Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fysisk testing Offroad Finnmark 2009 Presentasjonen er utarbeidet av 1. amanuensis Tor Oskar Thomassen Alle andre foto i denne presentasjonen: Jørn Losvar,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fysisk testing Offroad Finnmark 2009 Presentasjonen er utarbeidet av 1. amanuensis Tor Oskar Thomassen Alle andre foto i denne presentasjonen: Jørn Losvar,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fysisk testing Offroad Finnmark 2009 Presentasjonen er utarbeidet av 1. amanuensis Tor Oskar Thomassen Alle andre foto i denne presentasjonen: Jørn Losvar, Foto: Testene er gjennomført ved testlab`n, Høgskolen i Finnmark, 3-5 dager før og 3-5 dager etter rittet. Følgende personer har jobbet med den fysiske testingen: 1. amanuensis Tor Oskar Thomassen, 1. amanuensis Andi Weydahl, og høgskolelektor Sigurd Beldo Vi ønsker å takke deltakerne for at de har stilt opp til fysisk testing før og etter Offroadfinnmark Foto: Tor Oskar Thomassen

2 Hva er Offroadfinnmark?  Rittet har start og målgang i Alta.  Totalt sykles om lag 700 km på kjerreveier, stier og tråkk. På noen korte deler av rittet er det forsering av rent terreng uten sti, der syklingen er svært teknisk og sykkelen delvis må bæres. Totalt er det ca klatremeter  Det er kryssing av hundrevis av bekker og mange små og noen større elver. og noen større elver.  Offroadfinnmark starter med en 9 km prolog til Halddetoppen dagen før - fra havnivå til over 900m. Halddetoppen dagen før - fra havnivå til over 900m.  Tidsdifferansen i prologen danner grunnlag for jaktstarten  Underveis er det obligatoriske sjekkpunkt som rytterne må innom. Sjekkpunktene er skoler, grendehus, fjellstuer må innom. Sjekkpunktene er skoler, grendehus, fjellstuerSjekkpunktene og turisthytter i Nord-Troms og Finnmark. Der kan de motta support - mat og hvile, samt teknisk support og turisthytter i Nord-Troms og Finnmark. Der kan de motta support - mat og hvile, samt teknisk support  Vinnere 2009: PF-KTM: Halvor og Gunnar Aschjem: 78 t. og 50 min.  Vinnere 2010: -----”---- : Tor Halvor Bjørnstad og Jon Kristian Svaland: 69 t. og 50min

3 Problemstilling og metode Det er utarbeidet en rekke problemstillinger i forbindelse med forskningsprosjekt knyttet til Offroadfinnmark. Foreløpig har vi noen resultater som vi vil presentere her. Problemstilling i denne presentasjonen: Hvilken effekt har et offroad ritt på 700 km på utøvernes fysiske kapasitet? Metode: Testing av laktatprofil og anaerob terskel (AT): Bruk av Lode Excalibur Sport ergometersykkel, KDK laktatanalysator, lactat pro strips og Polar Pulsklokker RS 400. Pulsklokkene ble satt opp med 5 sekunds minne. Utøveren startet med en lav belastning og holdt denne i 10 min. 1. belastning er så rolig at vi er sikker på at vi har en lav laktat på første måling. Intensiteten bør være på 60-65% av maksimal hjertefrekvens (HF), og laktatverdien bør ligge rundt 1,0 – 1,5 mmol. Viktig å finne ”riktig” startbelastning (Watt). Godt trente utøvere starter gjerne på 160 Watt med en kadens på 85. Deretter sykles det intervaller på 5 min til AT er nådd. Belastningen øker med 20 watt før hvert 5. minutt. Da får vi en økning på ca 10 pulsslag. Laktatprøve tas etter 4.45 min. på hver belastning. Tråkkefrekvensen er satt til 85 hos alle forsøkspersonene. AT er nådd når laktat- konsentrasjonen er 1,5mmol over snittet av de to laveste verdiene. Laktatprofil blir tegnet, og AT blir oppgitt som hjertefrekvens og belastning (Watt). Godt trente utøvere oppnår anaerob terskel på Watt. Toppidrettsutøvere på høyt nivå ligger over 300 watt.

4 Testing av maksimalt oksygenopptak (VO 2max ) Testing av maksimalt oksygenopptak ble gjennomført i forlengelse av laktatprofiltesting (etter en pause på ca 5 min) For testing av maksimalt oksygenopptak ble det benyttet analyseapparatet Sensormedics Vmax, 29. Prosedyre: Utøveren sykler i 1 minutt på en ”foretrukket” belastning og kadens. De fleste velger å starte et trinn høyere enn starten på laktatprofiltestingen. Deretter økes belastningen med 20 Watt hvert 20. sekund til VO 2 øker ikke mer, (RQ>1,1). Denne belastningen holdes minimum 1 min. Testleder gir beskjed på forhånd at det skal presses absolutt maksimalt på slutten slik at vi er sikker på å nå VO 2max. Samtidig er vi interessert i å få en indikasjon på maksimal hjertefrekvens, som skal brukes til å løse andre problemstillinger. Utøveren kan reise seg på slutten og kjøre maksimalt tråkk stående til han er nær utmattelse. De best trente utøverne oppnådde over 500 Watt som høyeste belastning. Under denne delen av syklingen har utøveren en neseklemme og en slange i munnen, slik at all utåndingsluft går inn i analyse apparat, der utøverens oksygenopptak blir beregnet. Testing av AT og VO 2max på sykkel tar ca 45 minutter totalt. Testingen er planlagt 3-5dager før selve rittet, og gjentas 3-5 dager etter rittet. Forsøkspersoner: 15 ryttere gjennomførte testingen før Offroadfinnmark, og 10 ryttere gjennomførte testen etter rittet. Skade/sykdom var hovedårsaken til frafallet. Av disse 10 rytterne var det 8 utøvere som gjennomførte begge testene og samtidig fullførte Offroadfinnmark. Det er resultatene fra disse 8 som presenteres her.

5 Hjertefrekvens under prologen 9km sykling fra 50 moh opp til 907 moh

6 Hjertefrekvens og tidsbruk på hvert strekk og sjekkpunkt underveis i rittet 2010 (gjennomsnittsverdier) Analysen laget av Giovanna Calogiuri

7 Fysisk testing før og etter Offroadfinnmark 2009 Endringer i kroppsvekt

8 Fysisk testing før og etter Offroadfinnmark 2009 Endringer i hjertefrekvens og laktat ved anaerob terskel

9 Fysisk testing før og etter Offroadfinnmark 2009 Endringer i belastning (watt) ved anaerob terskel

10 Fysisk testing før og etter Offroadfinnmark 2009 Sammenhengen mellom belastning (watt), hjertefrekvens og laktat. AT 1 AT 2 AT 1 AT 2 AT 1 – anaerob terskel før OF AT 2 – anaerob terskel etter OF

11 Fysisk testing før og etter Offroadfinnmark 2009 Endringer i maksimalt oksygenopptak

12 Hva viser resultatene?  Liten endring i kroppsvekt. Gjennomsnittet går fra 75kg til 74 kg i løpet av rittet.  Lavere gjennomsnittelig hjertefrekvens når utøveren oppnår anaerob terskel. Men interessant: gjennomsnittelig betydelig høyere laktatverdi ved AT – fra 2,36 før til 3,21 mmol etter Offroadfinnmark. Sagt på en annen måte: utøverne jobber noe ”tyngre” i område rundt AT.  Utøverne har en nedgang i belastning ved AT fra test før til test etter OF- fra 259,9 Watt til 253,1 Watt. Sagt på en annen måte: de yter dårligere ved 2. test – de ”får syre” på en lavere belastning.  Det skjer en endring i laktatprofil fra 1. til 2. test. Rytterne sykler med lavere hjertefrekvens på hver belastning fram til AT, men de har betydelig høyere laktatverdier på samtlige belastninger. Størst økning i laktatverdier registreres i området ved AT (fra Watt)  Rytterne har i gjennomsnitt en økning i maksimalt oksygenopptak fra 1. til 2. test, både målt som liter O 2 pr min og ml O 2 pr kg kroppsvekt pr minutt. Økningen er fra 65,03 ml til 69,36 mlxkg -1 xmin -1. Dette er en betydelig økning som gir rom for interessante treningsfaglige diskusjoner videre.  Rytterne uttaler ved 2. test at de føler seg ikke restituert, de er mer sliten nå.

13 Harde tak underveis

14 I mål etter 700 km i terrenget


Laste ned ppt "Fysisk testing Offroad Finnmark 2009 Presentasjonen er utarbeidet av 1. amanuensis Tor Oskar Thomassen Alle andre foto i denne presentasjonen: Jørn Losvar,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google