Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lov, pedagogikk og praksis Jens Petter Gitlesen. Disposisjon • Status for spesialundervisning • Viktige bestemmelser i opplæringsloven • Forvaltningsrett.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lov, pedagogikk og praksis Jens Petter Gitlesen. Disposisjon • Status for spesialundervisning • Viktige bestemmelser i opplæringsloven • Forvaltningsrett."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lov, pedagogikk og praksis Jens Petter Gitlesen

2 Disposisjon • Status for spesialundervisning • Viktige bestemmelser i opplæringsloven • Forvaltningsrett • Brukermedvirkning • Detaljer i opplæringsloven • Tilgrensende lover • Klagesaker og konflikt

3 Status Fylkesmennene fant avvik i 80 av de 90 kommunene det ble ført tilsyn med, hvilket betyr at nærmere 90 % av kommunene har ett eller flere avvik. Det er bare ved 1 av de 18 fylkeskommunene det ikke er påpekt avvik ved tilsynet.

4 • 43 kommuner med avvik i forhold til opplæringsloven § 1-2 femte ledd om kravet til tilpasset opplæring jf. § andre ledd. • 42 kommuner med avvik i forhold til opplæringslovens kapittel 5 om spesialundervisning jf. § andre ledd. • 67 kommuner med avvik i forhold til opplæringsloven kapittel 5 om spesialundervisning. I videregående skole er forholdene verre

5 • Kommunen og fylkeskommunen har ikke et forsvarlig system for å avdekke, vurdere og følge opp om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. • Kommunen og fylkeskommunen har ikke et forsvarlig system for å avdekke, vurdere og følge opp om plikten til å gi tilpasset opplæring oppfylles. • Enkeltvedtakene om spesialundervisning og de sakkyndige vurderingene er ikke tilstrekkelig klare og entydige, det vises bl.a. i mange tilfeller ikke til omfang av påkrevd spesialundervisning etc. • Manglende enkeltvedtak for elever som har spesialundervisning og elever som ikke får spesialundervisning etter sakkyndig vurdering av PPT. • Uforholdsmessig lang tid fra henvisningen til PPT og frem til vedtak fattes.

6 Omfanget av konstaterte avvik i forbindelse med felles nasjonalt tilsyn i 2007 var, som det fremgår ovenfor under pkt. 4, svært stort. Utdanningsdirektoratet finner det svært betenkelig at mange kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere ikke oppfyller de sentrale deler av regelverket som har vært gjenstand for årets tilsyn på opplæringsfeltet. Dette kan innebære at elever ikke får oppfylt sentrale rettigheter. Avvik fra systemkravet kan indikere betydelige mangler i skoleeiers tilstandsovervåkning og arbeid med kvalitetsutvikling.

7 Spesielt viktige bestemmelser

8 • § 2-1 Formålsparagrafen –Mange fine ord –Lite konkret • § 3-1. Rett til vidaregåande opplæring –Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte.

9 • § 4-1. Kven som er lærling og lærekandidat –Lærekandidat er etter denne lova den som har skrive ein opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag- eller sveineprøve. • § 4-2. Særlege rettar og plikter for lærlingen og lærekandidaten –Lærekandidatar som ikkje har eller ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning etter kapittel 5. • § 4-5. Lærekontrakt og opplæringskontrakt –Det skal opprettast skriftleg opplæringskontrakt mellom lærebedrifta og lærekandidaten når læreforholdet tek til. Kapittel 4: Vidaregåandeopplæring i bedrift

10 • § 4A-1. Rett til grunnskoleopplæring for vaksne –Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1. • § 4A-2. Rett til spesialundervisning på grunnskolens område –Vaksne som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for vaksne, har rett til spesialundervisning. –Vaksne som har særlege behov for opplæring for å kunne utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik, har rett til slik opplæring. Kapittel 4A. Opplæring spesielt organisert for vaksne

11 Kapittel 5. Spesialundervisning • § 5-1. Rett til spesialundervisning • § 5-3. Sakkunnig vurdering • § 5-4. Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning • § 5-5. Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa • § 5-6. Pedagogisk-psykologisk teneste • § 5-7. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder • § 5-8. Helsetenestetilbod • § 5-9. Statens plikt til å sørgje for læremiddel

12 Kapittel 7. Skyss og innlosjering • § 7-3. Skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller sjuke –Elevar som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom heimen og opplæringsstaden. • § 7-4. Reisefølgje og tilsyn –Elevane har rett til nødvendig reisefølgje. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstida tek til og etter at undervisningstida er slutt. • § 7-6. Skyss for barn under opplæringspliktig alder –Barn med rett til spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7 har rett til skyss når det på grunn av særlege omsyn er nødvendig for å kunne ta imot denne hjelpa. § 7-1 tredje og fjerde leddet og § 7-4 gjeld tilsvarande.

13 Kapittel 8. Organisering av undervisninga • § 8-1. Skolen –Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. –Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. –Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. • § 8-2. Organisering av elevane i grupper –Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør.

14 Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø • § 9a-1. Generelle krav –Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. • § 9a-3. Det psykososiale miljøet –Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.

15 • § Skolefritidsordninga –Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. –Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår.

16 Inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på Vg1 • Hvis du etter sakkyndig vurdering har spesielt behov for å følge et bestemt utdanningsprogram på Vg1, har du som regel rett til å få tildelt plass på førsteønsket ditt hvis du søker i samsvar med den sakkyndige vurderingen. Vi sier da at du søker om inntak til et særskilt prioritert utdanningsprogram på Vg1. Dette gjelder bare ungdom med rett til videregående opplæring. Forutsetningen er at du har omfattende behov for spesialundervisning på grunn av ett eller flere av følgende forhold: • sansedefekter og motoriske defekter • store lærevansker • følelsesmessige (emosjonelle) eller sosiale problemer • store sammensatte funksjonshemninger • andre funksjonshemninger

17 Forskrift til opplæringslova Forskrift til opplæringslova Sakkunnig vurdering og vilkår for inntak til særskilt prioriterte utdanningsprogam i Vg1 for søkjarar med lovfesta rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1 § 6-19 Den pedagogisk-psykologiske tenesta må sjå til at det ligg føre ei tilstrekkeleg sakkunnig vurdering, jf. § Den sakkunnige vurderinga skal gjere greie for g)om ein reknar med at det kan bli behov for opplæring utover 3 år etter opplæringslova § 3-1 femte ledd.

18 Andre relevante lover • Forvaltningsloven • Sosialtjenesteloven (Rett til individuell plan) • Arbeidsmiljøloven

19 Forvaltningsrett • læren om rettsregler for offentlig forvaltning –den alminnelige forvaltningsretten –den spesielle forvaltningsretten • Helserett • Sosialrett • Opplæring

20 • Regler gitt ved lov • Ulovfestede regler –Utenforliggende hensyn i saksbehandlingen –Usaklig forskjellsbehandling –Vilkårlige eller urimelige avgjørelser/forsvarlig saksbehandling –God forvaltningsskikk • Lex superior-prinsippet • Legalitetsprinsippet

21 Brukermedvirkning

22 Brukermedvirkning •Etisk, juridisk og politisk prinsipp. –Kan føres tilbake til bla. John Lock (1689), den første formulering av menneskerettighetene (1789) og den nordamerikanske uavhengighetserklæringen (1776): Selvbestemmelsesrett, frihet og selvstendighet både politisk, sosialt og økonomisk. –Menneskerettighetene beskytter menneskene mot myndighetsutøvelse: Myndighetenes makt begrenses –Det etiske prinsippet sier at den enkelte kjenner seg selv best.

23 Brukermedvirkning •Styringsprinsipp i rettighetslover. –Manifesteres ofte i lovtekster med ordlyd som at vedtak eller tiltak skal være i et samarbeide mellom myndighet og bruker. I dette samarbeidet skal brukeren ha en stor innflytelse, dersom dette ikke er uheldig. Sosialtjenesteloven § 8-4. Plikt til å rådføre seg med klienten. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med klienten. Det skal legges stor vekt på hva klienten mener Opplæringslova § 5-4. Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn.

24 Pasientrettighetsloven § 3-1. Pasientens rett til medvirkning Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten. Ønsker pasienten at andre personer skal være til stede når helsehjelp gis, skal dette imøtekommes så langt som mulig.

25 Barnelova § 46. Rett til å bli høyrd før ei avgjerd om framtida til barnet. Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere. Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

26 Brukermedvirkning •Krav til organisering og drift av tjenestetilbud. –Organiseringen må gi rom for brukermedvirkning. –Ansatte må kjenne regelverket om brukermedvirkning. –Tilbudet må kunne håndtere konflikter mellom ansattes private faglige syn og brukerens syn. –Informasjons, og opplysningsplikt overfor brukeren.

27 Brukermedvirkning •Skiller ofte mellom: –Arbeid på systemnivå. –Arbeid på individnivå.

28 Brukermedvirkning • Relativt i forhold til gjeldende samfunns normer. –De første menneskerettighetene ble formulert i forbindelse med den franske revolusjon. Her ble det slått fast at alle mennesker hadde like rettigheter: I 1946 fikk franske kvinner stemmerett. –Tiltak og hensyn koster: Rettighetene vil også gjenspeile samfunnets økonomiske muligheter.

29 Brukermedvirkning • ”..de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet. ” (St.meld. nr. 34, ). • ”Brukermedvirkning i forhold til funksjonshemmede er med på å sikre politisk deltakelse fra grupper som ofte ikke får anledning til å delta i demokratiprosessene på grunn av mangelfull tilrettelegging eller andre samfunnsmessige hindringer” (St.meld. nr. 34, ).

30 Brukermedvirkning Opplæringslova § 1-2. Formålet med opplæringa Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, … mellom skole og heim, …

31 Innstilling til Odelstinget nr. 70 ( ), om § 1-2 i opplæringsloven ”Komiteen vil peke på at foreldrene har hovedansvaret for sine barn, og at skolen skal hjelpe dem i arbeidet med oppdragelse og opplæring. Dette er den bærende ide i foreldreretten. Komiteen vil videre peke på at dette forplikter både foreldre og samfunn ved at foreldrene har et opplæringsansvar for sine egne barn og samfunnet har en forpliktelse til å gi tilbud om en tidsmessig tilpasset opplæring”

32 Brukermedvirkning Opplæringslova § 5-4. Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning.... Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn.

33 Brukermedvirkning • Til å bli utslitt av

34 Forvaltningsrett • Den generelle forvaltningsretten • Den spesielle forvaltningsretten

35 Regulering av forvaltningens myndighetsutøvelse • Gir regler for saksbehandling i forvaltningssaker. • Bygger på at forvaltningen er profesjonell, mens de som forvaltningens beslutninger angår, ikke er profesjonelle. • Nært knyttet opp til menneskerettighetene og legalitetsprinsippet Forvaltningsloven

36 Forvaltningsloven • Viktige krav: –Veiledningsplikt, slik at parter kan ivareta sine interesser på en best mulig måte. –Krav til saksbehandlingstid. –Rett til muntlig samtale med forvaltningen. –Rett til bisitter. –Taushetsplikt.

37 Forvaltningsloven • Enkeltvedtak; –et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. • Forskrift; –et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer. • Vedtak; –en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter).

38 Forvaltningsloven • Enkeltvedtak kan generelt påklages, dvs. behandles på nytt/revurderes av et høyere forvaltningsnivå. –I enkeltvedtak om spesialundervisning er fylkesmannen (utdanningsdirektøren) klageinstans.

39 Helselovgivningen • Forsvarlighet

40 Sosialtjenesteloven • Rett til individuell plan, dvs. samordning av tjenestetilbudet • Rett til en koordinator • Opplæring er vitterlig en tjeneste

41 Arbeidsmiljøloven § 2-4. Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten (1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen.

42 Sivilombudsmannens rapport til Stortinget: Ansattes ytringsfrihet - skriftlig advarsel etter avisinnlegg • Den ansattes lojalitetsplikt beskytter bare mot ytringer som på illojal måte skader arbeidsgivers legitime og saklige interesser. Arbeidsgivere kan derfor ikke slå ned på ytringer som oppfattes som uønskete, uheldige eller ubehagelige. Uttalelser som ikke er undergitt taushetsplikt, og som i hovedsak gir uttrykk for arbeidstakerens egne oppfatninger, vil det vanligvis være anledning til å komme med. • Dersom arbeidsgiver ønsket å korrigere en feilaktig eller skjev fremstilling av forholdene, hadde kommunen anledning til å imøtegå fremstillingen ved eget innlegg i avisen. • Jeg kan ikke se at det er i tråd med Grunnloven §100 å stille krav om at A måtte ta forholdene opp internt før det var adgang til å varsle offentligheten om kritikkverdige forhold ved egen arbeidsplass. • Jeg kan heller ikke se at det kan stilles krav om at ytringene måtte gi et helt korrekt og fullt ut dekkende bilde av forholdene på arbeidsplassen. • Det er grunn til å understreke at samfunnet har en egen interesse i at kritikkverdige forhold avdekkes og at kritiske ytringer om offentlig forvaltning fremmes.

43 Arbeidsmiljøloven § 2-5. Vern mot gjengjeldelse ved varsling (1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med § 2-4 er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet. (2) Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir til kjenne at retten til å varsle etter § 2-4 vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger. (3) Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige regler.

44 Forvaltningens frie skjønn Lover Forsvarlighet/ rimelighet Likhet Saklighet Fri skjønnsutøvelse

45 Opplæringslovens formålsparagraf § 1-2. Formålet med opplæringa • • Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. • Opplæringa … skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar.

46 Opplæringslovens formålsparagraf § 1-2. Formålet med opplæringa • Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag … • Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, … • Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, … mellom skole og heim, … Alle … skal arbeide for å hindre at elevar, … kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar.

47 Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. § 2-2 og § 3-2. Opplæringsloven § 5-1. Rett til spesialundervisning

48 • • Utviklingsutsiktene til eleven bør fokuseres i sakkyndig vurdering. • • Utbytte av opplæringa avhenger av pedagogisk tilnærming og treningsintensitet. – –Pedagogisk tilnærming og treningsintensitet bør presiseres i sakkyndig vurdering. – –Dokumentasjon av metodens effekt. • • Opplæringsmåla som er realistiske for eleven bør formuleres i elevens IOP. § 5-1. Rett til spesialundervisning gjør sakkyndig vurdering og individuell opplæringsplan til viktige dokumenter

49 • • Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning … skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. • • Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. Opplæringsloven § 5-3. Sakkunnig vurdering

50 •Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til: 1.eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet 2.lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa 3.realistiske opplæringsmål for eleven 4.om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet 5.kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod. 5.kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod. Opplæringsloven § 5-3. Sakkunnig vurdering

51 • • Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter § 5-1, § 5-2 og § 5-7. Opplæringsloven § 5-3. Sakkunnig vurdering

52 • • Dersom kommunen eller fylkeskommunen bygger på sakkyndig vurdering, så er den sakkyndige vurderingen en del av vedtaket (beslutningsgrunnlaget).

53 Opplæringsloven § 3-1. Rett til vidaregåande opplæring... Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte. Før fylkeskommunen gjer vedtak, skal det liggje føre sakkunnig vurdering av dei særlege behova eleven har. Før fylkeskommunen gjer vedtak, skal det liggje føre sakkunnig vurdering av dei særlege behova eleven har....

54 Opplæringsloven § 8-2. Organisering av elevane i grupper • Elevane kan delast i grupper etter behov. –Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. –Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør. –Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør.

55

56 • • Et vedtak i kommunen/fylkeskommunen om å gi spesialundervisning må dessuten gjøre klart hvilket opplæringstilbud eleven skal få. Et vedtak som bare dreier seg om omfanget av spesialundervisningen, er ikke nok. • • I tillegg må vedtaket fastsette prinsippene for innholdet i og den organisatoriske gjennomføringen av opplæringen. • • Videre kan det omfatte skole- og klassetilhørighet, eventuell gruppestørrelse/eneundervisning dersom opplæringen deler av tiden skal foregå utenfor det som er ordinært for klassen, og om det er nødvendig å tildele særskilt lærerkompetanse, assistent og utstyr. Veiledning om spesialundervisning, Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004 (s.27);

57 • •Som systemansvarlig kan kommunestyret/fylkestinget ikke frasi seg sitt overordnede ansvar for at eventuell delegering av vedtakskompetanse skjer på forsvarlig grunnlag. Dette innebærer blant annet at – –vedtaksinstansen må ha den nødvendige habilitet, kompetanse, oversikt og kapasitet til å fatte vedtakene. – –Det må for øvrig legges til grunn at den instansen vedtakskompetansen blir delegert til, har ansvar for å melde fra til nærmeste overordnede nivå i systemet dersom vedtaksinstansen mener at de tilgjengelige rammefaktorene ikke er tilstrekkelige til at kravene i det gjeldende regelverk kan oppfylles. Veiledning om spesialundervisning, Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004 (s.28);

58 • • Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. • • Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. • • Før det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. Opplæringsloven § 5-4. Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning

59 • • Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og § 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak. • • Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn. Opplæringsloven § 5-4. Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning

60 ”Eit vedtak i kommunen eller fylkeskommunen om spesialundervisning eller spesialpedagogisk hjelp skal være så klart og fullstendig at det ikkje er tvil om kva for opplæringstilbod eleven skal få” Merknader til Opplæringsloven

61 • Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Også avvikande kontraktsvilkår for lærlingar kan fastsetjast i den individuelle opplæringsplanen. • Skolen skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Skolen sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen. Opplæringsloven § 5-5. Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa

62 Individuell opplæringsplan • Utarbeides innen rammen av enkeltvedtaket • I utgangspunktet et pedagogisk og ikke juridisk dokument • Mål – middel –Evaluerbare mål • IOP skal evalueres minst hvert halvår –Dette muliggjør læring for lærerne

63 • Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk- psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. • Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta. Opplæringsloven § 5-6. Pedagogisk-psykologisk teneste

64 • Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogisk- psykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans. • For spesialpedagogisk hjelp gjeld § 5-4 andre og tredje leddet i lova. § 5-5 andre leddet i lova gjeld så langt det passar. Opplæringsloven § 5-7. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder

65

66

67

68

69

70 Praksis • Enkeltvedtaket om spesialundervisning er ofte delegert til rektor ved den aktuelle skolen. • Pedagogisk og psykologisk utdanningen inneholder lite juss. • Rektor, PPT og skoleadministrasjonen har ofte ikke hørt om brukermedvirkning. • Rektor, PPT og skoleadministrasjonen handler ofte av gammel uvane.

71 Data fra Rogaland • 2004:118 klager på kommunens vedtak om spesialundervisning. I 35 (30%) saker ble vedtaket opphevet eller endret. • 2003:95 klager på kommunens vedtak om spesialundervisning. I 51 (54%) saker ble vedtaket opphevet eller endret.

72

73

74

75 Sakkyndig vurdering for Emilie

76

77

78 Sakkyndig vurdering av gutt med autisme, om innhold og organisering av spesialundervisningen –Det er viktig å huske på at Gutt får med seg et annerledes erfaringsgrunnlag. –Verden blir lettere uforutsigbar, uoversiktlig og farlig. –Det er dermed spesielt viktig å gi han en strukturert, forutsigbar og oversiktlig hverdag. –Han er avhengig av å utvikle en trygg relasjon til sine nærpersoner for å utvikle seg godt i et nytt skolemiljø. –For Gutt er det viktig med nær sammenheng mellom språk og erfaring. –Stikkord i stimuleringen er konkret erfaring, samlet erfaring i hele sekvenser, læring gjennom erfaring. –I lek og aktivitet med Gutt er det en balansegang- mellom å vente lenge nok til at han har mulighet til å komme med sine innspill / initiativ og ikke vente så lenge at han mister oppmerksomheten om aktiviteten. –Det er viktig å gi Gutt en hverdag hvor han må få opplevelse av at vi gjør noe sammen som er meningsfylt og uten at det blir stilt for store krav om prestasjoner.

79 Enkeltvedtak for Emilies skolestart

80

81

82

83

84

85 To nye klagebrev 1.Vedtaket bygger ikke på alle relevante forhold: 1.Emilie stikker av fra Grannes barnehage som er inngjæret. 2.Emilie greier å kle av seg ved toalettbesøk, det å kle skikkelig på seg er vanskeligere. 3.Det er ikke innhentet erfaringer fra de ansatte i Grannes barnehage. 4.Jeg hadde innhentet tre sakkyndige uttalelser, disse ble ikke kommentert.

86 2.Vedtaket er et brudd med prinsippet om brukermedvirkning • Tilbudet om spesialundervisning er ikke utformet i samarbeid med foreldrene. Det er ikke lagt vekt på foreldrenes syn. • Sakkyndig vurdering fra PPT ble utarbeidet uten vår deltakelse.

87 3.Vedtaket søker ikke til å redusere overgangsproblemer, fra barnehage til skole, som en kan forvente at Emilie vil få. 4.Vedtaket er standardpreget og ikke individuelt. 5.Vedtaket bygger ikke på Emilies IOP, det er heller ikke utarbeidet ny IOP.

88

89

90

91

92

93

94

95 Nye klagerunder Reportasje i lokalavisen Engasjering av advokat Klagebrev til kommunen fra advokat Purring fra advokat

96 Nye purringer Rektor er på ferie Purring fra advokat Skolesjefen er på ferie Purring fra advokat Rådmannen er på ferie Purring fra advokat Jeg kan ikke ta ferie

97 Trusler om rettslige forføyninger Kommunen går til advokat Rektor ringer og tilbyr å imøtekomme våre krav Enighet oppnås en uke før skolestart Enkeltvedtaket kommer i mer enn spiselig form etter skole start

98 Vedtaket følges ikke opp. Ny pedagogikk utvikles. Emilie mister språklige ferdigheter.

99

100 Forvaltningsloven § 35. (omgjøring av vedtak uten klage). Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom a)endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser eller b)underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort, eller c)vedtaket må anses ugyldig.....

101 Nyttige råd • Få dokumenterte studier av tiltaks effekt, mye kvakksalveri. • Lang erfaring er bra eller dårlig. • Kompetanse på utviklingshemmede er ofte en mangelvare. • Regelverket er uklart og en mangler rettslig avklaring. • Mange innen skoleforvaltningen kjenner ikke godt nok til opplæringsloven og forvaltningsretten. • Rektorene sitter mellom barken og veden, samme sted som mange andre forvaltere. • Det store flertall av de som jobber med barna, ønsker å gjøre en god jobb. • Prinsipielle konflikter er alltid de vanskeligste. • Unngå konflikt så langt som mulig.

102 Foreløpig konklusjon • Ikke kjøp alt ”eksperten” sier. Er du i tvil, stil spørsmålet: ”Hvordan vet du det”. • Innhent alternative synspunkt. • Ha respekt for personene. • Legg din til grunn din forståelse av regelverket. • Unngå prinsipielle spørsmål, fokuser på de praktiske og konkrete. • Start arbeidet med IOP så tidlig som mulig.

103 Fra departementets veileder i spesialundervisning: ”Selv om arbeidet med IOP ikke kan endelig ferdigstilles før enkeltvedtak om spesialundervisning foreligger, kan det være hensiktsmessig at skolens forarbeid med IOP starter på et så tidlig tidspunkt som mulig. Dersom IOP skal bli et nyttig redskap for skolen, bør planprosessen i den grad det er mulig, pågå parallelt med PP-tjenestens utredningsarbeid. ”

104 IOP •Enkeltvedtaket er ett juridisk dokument. IOP er ett lovpålagt pedagogisk dokument. –Enkeltvedtaket er underlagt strenge formkrav. –IOP skal være en hensiktsmessig arbeidsredskap og er derfor underlagt få formkrav •Krav til IOP – –mål for opplæringen – –innholdet i opplæringen – –hvordan opplæringen skal drives

105 Bruk IOP som en redskap for å sikre utbytterik undervisning •Velg få målsetninger –Unngå ”dumme” målsetninger –Husk at alt skal læres, ofte er det ikke så viktig hva som læres først –Hovedregel: Det som virker er rett, det som ikke virker er feil. • Velg målsetninger som med stor sannsynlighet kan oppnås • En og en målsetning. Målsetning må være konkret. • Frem forslag til målsetninger og hvordan disse kan oppnås.

106

107

108 I tilfellet konflikt • Sett deg inn i regelverket eller ta kontakt med NFU • Anskaff alternativ sakkyndig vurdering hvis en er uenig • Skriv en god klage • Purr på klagebehandlingen • Gi fylkesmannen all informasjon • Gå på politikere eller rådmann

109 Overgangen grunnskole vgs. 1. Når eleven går i klasse, må foreldre, grunnskolen/PPT, den videregående skolen/PPT, kommunens sosialtjeneste og andre aktuelle etablere ansvarsgruppemøter. Siktemålet må være å fastsette en individuell plan (IP) som strekker seg inn i tiden etter endt utdanning. Her er det viktig å fastslå realistiske mål for fremtidig arbeid/dagsaktivitet, fritidsaktivitet og bosituasjon. 2. På bakgrunn av erfaringene fra grunnskolen, bør en også ha godt begrunnede formeninger om hvilke akademiske-, sosiale- og selvhjelpsferdigheter som en bør prioritere i den videregående opplæringen. 3. Med bakgrunn i punktene over, eventuelt med tilleggsundersøkelser, har en grunnlag for å utarbeide sakkyndig vurdering for den videregående skolen og å utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP). IOP blir en delplan av IP. 4. Planene bør inneholde strategier for å sikre seg mot feilvalg. Den enkleste strategien er trolig at eleven får prøve seg på aktuelle arbeidsplasser allerede når eleven går på ungdomsskolen.

110 5. IOP må fokusere hvor opplæringen skal gis. Skolen er ikke alltid en god plass for læring. Elever som skal læres å ta bussen, lærer dette bedre på bussen enn på skolen. Skal en lære folk et arbeid, kan arbeidsplassen være bedre enn klasserommet. Dette legger føringer på kommunene. Mange av de velegnede læringsarenaene innehas av kommunen; bolig og arbeidsplass er to slike eksempler. Men det gir og føringer på den videregående skolen; det er ikke sikkert at tradisjonelle skolefolk er de beste til å drive opplæring av elevene på bussen, på arbeidsplassen, i bolig eller andre steder utenom skolen.

111 Videregående opplæring i Rogaland

112 Kort oppsummering • Loven setter en lav terskel for retten til utvidet tid i skolen. –Elever som får spesialundervisning og som kan nå opplæringsmål, har denne retten. • Fylkeskommunen har hatt en restriktiv praksis med hensyn til innrømmelse av retten. • PPT i fylket har utøvd svakt og lite faglig arbeid overfor elevgruppen: –Sakkyndig vurdering utarbeides uten kontakt med eleven, foreldrene, lærerne sentrale personer. –PPT har i liten grad involvert seg i arbeidet med enkeltelever. Etter klageprosessen synes dette å ha endret seg. –Opplæringen har ofte vært uten overordnede målsetninger. –Sammenblanding av fagroller og forvaltningsroller. –Opplæringen er lite samordnet med kommunenes tjenestetilbud.

113 • NFU hjalp til i tre klagesaker på avslag om utvidet tid i videregående skole. Fylkesmannen opphevet alle tre vedtakene. • Klagesakene ga muligheten for politisk inntak. I mai ble administrasjonen bedt om å legge frem en sak om ”Prosedyrer rundt elevers adgang til et fjerde og femte år i videregående skole”. • I behandlingen av saken ble: –Enstemmig forslag om partssammensatt utvalg oversendt fylkestinget. –Enstemmige vedtak om å følge opplæringslovens intensjoner, kvalitetssikre sakkyndig vurdering og å kreve ferdig utarbeidet IOP for alle årene på videregående skole, før skolestart.

114 Årsaker til fylkeskommunens praksis • Liten kunnskap om mulighetene for opplæring av utviklingshemmede i ledelsen av PPT/Skolekontor. • Sterkt fokus på merkostnaden med utvidet rett til videregående opplæring. Merkostnaden er trolig i gjennomsnitt ca per utviklingshemmet elev per år. • Stort fokus på kommunenes manglende tjenestetilbud og planer for slikt.

115 • Kommunene kan se seg tjent med å ikke utarbeide tjenestetilbud, det øker sjansen for at eleven vil gå i vgs. lengst mulig: Fylkeskommunen betaler. • Fylkeskommunen ønsker ikke å gi tilbud, det fører til merutgifter. • Når fylkeskommunen må gi tilbud, så bør tilbudet ikke være for godt. Gode tilbud stimulerer interessen for videregående skole. Spillet heter svarteper

116 Hvem blir svarteper • Eleven som ikke får en opplæring mot gode overordnede mål. Eleven som får en kortere opplæring enn det eleven har rett til. • Kommunen som får klienter med større hjelpebehov og lavere kompetanse enn nødvendig. • Fylkeskommunen som må tilby mange elever utvidet tid i vgs.

117 1.Dårlig opplæring er ikke billigere enn god opplæring. 2.Våre elever har fra 1:1 bemanning, til 1:8 bemanning. Mye bra kan gjøres med såpass store ressurser. 3.I Buskerud har de etablert gode læreordninger for velfungerende utviklingshemmede (2 år på skole + 2 år i bedrift med koordinator/veileder fra skolen). Kostnaden er per elev per år. Antallet utviklingshemmede er avtakende med grad av utviklingshemning. 4.Tiden etter videregående varer i år. Kommunene har mye å spare på kompetanse som gjør utviklingshemmede mer selvstendige og selvhjulpne. 5.Habiliteringstjenesten og statped har mye spesialisert kompetanse som også kan løse problemer i skolen. Økonomiske betraktninger

118 Våre strategiske mål 1. Elevene må få en god opplæring. 2. Fylket må ville gi en god opplæring. •Fylket må gis forståelsen av at: 1. God opplæring er en individuell rett. Fylket plikter å gi elevene slikt. 2. God opplæring trenger ikke være dyr opplæring. 3. Det finnes enkle, gode og billig modeller for opplæring (Men ikke alltid. Noen elever er dyre og det har de lov til å være). 3. Kommunen må hjelpe fylket i å gi en god opplæring. •Kommunene må få en forståelse av at de plikter å legge planer for ungdommens fremtid. •Kommunen må få en forståelse av at de er tjent med godt opplærte folk.

119 Hvordan sikre en god opplæring 1. Gode overordnede opplæringsmål. –For normaleleven er disse utarbeidet i læreplanen. For våre elever må de overordnede målene utarbeides for den enkelte. De overordnede målsetningene må hentes fra det en skoleres til; livet etter vgs. 2. God overføring av overordnede opplæringsmål til de konkrete ferdighetene som skal læres. 3. Tiltak for å lære eleven de spesifikke ferdighetene: •Spes.ped. Kompetanse på skolen. Veiledning fra PPT. Veiledning fra habiliteringstjeneste/helsevesen, statped. •Kompetanse fra personell med kjennskap til fremtidig tilbud i jobb/dagtilbud, fritidsaktiviteter og bolig. •Muligheter for å tilpasse læringsmiljøet fremtidige situasjoner i jobb/dagtilbud, fritidsaktiviteter og bolig. 4. Kritisk velge blant de viktigste opplæringsmålene og ikke ha for mange opplæringsmål. 5. Åpne for ”feilvalg”. •Det kan vise seg at for eksempel den planlagte jobben ikke var passende, boligen var uegnet etc.

120 Vår makt • Rettighetslover (først og fremst opplæringsloven og sosialtjenesteloven) • Muligheten for klage • Allianser med politisk nivå • Rettssystemet ( i praksis er dette ikke relevant fordi det er tregt, dyrt og utfallet er som tombola) • Kunnskap om gode løsninger som alle vil være tjent med • Troverdighet

121 Individuell plan

122 Sosialtjenesteloven § 4-3a. Rett til individuell plan Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren, jf. § 8-4. Sosialtjenesten i kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem rettighetene gjelder for, og om planens innhold. (i kraft 1. januar 2004)

123 Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven. § 2. Formål Formålet med utarbeidelsen av en individuell plan er: a. å bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, herunder å sikre at det til en hver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren, b. b. å kartlegge tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester på ulike områder, samt å vurdere og koordinere tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakerens bistandsbehov, c. å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene.

124 Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven. § 6. Ansvar for å utarbeide individuell plan Kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket har plikt til å sørge for at individuell plan etter § 1 utarbeides for tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester …..

125 § 6. Ansvar for å utarbeide individuell plan … Har tjenestemottakeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket samarbeide med disse. …

126 § 6. Ansvar for å utarbeide individuell plan § 6. Ansvar for å utarbeide individuell plan … Den del av kommunens helse- eller sosialtjeneste som tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet igangsettes uavhengig av om tjenestemottaker mottar eller har mottatt bistand fra andre deler av tjenesteapparatet. Planarbeidet må koordineres, og det skal kun utarbeides én individuell plan for hver enkelt tjenestemottaker.

127 § 7. Innholdet i individuell plan Den individuelle planens innhold og omfang skal tilpasses behovene til den enkelte tjenestemottaker. Det skal under utarbeidelsen av planen tas hensyn til tjenestemottakerens etniske, kulturelle og språklige forutsetninger. Planen skal inneholde følgende hovedpunkter: Den individuelle planens innhold og omfang skal tilpasses behovene til den enkelte tjenestemottaker. Det skal under utarbeidelsen av planen tas hensyn til tjenestemottakerens etniske, kulturelle og språklige forutsetninger. Planen skal inneholde følgende hovedpunkter: a. en oversikt over tjenestemottakers mål, ressurser og behov for tjenester, b. en oversikt over hvem som deltar i arbeidet med planen, c. en angivelse av hvem som gis et ansvar for å sikre samordningen av og framdriften i arbeidet med planen, d. en oversikt over hva tjenestemottakeren, tjeneste- og bidragsyterne og ev. pårørende vil bidra med i planarbeidet, e. en oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem, og hvem som skal ha ansvaret for disse, f. en beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres, g. en angivelse av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjoner av planen, h. tjenestemottakerens samtykke til at planen utarbeides og eventuelt samtykke til at deltakere i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger og i. en oversikt over nødvendig eller ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere, institusjoner eller etater.

128 § 8. Gjennomføringen av den individuelle planen Den alminnelige ansvars- og funksjonsdelingen mellom de ulike tjenesteytere legges til grunn ved gjennomføringen av planen, dersom ikke annet avtales. Den alminnelige ansvars- og funksjonsdelingen mellom de ulike tjenesteytere legges til grunn ved gjennomføringen av planen, dersom ikke annet avtales.

129 § 10. Klage Ved klage på rett til individuell plan etter helselovgivningen kommer bestemmelsene i pasientrettighetsloven kapittel 7 til anvendelse. Ved klage på rett til individuell plan etter sosialtjenesteloven § 4-3a, kommer sosialtjenesteloven § 8-6, § 8-7 og forvaltningslovens regler om klage til anvendelse. Ved klage på rett til individuell plan etter helselovgivningen kommer bestemmelsene i pasientrettighetsloven kapittel 7 til anvendelse. Ved klage på rett til individuell plan etter sosialtjenesteloven § 4-3a, kommer sosialtjenesteloven § 8-6, § 8-7 og forvaltningslovens regler om klage til anvendelse.

130 Sosialtjenesteloven § 8-6. Klage over sosialtjenestens vedtak Enkeltvedtak som sosialtjenesten har truffet, kan påklages til fylkesmannen. Første ledd gjelder ikke saker som etter kapittel 9 hører under fylkesnemnda. Første ledd gjelder ikke saker som etter kapittel 9 hører under fylkesnemnda. § 8-7. Fylkesmannens kompetanse i klagesaker. Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder prøvingen av det frie skjønn, kan fylkesmannen likevel bare endre vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig. Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder prøvingen av det frie skjønn, kan fylkesmannen likevel bare endre vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig. Dersom et vedtak som gir klageren medhold ikke kan settes i verk straks, kan fylkesmannen bestemme at det straks skal settes i verk midlertidige tiltak som kan dekke det øyeblikkelige behov.

131 Fra veilederen 9.4 Skolen – individuell opplæringsplan … I arbeidet med en overordnet individuell plan for barn og unge som mottar helse og sosialtjenester er det svært ofte behov for å samarbeide med skolen. Oppfordring til et slik samarbeid behandles blant annet i rundskriv I - 3/2004 fra fire departementer, blant dem Utdannings og forskningsdepartementet, angående samarbeid om individuell plan mellom ulike tjenesteytere som gir tilbud til barn og unge under 18 år. Opplæringslova sier at: «For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast». En slik opplæringsplan kan ses som en delplan i forhold til en samlet, overordnet individuell plan for barn eller unge med funksjonsnedsettelse.

132 Rutiner for å sikre en god videregående opplæring • I god tid før videregående skolegang, kanskje tidlig i 9. klasse, revideres IP. –Planene for jobb/dagtilbud, fritidstilbud og bosituasjon for tiden etter vgs. legges. –Elevens læringshistorie og alle andre forhold som er relevante for innhold og organisering av den videregående opplæringen må presiseres. –Elevens fremtidige hjelpebehov vurderes og presiseres konkret i IP. –Elevene må trekkes inn i dette arbeidet. –Første utkast til overordnede målsetninger etableres.

133 • Arbeidet kan være i form av ansvarsgruppe hvor følgende aktører må delta: –Eleven –Foresatte –Den kommunale sosialtjenesten • Ansvarlig for IP, kompetanse mht. Jobb, bolig/dagtilbud, fritidstilbud –Grunnskolens lærere –Ansvarlig i kommunens PP-tjeneste –Fylkeskommunens PP-tjeneste –Andre relevante aktører

134 • Målsetningene som etableres må være realistiske. En må ha konkrete planer for å sikre at: • Kommunen arbeider for å sikre målsetningene • Målsetningene er i samsvar med elevens interesser. • IOP for hele den planlagte tiden i vgs. utarbeides som en del av IP. • Eventuelle endringer i en av planene må følges av en konsekvensvurdering mht. den andre planen og fremtidig hjelpebehov.

135 Prosessen videre • Fylkestinget har ikke gjort vedtak. Saken er sterk med enstemmig innstilling. Men alt kan skje i politikk. Alle politikerne var ikke like entusiastiske. Administrasjonen er nok ikke tilhengere av innstillingen. Vi må sikre et bra vedtak. • NFU må samle mye og god informasjon fra andre steder i landet. • NFU må spre informasjon til kommuner og fylkeskommunen. Vi må endre rådende holdninger: –Det er mulig og ikke spesielt vanskelig å gi en god opplæring. –Eleven, kommunen og fylkeskommunen er tjent med god opplæring. –God opplæring er et bidrag til kommunenes økonomi. God opplæring er ingen katastrofe for fylkeskommunens økonomi.

136 Kommunene bør lære: • Få har behov for spesielle boliger. –Det mest spesielle er at få utviklingshemmede har sertifikat. De er lite mobile. Boligene bør derfor ha sentral beliggenhet. • Arbeidsplassen trenger ikke være på den vernede bedriften. Det er mer enn nok oppgaver å utføre i en kommune. • De kategoriske skillene mellom jobb og dagtilbud bør viskes ut. Nesten alle kan gjøre litt, noen kan gjøre svært mye.

137 Møte i samarbeid med fylkesmannen, eventuelt KS Utvikling av dyktighet hos utviklingshemmede Kommunens og fylkeskommunens ansvar for og nytte av en utbytterik videregående opplæring

138 Tanker om konferansens innhold 1. Skole og samfunn Fylkesmannen? 2. Retter og plikter til å samordne skolegangen med fremtidig tjenestetilbud Alice Kjellevold, 3. Hvordan velge mellom alle mulige læringsmål Tore Vignes, Rehabiliteringstjenesten Lassa 4. Læreordninger for elever i videregående skole: Ordninger som alle er tjent med Ingunn D. Øderud, Buskerud fylkeskommune 5. God opplæring av multifunksjonshemmede og svaktfungerende elever Austerheim vgs? Bjarne Øien? Jeg kjenner for lite til dette feltet. 6. Individuelt tilpasset dagtilbud Kjetil Søyland? 7. Tilpasset og planlagt botilbud Helene Holand? 8. Valgmuligheter og feilvalg? Helene Holand? 9. Små kommuner og interkommunalt samarbeid Steinar Sandnes? 10. Veien videre En eller annen velvillig og positiv rådmann/sosialsjef fra en større kommune?


Laste ned ppt "Lov, pedagogikk og praksis Jens Petter Gitlesen. Disposisjon • Status for spesialundervisning • Viktige bestemmelser i opplæringsloven • Forvaltningsrett."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google