Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

KJØRE DX PÅ VHF ? ER DET MULIG ? Presentasjon av LA4YGA.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "KJØRE DX PÅ VHF ? ER DET MULIG ? Presentasjon av LA4YGA."— Utskrift av presentasjonen:

1 KJØRE DX PÅ VHF ? ER DET MULIG ? Presentasjon av LA4YGA

2 Nybegynner på VHF?  Jeg tror de fleste av dere har kjørt FM QSO på 2m eller 70 cm, men har dere lyttet nøye på CW/SSB? Er det bare sus som kommer ut fra høytaleren?  Ikke fortvil! Jeg vil fortelle dere hvor og når og ikke minst hvordan dere bør lytte til (tid og retning) at du kan få dette til.  Så la oss starte fra begynnelsen. Først og fremst du trenger ikke å være en super stasjon for å åpne kontakter på flere hundre kilometer. De fleste sannsynlig har allerede utstyr (TRX + antenne) som trenges til dette.

3 Nybegynner på VHF ?  Her kommer noen eksempler for QRO stasjoner, vi kaler dem BIG GUNS  Nesten hvem som helst i LA kan høre disse  Det er også i LA noen stasjoner som kommer under denne kategorien.

4 RN6BN

5 HB9Q

6 LA8YB

7 LA4YGA  Jeg er en QRP stasjon i forhold til de ovennevnte  Hoved rig IC910H 2m/70cm/23cm  Reserve rig IC706MKIIG HF/6m/2m/70cm  Antenna:2m – Cuu Dee 15 elem. (3WL) 70cm – Cuu Dee 17 elem. 23cm – Tonna 37 elem.  Forforsterker ved antenna ca. 0.8 NF og 30m kabel H100 (gir 0.7 db demping)  PA : 2m – hjemmelaget med rør GS35b – 300W 70cm - hjemmelaget – 100W 23cm – hjemmelaget – 100W

8 LA4YGA  Hva er mulig å få det til ?  Jeg har klart følgende på 2m:  DXCC – 56  WW lokator – 411  WAC – 5  CQ Zone - 13

9 LA4YGA

10 Førstegang forbindelse LA – 1A på 2m

11 LA4YGA

12 Førstegang forbindelse LA – FM på 2m (bekreftet)

13 LA4YGA

14 VHF bånd  6m (50 – 52 MHz) MAGIC BAND  4m ( 70 MHz) kommer snart i LA  2m (144 – 146 MHz)  70 cm (432 – 438 MHz) dette er UHF

15 Propagasjon  Tropo (Tr)  Sporadisk E (Es)  Aurora (Au)  Meteorscater (Ms)  Earth-Moon-Earth (EME)  ….. og flere andre

16 Tropo  Signaler blir reflektert av troposfæren  Signalet går lenger enn siktlinjen  Normalt km  IARU Region 1 ODX: 50 MHz – 1238 km (ZS6Y – ZS1AGF) 144 MHz – 4041 km (G4LOH – D44TD)

17 Tropo - scatter

18 Tropo  Det er en kompleks sammenheng mellom været og troposfæren  Enkelt kan man si at det kreves enten temperaturinversjon eller fuktighetsinversjon for at tropo oppstå  Gode hjelpemidler er aktuelt værkart som ikke er mer enn noen timer gammelt samt et barometer

19 Tropo - duct

20 Tropo  Du skal spesielt være på utkik etter høytrykk. Det er særlig når et høytrykk er på vei til å avta igjen at de gode kondisjonene oppstår.  Når du skal kontrollere om det er tropo, så lytt etter fjerne radiofyr.  Her er det en eksempel på værkart med høytryk :

21 Tropo

22  Eksempel på tropo forhold den

23 Tropo 

24 Tropo  Lydklipp OK1AGE/p  Lydklipp radiofyr DL0PR  Under tropo forhold kan du bruke vanlige operasjonsprosedyrer

25 Sporadisk-E  Dette er et navn man har gitt de intense ioniseringene av E-laget som kan oppstå fra tid til annen.  Sporadisk-E forekommer oftest i tiden mai til august og i blant i desember.  Fenomenet har innvirkning på frekvenser opp til 200 MHz slik at 6m og 2m båndene vi vil ha nytte av dette.

26 Sporadisk-E

27  Fenomenet opptrer ofte i meget korte tidsrom og er vanskelig å forutsi.  Det beste er å lytte på FM BC-mottaker som dekker MHz hvor man vil oppdage om det foregår noe.  Andre indikatorer er 50 MHz mottakeren eller TV- kanal 2, 3, 4.  Varigheten av Es kan være meget korte, helt ned til noen få minutter.

28 Sporadisk-E  Eksempel på Es den

29 Sporadisk-E  Lydklipp JW0PK  Lydklipp TF3GC  Siden det kan være meget korte åpninger er det vanlig at man bruker meget korte QSO-er.  Man utveksler vanligvis bare kallesignal, rapport og lokator.

30 Aurora  Det fenomenet som vi til daglig kaller nordlys, har vært kjent og brukt radioamatørene lange tider.  Vi bruker nordlysforekomsten som reflektor ved å rette antennen mot nord.  På den måten vi kan nå mye lenger med våre signaler under aurora enn for eksempel under tropo.

31 Aurora

32  En nordlysforekomsten følger vanligvis etter et utbrudd (flare) på solen.  Ladede partikler fra sola treffer atmosfæren og ioniserer E-laget i en høyde av ca 110 km.  En måte å oppdage aurora på, er å lytte på et radiofyr nær nordlyssonen, for eksempel LA2VHF eller SK4MPI.  Dette vil ofte være de første signalene som kommer igjennom når auroraforholdene tar seg opp.

33 Aurora  En annen måten å oppdage Au er å følge på Internett, for eks.:

34 Aurora  Lyden av signalene som er reflektert av Au, er en del annerledes enn vi er vant til.  SSB er veldig vanskelig å forstå før man får trening.  Dette bevirker at mange foretrekker å benytte CW. På grunn av den ”rare” lyden er det ikke vanlig å gi tonerapport på CW. I stedet gir man bokstaven A slik at rapport kan lyde 55A.

35 Aurora  Lydklipp DF0WD – CW  Lydklipp DG0RG – SSB  Lydklipp radiofyr SK4MPI

36 Meteorscater  Dette er en kommunikasjonsteknikk hvor vi reflekterer signaler fra meteorer eller meteoritter.  Det er veldig krevende teknikk og man må ha tålmodighet. Veldig ofte QSO vil ta 1 time.  Mange mener nok likevel at Ms er veldig spennende og utfordrende.

37 Meteorscater

38  Jorden hele tiden bombarderes med små og store gjenstander (steiner og støv) fra verdensrommet. Vi kaller dem sporadiske.  Det er faktisk snakk om i området 1000 tonn hvert døgn.  Når meteorittene brenner opp i atmosfæren, etterlater de seg en ”hale” med ionisert luft.  Denne ”halen” er i stand til å reflektere radiosignaler.

39 Meteorscater

40  I tillegg til sporadiske meteorer så kommer regelmessig meteorsvermer, for eksempel:  Qadrantiden – 9 timer – 3 januar  Perseiden – 8 dager – 9 juni  Perseiden – 4 dager – 11 august  Geminiden – 3 timer – 14 desember  Og mange flere

41 Meteorscater  Det er mange steder på Internett hvor man kan få aktuelt meteor aktivitet rapport: 

42 Meteorscater  Virgo –

43 Meteorscater  Det er en spesielt IARU prosedyre for Ms QSO og hele operasjonen må gjennomføres i løpet av en periode. Man kan ikke avslutte for å fortsette en annen gang. Da må man begynne helt på nytt.  Svært ofte kommer en Ms QSO i gang som en følge av at man har avtalt sked med en annen stasjon på Internett eller HF.

44 Meteorscater  Men det er ikke nødvendig å avtale sked.  Spesielt under meteorsvermer hvor mulighetene for QSO er store, kan man kalle CQ Ms på vanlig måte. Det kalles Random Ms.  Varighet av Ms signaler kan være fra en brøkdel av et sekund – ”ping” til 10 sekunder ”burst”  I noen enkelte sjeldne tilfeller kan burst være helt opp i mot 60 sekunder.

45 Meteorscater  Et eksempel av Ms burst:  I gamle dager ( ) Ms QSO-er ble kjørt på CW med hastighet opp til 2000 tegn pr. minutt  For å dekode signalene brukte man modifisert båndopptager med variabel hastighet  Telegrafisignalene ble tatt opp i stor hastighet og så spilt igjen med lav hastighet

46 Meteorscater  I dag alle fleste Ms QSO-er kjøres fra en dataprogram (WSJT) utviklet av K1JT i mode FSK441  Det stilles høyre krav til VHF trx og PC for å kjøre WSJT:  Frekvensstabilitet (TCXO) - drift bedre en 50 Hz i minuttet  PC klokke synkroniseres via Internet med nøyaktighet til 1 sekund

47 Meteorscater

48 EME  Jeg tror nesten alle VHF entusiaster har vært ute mot månen, og tenkte, hvis jeg bare hadde stort nok antenne til å kunne arbeide EME.  Radioamatører tidlig på 60-tallet startet pionerarbeid som har gjort EME mulig i dag

49 EME  En av dem er K6MYC som er fortsatt meget aktiv på EME til i dag.

50 EME  EME spillet er "ganske" enkel.. rett en stor antenne mot månen, og bruk mye strøm ;-)  Men bølgene må reise ca km før de treffer månens overflate.  Månen vil reflektere bølgene tilbake til jorden.  På denne reisen signalet skal dempes med 250dB !!  Så tro meg det er ikke mye signal igjen.  Signalet kan bli plukket opp av noen i verden som ser månen på det nåværende tidspunkt forutsatt tilstrekkelig antenne er brukt.

51 EME  Hvis du har tilstrekkelig stor antenne og god mottaker, vil du kunne høre din egen reflektert ekko rundt 2.3 sekunder forsinket.  I mange år CW var hovedsakelig brukt til EME.  Eller hvis du hadde svært store systemer som KB8RQ og W5UN du kunne jobbe SSB også.  I 2003 Joe Taylor K1JT introduserte et program designet for digital svaksignal kommunikasjon kalt WSJT.  Med dette nye computerbasert studiet ble det mulig å gjøre QSO med mindre antenner og lavt uteffekt.  WSJT gjort det mulig å arbeide stasjoner ned til -25dB ved BW av 2.3 kHz.

52 EME  Jeg startet mitt første QSO den 22 august 2004 med Franko I2FAK

53 EME  Jeg brukte et enkelt 9 elem. yagi og en 300 W forsterker….  …og her er hans antenna:

54 EME

55  Plutselig EME er et spill for alle.  I den nyere versjonen av programmet ble innført ny metode kalt JT65.  Denne metoden har en forbedret dekoder og fungerer ned til -30dB i signal nivå.  Forbedringene gjør det mulig for stasjoner som har 4 yagi system å arbeide med enn med enkelt 1 yagi system og ca. 100W-200W.  I disse Internett dager mange verktøy kan brukes til å forbedre suksessen på EME. Man bruker Internett for å ordne sked, etc. og se etter CQ anroperne.

56 EME  Lydklipp av CQ RU1AA

57 EME  LM9K75Y QSO med RX1AS

58 Stasjonsutstyr  Minimum krav:  På VHF er det tillat maks 300W. Dette må vi kompensere ved å bruke mer effektive antenner. Minimum gain bør være i området 10 – 12 dB. Plasseringen er også svært viktig. Så høyt og fritt som mulig men ta også hensyn til lengden av coaxkabelen.  Coaxkabelen bør være så kort som mulig og i god kvalitet. RG213 er helt ubrukelig – 30m lengde gir 3 dB dempning på 144 MHz, dvs. 100 W inn – 50 W ut, det er veldig god demper. H100 er å anbefale og koster ikke mye.

59 Stasjonsutstyr  Etter antenna må vi ha forforsterker med lavt støytall montert så nær antenna som mulig  En forforsterker med 0.8 dB NF vil forbedre svak signal i henhold til støy.  Den gir også ekstra dB forsterkning av signalet for å kompensere for tap i coaxkabelen, relé, konnektorer osv.

60 Stasjonsutstyr  Forforsterker

61 Stasjonsutstyr  Transistor brukt i forforsterkeren er vanligvis GasFET som er igjen veldig kjenselig. Derfor trenges en sequencer for å beskytte den.

62 Stasjonsutstyr  Transceiver IC 706 MKIIG er ganske bra på VHF og rimelig i pris.

63 Stasjonsutstyr  100W forsterker er å anbefale

64 Stasjonsutstyr  PC  For å kjøre disse Ms og EME QSO-er i FSK441/JT65 modus trenger du en datamaskin med et lydkort.  Det beste er å gå med noe i et område på 1 GHz PIII eller bedre. Du trenger en relativt god lydkort. Et 24bit SoundBlaster er mye brukt med godt resultat.  Et liten modem må bygges for å koble radioen til PC-en.  En SignaLink USB modem anbefales og er rimelig i pris.

65 Stasjonsutstyr  Programvare – WSJT - freeware

66 Stasjonsutstyr  Programvare - Dimension 4 - freeware

67 Stasjonsutstyr  Programvare – Winrad - freeware

68 Stasjonsutstyr  Programvare – Winrad – er meget bra  CQ CW EME signal mottatt som vanlig  Signalet prosessert i Winrad

69 Planlegging

70 Oppsummering  Jeg håper at jeg har overbevist dere at å kjøre DX på VHF er mulig og spennende  Det er mye enklere å operere på 6m en på 2m  TV senderen på Greipstad stenges i juni – 6m blir tilgjengelig i Kristiansand  Det er ikke mulig å få presentert alt i sånn kort presentasjon og jeg har ikke nevnt satelittkjøring men jeg kan prøve en annen gang igjen.  Håper snart høres vi på VHF  Takk for oppmerksomheten … 73 Jurek


Laste ned ppt "KJØRE DX PÅ VHF ? ER DET MULIG ? Presentasjon av LA4YGA."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google