Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

ARBEIDSBOK I PEDAGOGIKK

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "ARBEIDSBOK I PEDAGOGIKK"— Utskrift av presentasjonen:

1 ARBEIDSBOK I PEDAGOGIKK
ELLEN GRIMSRUD ,NALU 1 Høst 2009\Vår 2010

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Muntlighet i klasserommet – 1.praksisperiode s 15
Vitenskapsteori og forskninsgsmetode s 3 Lærer og elev i organisasjon s 8 Læreren som klasseleder s9 Muntlighet i klasserommet – 1.praksisperiode s 15 Litterær tekst -2.prakisperiode s 28 Sammensatte tekster- fleksibel praksis 32 Språkleker -tverrfaglig foredrag mappeoppgave 2 s 51 Læreren som relasjonsbygger s52 Mange intelligenser mappe oppgave 1 s 55 Olweus programmet mappeoppgave s70

3 Innholdsfortegnelse Kunne analysere hvordan lærer- og elevrollen har endret seg i takt med endringene i samfunnet. Kunne analysere og vurdere skolen rolle sett fra ulike perspektiver. Skolen i lokalsamfunnet Skolehistorie Skolen i utvikling

4 Innholdsfortegnelse Tilpasset opplæring
Nasjonale prøver og læringsmiljø.

5 Vitenskapsteori og forskningsmetode Kompetansemål:Studentes skal: ha innsikt i relevante vitenskapsteoretiske emner Mitt læringsmål Jeg skal kunne undervise med utgangspunkt i forskning og pedagogiske teorier. Dette for å kunne forankre min praksis i vitenskapen , slik at jeg kan begrunne og analysere mine undervisningsvalg. Jeg skal kunne argumentere for de undervisningsvalg jeg gjør og oppgradere undervisningen min ut i fra nyere forskning . Hvis jeg står overfor utfordringer skal jeg gå til forskningen og se om det finnes noen teoretiske forklaringer på fenomenet. Samt bruke observasjon og intervju som metode for å kartlegge klasseromssituasjonen

6 En påminning… Sigmund Freud Psykoanalysen – teori om personligheten, vektlegger særlig betydningen av medfødte instinkter og det ubevisste sjelsliv. (Elevens verden, 2005: 34) Jean Piaget Teori om den kognitive utviklingen, i en serie av stadier. (Elevens verden, 2005: 227) Lev Vygotsky Vektlegger at barnets utvikling er kontinuerlig bestemt av sosiale og kulturelle kontekster (Elevens verden, 2005: 251) Erik Homburger Erikson Teori om identitetsutvikling – mennesket som individuell skapning, biologisk vesen og et sosialt og samfunnsmessig vesen. 8 stadier, hvert stadium må overvinne konflikt. (Elevens verden, 2005:433) Annes forelesning

7 Ulike grunnsyn på læring jf didaktikk i skolen
Kunnskaper,holdninger og ferdigheter(kognitiv læring) Læring =endring av adferd (behavorismen) Hvilke rammer for læring (situert persp) Nat vit tenktm-. Elevene skal tilpasse seg. Læreren plukker ut mål og metode for å undervise elevene.lærerstyrt. Sosiokulturell læring- læring skjer i samspill med omgivelsene. La barna få bruke utforskertrangen og veiled dem i takt med at de spør.

8 Olga Dysthe Noen perspektiver på kunnskap Kognitivt perspektiv:
vekt på enkeltmenneskets rasjonelle evne til å forstå og danne begrep og på denne måten skaffe seg kunnskap Behavioristisk perspektiv: kunnskap er objektiv og bygger på empirisk erfaring Kunnskap Sosiokulturelt perspektiv: kunnskap blir konstruert gjennom praktiske aktiviteter der grupper av mennesker samhandler innen et kulturelt felleskap Olga Dysthe

9 Læreren og eleven i organisasjonen
Kompetansemål: "Læreren og eleven i organisasjonen" er det overordnede temaet i pedagogikk for 1. studieår. Det overordnede målet er at studenten skal kunne analysere læreplaner og reflektere over innhold og arbeidsmåter, samt legge til rette for et godt læringsmiljø med lærings- og utviklingsmuligheter for alle elever.

10 Læreren som klasseleder
Kompetansemål: Studentene skal: kunne analysere læreplaner og organisere skoledagen i tråd med målene i det gjeldende læreplanverket kunne begrunne og reflektere over egne valg i lys av erfaring, kunnskap om pedagogisk teori og yrkesetikk

11 Læreren som klasseleder
Mitt læringsmål: Jeg skal kunne trekke planlegge undervisningen ut kompetansemål fra KL2006 og operasjonalisere disse til læringsmål for elevene. Jeg kan begrunne og reflektere over egen undervisning. Læreplan- sikre samme kunnskap hos alle elever i Norge. Jeg skal lage læringsmål og kjennetegn for måloppnåelse slik at elevene vet hva de skal lære i timen og hva de blir vurdert etter. Egen refleksjon: Det er viktig å tenke hvordan skal vurderingen foregå samtidig som man planlegger undervisningen. Fordi det er motiverende for elevene og vite hva de skal lære i denne timen og legge opp undervisningen i forhold til vurderingsform.

12 Lærer som klasseleder Mitt læringsmål:
Jeg kan analysere og organisere skoledagen ut i fra den didaktiske relasjonsmodellen Om gjensidig faktorer som påvirker hverandre i undervisningen Jeg kan reflektere over egne valg i min undervisning ved bruk av : den didaktiske trekant -elev-lærer-innhold:, den didaktiske relasjonsmodellen og PYT (Handal og Lauvås) . Dette er modeller som egner seg for planlegging av undervisning og evaluering av undervisningen.

13 Læreren som klasseleder
Målstyring i skolen En begrepsavklaring Kompetansemålene Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn. Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå, de fastsatte kompetansemålene. Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest mulig grad av måloppnåelse. (Kunnskapsløftet side 9) Kriterium En egenskap eller målestokk som et fenomen vurderes eller klassifiseres i forhold til Standard Et bestemt nivå av måloppnåelse eller grad av kvalitet ved en egenskap Kjennetegn En beskrivelse av kvaliteten på det eleven mestrer i forhold til kompetansemål i læreplanen

14 Læreren som klasseleder
Hva er pedagogikk? Oppdragelseslære Læren om undervisning sosialisering Didaktikk er? Planlegging Måten å tenke på i dagligdagse sitasjoner Undring, refleksjon og ettertanke Elev-lærer-innhold: den didaktiske trekant Lauvås og Handal Teori om handligs og refleksjonsmodellen er lærerenes praktiske yrkesteori. PYT

15 Den didaktiske trekant
innhold lærer elev forutsetninger rammer

16 Tilrettelegge, planlegge og evaluere
undervisningsplan1 Hva Beskriver vi hvilke innholdskomponenter undervisningen eller aktiviteten skal omfatte, hvilke emner som skal tas opp, og hvilke materiale som skal som skal behandles hvordan Beskrivelse av arbeidsmåter, hvordan vi vil undervise innenfor tema, og hvilke arbeidsmåter elevene skal bruke hvorfor Hvilke målsettinger vi har for tema. Hva er målet med aktiviteten \undervisningen Tilrettelegge, planlegge og evaluere

17 MUNTLIGHET I KLASSEROMMET-UNDERVISNINGSPLAN 1
Hva Repetere fagartikkel: sjangertrekk ved en fagartikkel Artikkelen ”Adrenalin og forelskelse”: oppgave: hva slags sjangertrekk finner elevene igjen i denne artikkelen? Bruk stikkord fra tavla. 2. time Repetere disposisjon: relevante kilder, hva er viktig med en disp., hva er viktig å tenke på, hva skal man ha med i en disp., og kritisk kildebruk. Oppg.: ark fra Kontekst Ressursperm om disposisjon. Bruk artikkelen og lag en disposisjon. hvordan Felles muntlig gjennomgang: benytter tavla Felles muntlig med høytlesing, refleksjon over tekst Elevene jobber individuelt med oppgaven, felles lærerstyrt gjennomgang Felles muntlig gjennomgang Bruker tavle Oppgaven: elevene sitter to og to, lærer observerer/veileder i oppg. Felles gjennomgang av oppg. Når det er felles gjennomgang benytter elevene og (lærerne)studentene mikrofon. hvorfor Lærerne er bundet av LK06 Elevene skal kunne: delta utforskende i en samtale om litteratur lese og skrive tekster i ulike sjangre orientere i store tekstmengder for å finne relevant info formidle muntlige og skriftelige leseerfaringer og opplevelser basert på tolkning og refleksjon

18 FEMIA Forutsetninger: Mikrofon i klasserommet Trangt klasserom
Sitter i grupper Lite muntlig – hvordan trigge? Vår oppg.: observere muntlig aktivitet elevenes kjennskap til tema Evaluering: Lærer de? muntlig respons/samarbeid i grupper Refleksjon: hva fungerer? Ettervurdering Mål: Benytter kompetansemål fra LK06 Innhold: Fagartikkel og disposisjon Aktivitet: Tavle Oppgaver Muntlig kommunikasjon mellom lærer og elev

19 Muntlighet i klasserommet- 1. praksisperiode
Målet med praksisperioden var å observere muntlighet i klasserommet. I klasse 9b var det en elev som hadde hørselshemning. Mikrofonanlegg ble benyttet. Vi 4 i praksisggruppen hadde undervisnigen sammen og matte dele inn i bolker slik at vi slapp for mye bytting av headsett. Ut over dette sitter vi igjen med tre spørsmål, da vi mener å kunne observere\se at den muntlige aktiviteten øker når elevene ikke er pålagt å bruke mikrofon; Er det for få mikrofoner? Burde alle ha en hver? Skulle alle sitte med hvert sin mikrofon?

20 PYT-HANDAL OG LAUVÅS etikk Teori\erfaring handling

21 PYT- metode for egen refleksjon ( Handal og Lauvås)
Handling og refleksjon over egen handling Vår undevrisning skal plalegges med utgangspunt i teorier og verdier. Etter undervisningen er gjennomført ,skal man reflektere over egen undervisning i lys av verdier,erfaringer og teoribaserte begrunnelser. Resultere i at man endrer undervisningen\justerer etter hvert som man får nye erfaringer og tar med seg dette til planlegging av neste undervisning.

22 Lærer som klasseleder DIAMANTEN FEM – IA
Didaktiske relasjonsmodell: Alle kategorier påvirker hverandre i et gjensidig samspill FEM – IA Forutsetninger:Mennesklige,samfunsmessige,praktiske Evaluering: Beskrive,reflektere,justere Mål : Holdninger, kunnskaper,ferdigheter Innhold:Produkter,prosesser, visjoner (faginnhold) Arbeidsmåter: Oppleve,undersøke,uttrykke

23 Mål og målstyring av undervisning
Bobbitt mente at mål måtte beskrives i atferdstermer ( Imsen) Benjamin Blooms taksonomi: Kunnskap (kognitive), Moral og normer ( det affektive),ferdigheter (psykomotoriske området) Det må bli tydelig for hver time hva er målet? Hva skal du lære i løpet av timen? Hva er suksesskriteriet?(Kongsgårdens forelesning) Eleven må få vite hva som kjennetegner litt,god og høy måloppnåelse før det skal undervises i temaet. Da blir eleven oppmerksom på hva han skal kunne og hva han skal fokusere på når undervisningen starter. Skolen skal ikke lengre være noen gjettekonkurranse og eleven skal vite hvor mye han må kunne for å få en gitt karakter. Rjukan ungdomsskole brukte Blooms taksonomi i sin vurdering. Det vil si å kunne gjengi faginnholdet var litt måloppnåelse,gjengi og komme med eksempler var god måloppnåelse. Kunne anvende Kunne gjengi, gi eksempler, anvende og komme med egne refleksjoner var kjennetegn på høy måloppnåelse.

24 Læreren som klasseleder
Kompetansemål: Jeg skal kunne motivere og legge til rette for den enkeltes læring. Forutsetning for dette er å kunne analysere forutsetninger og behov hos barn og unge. Å velge ut og gi begrunnelse for læringsinnhold, arbeidsmåter og læremidler Å tilpasse vurderingsformene til innhold og arbeidsmåter Kunne lede elevenes arbeidsfellesskap gjennom kunnskap og ferdigheter i klasseledelse

25 Læreren som klasseleder
Mitt læringsmål: Jeg skal legge opp undervisningen etter elevenes alder og modning Jeg vet at motivasjon kan forklares som indre og ytre motivasjon Jeg skal gi elevene underveisvurdering og veiledning i form av framovermelding. Jeg vet at underveisvurdering fremmer motivasjon Instrumentell motivasjon: stimuli-respons: x karakterer. Dårlig karakter blir du demotivert av. (Bahavorismen) Bedre med underveisvurdering. Da kommunisere med eleven om hva han kan gjøre underveis for å bli bedre. Alt er ikke kjørt.

26 Vurdering – prinsipper og praksis
Mål for økten: studenten skal Utvikle kunnskap om vurdering som forskrift og som fagområde Kunne bruke kunnskapen for å forstå og reflektere over hva som skal til for å utvikle en god kultur for vurdering Kunne anvende denne kunnskapen for å legge til rette for at vurdering skal fremme læring – vurdering for læring Kompetansemål (NALU) Læreren som klasseleder Studenten skal: Kunne motivere og legge til rette for den enkeltes læring. Viktige forutsetninger for dette er å tilpasse vurderingsformene til innhold og arbeidsmåter å velge ut og gi begrunnelser for læringsinnhold og behov hos barn og unge

27 § 3.1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd.

28 § 3.2. Formålet med vurdering
Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget. hoyskoleforlaget.no Petter Kongsgården 28

29 MAKVIS Elevgruppe på 10 stk-delte klassen i to for å få dialog om teksten Motivasjon- trekke inn idenifiksjonspørsmål slik at tekstene engasjerte dem. Jarle klepp hadde sommerferie på Rjukan Aktivitet: Elevene fikk utdelt oppgavehefte til begge tekstene. Hot seat- elevene fikk spørre Jarle og Sofie Konkret Variasjon: Undervisning fra tavle,høre opplesing på nett,se teaser av film,arbeidshefte og hot seat. Individuelt-sosialisering

30 Undervisningsplan 2 Lærer: Elisabeth Gunleiksrud Student: Ellen, Lene, Tone og Vibeke
Fag/tema: Norsk – litterær samtale: kjærlighet og kjønnsroller Klasse: 10A og 10B Tid: timer Spesielle forhold om læreforutsetninger: ingen spesielle forhold Klassemiljø: bra Rammebetingelser: (spesielle begrensninger/muligheter)

31 Undervisningsplan 2 MÅL INNHOLD LÆRE- PROSESSER MIDLER MAKVIS
VURDERING Kunnskaper Ferdigheter Holdninger Beskrivelse av temaet for timen(e), med progresjon Undervisningsform Arbeidsmåter Hjelpemidler Undervisningsprinsipper Elevvurdering Kunne snakke om en litterær tekst - Gjenngi handlingen - Finne tema - Finne virkemidler - Lage person- skildringer - reflektere over temaet kjærlighet og kjønnsroller - sammenlikne to litterære tekster fra to forskjellige litterære perioder Avklare og tilegne seg begrepene kjærlighet og kjønnsroller Sette seg inn i de utvalgte tekstene gjennom lesing og oppgaveløsing Kunne samtale om teksten de har lest Å kunne sammenligne de to tekstene. Felles muntlig gjennomgang Høytlesing fra CD/nett Litterær samtale om tekstene Jobbe med oppgaver/ arbeidshefte Det er viktig å: stille korte spm stille et spm av gangen stille klare spm stille nødvendige spm stille oppklarende spm vente på svar ikke være forutinntatt stille spm som elevene kan forstå og mestre håndtere pauser ikke svare på egne spm ikke forhøre dem man spør oppmuntre den som skal svare lytte aktivt og systematisk gi ros ”Amtmannens døtre” ”Mannen som elsket Yngve” (Kontekst Tekster 1 & 2) Oppgaver/ arbeidshefte (se praksismappe under gruppemappe på Fronter) Fagbøker i Norsk med begrepsavklaringer (Kontekst serien, Gyldendal Forlag) Internett Motivasjon: Tekster som ikke er vanskelige – temaet er gitt på forhånd, temaet er også noe elevene kan kjenne seg igjen i. Klare forventninger stilles igjennom måloppnåelses ark fra faglærer. Aktivisering: Alle må bidra i oppkjøringen til den muntlige høringen Konkretisering: Snakke om tekstene på et dypere nivå, jobbe med oppgaver som er knyttet til tekstene Variasjon: Tekster fra forskjellige litterære perioder Individualisering: Alle får vise hva de har tilegnet seg i avsluttende høring Sosialisering: Muntlig forberedelse i grupper. Evaluering Av erfarne lærere, med grunnlag i måloppnåelses ark elevene har fått utdelt. Avsluttes med en muntlig høring. Elevene har på forhånd fått utlevert et ark med kjennetegn på måloppnåelse. Undervisningsplan 2

32 Taksonomi som grunnlag for beskrivelse av måloppnåelse
Blooms taksonomi Gjengi, forstå og anvende (en forenkling ved tredelt nivå) PISA - og krav til mestring Finne og tolke, forstå og vurdere, reflektere (på alle nivåer) Petter Kongsgården 32

33 Kjennetegn på måloppnåelse
Litt kompetanse God kompetanse Høy kompetanse Jeg kjenner til litterære virkemidler Jeg kan finne eksempler på språklige virkemidler og sammenligne dette i de to tekstene. Jeg kan finne eksempler på språklige virkemidler, sammenligne de to tekstene, og vise til hvordan disse påvirker tekstene Jeg kan plassere tekstene i rett sjanger Jeg kan plassere teksten i rett sjanger, og vise til sjangerkjennetegn Jeg kan plassere tekstene i rett sjanger, og vise til sjangerkjennetegn, og sammenligne de to tekstene. Jeg kan gi et sammendrag av tekstene Jeg kan forklare temaet kjærlighet og kjønnsroller Jeg kan sammenligne tekstene ”Amtmannens døtre” og ”Mannen som elsket Yngve”. Jeg kan forklare temaet kjærlighet og kjønnsroller og vise til eksempler på dette i tekstene Jeg kan sammenligne tekstene ”Amtmannens døtre” og ”Mannen som elsket Yngve” i lys av tiden de er skrevet i. Jeg kan reflektere over temaet kjærlighet og kjønnsroller i forhold til samfunnsutvikling fra realismen og frem til i dag.

34 Lærer som klasseleder Kompetansemål:
kunne utnytte digitale verktøy på en pedagogisk måte Mitt læringsmål: jeg skal kunne utnytte digitale verktøy i bruk av å jobbe med sammensatte tekster jeg skal kunne bruke digitalt verktøy til å vurdere elevenes arbeid i digitale mapper på fronter

35 Sammensatte tekster- fleksibel praksis
Kunnskapsløftet 2006 Løvland, Anne ”På mange måter- sammensatte tekster i skolen” Mjør, Ingeborg\ Birkeland, Tone\ Risa, Gunvor ”Barnelitteratur- sjanger og tekstypar” Jeg valgte å plukke ut følgende mål fra fagplanen i Norsk for NALU studenter. ”Pkt 6 Sammensatte tekster: Barn og unge lever i en mangfoldig kultur der lyd, bilde, skrift og tekst utgjør en teksthelhet. Kunnskap om dette blir stadig viktigere. Også kalt multimodale tekster. Analoge teksttype f.eks tegneserie og eksempel på digitale tekster er reklame. Målet er å kunne avkode og stille seg kritisk til dagens tekstkultur .” Mitt mål med fleksibel praksis blir å se hvordan legge til rette for å arbeide med sammensatte tekster. Hvilke metoder og læringsstrategier benytter øvingslærer? Skal de jobbe prosjekt, gruppe eller individuelt? Hvordan vurderes elevenes arbeid?

36 SAMMENSATTE TEKSTER-fleksibel praksis
Studenten (jeg) skal kunne : ”Jeg skal gjøre rede for samspillet mellom flere modi i en sammensatt tekst.Vurdere den sammensatte teksten ut i fra estetiske og etiske perspektiv. Videre skal jeg se sammenhengen mellom sammensatte tekster og skjønnlitteratur og sakprosa. Så skal jeg lære om hvordan legge til rette for arbeid med sammensatte tekster i undervisningen (jf. fagplan norsk for Nalustudenter 2009\2010). ”

37 Vurdere sammensatte tekster
Kompetanse mål L06 : Tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster. Elevene skal lære om de viktigste virkemidlene i reklame Elevene skal lære hvordan du selv kan lage reklame Hva er propaganda Mitt læringsmål: Reklame skulle vurderes ved muntlig fremføring av hver enkelt elev. vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons og underholdningsmedier,reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av språk,lyd og bilder Vurdere samspillet av flere modi

38 Fleksibel praksis- vurdere sammensatte tekster
Dette ble observasjonspraksis hvor jeg fikk se hvordan lærer hadde lagt opp undervisningen om sammensatte tekster. De som ikke fikk pc var litt lei seg, men valgte å løse dette med kartong og tusjer . De satt fortsatt 2 og 3 sammen og jobbet med hver sine reklamer. Dette var igjen for at elevene skulle kunne inspirere hverandre. Som student fikk jeg i oppgave å lage skjema for måloppnåelse når reklame skulle vurderes. Skolen bruker Blooms taksonomi som utgangspunktet for vurdering. Lite måloppnåelse skulle elevene redegjøre for hva reklamer er og noen av virkemidlene som vanligvis blir benyttet i reklame. For god måloppnåelse var kjenne tegnet at du kunne redegjøre for reklame og gi eksempler på hvordan virkemidlene påvirket hverandre ( Tekst og bilde). For høy grad av måloppnåelse skulle du kunne reflektere over hvordan virkemidlene påvirket mottaker, si noe om hvem målgruppen var og hvordan dette påvirket samfunnet. Så liten grad av måloppnåelse ble vurdert til å kunne redegjøre for. For å få god måloppnåelse skulle du kunne redegjøre og gi eksempler. Høygrad av måloppnåelse skulle du redegjøre, gi eksempler, kunne anvende virkemidler selv og reflektere rundt virkemidlenes påvirkningskraft. Elevene fikk skjema kjennetegn for måloppnåelse før de skulle begynne på temaet om reklame. Da visste de hva de skulle måles etter

39 Vurdering i sosiokulturelt perspektiv
Mål: å overskride skillet mellom læring og vurdering Vurdering som integrert del av læring og undervisning Vurdering som kollektiv praksis – avhengig av tolkningsfellesskap og verdien av intersubjektivitet (Hauge m.fl., 2007) Petter Kongsgården 39

40 Den lovbestemte elevsamtalen
Nye forskrifter til opplæringsloven (2007) ”læraren skal jamnleg ha dialog med eleven om utviklinga i lys av § 1-1 i opplæringslova, generell del og prinsipper for opplæring i Læreplanverket for Kunnskapsløftet” St.meld. nr 11(2008 – 2009)

41 (Eide&Eide, 2000: 141)

42 Framovermelding Informasjon eleven/studenten får om prosesser og fokus for framtidig læring ut fra analyse av dokumentasjon om tidligere læring Informasjon eleven/studenten kan trekke med seg inn i videre arbeid med faget bradfordvts.co.uk (Kari Smith 2009) Petter Kongsgården 42

43 Hva skal til for å bedre læringsutbytte?
Den lærende har Forståelse av læringsintensjonene Er utfordret i lys av kriterier for suksess Utvikler et bredt repertoar med læringsstrategier Er klar over når de gjør framskritt Søker tilbakemelding og framovermelding Tar ansvar for sen egen og medelevers undervisning baldworm.blogspot.com (Hattie og Timperley, 2007 i Kari Smith 2009) Petter Kongsgården 43

44 Kjenner elevene/studentene til hva som vektlegges i vurderingen
Kjenner elevene/studentene til hva som vektlegges i vurderingen? (Underveisvurdering i fag) Det skal være kjent og tilgjengelig for eleven/studenten hva som blir vektlagt i vurderingen av hennes eller hans kompetanse Det er lettere å motivere elevene/studentene når faglærere forteller i forkant hva de skal lære og hva som vektlegges i vurderingen (Bedre vurderingspraksis) Forskning tyder på at det gir mer læring for alle når det er tydelig for eleven/studenten hva han/hun mestrer og hva som skal til for å bli bedre i faget. Det kan også gjøre det lettere for eleven/studenten å følge med på egen læring og utvikling. Hvordan gjør vi det hos oss? psesd.org Petter Kongsgården 44

45 Vurdering er læring (Fritt etter: Hattie og Temperley, 2007)
Petter Kongsgården 45

46 Eksempel på kjennetegn (Eksempel fra Bedre vurderingspraksis, norsk på ungdomstrinnet)
Kjennetegn på måloppnåelse: Matt (Tor Åge Bringsværd) 2: Du kan gjenfortelle novellen. Kan peke ut hovedpersoner. 3-4: Du kan finne tema i novellen. Fortelle hvilken synsvinkel som er brukt. Beskrive hovedpersoner og bipersoner. Gjenkjenne virkemidler som er brukt i novellen. 5-6: Du kan skildre/forstå hovedpersonene. Gi uttrykk for egne meninger om temaet, vise noe om temaets aktualitet da det ble skrevet og i dag. Vise hvordan virkemidlene er brukt og hva det betyr for historien. Petter Kongsgården 46

47 skolenettet.no Petter Kongsgården 47

48 Hvilke faktorer gir størst effekt? (Lars Gunnar Helle)
Tilbakemeldingspraksis (Reinforcement) 1.13 Kvalitet på undervisningen/instruksjonen 1.04 Læringsmiljøet 0.56 Samarbeidslæring (peer tutoring) Coffield m.fl, 2004 (etter Meling, 2008)

49 Motivasjon-vurdering
Vurdering (Lars Helle ) -verdsette, gjøre seg opp en mening om, bedømme, tillegge verdi, bestemme verdien av noe Vurdere er å måle kvaliteten av noe i forhold til en gitt kvalitetsstandard I dagens vurderingsunivers er det nødvendig å holde fire tanker i hodet samtidig Hvordan utarbeide kjennetegn som reflekterer elevenes kompetanse på en rettferdig måte? Måloppnåelse Hvordan sikre at ikke læringsbegrepet innsnevres og blir en instrumentell øvelse? Det dannende /eksemplariske/metareflekterende Hvilke konsekvenser får kjennetegnene får det daglige læringsstrevet? Individuell oppgaveløsning ikke konsistent med handlingsperspektivet i læreplanen

50 Motivasjon-vurdering- Lars Helle, okt 2009
Hjelp eleven med å sette realistiske mål Bryt målene ned i konkrete delmål Fokuser på elevens innsats påpek framgang som skyldes at eleven selv tok ansvar Tren eleven i å bruke ulike læringsstrategier Pek på sammenhengen mellom gode resultat og bruk av strategiIkke vær for unnskyldende når eleven feiler Det var kanskje ikke så rart at det ikke gikk bedre, så mye som du har å stri med…. Ikke vis overraskelse når eleven lykkes Det hadde jeg sannelig ikke ventet….. Ikke overdriv uoppfordret hjelp Står du fast nå… Se her…. Ikke gi overdrevet ros for mestring av lette oppgaver Så fantastisk … har du virkelig greid…

51 Vurderingens form L-- Hvilke forutsetninger har den som skal vurderes?
Høy mestringsforventning? Lav mestringsforventning? Høy status i læringsmiljøet? Lav status i læringsmiljøet? Hvem skal vurdere Lærer? Elev? Eventuelt andre aktører? L-- Vurderingens form Hva skal vurderes? Skriftlige ferdigheter? Muntlige ferdigheter? Sosiale ferdigheter? Hvem er vurderingen til for Læreren? Eleven for å motivere og informere? Eksterne aktører? Hvordan vurdere? Monologisk? Dialogisk? Egenvurdering?

52 Motivasjon-humanismen
”Motivasjon defineres gjerne som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten vedlike og det som gir den mål og mening.” -Imsen (1998 s.226) Indrestyrt-Pedagogisk humanisme(åndsvit) Utvikling og læring springer ut fra det indre i mennesker. Man må legge til rette omgivelsene for læring Maslows behovspyramide mest kjent.  De tre øverste nivåer er knyttet til selvrealisering og ønsket om egen vekst. Man befinner seg sjelden på et sted i pyramiden, men er motivert av flere typer behov samtidig. Selvrealisering, Anerkjennelse (positiv selvoppfatning), Kjærlighet og sosial tilknyttning, Trygghet og sikkerhet, Fysiologiske behov Mappeoppgave 2 Språkleker-Tverrfaglig

53 Mappeoppgave 2 Språkleker for å motivere til norskundervisning gjennom lek. Lek med rim og rytme,men var det lek pr definisjon? Læring lystbetont i 1.klasse gjennom ”learning by doing”, trenger aktivitet,veldig motoriske i denne alderen. Rim og rytme som en metode for lydering i lese og skriveopplæringen.

54 Læreren som relasjonsbygger
Kompetansemål Studentene skal: kunne analysere enkeltelevers og elevgruppers læringsstrategier i lys av ulike teoretiske perspektiver, og bruke denne kunnskapen til å legge til rette et inkluderende læringsmiljø for alle, også for elever med behov for spesialundervisning kunne analysere og vurdere elevers behov i grupper med språklig, sosialt og kulturelt mangfold å kunne utforme individuelle opplæringsplaner. Kunne motivere og legge til rette for den enkeltes læring.

55 Læreren som relasjonsbygger
Mine læringsmål: Jeg skal kunne analysere enkeltelevers og elevgruppers læringsstrategier i lys av ulike teoretiske perspektiver, og bruke denne kunnskapen til å legge til rette et inkluderende læringsmiljø for alle også de som har behov for spesialundervisning Kunne analysere og vurdere elevers behov i grupper med språklig,sosialt og kulturelt mangfold Ulike læringsstrategier og klasseromsledelse som utgangspunktet for god undervisning i 1.klasse. Jeg vil fokusere på elevenes forutsetninger med hensyn til alder og modning. Samt med utgangspunkt i teorien om flere intelligensen variere undervisningen for å motivere elevene for læring

56 Flere intelligenser Viktig å tenke når eleven skal vurderes. Hvordan kan denne eleven best få vist frem sine kunnskaper? Er eleven best på å skrive ned kunnskapen sin eller prate om kunnskapen sin? Språklig- like en muntlig vurdering Romlig\ visuell- like å bli vurdert etter en kreativ fremstilling med bilder. Kropps kinetisk- vil like å bli vurdert ved å utføre en aktivitet?

57 Læringsstrategi-Flere intelligenser
Min mappeoppgave 1 tar utgangspunkt i Piagets teori om at elevene i 1.klasse er i en preoperasjonell fase hvor barn trenger konkretisering, visualisering og gjerne informasjon gjennom handling\ instruksjon (Woolfolk, 2004). Barns grad av utholdenhet er forkjellig. Variasjon i løpet av undervisningsdagen er en viktig metode for å få alle med og interesserte. Howard Gardners teori går ut på å kartlegge elevene, etter hvilke talenter de hadde. Han deler inn i 8 ulike intelligenser. Språklig ,,logisk-matematisk , romlig\visuelle ,kropps- kinetisk ,musikals\auditive, sosial, og naturalistisk intelligens ( Armstrong,2004). Å nå de ulike intelligenser er gjenstand for motivasjon ved at elevene liker når læreren imøtekommer deres talenter. Samtidig er det nyttig for alle elever å få oppleve ulike læringsstrategier for å stimulere alle intelligenser og utvikle bevissthet om sine talenter

58 Flere intelligenser –egen refleksjon
Teorien om flere intelligensen kan også anvendes under kompetansemål om klasseromsledelse for å få variasjon i undervisningen og for å nå alles talenter i løpet av en undervisningsdag Når man planlegger undrevisningen så er det et mål å ha variasjon også med tanke på motivasjon. Når det gjelder barn med lærevansker er det viktig å trekke inn spesialkompetanse med foreldrenes samtykke i forhold til f.eks lesehastighet og skrivevansker.

59 Læreren som relasjonsbygger
Kompetansemål: ha kunnskap om og innsikt i de forutsetningene som er nødvendige for å utvikle gode mellommenneskelige relasjoner og kunne bruke denne innsikten i arbeidet med å opprettholde/skape et inkluderende læringsmiljø kunne analysere det enkelte barns behov ved hjelp av observasjon, lytting, forståelse og respekt Eget læringsmål: Jeg skal kunne samarbeide med foreldre og elever som har andre verdier og kulturer enn jeg selv er vokst opp med. Jeg skal møte en hver form for annerledes tenking og syn med respekt, åpenhet og interesse.

60 Læreren som relasjonsbygger
Kompetansemål: Studenten skal kunne skrive en individuell opplæringsplan Kjenne til ulike kartleggingsprøver som brukes til å identifisere lærevansker ,deriblant lese og skrivevansker Kunne analysere det enkelte barns behov ved hjelp av observasjon, lytting, forståelse og respekt Mitt læringsmål: Gjennom observasjon, kartlegging og samtaler med foreldrene skal jeg ta hensyn til alder, modning og personlighet når jeg lager individuell opplæringsplaner og tilrettelagt undervisning for eleven Teorier om personlighet, utvikling og modning blir veldig viktig. Trekke inn PP.tjeneste for bistand ved spes.ped. Undervisning. Mappeoppgave 1 ulike intelligenser X:Autister har sin styrke i visualisering og systematisering.

61 KOMMUNIKASJON Å ta andres perspektiv”-tittelen på en utgivelse med utvalgte tekster av Mead (Vaage 1998) ”The individual stimulates himself to the response which he is calling out in the other person, and then acts in som degree in respons to that situation” (Mead 1962) Bakhtin og dialogismen ”Å være vil si å ha dialogisk samkvem” (Bakhtin 2003) Læring skjer i språklig samhandling ”Alle ytringar er fulle av gjenklangar og gjenlydar av andre ytringar” (Bakhtin 2005) Vi er farget av ytringer DA, NÅ, ETTERPÅ

62 Hjem-skole Samarbeid på tre nivåer
Informasjon er det laveste nivået og dreier seg om utveksling av gjensidig informasjon. Dialog og drøftinger innebærer en reell og sannferdig kommunikasjon. Det skal ikke dreie seg om å vinne en diskusjon, men om mulighet for å fremme ulike synspunkter og oppfatninger for å komme til enighet. Medvirkning og medbestemmelse innebærer at både skolen og foreldre skal ha innflytelse på de beslutninger som tas og som angår elevene. For foreldre vil dette ofte dreie seg om at deres meninger blir tatt hensyn til av skolen. (Nordahl, 2007)

63 Eksempler på hjem-skole samarbeid
Samarbeid om skolens innhold Samarbeid om utvikling av sosial kompetanse Samarbeid om utjevning av sosiale forskjeller Samarbeid mellom hjem og skole mot mobbing Andre samarbeidsområder Samarbeid om enkelt elever, klasse og oppvekstmiljø

64 Urie Broenfenbrenner og hans utviklingsøkologi
Annes forelesning Samspill Balanse Ringvirkninger Personer og forhold i miljøet virker gjensidig på hverandre

65

66 Språket – tenkningens sosiale redskap (Kamil Z. Øzerk, 1996)
Ord – levende sammenslutninger av lyd og mening Ordenes mening er en viktig enhet; tenkning og tale fremtrer som verbal tenkning. I barnas språklige utvikling ligger ikke den største utfordringen i innlæring av lyder, men i innlæringen av begreper som de enkelte ord refererer til. Vygotsky- vi mennesker konstruerer virkeligheten gjennom språket vårt. Egen refleksjon: Dette er et interessant perspektiv når vi jobber med flerspråklige elever og foreldre. Når vi ikke har felles språk blir det en utfordring for samhandling mellom skole og hjem Alle kulturer har konstruert sin oppfatning ved å sette ord på ting. Da er det ikke noe som er mer riktig enn noe annet ut fra dette perspektivet.

67 Hjem-skole Den flerkulturelle skolen: Problemorientering:
mangfold et problem preges samarbeidet av ASYMETRI Tiltak: Kompensatoriske tiltak for språklige minoriteter Isolering av det flerkulturelle. Det flerkulturelle feires noen ganger Felleskulturelle skolen: Et symmetrisk samarbeid Ressursorientering: mangfold en ressurs Muligheter for språklig/kulturell refleksjon Tiltak: Ordinære tiltak for hele skolen, alle tar del i det flerkulturelle

68 Læreren som relasjonsbygger
Kompetansemål: kunne kommunisere med elever, foreldre/foresatte, kolleger, ledelse og andre som har ansvar for skolens læringsmiljø Mitt læringsmål Jeg bekjemper ikke støy i klasserommet med å støye selv. Jeg vil prøve å styre klassen på en rolig men bestemt måte. Klassen skal selv være med på og utforme klasseromsregler og de skal kjenne til konsekvensene når disse reglene brytes. Hvordan skape godt læringsmiljø. Alle leke med alle å ha omsorg for hverandre. Skape trygghet i klassen Skole-hjem: foreldrene skal kjenne til klasseromsreglene og konsekvensene ved brudd på dem

69 Grensesetting-klasseledelse (Lars Helle)
mest mulig oppmerksomhet til positiv atferd lavt tilsnakk nærhet kollektivt fokus steng individuell kontakt i innledningen av timen overlapping foreta atferdskorrigering, mens man fortsetter å undervise vær progressiv i grensesettingen Øyekontakt Tegn Nærhet Fysisk kontakt Ikke slik: oppmerksomhet til negativ atferd høyt tilsnakk mas høyt stemmeleie avstand trusler negativ kritikk individuelt fokus stopp i undervisningen ord spontaninngrep

70 KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE:
LÆRER SOM RELASJONSBYGGER Kompetansemål: kunne gi omsorg og hjelp/formidle hjelp til barn i krise og kritisk vurdere og gjennomføre tiltak i forbindelse med atferdsproblemer, for eksempel mobbing KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE: Jeg vil hente informasjon fra Olweus ”Kjerneprogram mot mobbing og antisosial atferd” en lærerveiledning. Jeg vil innhente informasjon fra Bergkast, Dahl og Hansen ” Elevenes læringsmiljø- lærerens muligheter” Jeg vil innhente informasjon fra Imsen ” Elevens verden” og Woolfolk ”Pedagisk psykologi” for å se hvordan kognitive teorier, sosiokulturelle teorier og behavoristene forklarer adferd . Jeg vil sammenfatte informasjon fra kildene til å utvikle egen fagkompetanse om sammenhengen mellom adferdsteorier\ psykologiske teorier og iverksetting av tiltak for å kritisk kunne vurdere å gjennomføre tiltak mot mobbing. Jeg vil se på psykologiske teorier som søker å forklare uønsket adferd som mobbing. Hvem mobber og hvem blir mobbet. Videre vil jeg knytte dette opp mot hvordan skape mellommennesklige relasjoner som danner grunnlaget for et inkluderende læringsmiljø.

71 Læreren som relasjonsbygger
Mitt læringsmål: jeg vil bruke Olweus programmet for å hjelpe elever som blir utsatt for mobbing. Jeg skal kjenne til ulike teorier som forklarer mobbing Jeg skal vite hvordan jeg kan observere mpbbing Jeg skal kjenne til de konkrete tiltakene i oleweusprogrammet Olweusprogrammet har rettningslinjer i arbeidet mot mobbing på: Statlig nivå Skolenivå-oppvekstmiljø Klassenivå individnivå

72 Læreren som relasjonsbygger
Olweusprogrammet kan analyseres gjennom Bronfenbrenners modell. Olweus programmet har forebyggende tiltak gjennom sosialiseringstiltak som klasseregler. Olweusprogrammet har konkrete tiltak overfor elever som mobber eller blir mobbet gjennom individuelle samtaler. For mobber skal disse virke adferdskorrigerende. For den som blir mobbet skal disse virke betryggende Gjennom Opplæringsloven kan det fattes enkeltvedtak vedrørende mobbesaker. Så hvis sosialisering ikke nytter,hvis adferdskorrigerende tiltak ikke nytter kan det føre til vedtak hjemlet i lovverket. Opptrappings kjede.

73 Hvordan forklare adferd
Relasjonelle forklaringer: Olweus forklarer mobbing ut i fra at det må jobbes med miljøet (sosiologiske forklaringer) Oleweus viser også til forskning om at noen familier er det en mer utagerende adferd Egenskapsforklaringer benytter Olweus på individnivå så viser han til forskning: med forskjeller blant jenter og gutter Noen individer (gutter mere utaggerende adferd fra biologiens side) Noen individer er født mer sårbare i sin personlighet

74 Forklaring av adferd -tiltak
Måten Olweus forklarer adferd påvirker de tiltak han mener er egnet å iverksette mot mobbing. Olweus har hovedvekt på miljø og relasjonelle forklaringer. Han mener at fokus må ligge i en bestemt klasseromsledelse hvor klasseromsregler og kjente konsekvenser er en del av tiltakene. Sosial kontroll blir viktig som et forebyggende verktøy mot mobbing. Når mobbing er avdekket så blir det viktig å iverksette samtaler og oppfølging på individnivå og om nødvendig trekke inn foreldre og flere hjelpeinstanser.

75 Læreren som relasjonsbygger
Mitt læringsmål: Jeg skal kjenne til og trekke inn ulike hjelpeinstaner etter behov. Viktige personer \instanser her er: Foreldre\foresatte Sosiallærer Helsesøster PP-tjenesten Rektor Barnevernstjenesten


Laste ned ppt "ARBEIDSBOK I PEDAGOGIKK"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google