Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kvalitet i forskning og høyere utdanning – et spørsmål om kjønnsbalanse? Linda Marie Rustad.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kvalitet i forskning og høyere utdanning – et spørsmål om kjønnsbalanse? Linda Marie Rustad."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kvalitet i forskning og høyere utdanning – et spørsmål om kjønnsbalanse? Linda Marie Rustad

2 Komité for kjønnsbalanse i forskning Tre hypoteser: – Generasjonshypotesen – Karrierehypotesen – Kvalifikasjonshypotesen Til slutt – hva er situasjonen ved HiVe?

3 Komité for kjønnsbalanse i forskning Konkrete tiltak Eget nettsted og nyhetsbrev.http://kifinfo.no Konferansen E(Quality)2009 og Framtidsdrømmer Utlyst midler til nettverk for kvinnelige forskere. Holder innlegg på diverse kurs, for eksempel for doktorgradsstudenter og mentorprogrammer. Bistår sektoren i utarbeidelse av handlingsplaner. Utredninger

4 Kjønnsbalanse er et ledelsesansvar Likestilling er et kunnskapsfelt som bør inn i lederutdanningen ved institusjonene. Vi har intervjuet ledere. De sier det må være vilje til endring og at likestilling er mer enn tall! Vi har samlet tips og ideer fra rektorer. Vi presenterer fakta og forskningshistorikk. Målet er å motivere ledere!!

5 Kjønnsbalanse i forskning handler om: Rettferdighet Ledelse Forskningsrelevans Forskningskvalitet Demokrati og troverdighet Å nå nasjonale mål om forskning Hvordan jobber Kif? Besøker ledelsen ved institusjonene for å snakke om likestilling. Etablert nettverk for likestillingsarbeiderne i sektoren – kunnskapsoverføring og erfaringsutveksling. Har møter med sentrale nasjonale aktører, som Kunnskapsdepartementet, NOKUT, Norges forskningsråd. Lager nasjonale møteplasser mellom nivåer og aktører.

6 Tre hypoteser: Generasjonshypotesen: Kvinneandelen blant professorene vil på sikt bli tilnærmet lik dagens kvinneandel blant PhDkandidatene. Kvalifikasjonshypotesen: Det finnes ikke (nok) kvalifiserte kvinner (ennå). Karrierehypotesen: Kvinner ønsker ikke en akademisk karriere i samme grad som menn.

7 Generasjonshypotesen

8 Hva med de statlige høgskolene? Prosent kvinnerProsent menn Fagstillinger totalt50,449,6 Professor20,379,7 Helse- og sosialfagsavdelinger Fagstillinger totalt7624 Professor30,969,1 Teknologiavdelinger Fagstillinger totalt18,681,4 Professor2,797,3

9 Generasjonsskiftet – ny mulighet (?)

10 Likestilling kommer ikke av seg selv Psykologisk institutt ved UiO 80 % av studentene er jenter 70% av stipendiatene er kvinner 21,6% av professorene er kvinner ”Ansettelsesprosessene har en slående og ubehagelig tendens til å reprodusere et mønster som favoriserer menn… I perioden hadde instituttet ansatt 17 menn og 5 kvinner. ” Ressursbank for likestilling i forskning - Hanne Haavind professor ved psykologisk institutt, tidligere medlem i UiOs styre. Hanne Haavind er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo (foto: Marte Ericsson Ryste)

11 ”Jentene overtar akademia” Kvinneandelen blant studenter som tar 4 års høyere utdanning er 58%. Mennene tar i større grad utdanninger som gir karriere innen forskning og privat næringsliv (realfag, teknologi, ingeniør, marin) Kvinneandelen blant studentene har økt fra 49,9 % i 1984 til 59,6 % i 2004 (SSB) Norge har et svært kjønnsdelt arbeidsliv. Er det et problem? Overtar kvinnene akademia eller offentlig sektor? Lærerutdanning og pedagogikk 75,3% i Humaniora og estetiske fag 62,8 % Helse, sosial og idrett 79,4 %

12 jFA jFA

13 Kvalifikasjonshypotesen For å undersøke denne hypotesen må følgende spørsmål besvares: I hvilken grad har forståelsen av kvalifikasjoner sammenheng med forskningsstrategiske satsningsområder og måten fagene defineres på? Hvilken type forskere er det vi aler frem? Hvilke kvalifikasjoner gir den beste forskningen? Hvilke tilsetningsprosedyrer og utvelgelseskriterier sikrer at den best kvalifiserte får jobben? Er det vilje til endring?

14 En kvinne sier: ”Menn drev med kameraderi, det må jeg påstå at jeg kan si (…). Jeg ser at menn velger menn, med mindre de har egen interesse i at det er en på deres egen avdeling som de gjerne ønsker å skyve frem (…)det er veldig, veldig påfallende.”

15 En mann sier: ”Jeg opplever heller at kvinnene i mitt miljø har kommet mye lettere til det enn mennene. Kvinnene har nesten blitt båret frem og hauset opp og fått gjennomgående lettere tjeneste. Synes ofte de har spilt på familie og vanskeligheter her og der, og gutta har jobbet som merra den blinde.”

16 Kvinners forståelse: Menns suksess forklares med egeninnsats og gode rammebetingelser og nettverk. (snakker ikke om menn som ikke har suksess) Kvinners manglende suksess forklares med at siden menn ikke prioriterer familien så må kvinnene gjøre det. (snakker ikke om kvinner med suksess)

17 Menns forståelse: Menn forklarer menns suksess med egeninnsats og hardt arbeid og vilje til å eksponere seg. Manglende suksess handler om uheldige rammebetingelser. Menn forklarer kvinners suksess med gunstige rammebetingelser, mangel på suksess forklares med manglende ambisjoner eller prioritering av familie.

18 Karrierehypotesen Resultater fra undersøkelsen foretatt ved Medfak UiO 2005: Like mange kvinner som menn ønsker en akademisk karriere. Resultater fra undersøkelsen Doktorgradskandidater og karrieremuligheter foretatt av NIFU STEP 2007: 47% av kvinnelige doktorgradskandidater, mens 40% av de mannlige, ser for seg en framtidig forskerkarriere Mannlige doktorgradskandidater får raskere fast stilling enn kvinnelige, dette gjelder for arbeidsmarkedet totalt. Kvinneandelen blant midlertidig tilsatte (utover Phd og postdoktor) var 8 % høyere enn for menn.

19 Lik mulighet til å gjøre karriere? Fordeling av forskning og undervisning? – Finnes det et system for fordeling? Tid til forskning innenfor normalarbeidsdagen? Legges det til rette for å kombinere forskning med familieliv? – 42 % av mennene med barn i alderen 0-10 år jobber 50 t eller mer i uka, mens 25% av kvinnene oppgir det samme. – Kvinnelige akademikere har i langt større grad enn mannlige akademikere en partner som gjør karriere. Arbeidsforskyvning?

20 Stemmer hypotesene? Generasjonshypotesen – tja – Ser ikke ut til at institusjonene har benyttet de muligheter generasjonsskifte har til å få fortgang i rekruttering av kvinner til toppstillinger – Men kanskje vi er i havn om ca 100 år ? Kvalifikasjonshypotesen - stemmer ikke! – Vurdering av kvalifikasjoner er åpent for skjønn, faglige og politiske prioriteringer. Endring av prosedyre kan fremme flere kvinner i toppstillinger og tildeling av forskningsmidler. Karrierehypotesen – stemmer ikke! – kvinner har like store forskningsambisjoner som menn, men kvinner og menn har ulike rammer for å kunne realisere en forskningskarriere.

21 Handlingsplan for likestilling og inkludering ved HiVe i – et lite utdrag av tiltak: Dekaner har ansvar for at pensumlitteratur avspeiler begge kjønns kunnskapsproduksjon. Likestillingsperspektivet skal implementeres i høgskolens lederutvikling. Gjennomføre undersøkelse om fordeling av FoU- midler og forskningsproduksjon mellom menn og kvinner. Praktisere moderat kjønnskvotering ved tilsettinger.

22 Stillingsk ode Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Dosent ,0-3,033,3 Førstea manuen sis 39,317,8 43,624,654,434,252,634,8 47,234,9 Førstele ktor 30,634,641,346,239,253,636,556,235,352,9 Høgskol elektor 138,859,4140,358,8121,259,1122,257,7120,753,8 Høgskol elærer 14,945,611,811,914,820,613,52,715,010,0 Professo r 12,027,5 15,129,819,731,020,426,5 24,328,7 Sum235,646,7252,146,9249,248,3246,146,8245,544,7

23 En liten gladsak til slutt: ing&aar=2011&niva=2&insttype=2&instkode= 0255&avdkode=&seksjonskode= ing&aar=2011&niva=2&insttype=2&instkode= 0255&avdkode=&seksjonskode=

24 Takk for oppmerksomheten! Vil du vite mer? Kifinfo.no


Laste ned ppt "Kvalitet i forskning og høyere utdanning – et spørsmål om kjønnsbalanse? Linda Marie Rustad."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google