Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi Høringsutkast Bærum mot 2030.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi Høringsutkast Bærum mot 2030."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi Høringsutkast Bærum mot 2030

2 K k Kommuneplan : Status 2013 : boligenheter innbyggere Arbeidsplasser for Forventet status 2020 : boliger (1/3+1/3+1/3) Ca innbyggere Arbeidsplasser for Utbyggingsretningene har stått fast siden Bilbasert villabebyggelse + stasjonsnært 2010: Utbyggingsområder ut LNF Plankrav skjerpes for å begrense utflyting 1900 Fotbasert villabebyggelse + Dr.banen+K.banen+R.banen 1970 Utbyggingsfelt UTVE v/ D. Olsen 9. april.2013

3 2007 Kommuneplanens samfunnsdel 2 tema 1998 Full rullering av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Fokus på Kommuneplanens samfunnsdel Samfunnsdel med prioriterte tema. Samspill samfunnsdel og arealdel UTVE v/ D. Olsen 9. april.2013

4 Grunnlagsdokument Jan ferdigstilt Planstrategi 31. Oktober 2012 Planprogram 16.jan./ 30.jan 2013 KP samfunnsdel - Utfordringsdokument - Høringsutkast/ høring - Befolkningsvekst og arealstrategier avklares SSamfunnsdelen vedtas 1. kv ferdigstilles Mars - mai 2013 Juni Kst KP arealdel - Høringsutkast/ høring - KP arealdel vedtas Høst kv Kst UTVE v/ D. Olsen 9. april.2013 Kommuneplanprosessen

5 Plan- program Hva og hvordan planlegge Kommuneplanprosessen kan deles i tre delprosesser: Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Utarbeide plan Planstrategi Utfordringer og planbehov UTVE v/ D. Olsen 4. feb.2013

6 Miljøverndepartementets beskrivelse av plannivåene Grunnlagsdokument og utfordringer Planprogram Bygge- sak UTVE v/ D. Olsen 4. feb.2013

7 Planoversikt UTVE v/ D. Olsen 4. feb.2013

8

9

10 Kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi •Samfunnsdelen omfatter temaene: –Utviklingskommunen –Folkehelse –Barn og unges oppvekstvilkår •I tillegg er forslag til arealstrategi inkludert i samfunnsdelen

11 • Befolkningsvekst og utbyggingskonsepter Sterkt press på boligbyggingen i Oslo og Akershus grunnet store fra framframskrivningstall for befolkningsvekst. Virkningene av befolkningsveksten/ Kommune-økonomi. Utfordringene 2013: Hva har prioritet i samfunnsdelen/ arealdelen? • Hvor skal vi bygge og hva? Vekst og vern. • Fortetting, flytteprosesser og generasjonsutskifting. Rett virksomhet på rett plass. UTVE v/ D. Olsen 7. mars 2013 • Folkehelse, levekårsforskjeller og nærmiljøkvaliteter • Barn og unges oppvekstvilkår videreføres

12 Planen •Planen er kortfattet •Legger vekt på langsiktige mål (vi vil), og prioriterte strategier for å nå disse (vi skal) •Vi har forsøkt å lage formuleringer som er langsiktige, men allikevel så konkrete at det er mulig å måle utvikling i forhold til mål og strategier •Kommuneplanen vil følges opp med tiltak gjennom kommunens handlingsprogram

13 Opplegg for sammenstilling og sluttbehandling •Rådmannen lager innstilling til kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi •Behandling i sektorutvalgene, formannskapet kommunestyret før sommeren •Høsten 2013 utarbeides kommuneplanen arealdel basert på vedtatt arealstrategi

14 Utviklingskommunen Vi vil •prioritere utviklings- og innovasjonsarbeid Vi skal •hvert år løfte frem ett større, langsiktig innovasjons- eller utviklingsprosjekt •gi rom for å prøve ut nye modeller eller konsepter for å nå fastsatte mål (fasthet på mål, frihet til handling) •ta i bruk nye metoder for medvirkning slik at vi drar nytte av kompetanse og erfaringer fra innbyggere, næringsliv, brukere og medarbeidere i utviklingen av kommunen og kommunens tjenester •styrke familieomsorgen ved god veiledning og fleksible avlastende tjenester til de som yter omfattende omsorgstjenester til familiemedlemmer •gjennomføre mindre, kontrollerte forsøk der frivillige erstatter hele eller deler av kommunale tjenester/oppgaver

15 Folkehelse Vi vil •legge til rette for gode levekår for alle Vi skal •hvert 4. år dokumentere en positiv utvikling på utvalgte folkehelseindikatorer •legge til rette for fysisk aktivitet for alle, og særlig stimulere til fysisk aktivitet hos tenåringer og innbyggere over 70 år •gjennom inkludering og deltagelse styrke arbeidet for å begrense psykiske helseplager •medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet •redusere støyproblemene

16 Barn og unges oppvekstvilkår Vi vil •sikre alle barn en god oppvekst Vi skal •satse på tjenester som bidrar til å styrke trygghet og tilhørighet for barn, unge og deres foreldre •handle raskt når vi er bekymret for barn og unges livssituasjon, og sørge for rask hjelp til å mestre egne liv (tidlig innsats) •sikre at alle barn og unge får et godt tilrettelagt opplæringstilbud (bedre læring)

17 Fra prat til handling

18 Hva er en arealstrategi? •Drøfting av veivalg for kommunens fysiske utvikling i et langsiktig perspektiv •Fastlegge overordnede (ikke juridisk bindende) prinsipper for utbyggingsmønster og arealbruk •Det legges opp til at en arealstrategi vedtas som en del av kommuneplanens samfunnsdel •Vedtatt arealstrategi legges til grunn for: –Rullering av kommuneplanens arealdel og eventuelle endringer av denne –Vurdering av private innspill til arealbruksendringer i arealdelen

19 Gjeldende kommuneplan og arealstrategi •Hovedutbyggingsretninger er Fornebu, Sandvika–Vøyenenga og på sikt Avtjerna. •Fortetting i øvrige deler av byggesonen skal begrenses, blant annet gjennom innføring av økte krav til tomtestørrelser i uregulerte områder. Krav til minste tomtestørrelse ble økt fra 700m2 til 800m2 tomt for eneboliger og fra 1 000m2 til 1 200m2 for tomannsboliger. •Måltall for boligbyggingen ble satt til 450 boliger pr. år, med en betydelig begrensning av videre utbygging utenom Fornebu og aksen Sandvika-Vøyenenga. •Senterområdene skal utvikles innenfor eksisterende områder

20 Forventninger til Bærums arealpolitikk Nasjonale/statlige føringer for 2013 (Fylkesmannens forventningsbrev): •Kommunene må ta ansvar for å sikre tilstrekkelig boligbygging •Utbyggingsmønsteret må bygge opp under eksisterende kollektivtilbud •Viktige prioriteringer er konsentrert boligbygging, sentral lokalisering av arbeidsintensive næringer og desentralisert lokalisering av handel til der folk bor •Krav om høy utnyttelsesgrad, fortetting og transformasjon rundt viktige kollektivknutepunkt •Utbyggingspotensialet ved fortetting og transformasjon i eksisterende byggesone må prioriteres foran utvikling av nye arealer •Trafikkveksten skal baseres på miljøvennlige transportformer •Lav parkeringsdekning bidrar til redusert bilbruk. Kommunene må innføre strenge maksimale parkeringsnormer •Dyrket mark må i så stor grad som mulig skjermes mot utbygging •Alternativer til utbygging på dyrket mark må alltid vurderes i arealplanleggingen

21 Behov for endret strategi? •Kun ca 30% av boligbyggingen de siste 10 årene har skjedd innenfor hovedutbyggingsretningene •Kun 23% av boligbyggingen de siste 10 årene har skjedd innenfor gangavstand (500 meter) fra en banestasjon •Utbygging av Fornebu har tatt tid, men har nå kommet godt i gang. Manglende transportløsninger kan bremse utbyggingen •Fortsatt et stykke frem til byggeklare tomter i Sandvika (krever blant annet ny E16, flytting av trafoen på Hamang, avvikling av dagens virksomhet på Franzefoss) •Avtjerna er usikkert av flere grunner; kommunaløkonomisk, miljømessig, markedsmessig og transportmessig. •Liten styring (begrensing) av fortetting i byggesonen. Måltallet på 450 boliger praktiseres i liten grad. •Eksisterende rekkefølgebestemmelser om kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur brukes i liten grad til å styre utbygging. Stort behov for økt skolekapasitet.

22 Bygninger med boliger bygget i perioden

23 Styringsmuligheter Stimulere utbyggingRedusere utbygging Utpeke strategiske utbyggingsområder i KP arealdel. Initiere planarbeid (område- reguleringer) i samarbeid med grunneiere/utbyggere. Vedta reguleringsplaner i områder man ønsker utbygging. Sørge for tilstrekkelig kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur. Tillate høyere tetthet og utnyttelsesgrad. Restriktiv holdning til nye reguleringsplaner i områder man ikke ønsker utbygging. Begrense adgangen til fradeling og fortetting uten reguleringsplan (skjerpe unntaksbestemmelser fra krav om reguleringsplan). Bruke rekkefølgebestemmelser om tilstrekkelig infrastrukturkapasitet mer aktivt.

24 Rådmannens forslag til arealstrategi Vi vil •styre boligbyggingen mot høyere fortetting i utvalgte områder og mindre fortetting i resten av kommunen Vi skal •legge til rette for tett boligbygging i utvalgte kollektivknutepunkter •begrense boligbygging utenfor en radius på 500 meter fra tog-/metrostasjon •kreve reguleringsplan før boligbygging •aktivt bruke rekkefølgebestemmelser for å begrense boligbygging i områder med begrenset kapasitet på infrastruktur (særlig vei og skole) og stimulere til boligbygging der vi har kapasitet •ha en tydelig og differensiert senterstruktur og en sammenhengende grønnstruktur

25 Basert på innspill i høringen og politisk prosess vil rådmannens forslag til kommuneplanens samfunnsdel inneholde et forslag til arealstrategi og et strategisk arealkart Arealstrategi/strategisk kart vil vise forslag til hovedprinsipper for utbygging i kommunen – i et langsiktig perspektiv (mot 2050) Arealstrategi/strategisk kart vil være førende for alle forslag til arealbruksendringer til kommuneplanens arealdel. Arealstrategi – videre prosess

26 Hva betyr arealstrategien for fremtidig utbygging? •Forslaget til arealstrategi tar ikke stilling til ønsket veksttakt. •Riktig lokalisering av utbyggingen anses som viktigere enn et på forhånd gitt måltall •Strategien vil føre til endringer i utvalgte områder, samtidig får størstedelen av byggesonen et større grad av vern •Strategien medfører større grad av styring av hvor utbygging skal skje og hvor utbygging skal begrenses •Dette krever økt planleggingsinnsats i områder hvor utbygging skal skje. •Mer bruk av områdereguleringer er et aktuelt virkemiddel for å sikre viktige verdier (grønnstruktur, kulturvern osv) og sikre sosial og teknisk infrastruktur •Samtidig krever strategien større restriksjoner på utbygging og fortetting i områdene utenfor utvalgte knutepunkter/stasjoner.

27 UTVE v/ D. Olsen 7. mars modeller for hvor hoveddelen av fremtidig utbygging kan skje – i et langsiktig perspektiv (mot 2050) Modellene redegjør for hvorledes det frem mot 2050 (35 år) kan innpasses: 300 boliger/ år – ca boliger 600 boliger/ år – ca boliger 900 boliger/ år – ca boliger og hvilke konsekvenser dette får Modellene er i varierende grad i tråd med forslaget til arealstrategi.

28 Modell 1: videreføring av gjeldende kommuneplan og arealstrategi

29 Modell 2: Utvikling av sentre, knutepunkter og stasjonsnære områder

30 Modell 3: Byutvikling i noen få områder

31 Mulig ny senterstruktur videreført fra gjeldende kommuneplan. Antall sentre er økt fra 12 til 20 i dette tilfelle.


Laste ned ppt "Kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi Høringsutkast Bærum mot 2030."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google