Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Datamaskinen Bedriftsøkonomi 1 m/IKT. MASKINVARE Datamaskinens oppbygging Jørgen BrannstorphØkonomiutdanningen2.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Datamaskinen Bedriftsøkonomi 1 m/IKT. MASKINVARE Datamaskinens oppbygging Jørgen BrannstorphØkonomiutdanningen2."— Utskrift av presentasjonen:

1 Datamaskinen Bedriftsøkonomi 1 m/IKT

2 MASKINVARE Datamaskinens oppbygging Jørgen BrannstorphØkonomiutdanningen2

3 Komponenter Jørgen BrannstorphØkonomiutdanningenSide 3 • En datamaskin er bygget opp av mange forskjellige deler, også kjent som komponenter • Hvilke komponenter som er prioritert varierer fra maskin til maskin • Typiske "Elkjøp-maskiner" har ofte komponenter som står proporsjonalt i stil med hverandre • Brukere med spesielle behov, altså atypisk bruksmønster, vil ofte komme skjevt ut med "Elkjøp-maskinen"

4 Prosessor (cpu) • Datamaskinens hovedmotor / -hjerne • Hastigheten måles i hertz – Forteller hvor mange ganger per sekund det utføres en ny beregning – Per i dag så snakker vi om gigahertz • Merk at flere ting enn hastigheten kan være minst like viktig for ytelsen – Antall prosessorkjerner – Prosessorfamilie – Cache • Markedet er et oligopol: Intel og AMD • Blir varm, og krever kjøling Jørgen BrannstorphØkonomiutdanningenSide 4

5 Hovedkort • Hovedkortet er bindeleddet i maskinen, alle andre enheter er koblet sammen via HK • Fyller i dag også mange egne funksjoner – Eksterne porter (usb, ps2, firewire) – Nettverk – Lydkort • På engelsk brukes både betegnelsene mainboard og motherboard Jørgen BrannstorphØkonomiutdanningenSide 5

6 Internminne (ram) • Maskinens arbeidsminne – Mer ram betyr at maskinen kan "huske" flere ting på likt, og det oppleves som at alt "flyter" bedre – Hygienefaktor: med nok ram så tenker man ikke over det, med for lite ram så irriterer man seg helt tiden – Når maskinen blir slått av, så "glemmes" alt i ram • I gamle dager var ram dyrt, og man brukte ofte harddisken til å imitere ram = tregt! • I dag tilsier prisene på ram at dette ikke lenger trenger å være noe flaskehals Jørgen BrannstorphØkonomiutdanningenSide 6

7 Harddisk • Maskinens primære lagringsenhet • Kapasiteten (les: størrelsen) måles i bytes – Per i dag så snakker vi om terrabytes • Hastigheten måles i rpm (omdreininger per minutt) – Treg disk: 5400 rpm – Normal disk: 7200 rpm – Rask disk: rpm – Ekstrem disk: rpm • Ny teknologi: SSD (solid state drive) • Basert på flashminne – Altså strengt tatt ikke en disk – Blir mindre varm, mindre strømbruk – Bråker mindre, ingen vibrasjon – Er langt mer støtsikker • Mye raskere enn snurredisk – Ingen bevegelige deler gjør at responstiden blir enormt mye bedre – Kan svare på mange flere forespørsler per sekund (IOPS) – Kontrolleren er den viktigste enheten • Mye dyrere per byte Jørgen BrannstorphØkonomiutdanningenSide 7 Optimalt oppsett: SSD til OS, HD til lagring

8 Skjermkort / grafikkort • Enheten som lager bildet, og som er tilkoblingspunkt for skjermen • Til kontorbruk kan man klare seg med det enkleste skjermkortet • Primært to grupper med spesielle behov – Spillere – Tekniske tegnere • Et skjermkort egnet for spill koster fort dobbelt så mye som prosessoren, har egen GPU med høy ytelse • Også dette markedet er tilnærmet et oligopol: Nvidia og AMD (tidl. ATI) Jørgen BrannstorphØkonomiutdanningenSide 8

9 Eksempler på andre komponenter • I maskiner med helt spesielle bruksområder, så benyttes ofte spesialiserte tilleggskomponenter • Servere – Diskkontrollere med ekstrem ytelse – Nettverkskort med flere porter og 10 x båndbredde • Profesjonelle arbeidsstasjoner – Videoredigeringsutstyr for tv-produksjon – Lydkort for studiobruk Jørgen BrannstorphØkonomiutdanningenSide 9

10 GENERELLE KJØPSRÅD Hva skal man se etter når man kjøper seg ny maskin? Jørgen BrannstorphØkonomiutdanningen10

11 Avklar behov og format • Teknologien fornyer seg fort – Dagens anbefaling er nettopp det: dagens – Avklar heller bruksområde og budsjett – Ytelsen til ulike maskiner kan enkelt sammenliknes komponent for komponent • Behov / bruksområde – Skole / jobb ( Word, Excel, e-post etc.) – Familie ( tekst, bilder, musikk, msn etc.) – Spill ( l33t g4m1ng ftw!) – Spesielle behov…? • Når du i køen på Elkjøp overhører: "skal bare bruke den til å spille litt…", da er det noen som har misforstått • Stasjonær – "Elkjøp-maskin" – "Dell-maskin" – Selvbygd • Bærbar – Størrelse • Tablet / pad • Ultraportabel (± 11,6") • Liten (± 13,3") • Middels (± 15,6") • Stor (± 17") – Batteritid (ps: påvirker vekten!) – Byggekvalitet – Design Jørgen BrannstorphØkonomiutdanningenSide 11

12 Oppsøk fersk ekspertise • Finn relevante tråder på webfora – F.eks. diskusjon.no (en del av hardware.no) – Relevant i betydningen ditt behov og valgte format – Sjekk datomarkeringen; gamle tråder var best før! • Ikke vær redd for å spørre, men bare dersom spørsmålet ikke er spurt tidligere • Vær forberedt på tilbakemelding i teknisk språk – Trøsten er at det tekniske språket er entydig, og du kan enkelt sammenlikne det mot varebetegnelser i nettbutikker og prissøketjenester Jørgen BrannstorphØkonomiutdanningenSide 12

13 Skjermstørrelse • Husk at for bærbare, så er skjermstørrelse i praksis synonymt med størrelse på maskinen! • Begrepet oppløsning er ofte langt viktigere enn skjermstørrelse – Oppløsningen bør passe til skjermstørrelsen – Høyere oppløsning gir et skarpere bilde med mer plass i ett skjermbilde • Oppløsning forteller hvor mange punkter det er i høyde og bredden på en skjerm Jørgen BrannstorphØkonomiutdanningen13 15,6" 1280x800 24" 1280x800 15,6" 1280x800 24" 1920x1200

14 DATAMASKINENS VIRKEMÅTE Binærtall, bits og bytes Jørgen BrannstorphØkonomiutdanningen14

15 Terminologi • Hastighet måles i hertz (hz) – En gang per sekund = 1 hertz – En prosessor på 3 Ghz utfører 3 mrd operasjoner per sekund! • Størrelse måles i bytes (B) – Ett tegn (f.eks. bokstaven A) opptar 1 byte – En disk på 1 TB kan lagre 1 billion bytes • Båndbredde måles i bits (b) per sekund – Det går 8 bits på 1 byte – En vanlig bredbåndslinje kan ha f.eks. 8 Mbps, altså 1 megabyte per sekund • Prefiks – Kilo = tusen = – Mega = million = – Giga = milliard = – Terra = billion = Jørgen BrannstorphØkonomiutdanningenSide 15

16 Binærtall • Binærtall er et tallsystem med kun 0 og 1 • Datakomponenter er bygget på kretskort – I hver leder går det strøm (1), eller det går ikke strøm (0) – Alle kombinasjoner kan derfor uttrykkes som binærtall • Se for deg et meldingssystem bestående av 8 lyspærer – Hvor mange kombinasjoner kan du sende? – Svaret er BIN = 256 • En byte er (som regel) bygget opp av 8 bits – Hver bit tilsvarer altså en lyspære – Husk: Ett tegn (f.eks. bokstaven A) opptar 1 byte – Historisk var det derfor 256 ulike tegn man kunne lagre Jørgen BrannstorphØkonomiutdanningenSide 16

17 Datamaskinens runde tall • Ettersom datamaskinen tenker i binærtall, så er ikke 10, 100 og 1000 runde tall for datamaskinen • Datamaskinens runde tall følger 2^n, altså de de runde binærtallene, f.eks. BIN = 16 • Når du er obs på det, så vil du ofte møte disse tallene i tekniske sammenhenger • 2 bit= 2^2=4 • 4 bit= 2^4=16 • 6 bit= 2^6=64 • 8 bit= 2^8=256 • 9 bit= 2^9=512 • 10 bit= 2^10=1 024 • 12 bit= 2^12=4 096 • 14 bit= 2^14= • 16 bit= 2^16= • 20 bit= 2^20= • 24 bit= 2^24= Jørgen BrannstorphØkonomiutdanningenSide 17

18 Nerdehumor There are 10 types of people in the world: Those who understand binary, and those who don't Jørgen BrannstorphØkonomiutdanningenSide 18


Laste ned ppt "Datamaskinen Bedriftsøkonomi 1 m/IKT. MASKINVARE Datamaskinens oppbygging Jørgen BrannstorphØkonomiutdanningen2."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google