Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Strukturen i treningen YTRE STRUKTUR  Velkomst Følgende kan inngå i velkomsten:  Hilse (med tilstandssjekk)  Presentere gjester  ART- rop, Hook up.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Strukturen i treningen YTRE STRUKTUR  Velkomst Følgende kan inngå i velkomsten:  Hilse (med tilstandssjekk)  Presentere gjester  ART- rop, Hook up."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Strukturen i treningen YTRE STRUKTUR  Velkomst Følgende kan inngå i velkomsten:  Hilse (med tilstandssjekk)  Presentere gjester  ART- rop, Hook up e.l.  Minne om regler  Tilbakeblikk fra forrige trening i samme komponent  Gjennomgang av treningsoppdrag fra forrige trening i samme komponent YTRE STRUKTUR fortsetter  Treningsoppdrag til gruppa (dersom det ikke er gitt på punkt 8)  ART- lek (her eller tidligere i treningen)  Tilbakeblikk fra denne treningen  Orientering om neste trening  Avslutning Følgende kan inngå i avslutningen:  Evalueringsrunde evt. ”vennskapsrunde”  Anerkjennelse / diplomer  ART- rop INDRE STRUKTUR Eks. sosial ferdighetstrening 1. Definer ferdigheten  HVA BETYR DET?  TRINNENE 2. Demonstrer ferdigheten 3. Diskuter behov for ferdigheten  HVORFOR?  NÅR KAN DEN BRUKES? 4. Velg hovedaktør og medaktør 5. Planlegg treningen og del ut observasjonsoppgaver 6. Gjennomfør treningen 7. Tilbakemeldingsrunde 8. Treningsoppdrag individuelt 9. Repeter punktene 4-8

2 2 ART – 55 sosiale ferdigheter Gruppe 1: Grunnleggende sosiale ferdigheter 1. Å lytte 2 Å starte en samtale 3 Å føre en samtale 4 Å stille et spørsmål 4bÅ få et spørsmål 5 Å si takk 5bÅ bli takket 6 Å presentere seg 7 Å presentere andre 8 Å gi et kompliment 8bÅ motta et kompliment Gruppe 2: Avanserte sosiale ferdigheter 9 Å be om hjelp 10 Å ta initiativ til å delta 10bÅ inkludere andre 11 Å be noen gjøre noe 12 Å gjøre det du blir bedt om 13 Å be om unnskyldning 13bÅ motta en unnskyldning 14 Å overbevise andre Gruppe 3: Ferdigheter som handler om følelser 15 Å være bevisst sine følelser 16 Å uttrykke sine følelser 17 Å forstå andres følelser 18 Å takle en annens sinne 19 Å fortelle at du liker noen 20 Å takle redsel 21 Å belønne seg selv Fargekoder på egenskaper kan symbolisere hvilken gruppe ferdigheten tilhører eller Nivåsystem.. Gruppe 4: Ferdigheter i aggresjonsalternativ 22 Å be om lov 23 Å dele noe 24 Å hjelpe andre 25 Å forhandle 26 Å bruke selvkontroll 27 Å hevde sine rettigheter 28 Å reagere på erting 29 Å unngå bråk med andre 30 Å unngå slagsmål Gruppe 5: Ferdigheter for å hanskes med stress 31 Å klage og kritisere 32 Å svare på klage og kritikk 33 Å ha god sportsånd 34 Å takle å bli flau 35 Å takle å bli holdt utenfor 36 Å forsvare en venn 37 Å møte overtalelse 38 Å takle å mislykkes 39 Å takle motstridende beskjeder 40 Å takle en anklagelse 41 Å forberede seg til en samtale 42 Å takle gruppepress Gruppe 6: Planleggingsferdigheter 43 Å finne på noe 44 Å finne årsaken til et problem 45 Å sette seg mål 46 Å bedømme sine egne ferdigheter 47 Å samle informasjon 48 Å sortere problemer 49 Å ta en avgjørelse 50 Å konsentrere seg om en oppgave

3 3 SOSIALE FERDIGHETERDato: Trening 1 Hovedtrener: EVENTYRSTOLEN + Medtrener: Å GI ET KOMLIMENT  Velkomst Følgende kan inngå i velkomsten:  Hilse (med tilstandssjekk).  Presentere gjester.  ART- rop, Hook up eller lignende.  Minne om regler.  Klargjøre hva ART er, og hvordan og hvorfor vi skal trene ART.  ART- øvelse nr. 1: Eventyrstolen. Etter tur setter alle seg i en stol foran de andre og følger følgene trinn i å presentere seg selv ovenfor de andre: Trinn 1: Hva jeg heter? Trinn 2: Hvor gammel jeg er? Trinn 3: En ting jeg er glad i å gjøre? Trinn 4: En ting jeg er god til å gjøre? Trinn 5: Et dyr jeg ville være og hvorfor? Når deltakeren er ferdig og mottar applaus vær raus med forsterkning, for eksempel godteri, når de er ferdig å presentere seg.  Hjelp ungdommene til å bestemme hvilke regler vi skal ha og utforme disse på plakat. (Eks: komme i tide, lytte, delta aktivt, rekke opp hånden og skru av mobil). Ta litt styring av regelfastsettelsen. Utforming av plakater kan være konkurranse/ treningsoppdrag/ felles prosjekt i avdelingen eller skolen.  Klargjøring av konsekvenser ved regelbrudd og utforme disse på plakat (Eks. velge å be gruppa om unnskyldning eller velge å forlate gruppa).

4 4 1. Definer dagens ferdighet: Å gi et kompliment (nr 8) Trinn Kommentarer til trenerne 1: Bestem hva du vil gi den andre personenDet kan være utseende, oppførsel eller et kompliment for.prestasjoner 2: Bestem deg for hva du vil si og Tenk på ordvalg. Kan bruke ulike hvordan du vil si det. varianter; SMS, tommel opp, smil mv. 3: Velg rett tid og sted.Ha den andres oppmerksomhet. 4: Gi et kompliment og fortell hvorforVær vennlig og oppriktig. Se den andre du gir komplimentet. personen i øynene dersom du gjør det ansikt til ansikt. 2. Demonstrere ferdigheten Vis to ganske forskjellige eksempler på situasjoner fra f. eks hjemme/ skole/ vennegjeng. Bruk realistiske situasjoner! Vær særdeles nøye med å utføre ferdigheten riktig med bruk av bubble-talk. Den første fremførelsen setter standarden for hele kurset. Se forslag til demonstrasjoner som ligger som vedlegg på side Diskutere behovet for å kunne gi et kompliment Hvorfor gir en komplimenter? Hvor, når og til hvem kan en gi komplimenter. Det kan hende at det kan være illustrerende å finne frem eksempler på situasjoner der det ikke passer å gi komplimenter. 4. Velg hovedaktør/ medaktør Spør om hvem som vil trene. Ta gjerne utgangspunkt i de forslagene deltakerne kom med under forrige punkt. Tildel rolle som medaktør eller spør hovedaktør om han/hun ønsker å ha med noen spesielle. 5. Planlegg treningen og del ut observasjonsoppgaver Vektlegg vennlighet, ordvalg, øyekontakt og valg av situasjon. Vær nøye med å instruere begge aktørene. Pass på at du får dem til å bruke bubble- talk. De bør gjerne gjøre det en gang på gangen før gjennomføringen.

5 5 6. Gjennomfør treningen Pass på at deltakerne bruker bubble- talk. Det er utrolig viktig at dere er nøye med å få det riktig de første gangene. Det gjør resten av kurset mye enklere og mer effektivt når dere får dette på plass allerede første trening. 7. Tilbakemeldingsrunde En kort atferdsspesifikk tilbakemelding fra hver observatør. Passet komplimentet, ble det sagt med vennlig stemme, så hovedaktør på den som fikk komplimentet, fulgte deltakeren trinnene i ferdigheten? 8. Treningsoppdrag individuelt Dere kan bruke vedlagte skjema for treningsoppdrag eller lage egne treningsoppdrag. Bruk litt tid på å forklare hvorfor de skal gjøre oppdrag og presenter evt. registrering og forsterkning dersom gruppa er flink til å gjøre oppdragene sine. 9. Repeter punkt 4 – 8 til alle har vært hovedaktør Alle må være hovedaktør. Det kan jo hende at noen er spesielt reserverte. Da kan dere gjøre en avtale i gruppen om regler for dette.  Tilbakeblikk fra denne treningen. Hva har dere trent på? Alle sier en ting. Hva har vært bra på treningen? Alle sier en ting. Er det noen som har vært spesielt bra? Del ut anerkjennelse i form av bevis eller lignende.  Tema for neste trening; å starte en samtale.  Avslutning Følgende kan inngå i avslutningen:  Evalueringsrunde evt. ”vennskapsrunde”.  Anerkjennelse / diplomer.  ART– rop! Kom frem til et felles ART- rop. Eksempel: Alle stiller seg i ring og legger hendene oppå hverandre. Samtidig løfter alle hendene i været mens dere roper ART er smart, ART så klart eller kanskje bare ART. Vær kreative og la deltakerne være med å bestemme.

6 6 Treningsoppdrag: Å gi et kompliment NAVN: ………………………………..DATO: ………………………. Skriv ned trinnene i ferdigheten ”Å gi et kompliment”. _______________________________________________________________________ Gi et kompliment og beskriv hvordan du gjorde det. _______________________________________________________________________ Hva skjedde når du ga et kompliment (ble den andre glad, overrasket…?) _______________________________________________________________________ Hva gjorde du bra når du ga komplimentet? _______________________________________________________________ Hvor flink var du til å gi kompliment? Kjempeflink ____ Flink ____ Kan bli bedre____

7 7 SOSIALE FERDIGHETERDato: Trening 3Hovedtrener: Å BE OM HJELPMedtrener:  Velkomst.  Tilbakeblikk fra sist trening med sosiale ferdigheter: Å starte en samtale.  Gjennomgå oppgaven fra forrige trening i sosial ferdighetstrening  ART- lek nr 3: Kortskalle 1. Definer dagens ferdighet: Å be om hjelp (nr 9) TrinnKommentarer til trenerne 1. Bestem deg for hva problemet er.Hva og hvem bidrar til problemet og må det gjøres noe med? 2. Bestem deg for om du vil ha hjelpFinn ut om du kan løse problemet til å løse problemet.selv eller om du trenger hjelp. 3. Tenk på hvilke personer du tror kanVurder de personene du kommer hjelpe deg med problemet og velgfrem til og velg den beste. en av dem. 4. Fortell hva du trenger hjelp til og spørHvis han/hun kan hjelpe deg, men om han eller hun kan hjelpe deg. ikke nå, spør når det passer. 2. Demonstrere dagens ferdighet Velg problem som deltakerne kan kjenne seg igjen i og som kan trenes i naturlig miljø med høy frekvens, for eksempel be om hjelp på skolen. Det kan være aktuelt med en kort ”feildemonstrasjon” for å illustrere for eksempel at man spør på en kommanderende måte. Ikke la ungdommer ”feildemonstrere”. Se forslag til demonstrasjoner som ligger som vedlegg på side Diskutere behovet for å kunne be om hjelp Hva kan man oppnå ved å be om hjelp? Å finne anledninger der en kan spørre om hjelp bør jo være såre enkelt. Prøv likevel å få dem til å ta frem situasjoner der de kan trene daglig.

8 8 4. Velg hovedaktør/ medaktør 5. Planlegg treningen og del ut observasjonsoppgaver Dere kan gjerne få deltakerne til å trene på situasjoner der de trenger hjelp men ikke er flinke til å be om det. Pass på å instruere medaktøren om å respondere positivt på forespørselen om å hjelpe, dersom det er et rimelig spørsmål om hjelp (det sikrer dere i planleggingen…). Pass på at de ikke ber om hjelp til å gjøre noe ulovlig. Planlegg at hovedaktøren skal bruke bubble- talk. Å be om hjelp er nesten som å starte en samtale i den praktiske utførelsen. Vær klar over det både ift planlegging og observasjonsoppgaver. 6. Gjennomfør treningen Dersom hovedaktøren ikke bruker bubble- talk, må dere ta rollespillet om igjen. Det å faktisk spørre om hjelp er bare en fjerdedel av ferdigheten, resten av ferdigheten er tenkning. 7. Tilbakemeldingsrunde Pass på at tilbakemeldingene er atferdsspesifikke: smil, vennlig stemme, blikkontakt, kroppsholdning, avstand mv. 8. Treningsoppdrag individuelt 9. Repeter punkt 4 – 8 til alle har vært hovedaktør  Tilbakeblikk fra denne treningen: Hva har vært bra? Fortjener noen en ekstra anerkjennelse?  Tema for neste trening: Å være bevisst sine følelser  Avslutning

9 9 Treningsoppdrag: Å be om hjelp NAVN: ………………………………..DATO: ………………………. Skriv ned trinnene i ferdigheten ”Å be om hjelp”. _______________________________________________________________________ Be om hjelp og beskriv hvordan du gjorde det. _______________________________________________________________________ Hva skjedde når du ba om hjelp (fikk hjelp, klarte noe nytt…)? _______________________________________________________________________ Hva gjorde du bra når du ba om hjelp? ________________________________________________________________ Hvor flink var du til å be hjelp? Kjempeflink ____ Flink ____ Kan bli bedre____

10 10 SOSIALE FERDIGHETERDato: Trening 5Hovedtrener: Å BE OM UNNSKYLDNINGMedtrener:  Velkomst.  Tilbakeblikk fra sist trening: Å være bevisst sine følelser.  Gjennomgå oppgaven fra forrige trening i sosial ferdighetstrening.  ART- lek nr 5: Lag en maskin. 1. Definer dagens ferdighet: Å be om unnskyldning (nr 13) TrinnKommentarer til trenerne 1. Avgjør om det ville være best for deg selvHar du ødelagt noe, brutt en avtale eller å be om unnskyldning for noe du har sagt såret noen, bør du be om unnskyldning. eller gjort. 2. Tenk på ulike måter du kan gi en Si noe, skriv noe, gi en oppmerksomhet unnskyldning på.eller gjør noe for å vise at du er lei deg. 3. Velg rett tid og sted for å be om Gjør det helst når du er alene med unnskyldning.personen og så raskt som mulig. 4. Be om unnskyldning.Vær tydelig og vennlig. 2. Demonstrere dagens ferdighet De tre første trinnene er bubble- trinn. La det komme frem i demonstrasjonen. La demonstrasjonene være realistiske og hverdagslige og velg forskjellige arenaer. Også her kan en bruke ”feildemonstrasjon” for å fokusere at man må vise at man mener det – og at man også evt. må gjøre opp for seg dersom en har gjort noe som går ut over noen andre. Se forslag til demonstrasjoner som ligger som vedlegg på side Diskutere behovet for å kunne be om unnskyldning Vær tydelige på både kortsiktige og langsiktige relasjonelle konsekvenser av å kunne be om unnskylding. I hvilke situasjoner kan man trenge ferdigheten?

11 11 4. Velg hovedaktør/ medaktør 5. Planlegg treningen og del ut observasjonsoppgaver Velg gjerne en situasjon de senere skal gjennom. Da kan de benytte treningen som en forberedelse. Aktuell situasjon vil i så fall kunne være en konkret treningsoppdrag. Pass nøye på at medaktør responderer hensiktsmessig på unnskyldningen, særlig hvis det velges en reell situasjon mellom de to. 6. Gjennomfør treningen Pass på at medaktør responderer hensiktsmessig. Dersom medaktør ikke gjør det, bør dere ta treningen om igjen. Det kan være greit at medaktøren viser noe motstand i starten på sekvensen i treningen for å markere at det ikke alltid er greit med en gang en ber om unnskyldning. Det er imidlertid viktig at medaktøren tar imot unnskyldningen på en fin måte. 7. Tilbakemeldingsrunde Det er mange mikroferdigheter i denne ferdigheten. Det er viktig at dere velger noen å fokusere på; f.eks bruk av stemme og blikkontakt. Pass på å gi ros til medaktør dersom han tar imot unnskyldningen på en fin måte. Dette kunne nesten vært en egen trening; benytt sjansen til å justere mottak av beklagelse. 8. Treningsoppdrag individuelt Det kan hende at noen av deltakerne vil øve på en reell kommende situasjon. La dem i så fall få den i treningsoppdrag. 9. Repeter punkt 4 – 8 til alle har vært hovedaktør  Tilbakeblikk fra denne treningen. Hva har skjedd i denne treningen? Dvs hva har dere trent på?  Tema for neste trening: Å belønne seg selv.  Avslutning.

12 12 Treningsoppdrag: Å be om unnskyldning NAVN: ………………………………..DATO: ………………………. Skriv ned trinnene i ferdigheten ”Å be om unnskyldning”. _______________________________________________________________________ Be om unnskyldning for noe du har gjort og beskriv hvordan du gjorde det. _______________________________________________________________________ Hva skjedde når du ba om unnskyldning (ble den andre glad, overrasket…?) _______________________________________________________________________ Hva gjorde du bra når du ba om unnskyldning? ________________________________________________________________ Hvor flink var du når du ba om unnskyldning? Kjempeflink ____ Flink ____ Kan bli bedre____

13 13 SOSIALE FERDIGHETERDato: Trening 7Hovedtrener: Å HÅNDTERE GRUPPEPRESSMedtrener:  Velkomst.  Tilbakeblikk fra sist trening med sosiale ferdigheter: Å belønne seg selv.  Gjennomgå oppgaven fra forrige trening i sosial ferdighetstrening.  ART- lek nr 7: Musikk Quiz. 1. Definer dagens ferdighet: Å håndtere gruppepress (nr 42) TrinnKommentarer til trenerne 1. Tenk over hva gruppa vil at du Tenk over hva det innebærer for deg skal gjøre og hvorfor de vil det.selv. 2. Bestem deg for hva du selv ønsker å gjøre.Bruk påminnere og tenk konsekvenser. 3. Avgjør hvordan du kan fortelle det til Finn gode argumenter, tenk igjennom gruppa.hva du tror de vil svare. 4. Fortell gruppa hva du har bestemt deg for.Fortell tydelig det du har bestemt og stå på din beslutning. 2. Demonstrere dagens ferdighet Velg igjen situasjon fra deltakernes hverdag. Ikke la demonstrasjonen bli moraliserende. Det er lett å velge å motstå røyking eller drikking eller noe sånt. Det kan hende det passer, men avpass demonstrasjonen til deltakerne. Se forslag til demonstrasjoner som ligger som vedlegg på side Diskutere behovet for å kunne stå imot gruppepress De fleste i gruppa har gjort noe sammen med andre de selv har fått svi for; kanskje noen er på institusjonen fordi de ble med på noe mot sin vilje. Selv om en gjør noe sammen med andre har en selv ansvaret for å ta fornuftige valg. Be alle i gruppa om å komme med en situasjon der de lot seg presse av andre til å gjøre noe de ikke ville være med på. Det har skjedd med alle – også trenerne!

14 14 4. Velg hovedaktør/ medaktør Her kan gjerne flere være medaktører. Pass på at det likevel blir noen igjen i gruppa til å gjøre observasjonsoppgavene. Det er også viktig at alle får se hvordan andre står imot gruppepress. 5. Planlegg treningen og del ut observasjonsoppgaver Hjelp hovedaktøren til å finne gode argumenter. Instruer medaktørene om at det skal ende bra og at hovedaktøren skal klare å stå imot. Vi kan gjerne flette inn litt kunnskaper om vennskap. Det er ikke gode venner de som prøver å presse noen til å gjøre noe de ikke vil. Det kan være et bra argument… Men husk at hele poenget er at treningen skal styrke dem til å motstå gruppepress, ikke øve press!! 6. Gjennomfør treningen Det kan jo tenkes at hovedaktøren ikke klarer å finne gode argumenter. Kanskje utførelsen ikke er helt som planlagt. Det kan da være fint å få hjelp fra gruppa på hvilke argumenter som kan brukes. 7. Tilbakemeldingsrunde La tilbakemeldingene være rettet mot argumentene og måten de blir presentert på. Det er ikke sikkert det er så viktig med for eksempel blikkontakt her… 8. Treningsoppdrag individuelt Dersom deltakerne ikke finner noen situasjoner å beskrive i oppgaven sin, har dere kanskje valgt utelukkende for store situasjoner i rollespillene. 9. Repeter punkt 4 – 8 til alle har vært hovedaktør  Tilbakeblikk fra denne treningen: Hva var bra i treningen? Var noen spesielt flinke til å trene, kanskje en som sliter med å stå imot til vanlig?  Tema for neste trening: Å be om lov.  Avslutning.

15 15 Treningsoppdrag: Å håndtere gruppepress NAVN: ………………………………..DATO: ………………………. Skriv ned trinnene i ferdigheten ”Å håndtere gruppepress”. _______________________________________________________________________ Fortell om en situasjon der du ikke lot deg presse til å gjøre noe du ikke ville. _______________________________________________________________________ Hva ble resultatet da du sto imot gruppepresset? _______________________________________________________________________ Hva gjorde du bra når du ikke lot deg presse? ________________________________________________________________ Hvor flink var du når du sto imot gruppepress? Kjempeflink ____ Flink ____ Kan bli bedre____

16 16 ART leker og øvelser Forslag til trening 1 Eventyrstolen Materiell: En stol og stikkord som skal sies på flippover eller tavle. Hensikt: Å kunne presentere seg for en gruppe, skape trygghet i gruppa. Brukes som en magisk stol der det spesielle kan fortelles. Bør brukes kun positivt. I denne sammenhengen bruker vi den som en presentasjonsøvelse. Sett en stol foran gruppen. Følgende punkter kan brukes, men selvsagt; vær kreativ og varier: - Navn. - Alder. - En ting jeg er god til. - En ting jeg liker å gjøre. - Hvilket dyr jeg ville vært. Som for andre øvelser i ART demonstrerer trenerne først. Alle skal igjennom. Dette er en fin anledning til å bryte barrieren med å stå foran gruppen og snakke eller gjøre, før de skal rollespille. Forslag til trening 2Gaverunden Materiell: 10 gaver av ulike slag som blyant, godteri, sokker osv + CD spiller. Hensikt: Å kunne gi bort noe til andre med en begrunnelse – å gi et kompliment! Alle sitter i en sirkel på gulvet. Gaver sendes rundt i en ring mens musikk spilles. Når musikken stoppes settes en ny pakke i sirkulasjon. Slik holder det på til alle 10 pakkene leveres fra den ene til den andre. Når musikken nå stopper skal alle som har fått pakker gi bort en til en annen person i sirkelen med en begrunnelse i form av et kompliment. Forslag til trening 3Kortskalle Materiell: Lapper med kategoriene personer, steder, dyr mv. og strikk til å feste kortene til hodet. Hensikt: Moro. I tillegg er leken fin som trening i å samle informasjon, tålmodighet, utholdenhet, samarbeid m.v. Velg ut en deltaker. Vedkommende setter seg på en stol vendt mot gruppen og velger en kategori (ex personer) og trekker en lapp fra denne kategorien (Kong Harald). Deltakeren får hjelp til å festes lappen til hodet med en strikk slik at alle andre enn han/hun selv ser hva som står på lappen. Leken går ut på at den som sitter med lappen festet til hodet skal gjette hva som står på lappen kun ved hjelp av ja og nei spørsmål. La spørsmålene sirkulerer fra person til person i gruppa slik at alle blir aktiviserte. Leken kan begrenses i tid. Trener bør demonstrere først dersom leken er ukjent.

17 17 Forslag til trening 4Brainstorming på hvilke følelser som finnes Materiell: Et flippoverark og tusj. Forslag til ord om følelser ligger som vedlegg i manualen. Hensikt: Å bli bevisst ulike ord og varianter av følelser: Viktig for sinnekontrolltreningen! Alle bidrar til å ”kaste” ut ord som har med følelser å gjøre. Enten som en gruppe eller dele opp ART gruppen i 2 og lage konkurranse hvilken gruppe som i løpet av 5 min finner frem til flest ord om følelser. Lage en oversikt over alle følelsene på flippover ark etterpå. Forslag til trening 5Lag en maskin Materiale: Eventuelt en myk matte. Hensikten: Fremme samarbeid. Hjelp derfor observatørene til å gi positiv tilbakemelding til aktørene. En eller flere av deltakerne går sammen og danner en maskin ved hjelp av sine kropper. De/han/hun kan for eksempel lage en hjulvisper, en kaffetrakter, stiftemaskin osv. Resten av gruppen skal da gjette hvilken maskin de prøver å forestille. Lag gjerne en forsterkning både til de som gjetter og de som lager maskinen. Husk å demonstrere!! Forslag til trening 6Tampen brenner Materiell: Gevinster eller beskjeder som ungdommene skal finne Hensikt: Å trene på egenskapen tålmodighet ved å utsette seg for å fomle og lete mens andre ser på. Ellers er det jo ganske moro!! En person velges ut av ART- rommet og en gevinst / beskjed og lignende gjemmes i rommet. Så kommer personen inn og får vite i hvilken høyde det de skal lete etter er gjemt. Bruk betegnelsen jord, fisk eller fugl. Når personen nærmer seg sier treneren ”tampen brenner”. Når personen finner det den leter etter er det nestemann sin tur. Forslag til trening 7Musikk Quiz Materiell: Spørrebok med musikk eller en samle CD med ulike musikksjangere, f. eks Absolute music eller Mc music. Ark og penn deles ut til begge grupper. Hensikt: Samarbeid i et tema ungdommene som regel mestrer bra! Del gruppa i to og del ut ark og penner. Still musikkspørsmål eller kjør musikksnutter på 15 sek. Lagene skriver ned svarene og sier ingenting før alle spørsmål er lest opp/ musikksnutter er spilt. Svarene leses opp av en representant for hver gruppe og noteres på flippover. Quizmesterne kan få et diplom eller lignende!

18 18 Forslag til trening 8Sett halen på skillpadda Materiell: En tavle, flippover eller skillpadde (vedlegg i manualen) kopiert i A3 størrelse og et tørkle til å ha foran øynene. Hensikt: Å våge å miste kontrollen i trygge omgivelser og å ta sjansen på å dumme seg ut i en ufarlig setting. Denne leken er akkurat som halen på grisen som er en kjent barnelek. En og en person får bind foran øynene, snurres rundt et par ganger og får en tusj og ledes bort til tavla eller flippover arket der skillpadda henger. Den som tegner halen til skillpadda nærmest der den kunne vært og redder skillpadda fra en haleløs tilværelse. Forslag til trening 9Gi et kompliment på ryggen Materiell: Fargede A4 kartong ark, tape og tusjer + evt. CD og CD-spiller. Hensikt: Å gi hverandre kompliment! Alle i ART- gruppa inkl. trenerne velger en farget kartong, skriver navnet sitt på den og får noen til å hjelpe seg til å henge den på ryggen. Mens musikken spiller går alle rundt og skriver på alle sin rygg et kompliment. Etterpå henges alle kartongene opp på veggen. Hver enkelt kan f. eks. velge om de vil ha den med hjem eller legge den i ART permen sin. Forslag til trening 10Hold fast på partneren din Materiell: Stoler til halvparten av ART- gruppa settes i en sirkel (husk å ha en stol for mye) Hensikt: Å samarbeide og å oppøve evnen til å ha øyekontakt. Halvparten av ART- gruppa inkl. trenerne sitter på stoler mens resten står bak med hendene på ryggen. En person må stå bak en tom stol. Leken settes i gang av denne personen ved at vedkommende blunker til en person som sitter på en stol. Denne personen skal forsøke å få reist seg og komme seg bort til den tomme stolen. Dersom partneren som står bak stolen til vedkommende rekker å holde fast i skulderen på den som forsøker å flytte seg, må personen med tom stol foran seg forsøke å blunke til en annen. Etter hvert er det om å gjøre å øke tempoet slik at det er vanskelig å følge med på hvem som blir blunket til. Leken stanses mens det er morsomt og litt varm temperatur. Ha gjerne litt musikk i bakgrunnen.

19 19 Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn med å snakke om noe enkelt. 3. Se etter om den andre personen hører etter. 4. Si det du egentlig vil snakke om. Nr:3 Å føre en samtale 1. Si det du vil si. 2. Spør den andre personen hva han/hun mener. 3. Hør på det den andre personen sier. 4. Si det du mener. 5. Si en avsluttende kommentar Nr:4 Å stille et spørsmål 1. Bestem deg for hva du lurer på. 2. Bestem deg for hvem du skal spørre. 3. Tenk på forskjellige måter å stille spørsmålet på, og velg en måte. 4. Velg rett tid og sted for å stille spørsmålet. 5. Still spørsmålet. Nr:4b Å få et spørsmål 1. Hør etter når den andre personen stiller et spørsmål til deg. 2. Finn ut om du kan svare på det han/hun spør deg om. 3. Hvis du kan svare, svar vennlig. 4. Hvis du ikke kan svare, fortell det på en vennlig måte. Nr:5 Å si takk 1. Bestem deg for om den andre personen har sagt eller gjort noe du vil takke for. 2. Velg rett tid og sted der du kan takke den andre personen. 3. Takk den andre personen og fortell hvorfor du vil si takk. Nr:5b Å bli takket 1. Hør etter og se på den andre når han/hun takker deg. 2. Tenk etter hva det betyr for deg at du blir takket. 3. Si noe hyggelig tilbake til den andre personen. Nr:6 Å presentere seg 1. Velg rett tid og sted. 2. Smil, se den andre personen i øynene og fortell hva du heter. 3. Spør hva den andre personen heter hvis det er nødvendig. 4. Spør eller fortell noe til den andre personen for å hjelpe samtalen i gang.

20 20 Nr:7 Å presentere andre 1. Si navnet til den første personen og fortell hva den andre personen heter. 2. Si navnet til den andre personen og fortell ham eller henne navnet på den første personen. 3. Si noe som hjelper de to personene å bli kjent med hverandre. Nr:8 Å gi et kompliment 1. Bestem hva du vil gi den andre personen et kompliment for. 2. Bestem deg for hvordan du vil gi et kompliment. 3. Velg rett tid og sted for å si det. 4. Gi et kompliment. Nr:8b Å motta et kompliment 1. Hør etter hva den andre sier og se personen i øynene. 2. Tenk igjennom hva det betyr for deg at du får dette komplementet. 3. Takk den andre personen for komplementet og fortell hvorfor du likte å få komplementet. Nr:9 Å be om hjelp 1. Avgjør hva problemet er. 2. Bestem deg for hva du vil ha hjelp til. 3. Tenk på hvilke personer du tror kan hjelpe deg med problemet, og velg en av dem. 4. Fortell hva du trenger hjelp til og spør om han eller hun kan hjelpe deg. Nr:10 Å ta initiativ til å delta 1. Bestem deg for om du vil delta i en aktivitet noen andre holder på med. 2. Bestem hva som er den beste måten å spørre om å få være med. 3. Spør på en vennlig måte om du kan få være med. 4. Vent på svar. 5. Bli med på aktiviteten. Nr:10b Å inkludere andre 1. Tenk etter om personen du ser eller tenker på kjeder seg eller vil gjøre noe annet. 2. Tenk etter om du tror han/hun har lyst til å være med på det du gjør eller planlegger å gjøre. 3. Spør den andre personen på en vennlig måte om han/hun har lyst til å være med. 4. Hvis han/hun vil være med, si at du syns det er hyggelig. Nr:11 Å be noen gjøre noe 1. Bestem hva som må gjøres. 2. Tenk på hvilke personer som kan gjøre det, og velg en. 3. Be personen gjøre det du vil ha gjort og spør om han/hun vil gjøre det. 4. Spør den andre personen om han/hun forstår hva som skal gjøres. 5. Gjenta beskjeden eller gjør den om, hvis det trengs. Nr:12 Å gjøre det du blir bedt om 1. Hør nøye etter når du får vite hva som skal gjøres. 2. Spør hvis det er noe du ikke forstår. 3. Bestem deg for om du vil følge instruksjonene og la den andre personen få vite det. 4. Gjenta instruksjonene for deg selv. 5. Gjør det du har blitt bedt om å gjøre.

21 21 Nr:13 Å be om unnskyldning 1. Avgjør om det ville være best for deg selv å be om unnskyldning for noe du har gjort. 2. Tenk på ulike måter du kan be om unnskyldning på. 3. Velg rett tid og sted for å be om unnskyldning på. 4. Be om unnskyldning. Nr: 13b Å motta en unnskyldning 1. Hør etter hva den andre sier. 2. Tenk igjennom hva det betyr for deg det den andre personen sier. 3. Bestem om du kan godta det som en unnskyldning. 4. Fortell den andre personen hvordan du tar imot unnskyldningen. Nr:14 Å overbevise andre 1. Bestem om du vil overbevise noen om noe. 2. Fortell personen om idéen din. 3. Spør hva han/hun synes om forslaget. 4. Fortell hvorfor du tror det er en god idé. 5. Be den andre personen tenke over det du har sagt før han/hun bestemmer seg. Nr:15 Å være bevisst sine følelser 1. Kjenn etter om det er noe som skjer i kroppen din som kan hjelpe deg til å forstå hva du føler. 2. Tenk over hvorfor du føler deg slik. 3. Bestem hvilket navn du kan sette på følelsen. Nr:16 Å uttrykke sine følelser 1. Kjenn etter hva som skjer i kroppen din. 2. Tenk over hvorfor du føler deg slik. 3. Bestem hva du kan kalle følelsen. 4. Tenk ut ulike måter du kan uttrykke følelsen på, og velg en. 5. Uttrykk følelsen. Nr:17 Å forstå andres følelser 1. Se på den andre personen. 2. Hør på hva den andre personen sier. 3. Tenk på hva han/hun kan føle. 4. Tenk ut forskjellige måter du kan vise at du forstår hvordan han/hun føler seg. 5. Bestem deg for hva som er den beste måten, og gjør det. Nr:18 Å takle en annens sinne 1. Hør på personen som er sint. 2. Prøv å forstå hva han/hun sier og føler. 3. Avgjør om du kan si eller gjøre noe for å takle situasjonen. 4. Hvis du kan, forsøk å takle den andres sinne. Nr:19 Å uttrykke at du liker noen 1. Bestem om du liker den andre personen 2. Bestem om du tror han/hun ville like å vite det. 3. Velg den beste måten å uttrykke følelsene dine på. 4. Velg rett tid og sted for å uttrykke det du føler. 5. Uttrykk det du føler på en vennlig måte.

22 22 Nr:20 Å takle redsel 1. Kjenn etter om det du føler er redsel. 2. Tenk på hva det er som gjør deg redd. 3. Finn ut om redselen er realistisk. 4. Prøv gradvis å bli mindre redd. Nr:21 Å belønne seg selv 1. Bestem om du har gjort noe som fortjener en belønning. 2. Bestem hva du kan si for å belønne deg selv. 3. Bestem hva du kan gjøre for å belønne deg selv. 4. Belønn deg selv. Nr:22 Å be om lov 1. Bestem hva du vil gjøre som du må be om lov til. 2. Bestem hvem du må be om lov. 3. Bestem hvordan du skal be om lov. 4. Velg rett tid og sted. 5. Be om lov. Nr:23 Å dele noe 1. Bestem om du har lyst til å dele noe du har med andre. 2. Tenk over hva den andre personen kan synes hvis du deler med han/henne. 3. Tilby å dele på en direkte og vennlig måte. Nr:24 Å hjelpe andre 1. Finn ut om den andre personen trenger og ønsker hjelp fra deg. 2. Tenk over hvordan du kan være til hjelp. 3. Spør om den han/hun trenger eller vil ha hjelp fra deg og vent på svar. 4. Hjelp den andre personen hvis han ønsker det. Nr:25 Å forhandle 1. Avgjør om du og den andre personen er uenige. 2. Fortell den andre personen hva du tenker om problemet. 3. Spør den andre personen hva han/hun tenker om problemet. 4. Hør etter og vær åpen for forslag. 5. Tenk over hvorfor den andre personen mener det han/hun gjør. 6. Foreslå en løsning. Nr:26 Å bruke selvkontroll 1. Kjenn etter hva som skjer i kroppen din, og tenk på om noe av det forteller deg at du er i ferd med å miste beherskelsen. 2. Bestem hva som fikk deg til å føle deg slik. 3. Tenk på forskjellige måter du kan beherske deg selv. 4. Velg den beste måten å kontrollere deg selv på, og gjør det. Nr:27 Å hevde sine rettigheter 1. Vær oppmerksom på hva som skjer i kroppen din, som er et signal på at du er misfornøyd og vil hevde dine rettigheter. 2. Bestem hva som har skjedd som gjør deg misfornøyd. 3. Tenk over hvordan du kan hevde deg selv, og velg en måte. 4. Hevd din rett på en direkte og rimelig måte.

23 23 Nr:28 Å reagere på erting 1. Avgjør om du blir ertet. 2. Tenk over hvordan du kan takle ertingen. 3. Velg den beste måten, og gjør det. Nr:29 Å unngå bråk med andre 1. Avgjør om du er i en situasjon som kan skape bråk for deg. 2. Tenk over om du vil unngå situasjonen. 3. Fortell de andre hva du har bestemt deg for og hvorfor. 4. Foreslå andre ting dere kan gjøre. 5. Gjør det du tror er best for deg. Nr:30 Å unngå slagsmål 1. Stopp opp og tenk over hvorfor du vil slåss. 2. Avgjør hva du vil skal skje på lang sikt. 3. Tenk over andre måter å løse problemet på enn å slåss. 4. Bestem deg for den beste måten å takle situasjonen på, og gjør det. Nr:31 Å klage og kritisere 1. Bestem deg for hva du er misfornøyd med. 2. Bestem hvem du skal klage til. 3. Fortell den personen hva du er misfornøyd med. 4. Fortell personen hvordan du tror problemet kan løses. 5. Spør hva han/hun synes om det du har sagt. Nr:32 Å svare på klage og kritikk 1. Hør på klagen eller kritikken. 2. Be den andre personen forklare hvis det er noe du ikke forstår. 3. Si at du forstår kritikken. 4. Fortell hva du synes om kritikken og ta på deg skylda hvis det var din feil. 5. Foreslå hva hver av dere kan gjøre i forhold til kritikken. Nr:33 Å ha god sportsånd 1. Tenk over hvordan du og den andre gjorde det i leken eller spillet dere var med i. 2. Tenk ut et sant kompliment du kan gi om. Hvordan den andre personen gjorde det i leken eller spillet. 3. Tenk over hvordan han/hun vil reagere på det du vil si. 4. Velg det komplementet du synes er best. 5. Gi komplementet. Nr:34 Å takle og bli flau 1. Avgjør om du føler deg flau. 2. Tenk over hva som har gjort at du føler deg flau. 3. Tenk på hva som kan gjøre deg mindre flau, og gjør det. Nr:35 Å takle å bli holdt utenfor 1. Avgjør om du faktisk blir holdt utenfor. 2. Tenk over hvorfor de andre holder deg utenfor. 3. Bestem deg for hvordan du kan takle problemet. 4. Velg den beste måten, og gjør det.

24 24 Nr:36 Å forsvare en venn 1. Avgjør om vennen din har blitt behandlet urettferdig av noen. 2. Tenk over om vennen din vil at du skal forsvare han/henne. 3. Bestem deg for hvordan du skal forsvare vennen din. 4. Forsvar vennen din. Nr:37 Å møte overtalelse 1. Hør på den andre personens ideer. 2. Bestem deg for hva du synes om ideene. 3. Sammenlign det han/hun har sagt med det du synes selv. 4. Bestem deg for hvilken idé du synes er best, og fortell han/henne det. Nr:38 Å takle å mislykkes 1. Avgjør om du har mislykkes i noe. 2. Tenk over hvorfor du ikke fikk det til. 3. Tenk på hva du kan gjøre for å lykkes neste gang. 4. Bestem deg for om du har lyst til å prøve på nytt. 5. Prøv på nytt med din nye idé. Nr: 39 Å takle motstridende beskjeder 1. Bestem deg for om noen sier forskjellige ting på en gang. 2. Tenk på forskjellige måter du kan fortelle den andre personen at du ikke forstår det han/hun sier. 3. Velg den beste måten å fortelle den andre personen dette på, og gjør det. Nr:40 Å takle en anklagelse 1. Tenk over hva den andre personen har anklaget deg for. 2. Tenk over hvorfor den andre personen anklager deg. 3. Tenk på hvordan du kan svare på anklagen. 4. Velg den beste måten, og gjør det. Nr:41 Å forberede seg til en samtale 1. Tenk over hvordan du kommer til å føle deg under samtalen. 2. Tenk over hvordan den andre personen kommer til å føle seg. 3. Tenk over ulike måter du kan si det du vil si. 4. Tenk over hva den andre personen kan komme til å svare. 5. Tenk over hvilke andre ting som kan skje under samtalen. 6. Velg den beste måten å delta i samtalen. Nr:42 Å håndtere gruppepress 1. Tenk over hva det er gruppa vil at du skal gjøre og hvorfor. 2. Bestem deg for hva du selv vil å gjøre. 3. Bestem deg for hvordan du kan fortelle det til gruppa. 4. Fortell gruppa det du har bestemt deg for.

25 25 Nr:43 Å finne på noe 1. Avgjør om du kjeder deg eller er misfornøyd med det du holder på med. 2. Tenk på ting du har likt å gjøre før. 3. Bestem deg for hva du har mulighet til å gjøre nå. 4. Gjør den aktiviteten du har bestemt deg for. Nr:44 Å finne årsaken til et problem 1. Finn ut hva problemet er. 2. Tenk ut ulike årsaker til problemet. 3. Bestem deg for hva som er den mest sannsynlige årsaken. 4. Finn ut hva som er den egentlige årsaken til problemet. Nr:45 Å sette seg et mål 1. Finn ut hvilket mål du vil nå. 2. Finn ut så mye mulig om hvordan du kan nå det målet. 3. Tenk over hvilke steg du må ta for å nå målet. 4. Ta det første steget mot målet ditt. Nr:46 Å bedømme sine egne ferdigheter 1. Avgjør hvilke ferdigheter du vil bruke. 2. Tenk over hvordan det har gått tidligere når du har prøvd å bruke disse ferdighetene. 3. Spør andre personer hva de synes om dine forsøk på å bruke ferdigheten. 4. Tenk over det du har funnet ut og avgjør hvor godt du har brukt disse ferdighetene Nr:47 Å samle informasjon 1. Bestem deg for hvilken informasjon du trenger. 2. Tenk over hvordan du kan skaffe deg den informasjonen. 3. Begynn å skaffe deg informasjonen. Nr:48 Å sortere problemer 1. Tenk på hva som er et problem for deg. 2. Ranger disse problemene fra mest viktig til minst viktig. 3. Gjør så godt du kan for å vente med de minste problemene. 4. Forsøk å løse dine viktigste problem. Nr:49 Å ta en avgjørelse 1. Tenk på problemet som krever at du tar en avgjørelse. 2. Tenk over hvilke ulike avgjørelser du kan ta. 3. Innhent riktig informasjon om de mulige avgjørelsene. 4. Tenk over de mulige avgjørelsene på nytt etter at du har samlet inn informasjonen. 5. Ta den avgjørelsen som virker best. Nr:50 Å konsentrere seg om en oppgave 1. Avgjør hva som er din oppgave. 2. Bestem deg for når du skal gjøre oppgaven. 3. Skaff det du trenger for å gjøre oppgaven. 4. Bestem deg for hvor du skal gjøre oppgaven. 5. Bestem deg for om du er klar for å konsentrere deg.

26 26 Sinnekontroll program Forslag til 10 ukers grunnleggende program Trening 1Innledning Trening 2Ytre og indre triggere Trening 3Signaler Trening 4Dempere Trening 5 Mine egne dempere Trening 6Konsekvenser Trening 7Hvordan havner jeg i konfliktsituasjoner? Trening 8Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon Trening 9Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon Trening 10 Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon

27 27 Sinnekontrollsirkelen Treningene i sinnekontrolltrening er bygd opp rundt sinnekontrollsirkelen og treningene bygger på hverandre. Viktig å få med tidligere begreper i demonstrasjonene og å stoppe demonstrasjonen når dagens tema har kommet tydelig frem. Forskjell – definisjon på sinne som en positiv og sunn del av følelseslivet – og aggresjon som et negativ uttrykk for sinne som ikke aksepteres i samfunnet er viktig å avklare i den første treningen. Lykkelig slutt er ikke alltid mulig eller hensiktsmessig fordi det er dagens tema som skal komme tydelig frem. Foranledning – handling – konsekvens! Vedlegg s. 93 Sinnekontroll handler om å kunne velge hva en gjør når en blir sint!

28 28 MINE YTRE OG INDRE TRIGGERE Tre situasjoner ungdommen har friskt i minne skrives ned i skjemaet eller i samme skjema på flipover. Hensikten er å se sammenheng mellom ytre og indre triggere. Korte beskrivelser! SituasjonYtre triggerIndre trigger Eksempel: Arne snek seg foran i køen Han dyttet til meg Han snek seg foran Dette var min plass Han viser ikke respekt

29 29 Sinneskala Brennende sint Jeg er rasende i denne situasjonen. Kokende sint________________________ Jeg er provosert i denne situasjonen. Varm________________________ Jeg er ganske irritert. Lunken________________________ Denne situasjonen irriterer meg. Kald Denne situasjonen påvirker ________________________ meg ikke i det hele tatt. Spørsmål som kan stilles til hver enkelt: • I hvilke situasjoner er du hvor sint? • Er du mer sint når du er på brennende enn når du er på kald? • Har du like mye selvkontroll når du er brennende som når du er kald? (tegn gjerne sinneskalaen opp på tavla eller del den ut til hver enkelt, se vedlegg)

30 30 Konsekvenser Beskriv situasjonen: ________________________________ Bevisstgjøring av konsekvenser ved situasjoner en allerede har stått i. Skape motivasjon til å tenke gjennom konsekvenser i forkant, og under vanskelige situasjoner senere. Kan også brukes til episoder som ungdommene vet de snart står overfor, som hjemreise til gamle venner der de vil bli utsatt for tøft press og vanskelige situasjoner. Hva skjer med en gang ? Hva skjer senere? Hva skjer med meg med en gang etter situasjonen? Hva kan skje med meg senere? Hva skjer med den andre med en gang? Hva kan skje med andre senere?

31 31 Når er ”lunta” kortest? Alle har vi dager der vi ikke tåler like mye provokasjon som ellers. Hvilke bakgrunnsvariabler (mangel på søvn, det har hendt noe trist, krangler/ uvenner med noen, sulten, redd, sliten, har trent osv) er med på å gjøre deg mer mottagelig for provokasjoner og at din ”lunte” er kortere? Når tåler du minst kritikk og ytre triggere? Kan gis som oppdrag, tas på tavla i fellesskap eller fylles ut i treningen av den enkelte.  __________________________________________________________

32 32 Stadier i moralsk resonnering Nivå 1: ”Den sterke har rett” Moral er det som store eller mektige personer sier at man må gjøre. Om du ikke blir straffet for det eller den sterke er der, er det OK. Først når du er straffet er det feil. Kun fysisk (ikke psykisk) skade aksepteres å være feil. Forstår ikke moralske begrunnelser bak regler. En bruker ofte klisjeer ”Man skal aldri lyve” uten å forstå hva de betyr. Personer på nivå 1 er ofte preget av hevn. De har problemer med å se en sak ut fra flere synsvinkler – det er da best å se den ut fra den sterkestes synsvinkel. Nivå 2: Overenskomster Moral er utbytte av tjenester (eller knytteneveslag). ”Jeg gjorde for deg, så nå får du gjøre for meg.” Viktigste begrunnelse for å ikke gjøre gale ting; lyve, stjele mv. er faren for å bli tatt. Ser fort at andre er urettferdige, men ser ikke at en selv er det. Personer på nivå 2 mener alle burde gjøre som de selv vil. Samtidig er de veldig regelbundne og klarer ikke å vurdere situasjoner. Forstår ikke tanker bak en regel eller handlemåte. Nivå 3: ”Gjensidighet” ”Gjør mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg.” Kan ta hensyn og stole på andre; kjenner seg som en del av et fellesskap. De bryr seg om andre og opplever ”Vi-følelse”. Er opptatt av hva andre tenker om en og vil derfor gjøre et godt inntrykk. Ulempen er at slike personer er opptatt av å bli likt og velger derfor løsninger som favoriserer de en er sammen med uten å tenke overordnede prinsipper. Kan gjøre venner ”bjørnetjenester”. Nivå 4: ”System – viser du sosialt ansvar?” Samfunnet kan ikke fungere dersom ikke folket respekterer hverandres rettigheter og følger opp sitt ansvar. Disse moralprinsippene handler om gjensidighet og samarbeid for samfunnets skyld. Å oppfylle sine forpliktelser er et tegn på god karakter. Nivå 4 fremstår som et supplement til nivå 3 snarere enn en erstatning av den mellommenneskelige moralen på nivå 3. Umodne nivåer Nivå 1: Den sterkestes rett Nivå 2: Overenskomster Modne nivåer Nivå 3: Gjensidighet Nivå 4: System - sosialt ansvar

33 33 Kognitive forvrengninger Det andre fundamentet som moralsk resonnering bygger på er det som Gibbs og kollegaer kaller for selvsentrerte tenkefeil eller kognitive forvrengninger (Barriga mfl. 2000, Gibbs, Potter og Goldstein 1995). Personer med umodne resonnement har en tendens til å vurdere de fleste saker ut fra sin egen synsvinkel. Det å være selvsentrert er den primære tenkefeilen. Ut fra denne utledes tre andre sekundære tankefeller som har som funksjon å rasjonalisere den egosentriske måten å tenke på. Selvsentrert Er så opptatt av egne synspunkter, forventninger, behov, rettigheter og umiddelbare følelser at man knapt funderer på eller helt avviser berettige synspunkter etc. hos andre. ”Regler er ikke for meg”, ”Om jeg lyger er det min sak!” Opptatt av å hevde egne behov; svært opptatt av urettferdighet mot seg selv. Blir også kalt ”primære kognitive forstyrrelser”. Skylde på andre ”Foreldrene har rotet det til”, ”feil venner”, ”politiet er ute etter å ta ham”, ”han burde hatt alarm”. Studie av Kahn & Chambers (-91) viser at det er ”høyere tilbakefallsprosent blant innsatte for seksuelle overgrep blant de som skyldte på sine offer”. Bagatellisere Tjener til å døyve samvittighet. Asosial atferd karakteriseres som ubetydelig eller også beundringsverdig. ”Alle lyver”, ”Jeg har lært henne at hun ikke må slenge lommeboka fra seg!” Gjengen forsvarer seg med at ”vi har det bare litt gøy!!” Forutsette det verste Aggressive gutter tilskriver fiendtlige intensjoner til andres handlinger uten grunn. Fiendtlig tilskrivingsmønster og andre forstyrrelser samvarierer med tidligere misbruk og er prediktiv til aggressiv atferd i barnehagen. ”Man kan like gjerne stjele, ellers vil noen andre gjøre det!”, ”Ingen tror meg om jeg forteller sannheten!”, ”Bedre at jeg skader deg enn at du skader meg!” I tillegg til de tankefeller som Gibbs beskriver er også følgende meget vanlige: Kognitiv låsning Motstand mot forandring tross sterke argumenter. Alt eller ingenting (Svart – hvitt) Intet mellom perfekt og mislykket. Vet hva andre tenker (uten å ha belegg for det) Setter stempel på seg selv og andre Jeg er slik!

34 34 Strukturen i treningen YTRE STRUKTUR  Velkomst Følgende kan inngå i velkomsten:  Hilse (med tilstandssjekk)  Presentere gjester  ART- rop, Hook up eller liknende  Minne om regler  Tilbakeblikk fra forrige trening i samme komponent  Gjennomgang av treningsoppdrag fra forrige trening i samme komponent YTRE STRUKTUR fortsetter  ART- lek (her eller tidligere i treningen)  Tilbakeblikk fra denne treningen  Orientering om neste trening  Avslutning Følgende kan inngå i avslutningen:  Evalueringsrunde evt. ”vennskapsrunde”  Anerkjennelse / diplomer  ART- rop INDRE STRUKTUR 1. Presenter situasjonen 2. Bygg moden moraloppfatning 3. Utfordre umodne begrunnelser 4. Nye spørsmål – gjenta pkt Befeste en moden moraloppfatning 6. Treningsoppdrag

35 35 14 egenskaper ( Sara Salmon) MOT Å ta positive og sunne sjanser til det beste for deg selv og andre. OMSORG Vise at du bryr deg om andre gjennom ord og handlinger. INTEGRITET Gjøre det som er riktig, rettferdig og hederlig. ÆRLIGHET Vilje til å stå åpent frem med sannheten. SELVTILLIT Ha og vise en positiv tro på deg selv. HJELPSOMHET Å sette av tid og krefter til å hjelpe andre.

36 36 MÅLRETTET Identifiser ønsket resultat og planlegg en serie med handlinger for å oppnå disse. ANSVARSBEVISSTHET Vilje til å stå for dine egne handlinger uten å skylde på andre. SAMARBEID Være i stand til å arbeide sammen med andre for å fullføre en oppgave eller spille et spill. HUMANISME Tro på at mennesker med ulik kultur, evner, religion, kjønn og rase er likeverdige og verdifulle medlemmer av samfunnet vårt. SELVKONTROLL Kontrollere handlingene dine på en positiv måte. TÅLMODIGHET Være villig til å vente og holde ut uten å klage. UTHOLDENHET Holde deg til oppgaven; Ikke gi opp. RESPEKT Vise hensyn til deg selv, andre, eiendeler og de som bestemmer.


Laste ned ppt "1 Strukturen i treningen YTRE STRUKTUR  Velkomst Følgende kan inngå i velkomsten:  Hilse (med tilstandssjekk)  Presentere gjester  ART- rop, Hook up."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google