Energi.

Presentasjon om: "Energi."— Utskrift av presentasjonen:

1 Energi

2 Energibruk store utslipp mange miljøpåvirkninger
utarming av ressurser utslipp store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle ressurser (”knapphetsressurser”) Den mest miljøvennlige energien er den energien som ikke brukes. All energibruk - uansett hvilken energikilde som benyttes- er beheftet med store miljøbelastninger. Med miljøbelastninger menes både utslipp av skadelige stoffer og tæring på klodens naturressurser. Det å bevege seg mot et samfunn som trenger mindre energi bør være en opplagt og velbegrunnet målsetning. Problemene knyttet til energibruk er særlig store dersom energibehovene dekkes av fossile ressurser som gass, kull og olje.

3 Energiutfordringene Nødvendig med; både reduksjon og omlegging
tiltak i nye og eksisterende bygg tiltak i alle livsløpstrinn For å holde tritt med befolkningsvekst, arealvekst og ønsker om stadig økt komfort, må det jobbes på mange områder. I tillegg til å arbeide for at all unødvendig energibruk opphører, må det også arbeides for å få til en omlegging til mer miljøriktige energikilder. Tradisjonelt har byggeregelverket hatt fokus på energireduksjon, dvs stilt krav til at bygninger innrettes på en slik måte at energibehovet blir så lavt som mulig. Ved revisjonen i 2007 ble det i tillegg innført regulering av hvilke energikilder som skal benyttes til varmeformål. Dette er tema som primært hører innunder olje- og energimyndihetenes ansvarsområde, men i og med det ved prosjektering av bygninger legges føringer for hvilke varmeløsninger som kan brukes, har det vært hensiktsmessig å ta inn bestemmelser rundt dette i byggeregelverket. Nybyggraten er ca. 1-2 % i året. Det betyr at det vil gå lang tid før hele bygningsmassen er på et forsvarlig nivå når det gjelder energieffektivitet. Det er derfor viktig å utløse potensialet for energibesparelser i eksisterende bygninger. Krav om energieffektive løsninger kreves dersom tiltak av et visst omfang er planlagt gjennomført i eksisterende bygninger, men det stilles i dag ingen krav til øvrige eksisterende bygninger, dvs. der det ikke er planlagt tiltak. Energimerkeordning for bygninger er ment å utløse enøk-tiltak her. Ca.90 % av energibruken i byggenæringen skjer i driftsfasen til bygninger. Det er denne energibruken TEK-kravene i dag retter seg mot. Det brukes også energi til produksjon og transport av byggevarer, riving og avhending mm. Denne andelen vil vokse etterhvert som man lykkes med å få ned energibruken i driftsfasen. Indirekte reguleres denne energibruken gjennom alle pågående bestrebelser på å bygge med kvalitet og forlenge byggevarers og bygningers levetid. Dette skjer gjennom system for godkjenning av foretak, krav til fuktisikring og klimatilpasning mm. Doblet levetid vil halvere denne energibruken.

4 Sektoransvar Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet – og bør ta et særlig ansvar Alle sektormyndigheter har ansvar for at tiltak og aktiviteter på eget område ikke gir unødige miljøbelastninger Myndighetene ønsker at miljøhensyn og miljøtiltak ikke kun fremgår av rent miljøregelverk, men integreres mest mulig i eksisterende lover og forskrifter som regulerer ulike aktiviteter i samfunnet. I og med byggenæringen står for en så stor andel av total energibruk i landet, er det særlig viktig at det fokuseres på byggsektoren, både eksisterende einedomsmasse og nye bygg.

5 Tidsplanen TEK07 : obligatorisk fra 1.8.09
TEK15 : passivhusstandard i 2015 ? TEK20 : nesten null-energibygg i 2020 ? Det kan synes forvirrende at det så kort tid etter revisjonen av energikravene i 2007 ble foretatt endringer i disse kravene. Dette skyldes at det ble oppdaget en svakhet som ble rettet opp når man likevel ønsket en ny versjon i forbindelse med ny plan- og bygningslov i Endringene som kom med TEK10 er ikke store. I hht EUs bygningsenergidirektiv skal nasjonale bestemmelser revideres minst hvert 5 år. Det tas derfor sikte på at neste revisjon kommer i Videre krever EUs bygningsdirektiv at nybygg innen 2020 skal være ”nesten null-energibygg”, herunder offentlige bygg innen Det forventes en trinnvis innstramming av forskriftskrav mot 2020 for nybygg og totalrehabilitering. Det er angitt forventninger for når f.eks. passivhus skal komme som standard fra flere aktører, bla. heter det i Klimaforliket at passivhus skal vurderes som standard i Arnstad-utvalget foreslo krav til passivhusnivå fra 2015.

6 Nye grep i 2007 alle energiposter med (også kjøling)
regulerer nettoenergibehov brukeravhengige data ”låses” skjerpet kravsnivå energikrav for frittliggende fritidsboliger Vi repeterer de viktigste grepene som ble gjort i 2007: Alle energiposter inkluderes i rammekravet, ikke kun oppvarmingspostene som i rammekravet i 97-forskriften. Kjølebehovet øker sterkt og kan i noen tilfeller være større enn varmebehovet. Det er derfor særlig viktig at denne energiposten tas med i det tallfestede rammekravet. Gjennom rammekravet reguleres nå byggets netto energibehov, ikke levert energi som tidligere. Regulering av tilført energi åpner for at robuste og langlivede kvaliteter i bygningskropp byttes mot mer kortlivede installasjonstekniske tiltak som varmepumper. Ved bruk av varmepumpe blir behovet for tilført energi vesentlig redusert og rammekravet oppfylles med god margin, selv med mye glass i fasade og dårlig isolasjonsstandard. Ved å regulere tilført energi blir tapet i varmeanlegget regnet inn, noe som i praksis ville ha favorisert bruk av elektrisitet med høy virkningsrad foran eksempelvis biobrensel med lav virkningsgrad (stort tap i selve varmeanlegget). Dette siste understøtter også valg av netto energibehov som beregningspunkt, all den tid intensjonen er å fase ut bruk av elektrisitet og fase inn bruk av eksempelvis biobrensel til oppvarmingsformål. Stimulering til bruk av varmepumper vil videreføres gjennom nytt krav til energiforsyning i TEK10. For å dokumentere oppfyllelse av et rammekrav er det nødvendig å foreta en kontrollberegning i form av en energibudsjettberegning, som viser at den aktuelle bygningen har et energibehov lavere enn rammekravet. Viktige parametere som driftstider og innetemperaturer inngår i en slik beregning. Tidligere kunne man bruke egne verdier for slike brukeravhengige størrelser, dvs. størrelser som ikke sier noe om selve bygningens energikvalitet. Ved bruk av lave driftstider og lave innetemperaturer i kontrollberegningen ble det lett å oppfylle rammekravet. Denne manipuleringsmuligheten er nå fjernet ved at denne type parametre har låste verdier gitt i standard.(NS3031) Selve kravsnivået måtte også skjerpes, dvs. at en ved fastsettelse av rammekrav la mer ambisiøse energikvaliteter til grunn, eksempelvis vesentlige reduserte U-verdier for vinduer, tak og yttervegger. Tidligere har kun fritidsboliger med mer enn en bruksenhet vært omfattet av energikravene. Nå reguleres også energibehovet i frittliggende fritidsboliger over 50 m2.

7 Klart skille mellom: Krav til energi- effektivitet
Krav til energi- forsyning Uansett hvor miljøriktig energikilde som velges, så bør målet være å få opp en bygningsmasse som trenger minst mulig energi for vanlig drifting. Denne innsatsen må gis prioritet. Dernest velges en mest mulig miljøriktig energikilde for å dekke det gjenstående behovet.

8 Gjeldende prioritering
Krav til energieffektivitet: Først redusere energibehovet så langt som mulig Krav til energiforsyning: Deretter dekke resterende energibehov med miljøriktige energikilder Uansett hvor miljøriktig energikilde som velges, så bør målet være å få opp en bygningsmasse som trenger minst mulig energi for vanlig drifting. Denne innsatsen må gis prioritet. Dernest velges en mest mulig miljøriktig energikilde for å dekke det gjenstående behovet.

9 Energieffektivitet To alternative dokumentasjonsmetoder: Energitiltak
Kap. 14 TEK10 Energitiltak Energirammer Prosjekterende kan velge mellom to ulike metoder for å dokumentere at krav til energieffektivitet er oppfylt. Eneregitiltaksmetoden er den enkle metoden som ikke fordrer energibudsjettberegning. Det holder å vise til at 11 listede energitiltak er oppfyllt. Disse energitiltakene er “kjernen” i energikravet. Det er også mulig å velge energirammemetoden hvor rammekrav uttrykt i kWh/m2 år gis for 13 ulike bygningskategorier. Rammekravene er fremkommet nettopp ved at det er foretatt budsjettberegning for valgte modellbygg der nettopp de nevnte energitiltakene er gjennomført. Det miljømessige ambisjonsnivået er derfor det samme i begge metodene.

10 Energitiltak Andel glass, vindus- og dørareal U-verdi yttervegg
§ 14-3 TEK10 Andel glass, vindus- og dørareal maksimalt 20% av oppvarmet BRA ≤ 0,18 W/ (m2 K) U-verdi yttervegg U-verdi tak ≤ 0,13 W/ (m2 K) U-verdi gulv på grunn ≤ 0,15 W/ (m2 K) Sammelignet med 97-kravene er det foretatt innstramming i de fleste parametrene og en del nye parametre reguleres. U-verdi glass/vindu/dør inkl. karm/ramme ≤ 1,2 W/ (m2 K) Fortsetter neste side –>

11 Energitiltak Normalisert kuldebroverdi Lekkasjetall
§ 14-3 TEK10 Småhus: ≤ 0,03 W/ m2 K / Andre kategorier: ≤ 0,06 W/ m2 K Normalisert kuldebroverdi Solkontroll/andre tiltak for å unngå lokalkjøling ≤ 2,5 (småhus) og ≤ 1,5 (øvrige bygg) oms pr. time ved 50 Pa trykkforskjell Boligbygning: ≥ 70% Øvrige bygninger: ≥ 80% Bolig: ≤ 2,5 kW/(m3/s) Øvrige bygninger: ≤ 2,0 kW/(m3/s) (dag/natt) Lekkasjetall Varmegjenvinning av ventilasjonsluft SFP-faktor Temperaturstyring I høringsforslaget ved 07-revisjonen var det foreslått en varmegjenvinningsgrad for alle bygninger på 80%, men 70% ble vedtatt etter høringsrunden. I og med at dette er et særlig effektivt energitiltak, oppnådde man i bygninger med høyt ventilasjonsvolum veldig stor “bonus” ved å velge 80%. Denne “bonusen” gjorde det i neste runde mulig å bygge med mye glass i fasaden. For næringsbygg er dette kravet løftet til 80%, primært for å sikre fornuftig fasadeutforming. Effektiviteteten i ventilasjonvifter (SFP= specific fan power) er ikke tidligere regulert.

12 I praksis Begrenset glassareal Tykkere vegger og tak
Trelags vindu, eventuell isolering av karm/ramme eller andre produktforbedringer Ingen utkragede betong/stål konstruksjoner uten kuldebrobryter Nøyaktighet ved utførelse for å oppnå tett bygg Balansert ventilasjonsanlegg med gjenvinning Effektive ventilasjonsvifter Utkragede betong/stål konstruksjoner gir stort varmetap gjennom kuldebroer.

13 Varmegjenvinningsgraden i ventilasjonsanlegg har økt fra 70% til 80%
Næringsbygg Varmegjenvinningsgraden i ventilasjonsanlegg har økt fra 70% til 80% Dette er som nevnt den viktigste endringen i energikravene i TEK10.

14 Energitiltaksmetoden
Gir kjennetegnene på et energieffektivt bygg Letter tilsynsarbeidet Energitiltaksmetoden har sin berettigelse av flere grunner. Det er viktig å gi tydelige signaler om hvordan bygningen kan innrettes for å oppfylle kravet til energieffektivitet. Et rammekrav alene forteller lite om hvilke tiltak som forutsettes. Energitiltakene vil være til hjelp i tilsynsarbeidet. Dersom faktisk utforming avviker vesentlig fra kjennetegnene i energitiltaksmetoden, er det grunn til å etterspørre mer informasjon - eksempelvis om hvordan redusert ambisjonsnivå i ett tiltak er kompensert med overoppfyllelse i et annet tiltak. Det gis mao. noe rom for omfordeling også i energitiltaksmetoden, forutsatt at varmetapstallet for bygningen ikke øker.

15 Energirammer kWh/m2 år oppvarmet BRA
Småhus: /m2 oppvarmet BRA Boligblokk: 115 Barnehager: 140 Kontorbygg: 150 Skolebygg: 120 Universitet / høyskole: 160 Sykehus: 300 (335) Sykehjem: 215 (250) Hoteller: 220 Idrettsbygg: 170 Forretningsbygg: 210 Kulturbygg: 165 Korrigeringsleddet som er tilføyet rammekravet for småhus er nødvendig fordi mindre bygninger har relativt stor ytterflate, og dermed stort varmetap, pr. m2 oppvarmet bruksareal(BRA). Rammetallene gitt i parantes kan benyttes i tilfeller der roterende varmevekslere ikke kan benyttes uten risko for spredning av lukt og smittestoffer. (Oppvarmet bruksareal er bruksareal som med hensikt tilføres varme) Lett industri / verksteder: 175 (190) Beregninger i hht. NS 3031

16 Kontrollberegninger NS 3031; beregningsmetode
tabell over brukeravhengige data (”låste” inndata) klimadata låses i kontrollberegningene Det opereres fortsatt kun med en klimasone, hvilket betyr at det ikke stilles krav om mer isolasjon i Røros enn i Bergen. Dette er valgt for å forenkle regelverket. Årsgjennomsnittelig utetemperatur, som skal brukes i kontrollberegningen og som ble brukt ved utregning av rammekrav, fremgår av NS3031. (Det er 6,3 oC.)

17 Brukeravhengige data som låses
Inne-temperaturer Internlaster (varmetilskudd fra personer og utstyr) Driftstider Disse parametrene sier lite om bygningens kvalitet, og mye om brukerens adferd/vaner. I og med vi regulerer bygningen og ikke brukeren, bør slike data låses. Utstyr Varmt vann Belysning

18 Omfordeling/teknisk bytte
Mulig i begge modeller Begrenses av minstekrav til bygningskropp For å forhindre ufornuftig omfordelig, dvs. omfordeling som i for stor grad går på bekostning av bygningskroppens energikvalitet, er det satt absolutt minstekrav til isolasjonsstandard og tetthet for alle bygninger.

19 U-verdi glass/vindu/dør inkl. karm/ramme
Minstekrav § 14-5 TEK10 U-verdi yttervegg < 0,22 W/ (m2 K) U-verdi tak < 0,18 W/ (m2 K) U-verdi gulv < 0,18 W/ (m2 K) U-verdi glass/vindu/dør inkl. karm/ramme < 1,6 W/ (m2 K) Nivået her tilsvarer omtrentlig energikravsnivået i 97-forskriften. Minstekravene tilsier at det, med dagens isolasjonsprodukter, normalt aldri kan bygges med mindre enn 20 cm isolasjon i yttervegg. Lekkasjetall < 3,0 luftvekslinger pr. time ved 50 Pascal trykkforskjell

20 To nye minstekrav – for å sikre fornuftig fasadeutforming
U-verdi for glass/vindu/dør inkl. karm/ramme multiplisert med andel vindus- og dørareal av bygningens oppvarmede BRA < 0,24 Total solfaktor gt < 0,15 for glass i solbelastet fasade – med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov Unntak for småhus For ytterligere å sikre fornuftige fasader er det i tillegg innført skjerpet krav til varmegjenvinningsgrad for næringsbygg, forruten to nye minstekrav for alle bygninger utover småhus. Det første av disse kravene er innført for å holde varmetapet på et akseptabelt nivå, det andre for å holde kjølebehovet på et akseptabelt nivå. Solbelastet fasade er fasade mellom 15 og 345 grader i forhold til nord-retning . Total solfaktor gir uttrykk for samlet solskjermingseffekt i både solskjermingssystem (persienner og lignende) og selve glasset. Faktoren forteller hvor stor andel av solstrålingen som slipper i gjennom vindu/glass.

21 Regneeksempler U-verdi Glassandel Krav 1,2 0,20 0,24 1,6 0,15 0,8 0,30
Regneeksemplene viser at kravet på 0,24 oppnås greit om en benytter den glassandel og U-verdi vindu som rammekravet (og energitiltakene ) nå er basert på. Ved å velge passivhus-kvalitet på vinduene kan glassareal økes opptil 30% (andel av BRA). Benyttes dårligere vinduer, dvs. så dårlige som minstekravet tillater, må glassarealet reduseres til 15 % som ligger på grensen til hva som kan forsvares utifra behov for tilgang på dagslys.

22 Fritidsboliger < 50 m2 : Ingen krav < 150 m2 : Kun minstekrav
≥ 150 m2 : Krav som småhus Det er fritak fra energikravet for alle hytter under 50 m2. Dersom hytta har et oppvarmet bruksareal større enn 150 m2, betraktes den som en helårsbolig og fulle energikrav (dvs. energikrav for småhus) må oppfylles. Bak dette ligger en antagelse om at så store hytter har høyt bruksomfang og høy komfort, som gjør det påkrevet med mer energieffektive bygninger.

23 LAFT – kun egne minstekrav
Helårsbolig § 14-6 TEK10 U-verdi yttervegg ≥ 8 tommer laft U-verdi tak < 0,13 W/ (m2 K) U-verdi gulv på grunn < 0,15 W/ (m2 K) U-verdi vindu/dør inkl. karm/ramme < 1,4 W/ (m2 K) Det er egne energikrav for laftede bygninger. Dette begrunnes med et ønske om å holde liv i en tradisjonsrik byggeskikk og arbeidplasser i distrikts-Norge. Kravene for helårsbolig gjelder også for med en boenhet og BRA over 150 m2.

24 LAFT – kun egne minstekrav
Fritidsbolig ≤ 150 m2 § 14-6 TEK10 U-verdi yttervegg ≥ 6 tommer laft U-verdi tak < 0,18 W/ (m2 K) U-verdi gulv på grunn < 0,18 W/ (m2 K) U-verdi vindu/dør inkl. karm/ramme < 1,6 W/ (m2 K)

25 Hvorfor krav til energiforsyning?
Redusere klimagassutslippene Øke forsyningssikkerheten Frigjøre elektrisitet Utfasing av bruk av olje og gass til oppvarmingsformål vil redusere de direkte utslippene av CO2 fra byggenæringen. Redusert bruk av elektrisitet vil indirekte bidra til reduserte CO2-utslipp, da vi er del av et nordisk el.marked. Ved å dekke oppvarmingsbehovet med varmeenergi og ikke el.kraft, vil forsyningssikkerheten øke og behovet for større kraftproduksjon reduseres. Ny kraftproduksjon gir store utfordringer mht. godtagbare naturinngrep, CO2-rensing mm. Frigjøring av elektrisitet i byggenæringen har lenge vært en klar politisk målsetning (ref. KRDs miljøhandlingsplaner). Det er viktig at dette målet oppfylles både ved å redusere energibehovet og ved å legge om fra elektrisitet til fornybare og CO2-frie forsyningsløsninger.

26 Energiforsyning § 14-7 Ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast Bygninger over 500 kvm: minimum 60 % av varmebehovet skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler Bygning inntil 500 kvm: minimum 40 % av varmebehovet skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler For boligbygninger: Unntak fra hovedregelen ved lavt samlet varmebehov eller ved merkostnader over livsløpet. Unntaket forutsetter installering av lukket ildsted for biobrensel i boenheter over 50 kvm, med mindre bygningen tilfredsstiller passivhus-nivå. § 14-7 TEK10 Med bakgrunn i forarbeidene til pbl. så forstås § 14-7 (første ledd) slik at kravet ikke gjelder ved utskifting av oljekjel i eksisterende byggverk. Ved hovedombygging, eller ved utskifting av hele, eller en vesentlig del av, varmesystemet, dvs. tank, brenner, kjel og opplegg for distribusjon, gjelder kravet. Utskifting av oljekjel er en reparasjon av bygningsteknisk installasjon. Netto varmebehov beregnes etter NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data. Man skal bruke faste og standardiserte verdier for bruksavhengige data. Til forskjell fra kontrollberegning opp mot energirammene (§14-4) så kan man bruke de lokale klimadata som er aktuelle for bygningens plassering. Dette bla. fordi dimensjonering av varmeanlegget må ta utgangspunkt i lokale forhold.

27 Hvorfor fokus på varmeløsninger?
Elektrisitet er for verdifull for bruk til varmeformål Vi har rikelig tilgang på varmeenergi Byggherre/prosjekterende har reell valgmulighet Elektrisk kraft bør fortrinnsvis benyttes til å dekke el.spesifikke formål. På varmeområdet har vi en rekke andre løsninger.

28 Foretrukne varmeløsninger
Solfanger Fjernvarme og nærvarme Biokjel Pelletskamin Vedovn Alle typer varmepumper Biogass Alle de foretrukne løsningene kjennetegnes ved at de er fornybare og I hovedsak CO2-frie. Biobrenselløsninger kan gi økt partikkelutslipp og bidra til lokale luftforurensningsproblemer. Dette må påaktes. Forbrenning i større anlegg med bedre renseutrustning bør foretrekkes. Ulike løsninger i kombinasjon

29 Fjernvarme TEK10: Dersom tilknytningsplikt er fastsatt i planbestemmelsene, skal bygningen utstyres med varmeanlegg som kan utnytte fjernvarmen Ny PBL: Kommunen kan gjøre unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at annet alternativ er miljømessig bedre § 14-8 TEK10 Det er NVE som gir konsesjon til etablering av nye fjernvarmeanlegg. Tilknytningsplikten vil heretter fremkomme av planbestemmelsene. I ny PBL gis kommunen mulighet for å gjøre unntak fra tilknytningsplikten.

30 Særskilte bygninger Uoppvarmet areal => ingen energikrav
Lokaler med varmeoverskudd pga. prosesser => ingen energikrav Lav innetemperatur => reduserte energikrav Bygninger under 30 m2 – kun minstekrav Energikravene gjelder kun for oppvarmet areal, dvs. areal der det er behov for å installere egne varmeløsninger. Det kan tillates redusert isolasjonsstandard i eksempelvis lagerbygninger; dvs. bygninger som utifra tiltenkt bruk vil holde en lav innetemperatur. For mindre bygninger, som brakkemoduler, kiosker, venteskur/varmestuer, kreves kun minstkravene oppfyllt (dvs. samme kravsnivå som for hytter).

31 Energikravene gjelder også for:
Alle tilbygg/påbygg/underbygg – uansett størrelse Eksisterende bygg (Pbl §20-1): Kravene gjelder for tiltak som innebærer vesentlige endringer eller vesentlig reparasjoner Kravene gjelder ikke for mindre omfattende arbeider Pbl §20-1: Kravene gjelder for tiltak som innebærer vesentlige endringer eller vesentlig reparasjoner, f.eks. omfattende strukturelle utbedringer på yttervegger og tak. Kravene gjelder ikke for mindre omfattende arbeider. Det anbefales at nye komponenter likevel er av samme energikvalitet som det kreves for nye bygg. Kravene vil ikke gjelde for de deler av bygningen som ikke omfattes av tiltaket. For hvilke tiltak slår da forskriften inn og hvilke bestemmelser er relevante for tiltaket som skal gjennomføres? ”Relevant” bør innebære at det tekniske kravet oppfyller en funksjon og har en effekt energimessig i bygget. For eksempel vil rehabilitering av en yttervegg kunne omfattes av energikravene dersom tiltaket har tilstrekkelig betydning for byggets energieffektivitet. Tiltaket bør vurderes utifra en helhetsbetraktning. Inngrepet/tiltaket må ikke forringe bygget mht. øvrige kvaliteter som brannsikring, inneklima mv.

32 Videreutvikling av TEK
Mål: nivå for passivhus fra 2015 og nesten null-energi fra 2020 ? Økt fokus på installasjonstekniske tiltak Nye kravsnivå må avstemmes mot neste generasjons dagslyskrav, luftskiftekrav m.m. Energikrav skal ikke gå på bekostning av andre viktige kvaliteter Krav til varmeløsninger må sees i lys av betydelig redusert varmebehov Bygningskroppen er gitt prioritert og er godt regulert i de nye kravene. I neste runde bør det ved fastsettelse av kravsnivå forutsettes behovsstyring av belysning og ventilasjon. Også i dag er dette på ett vis regulert ved at det åpnes for at energipostene til belysning og ventilasjon kan reduseres med 20% dersom behovstyringssytem er på plass. I neste runde er det naturlig å forutsette at det er på plass. Et av målene med TEK er å sikre bygninger med godt inneklima (luftkvalitet,dagslystilgang med mer). Disse kvalitetene skal fremskaffes med lavest mulig miljøbelastning, herunder lavest mulig energibruk. Ambisjonene på energiområdet må aldri føre til at viktige inneklimakvaliteter ikke oppfylles. Her må de ulike kravsområdene sees i sammenheng, - dvs. helhetstenking. Oppvarmingsbehovet vil fortsatt reduseres betydelig framover. Et passivhus kjennetegnes med et særlig lavt varmebehov, som reduserer behovet for tradisjonelle varmeanlegg. Dette må hensyntas når kravene knyttet til varmeløsninger fastsettes.

33 Passivhusstandard for boligbygninger NS 3700
Oppvarmingsbehov: ca. 15 kWh/m² år Noe høyere for boligbygning ≤ 250 m² Noe høyere for bygninger med årsmiddel utetemperatur ≤ 6,3 grader C Passivhus-standard for næringsbygg under utarbeidelse (NS 3701) Passivhus-standard for boligbygninger er nylig fastsatt. I denne standarden differensieres kravene noe avhengig av størrelse og klima på stedet. Dette kan tale for at fremtidige energikrav også bygges over denne lesten, for å få størst mulig samsvar mellom energikrav, merkekrav og standarder.

34 Typisk passivhus-løsning
Varmeisolering Ca. 40 cm i vegg Ca cm i skråtak Ca. 50 cm i flatt tak Ca. 35 cm i gulv på grunn Vinduer/dører U = 0,80 W/(m²K) Ventilasjon 82 % varmgjenvinning Enkelt varmeanlegg

35 Virkemidler som supplerer energikravene
NVEs energimerkeordning ENOVAS støtteprogram og Husbankens låneordning Det er viktig med supplerende ordninger som bidrar til at tiltakshaver ønsker å gå lenger enn TEK-kravene. Både merkeordning og tilskuddsordninger i regi av Husbanken og ENOVA har slik virkning. Dette i tillegg til at disse ordningene stimulerer til tiltak i eksisterende bygninger som det ellers ikke var planlagt tiltak i.

36 Hvordan sikre etterlevelse av energikravene?
Enklere regelverk / klarere tolkninger Uavhengig kontroll Økt kommunal tilsynsaktivitet (fra ) Energiregelverket er komplekst. Mange tolknings- og avgrensningsproblemer dukker opp underveis. Målsetningen videre er å forbedre veiledningen som i større grad avklarer slike forhold og sikrer større grad av likebehandling.

37 Tilsyn med energikrav Stedlig tilsyn Dokumenttilsyn
(U-verdier, glassareal, kuldebroer, styringssystem, solskjerming ) Dokumenttilsyn (beregning/ inndata/ låste data) Tilsyn på energiområdet må trappes opp for å sikre etterlevelse av kravene.

38 TETTHET - ingen uønskede luftlekkasjer
Uavhengig kontroll av lufttetthet i nye boliger (fra ) Egnet parameter for kontroll. Forteller mye om kvalitetsnivået generelt – særlig håndverksmesssig kvalitet Nye krav til uavhengig kontroll tilsier at det må foretas måling av lufttetthet i alle nye boliger etter Pr. nå finnes ikke andre metoder for å dokumentere oppfyllelse av tetthetskravet. Målingen må utføres av uavhengig part.

39 Utfordringer Stort opplæringsbehov i hele næringen
Behov for oppgradering av eksisterende bygningsmasse Samordne regelverk (TEK-krav, merkeordninger, støtteordninger) Når det gjelder ønske om samordning med energimerkeordningen, handler dette primært om at det velges samme ”beregningspunkt” i begge ordninger. Energimerkeordningen baseres nå på ”levert energi” og det gis bokstavmerke sammen med et oppvarmingsmerke mens TEK regulerer netto energibehov. Ordningene bør på sikt innrettes slik at det er samsvar mellom energimerkeordningen og kravsnivået i TEK.