudd.

10 Resultat 4: Fortsatt stort frafall framover, og økende andel økoinspirerte Sp 1 \ Sp 7Ikke svart Debio- godkjent om 5-10 år Utmeldt, økoinsp. om 5-10 år Konven­ sjonell om 5-10 år Nedlagt om 5-10 år Totalt Ikke svart Debio-godkjent i Utmeldt, Øko Konvensjonell Nedlagt Totalt = 103, 24 % av dem som drev økologisk i 2006 vurderer utmelding innen 5-10 år. Nesten like mange vil drive øko-inspirert som konvensjonelt

11 Foreløpig oppsummering: Hva kjennetegner de utmeldte? • Mindre areal • Fordeling på landsdeler omtrent som for økologisk drift i 2007 • Mindre andel omlagt areal (=parallellproduksjon) • Sjeldnere omlagt husdyrhold • Unntak: De nedlagte hadde lagt om areal og dyrehold i vel så sterk grad som de økologiske. • For de konvensjonelle begynte omlegginga seinere, i gjennomsnitt år 2000 vs 1998 • Mange ”gammel-økologer” driver økoinspirert: 8 % av økologene, 1.4% av de konvensjonelle, 17% av de økoinspirerte og 5% av de nedlagte la om før (Omleggingsår = 1. år med tilskudd)

12 Hvor milj ø vennlig er drifta hos de ø koinspirerte? 25 % av omsetningen hos de økoinspirerte skjer direkte til forbruker (15 % for økologer, 9% for konvensjonelle) NB: Over veiende grovfôrdyrking hos de økoinspirerte

13

14 Resultater 5: Årsaker til utmelding •For mye byråkrati med Debiosertifisering og –kontroll •For små tilskudd til økologisk landbruk •Uforutsigbare politiske rammevilkår for økologisk landbruk •For lav merpris på økovarer

15 Å rsaker til utmelding / problemer Rangering – (skala 1-7, motiv)

16 Sammenheng mellom motivasjon og de-motivasjon? Hvorfor la de om til økologisk drift? Rangering – (skala 1-7, 22 motiv)

17 Sammenheng mellom oppgitt årsak til utmelding og faktisk problem ved økologisk gardsdrift? (17 problem)

18 Resultat 6: Holdninger til mat

19 Et blikk over kjølen (Sverige, Jordbruksverket): Økoproduksjonen krever flere som tør å satse! Utfordringer: • Regelverket er vanskelig, særlig mht utendørs opphold for husdyr • Gårdens naturlige forutsetninger passer ikke alltid for økologisk dyrking. Tung jord = vanskelig ugrasregulering. Ofte mangel på areal, særlig beiter. • Ugras og skadegjørere er en utfordring. Stor avlingsvariasjon. Merpris må dekke både lavere avlinger generelt og når avlingene slår helt feil. • Mangel på kompetanse hos rådgiverne. På den positive siden: • Alle som ble spurt hadde vurdert seriøst å legge om. Dvs økologisk = Et seriøst alternativ. • Ingen som har lagt om til økologisk klaget over skepsis fra konvensjonelle naboer. • For økologene er utfordringene tiltrekkende, moro å lykkes med vanskelige oppgaver. Ingen ville gå tilbake til konvensjonell produksjon! De som h ä vdar att ekologisk odling ä r en lyx f ö r oss i den rika v ä rlden kan p å sikt f å r ä tt, men om den dagen kommer ä r det ju l ä tt att g å ö ver till konventionell produktion. Lars Vernersson, LRF okt 2008

20 Konklusjon 1: Hvordan oppnå 15 % målet? •Mindre byråkrati med Debiosertifisering og –kontroll •Større tilskudd til økologisk landbruk •Mer stabile politiske rammevilkår for økologisk landbruk •Høyere merpris på økovarer.. motstykket til de viktigste problemene

21 Konklusjon 2: Behov for tydeligere argumentasjon! •Sterkere politisk ledelse og støtte, både for å styrke rekruttering og inspirere til videre drift •Klargjøre bakgrunnen for 15 % målet. Er markedsmulighetene viktigst? Stimuler etterspørsel! Er produksjonen av fellesgoder også eller like viktig? Stimuler produksjon uavhengig av økologisk omsetning! Husk: Færre miljøfordeler ved å legge om ekstensive system enn intensiv drift.

22 Anbefalinger - ”Sertifiseringsbyråkratiet” •Mer veiledning og råd fra Debio-inspektører? – uten å koble rådgiving og kontroll •Lavere Debio-avgift? •Mer rom for skjønn og sunn fornuft? –Opplæring av kontrollører? •Kan kontrollen forenkles? (sjeldnere kontroller, egenerklæringer) •Et mer forutsigbart og enklere regelverk –Må sikre forbrukertillit, samtidig som det ikke oppleves som unødig byråkratisk av gardbrukerne •Økoinspirerte klagde mest over byråkratiet, antakelig de letteste å lokke tilbake/unngå å melde seg ut •Gardbrukere må på forhånd opplyses at ekstra papirarbeid og administrasjon er påkrevd

23 Anbefalinger – atferd og økonomi •Kun bedre lønnsomhet (priser, tilskott, senke kostnader): –Tiltrekker flere av de som utelukkende legger om for pengenes skyld - og raskt melder seg ut igjen dersom det ikke lønner seg lenger –Forutsigbarhet, stabilitet og langsiktighet •Husk de viktigste motivene for omlegging: –Unngå bruk av kjemiske plantevernmidler –Miljøhensyn –Produsere sunnere mat til forbrukerne –Interessante faglige utfordringer

24 Oppsummering •Raskere strukturutvikling, stordrift stimuleres •Byråkrati/kontroll, økonomi, politiske rammebetingelser viktigste årsaker til utmelding •Økologi er dårlig egnet som lettvint løsning for deltidsbønder •Størst misnøye hos dem som bare legger om noe..men hvorfor legger de ikke om alt? •Mange bønder trenger mer innsikt i verdien av Ø- merket •Sterkere politisk ledelse og støtte trengs, HVORFOR har vi 15 % målet i Norge ?

25 Takk for finansiering og godt samarbeid Finansiering: Forskningsmidler over jordbruksavtalen og Norges forskningsråd, Arealprogrammet Samarbeid: Matthias Koesling, Bioforsk Økologisk Ola Flaten og Gudbrand Lien, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Niels Heine Kristensen og Mette Weinreich Hansen, Danmarks Tekniske Universitet.


Laste ned ppt "Vem slutar vara ekologisk? Frafallet blant norske øko-bønder – hva er årsakene? Opting out-prosjektet (2007-08) Frafall = Slutt på sertifisert økologisk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google