Forelesninger i selskapsrett, NMBU vår 2014

Presentasjon om: "Forelesninger i selskapsrett, NMBU vår 2014"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesninger i selskapsrett, NMBU vår 2014
Ved Andreas Wulff

2 Tema Representasjon utad Foretaksregistrering
Selskapers rolle i samfunnet Corporate Governance

3 Representasjon i ANS og AS Generelt
Hva er selskapsrettslig representasjonsrett? En rett for innehaveren til å forplikte selskapet overfor omverdenen En rett for motparten til å kunne stole på at den som opptrer på selskapets vegne har den retten han forespeiler å ha Hensyn bak Omsetningslivets smidighet Det finnes ulike grunnlag som gir rett til å representere et selskap: Organkompetanse Signaturrett/Firmategningsrett Fullmakt Prokura Etter avtaleloven Stillingsfullmakt §18-fullmakt Skriftlig fullmakt Forholdet mellom selskapsrettslig og avtalerettslig representasjon

4 Representasjon i ANS og AS Ansvarlige selskaper
(1) Ansvarlig selskap representeres utad av den enkelte deltaker, som også tegner dets firma. Det kan avtales at bare en eller flere deltakere skal ha rett til å tegne selskapets firma, og at de deltakere som har slik rett må utøve den i fellesskap. (2) Har ansvarlig selskap styre, er det dette som representerer selskapet utad og tegner dets firma. Selskapsmøtet kan bestemme at bare ett eller flere styremedlemmer har rett til å tegne selskapets firma, og at de styremedlemmer som har slik rett må utøve den i fellesskap. (3) Har selskapet daglig leder, representerer denne selskapet utad i saker som faller innenfor hans myndighet etter § 2-18. (4) Når ikke annet er avtalt representerer en deltaker i indre selskap ikke selskapet eller de øvrige deltakerne.

5 Representasjon i ANS og AS Aksjeselskaper
Asl. § 6-30 Representasjon utad Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Asl. § 6-31 Fullmakt til å tegne selskapets firma (1) Styret kan gi styremedlemmer, daglig leder eller navngitte ansatte rett til å tegne selskapets firma. Slik fullmakt kan fastsettes i vedtektene, som også kan begrense styrets myndighet til å gi rett til å tegne selskapets firma. (2) Retten til å tegne selskapets firma kan når som helst tilbakekalles. Vedtektsfestet fullmakt kan tilbakekalles av styret når generalforsamlingens beslutning ikke kan avventes uten skade for selskapet. (3) Bestemmelsene om daglig leder i § 6-27 gjelder tilsvarende for firmategner som ikke er daglig leder eller medlem av styret. Asl § 6-32 Daglig leders representasjon utad Daglig leder representerer selskapet utad i saker som inngår i den daglige ledelse

6 Representasjon i ANS og AS Overskridelse av myndighet
Problemstillingen: Hvilke konsekvenser har det for selskapet at representanten har lovet mer til medkontrahenten enn han hadde rett til overfor selskapet? Bindende avtale Selskapet Representanten Medkontrahenten Organ-kompetanse Fullmakt Prokura Disposisjon

7 Representasjon i ANS og AS Overskridelse av myndighet Skillet mellom rett og legitimasjon
Den kompetansen representanten faktisk er tildelt Legitimasjon Det ytre skinn av rett representanten har til å foreta visse rettslige disposisjoner.

8 Representasjon i ANS og AS Overskridelse av myndighet
Lovgrunnlag ANS: sel. § 2-22 AS: asl. § 6-33 Reglene er like for ANS og AS Asl. § 6-33 Har noen som representerer selskapet utad etter reglene i §§ 6-30 til 6-32 ved disposisjon på selskapets vegne gått ut over sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for selskapet når selskapet godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet, og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.

9 Representasjon i ANS og AS Overskridelse av myndighet
Hva skal til for at avtalen blir bindende selv om representanten har overskredet sin myndighet? Grunnleggende vilkår: Medkontrahenten må ha være i aktsom god tro Asl. § 6-33: «medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet» Omfatter både faktisk kunnskap og kunnskap medkontrahenten kan klandres for ikke å ha Forholdet til hensynet om omsetningslivets smidighet Virkningen av foretaksregistrering, fregl. § 10-1 I forhold til rettsregler som lar det være avgjørende for tredjemanns rettsstilling om denne kjente til eller ikke kjente til et forhold, anses det som er registrert etter denne lov for å ha kommet til tredjemanns kunnskap. Meldepliktige forhold som ikke er meldt, og som er i strid med det som er registrert, kan ikke gjøres gjeldende overfor tredjemann, med mindre denne kjente eller burde kjent forholdet Medkontrahenten regnes altså for å ha kunnskap om alt som er registrert i Foretaksregisteret. Hvorfor det? Vanlig å kreve firmaattest ved inngåelse av avtaler

10 Representasjon i ANS og AS Overskridelse av myndighet
Hva skal til for at avtalen blir bindende selv om representanten har overskredet sin myndighet? Grunnleggende vilkår: Medkontrahenten må ha være i aktsom god tro (forts.) Kort om aktsomhetskravet

11 Foretaksregistrering
Foretaksregisterloven (78/1985) Hvilke foretak er registreringspliktige? Fregl. § 2-1 Aksjeselskaper Allmennaksjeselskaper Andre næringsdrivende selskaper Enkeltmannsforetak som driver handel med dertil innkjøpte varer eller som sysselsetter mer enn fem faste ansatte i hovedstilling

12 Foretaksregistrering
Når skal man registrere? Fregl. § 4-1 Før næringsvirksomheten begynner AS/ASA må registrere innen tre måneder etter stiftelsesdokumentet er undertegnet, asl/asal § 2-18 Løpende endringer i registrerte opplysninger Sanksjoner ved manglende registrering Frregl. § 10-4 Forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 4-1 kan straffes med bøter

13 Selskapers rolle i samfunnet
Selskaper er viktige aktører i næringsvirksomhet på verdensbasis Av selskapsformene er det særlig aksjeselskapene som er det foretrukne valg Selskapenes bidrag Arbeidsplasser Utbytte Skatt CSR

14 Corporate Governance Internasjonalt anerkjente regler og prinsipper som definerer standarder for god selskapsledelse I Norge er det Norsk Utvalg for Eierstyring som utarbeider de norske anbefalingene Retningslinjer, men ikke rettsregler Følg eller forklar for børsnoterte selskaper Aktuelle temaer Sammensetning og valg av styremedlemmer Ansvarfordelingen mellom styret og administrasjonen Håndtering av inhabilitet Selskapskapital og utbytte Lederlønninger Risikostyring og internkontroll Informasjon og kommunikasjon Selskapsovertakelse Revisor