Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Klart og enkelt – tilgjengelighet og brukervennlighet på nett Sigrun Hovatn informasjonsrådgiver Fylkesmannen i Vest-Agder Konferanse om universell utforming.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Klart og enkelt – tilgjengelighet og brukervennlighet på nett Sigrun Hovatn informasjonsrådgiver Fylkesmannen i Vest-Agder Konferanse om universell utforming."— Utskrift av presentasjonen:

1 Klart og enkelt – tilgjengelighet og brukervennlighet på nett Sigrun Hovatn informasjonsrådgiver Fylkesmannen i Vest-Agder Konferanse om universell utforming mars 2011

2 Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmann Ass. fylkesmann Administrasjonsavdelingen Samfunnsavdelingen Helse- og omsorgsavdelingen Utdanningskontoret Landbruksavdelingen Miljøvernavdelingen

3 Alle skal kunne kommunisere  Klart og enkelt språk er grunnlaget  Staten skal informere innbyggerne om rettigheter, plikter og muligheter  Nettsidene må følge retningslinjene for god tilgjengelighet  Kvalitetskriterier fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) ++

4 Klart språk er viktig for rettssikkerheten  Kongeriget Norges Grundlov § 100 sjette ledd: «Det paaligger Statens Myndigheder at legge Forholdene til Rætte for en aaben og oplyst offentlig Samtale»  Offentlig innsyn i forvaltningen (offentleglova)  Tilgjengelighet for alle (universell utforming)

5 Statens kommunikasjonspolitikk  Statlige virksomheter skal føre et korrekt, godt og klart språk som kan forstås av alle.  Staten skal sørge for at relevant informasjon når fram til alle berørte parter.

6 Klart språk i staten  Prosjektet «Klart språk i staten» er et samarbeid mellom Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Språkrådet.  Nettstedet inneholder bl.a. starthjelp til språkprosjekter og verktøy.www.klarsprak.no

7 Klart språk hos Fylkesmennene Fellesprosjekt har gitt resultater:  Utkast til språkveileder  Etablert god kontakt med Språkrådet  Språkturne

8 Klart språk hos Fylkesmannen i Vest-Agder  Prosjektgruppe bestående av informasjonsrådgiver og tre saksbehandlere Gruppen utarbeidet:  språkveileder (med utgangspunkt i felles mal for fylkesmennene)  gikk gjennom et par brev fra hver avdeling  prosjektet avsluttet med språkdag

9 Klart språk hos Fylkesmannen i Vest-Agder  Språkveileder  Språkverktøykasse på intranettet vårt  Klarspråktips på intranettet  Klart språk er tema på embetsledermøte to ganger pr. år  Endring i serviceerklæring

10 Serviceerklæring Under kundebehandling har vi tatt med et nytt punkt: For å sikre din rettssikkerhet lover vi deg  kvalitetsmessig god saksbehandling  upartisk avgjørelse  vedtak med grunnlag i lov og forskrifter og et saklig skjønn  vedtak utformet i et forståelig språk

11 Språkveileder  Legges i informasjonsmappe til alle nytilsatte

12 Høflig, vennlig og inkluderende  Vi bruker Fylkesmannen og vi  Vi henvender oss direkte til mottakeren og skriver du/dere Før: En part har rett til å se sakens dokumenter …… Nå: Du har som part i saken rett til å se sakens ……

13 Rett, klart og tydelig  Vi skriver aktive setninger.  Vi skriver: Helsetilsynet skal kontrollere…  Ikke: Det skal gjennomføres kontroll av….  Vi skriver enkelt.  Vi bruker vanlige ord.  Vi forklarer ordet innledningsvis dersom vi må bruke et vanskelig ord eller faguttrykk.

14 Struktur som tjener leseren  Overskriften skal gjenspeile innholdet.  Formatering (fet, STORE BOKSTAVER kursiv, og understrekning) har større effekt jo sjeldnere de blir brukt.  Essensen først – utdyping etterpå  Vi starter med oppsummering med konklusjon.  I lange tekster bruker vi mellomtitler.

15 Annet fra språkveilederen  Standard skrivemåter på tall og tegn  Forkortelser  Bruker du forkortelser som ikke alle kjenner til skriver du forkortelsen i parentes første gang du omtaler den i et dokument.  Ordvalg

16 Lesbarhetsberegner (Liks)  Liks står for lesbarhetsindeks

17 For mye av det enkle kan bli for enkelt  Liksberegneren har sine begrensninger.  Overforenkling kan føre til at nyanser går tapt.  Klarspråk er ikke alltid «enklere», men det er tydeligere!

18 Å skrive for Internett Utdrag fra Statsspråk nr. 1 – 2011:  Dess mindre du skriv på ein nettstad, dess meir får lesaren med seg.  Skriv for dei som kan minst om saka.

19 Kvalitet på nett Difis kvalitetskriterier er delt i tre: 1.Tilgjengelighet 2.Brukertilpasning 3.Nyttig innhold Vi skal se på noen av kriteriene under punkt 1 og 2.

20 Hvem har ansvar for hva? For fylkesmannen.no er oppgavene fordelt på:  Drift- og utviklingsavdeling i Sogn og Fjordane  Hvert embete (nettredaktør)  Alle som publiserer

21 Tilgjengelighet  Offentlige nettsteder skal være tilgjengelig for alle

22 Alternativ bildetekst Alle bilder skal ha alternativ tekst. Teksten skal være likeverdig med innholdet til bildet. Person som kjører bil

23 Lenker  Skal skille seg ut fra vanlig tekst med understreking eller utheving  Bare tekst som er lenker skal understrekes

24 Skriftstørrelse  Brukeren bør kunne endre skriftstørrelse etter eget ønske.  Viktig for brukere med en mildere grad av nedsatt syn, som ikke bruker datatekniske hjelpemidler.

25 Kontrast  Tilstrekkelig kontrast mellom bakgrunn og tekst  Logoer og lignende har ikke krav til kontrast  Viktig for personer med nedsatt syn

26 Brukertilpasning Presentere informasjon og tjenester på en måte som gjør det:  enkelt å orientere seg  lett å finne  og lett å forstå

27 Viktig for brukeren  Innhold merket med dato  Nettstedet har søkefunksjon  Søkeresultatet blir presentert på en god måte  Hovedmeny skal være lik på hele nettstedet  Nettstedskart

28 «Brødsmulesti»  Et nettsted kan ha mange undernivå.  Det er viktig at brukeren vet hvor i nettstrukturen han er.

29 Beskrivende sidetekster og adresser

30  Språket på nettsidene skal være enkelt å lese (lesbarhetsindeks).  Orddeling og overdreven bruk av punktum kan påvirke resultatet. Teksten er enkel å lese

31 Dokumentformat  Fra 1. januar 2009 ble ODF og PDF innført som obligatoriske dokumentformat i staten. Tilbakemelding fra Difi: Siden ODF foreløpig har begrenset utbredelse anbefales det at man de gangene man må publisere redigerbare dokumenter på statlige nettsider også parallellpubliserer i ett eller flere tilleggsformater for å sikre allmenn tilgjengelighet til publisert materiale.

32 Kvalitetskriteriene Difi sier bl.a. dette om sin testmetode: Kriteriesettet er ikkje uttømmande i forhold til kva som utgjer ein nettstad med god kvalitet. Vi gjer for eksempel ingen praktisk testing med verkelege brukarar.

33 Lytt til teksten Telefonnummer – bruk standard skrivemåte Bedre å få lest opp  trettiåtte sytten sekstisyv trettisyv enn  trettiåttemillioneretthundreogsyttisekstusensy vhundreogtrettisyv

34 Lenker  Prøv å unngå å bruke lenketekster i selve artikkelen.  Bruk meningsbærende lenketekster, ikke her  Lenken skal kunne løftes ut av sammenhengen og likevel gi mening.

35 Enkle regler  Det enkle er ofte det beste.  Forandring fryder ikke.

36 Verktøy  Statens kommunikasjonspolitikk: kommunikasjonspolitikk.html?id=86973  Språkrådet:  Språkrådets klarspråkside:  Klar, men aldri ferdig: no/Klarsprak/Sprakhjelp/Publikasjoner/Andre-publikasjonar/

37 Verktøy  Lesbarhetsberegner:  Språknytt 1/2011 – på plakaten – nettkjenning i staten:  Difi - Kvalitet på nett – kriteriesett:  Difi – Universell utforming:  Deltasenteret - Hvem trenger universell utforming? nger_univers_86419a.pdf

38 Ta gjerne kontakt  Fylkesmannen i Vest-Agder tar gjerne i mot tips og gode råd.  Vi deler gjerne vår kunnskap med andre. Min e-postadresse er:


Laste ned ppt "Klart og enkelt – tilgjengelighet og brukervennlighet på nett Sigrun Hovatn informasjonsrådgiver Fylkesmannen i Vest-Agder Konferanse om universell utforming."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google