Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forskningsmetoder: Oppsummering og utdypning Frode Svartdal UiTø April 2014.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forskningsmetoder: Oppsummering og utdypning Frode Svartdal UiTø April 2014."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forskningsmetoder: Oppsummering og utdypning Frode Svartdal UiTø April 2014

2 Siktemål, dagens forelesning  Gjennomgå sentrale begreper og prinsipper  Svare på ting du lurer på (spørsmål velkomne!)

3 Begreper og prinsipper  Hva er vitenskap?  Validitet  Reliabilitet  Psykologiske begreper  Operasjonalisering  Teori  Hypotese  Data  Populasjon, utvalg  Kvantitativ vs. kvalitativ metode  Korrelasjon (samvariasjon)  Kausalitet  Korrelasjonelle vs. eksperimentelle studier  Eksperimentet: Kjennetegn og varianter  Signifikans  Effektstørrelse  Statistikk – Beskrivende statistikk – Slutningsstatistikk  Verifikasjon av resultater  Generalisering av resultater  Publikasjon av forskningsfunn Sjekkliste

4 Forskningsmetoder: Hvorfor? •Man skjønner ikke psykologi før man vet litt om forskningsmetoder •All kunnskap vi har i psykologien er basert på forskning •Alle diskusjoner i psykologien baseres på forskning •Praksis baseres på forskning •Feilaktig kunnskap (dagligliv, tidligere forskning) avsløres

5 Hva er vitenskap?

6  Empirisk basert tenkning for å besvare spørsmål forskningsområdet anser som viktig – Empirisk basert – Logisk og kritisk – Relevant (forskningsmessig, praktisk) – ”Offentlig” (krav om publikasjon)

7 Hva er vitenskap?  Empirisk basert – Vi må observere verden (og psykologiske fenomener er en del av verden!) – Systematisk empirisme  Observasjonene må ha et teoretisk/vitenskapelig siktemål – Ikke forskning: Helsesøster har veid alle 10-åringer i kommunen i mange år – Forskning: Helsesøster har veid alle 10-åringer i kommunen i mange år for å finne ut om det har skjedd en vektøkning

8 Hva er vitenskap?  Logisk og kritisk tenkning – De ideer og teorier vi har må støttes av de observasjonene vi gjør – Vi må tenke logisk og kritisk rundt empiriske observasjoner  Testbarhet  Falsifiserbarhet Falsifiserbarhet (Popper) Ideer og hypoteser vi har må kunne avvises

9 Falsifiserbarhet Værprofet Hans Storm: ”Jeg spår en kald sommer i Tromsø” Psykolog Heidi Krankenhaus: ”Jeg anbefaler fiolterapi. Mange av mine pasienter har hatt god nytte av denne behandlingen. For eksempel …” Hva slags evidens skal til for å avvise slike påstander? Faresignaler: • Upresis • Henvise til eksempler • Vanskelig testbar • Veldig generell • Uangripelig teori • … Bevis…

10 Hva er vitenskap?  Relevant (forskningsmessig, praktisk) – Grunnforskning: Forskning ”for forskningens egen skyld”  ”Hvordan skjer holdningsendring?” – Anvendt forskning: Forskning for å løse praktisk begrunnede spørsmål  ”Hvordan kan vi endre folks holdning til røyking?”

11 Hvor er forskningsmetoder relevant?  Grunnforskning – Avklare empiriske og teoretiske spørsmål  Anvendt forskning – Besvare praktisk begrunnede spørsmål

12 Design & metode

13 Design vs. metode DESIGN METODE Samme design, Ulike metoder Strategi for å besvare forskningsspørsmål Måte å innhente data på

14 Design  metode •Er kognitiv terapi effektiv i behandling av angstlidelser? •30 pasienter fordeles tilfeldig til to betingelser, kognitiv terapi vs. venteliste; alt annet under kontroll; måle endring etter intervensjon Forskningsspørsmål Eksperimentelt design Metode: •Hvordan ble terapien gjennomført? •Hvordan ble bedring målt?

15 Design har utgangspunkt i forsknings- spørsmål Kausale spørsmål

16 Vitenskapelig tilnærming  Systematisk, planlagt undersøkelse med utgangspunkt i spørsmålet (DESIGN)  Data (observasjoner) innhentet med anerkjente METODER  KONTROLL for feil (i måleprosedyrer og slutninger)

17 To tilnærminger  1. Beskrivende – a) Beskrive, kartlegge  Observere fenomen – b) Korrelasjonell  Observerer relasjoner mellom fenomener  2. Eksperimentell – Manipulere betingelser for å identifisere kausale relasjoner Kvalitativ el. kvantitativ Kvantitativ

18 Noen eksempler

19 Clever Hans Wilhelm von Osten (ca. 1900): Intelligent hest som von Osten påstod kunne telle, gange, dele, … Kunne den?

20 Clever Hans Kommisjon nedsatt: PhilosopherPhilosopher and psychologist Carl Stumpf formed a panel of 13 people,psychologistCarl Stumpf known as the Hans Commission. This commission consisted of a veterinarian, a circus manager, a Cavalry officer, a number of school teachers, and the director of the Berlin zoological gardens. This commission concluded in September 1904 that no tricks were involved in Hans’ performance.

21 Clever Hans  Vitenskapelig undersøkelse: Otto Pfungst (1907)  Pfungst, O. (1911). Clever Hans (The horse of Mr. von Osten): A contribution to experimental animal and human psychology (Trans. C. L. Rahn). New York: Henry Holt. (Originally published in German, 1907).  Sjekket systematisk ulike faktorer av mulig betydning for fenomenet: – Skille hest og spørrer fra hverandre – Bruke andre spørrere enn eieren – Spørrer var synlig for hesten vs. ikke synlig – Introdusere spørsmål der spørrer ikke visste svarene  Se

22 Placeboeffekten Effekt av medikament = virksomt stoff + forventning Hvordan kan dette avklares?

23 Placeboeffekten 1 Randomisert eksperiment, deltakerne er ”blinde” for betingelsene: Gruppe 1: Virksomt medikament Gruppe 2: Sukkerpille R Kontroll over deltakernes forventning

24 Placeboeffekten 1 Problem: Forsøksleders forventning kan påvirke utfallet Medikament Placebo Forskjellen = nettoeffekt av stoff

25 Placeboeffekten 2 Randomisert, ”dobbelt blindt” eksperiment, deltakerne og forsøksleder ”blinde” for betingelsene: Gruppe 1: Virksomt medikament Gruppe 2: Sukkerpille R Kontroll over deltakernes og forsøksleders forventning

26 Placeboeffekten 2 Problem: Men hva betyr egentlig forventningen? Forskjellen = effekt av stoff korrigert også for forsøksleders forventninger Medikament Placebo

27 Placeboeffekten 3 Randomisert, ”dobbelt blindt” eksperiment, deltakerne og forsøksleder ”blinde” for betingelsene; forventning manipuleres: Gruppe 1: Virksomt medikament + forventning A Gruppe 2: Virksomt medikament + forventning B Gruppe 3: Sukkerpille + forventning A Gruppe 4: Sukkerpille + forventning B R

28 Placeboeffekten 3

29 Placeboeffekten  Flere interessante varianter: – Placebo: Positiv forventning gir positiv effekt  Eksempel: Sukkerpille gir nesten samme effekt som pille med virksomt stoff – Nocebo: Negativ forventning gir negativ effekt  Eksempel: En astmatiker tror det er en katt i rommet og får astmatisk anfall – Reversert placebo: Positiv forventning gir negativ effekt  Eksempel: Person med søvnproblemer får en pille med ”beroligende effekt”, fører til økte vansker med å sove

30 Reversert placebo Storms & Nisbett (1970): Reversert placeboeffekt Placebopiller til folk med søvnproblemer; to forskjellige beskjeder: Gruppe 1: ”Denne pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc." Gruppe 2: ”Pillen virker avslappende” Hvem sovnet raskest?

31 Reversert placebo Gruppe 1) ”Pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc." Gruppe 2) ”Pillen virker avslappende” URO KAN ATTRIBUERES TIL EKSTERNE ÅRSAKER (PILLEN): LIGGER I SENGEN  URO SKYLDES PILLEN  KAN SLAPPE AV  SOVNER URO ATTRIBUERES TIL INTERNE ÅRSAKER: LIGGER I SENGEN  URO ER DER, TIL TROSS FOR PILLEN  SOVNER SENERE

32 Vold og egen aggresjon Er det å observere vold (eks. på film/TV) skadelig? Blir man mer voldelig selv? Hvordan kan dette undersøkes?

33 Vold og egen aggresjon Høy korrelasjon Variabel 1: Observert vold Variabel 2: Egen aggresjon Korrelasjonell undersøkelse, barn

34 Vold og egen aggresjon  Men hvordan skal dette tolkes?  Er de mer aggressive fordi de ser mye vold?  Eller: Ser de mye vold fordi de er aggressive og liker å se vold?  Eller: Er det en utenforliggende faktor som gjør at de både ser mye vold på TV og er aggressive Tredjevariabelproblemet Retningsproblemet Hvordan kan dette løses?

35 Noen viktige begreper

36 Validitet  Validitet angår generelt om en slutning om verden er holdbar  Ulike ”kontekster” der begrepet validitet brukes: – Eksperimentell  Indre validitet  Ytre/ekstern validitet – Måling, testing  Test-retest  Kriterievaliditet  Begrepsvaliditet

37 Validitet: Eksperimenter  Indre validitet – Er slutningen om effekt av den uavhengige variabel korrekt? Trues den av alternative forklaringer?  Ekstern validitet – I hvilken grad kan funnet generaliseres (andre situasjoner, andre settinger, andre personer)?

38 Validitet: Eksperimenter  Eksempel: Tilskuereffekten (Darley & Latane)  Indre validitet: Godt dokumentert at det er andre til stede i situasjonen som er den kritiske variabel.  Ekstern validitet: Replikasjoner viser at funnet har stor generalitet (ekstern validitet): – Over personer: Barn, studenter, voksne – Over settinger: Laboratorium, på gaten, i butikk, undergrunnsstasjon – Over situasjoner: Epileptisk anfall, brannalarm, slåsskamp, ulykke, punktering, tyveri

39 Ekstern validitet  Direkte ekstern validitet: – Utprøving av en terapiform: Virker den? – Praktiske intervensjoner (eks. kampanjer for å øke trafikksikkerhet) – Spørreundersøkelser (eks. holdninger til innvandrere)  Ingen direkte ekstern validitet: – Teoretisk avklaring (støtte for teori A eller teori B) – Nyansering av et funn (er det alltid slik at belønning av og til gir en sterkere ekstinksjonsrespons?) – Påvisning av en mulighet (kan læring av nytt materiale skje uten personens bevissthet?)

40 Økologisk validitet  Økologisk validitet angår om studien er gjennomført under betingelser som ligner de ”naturlige” omgivelsene  Mange undersøkelser har liten økologisk validitet (eks. laboratorieeksperimenter)  Realisme i studiesituasjonen – ”Psykologisk realisme”: Situasjonen studerer de samme variabler som er i operasjon i naturlige sammenhenger – ”Overflatisk realisme”: Situasjonen ligner fysisk på den naturlige situasjonen

41 Økologisk validitet 2  Realisme: Eksempel – Forskeren studerer hvordan en jury vurderer bevismateriale i en rettssak  ”Overflatisk realisme”: Undersøkelsen foregår i en simulert rettssak i en rettssal  ”Psykologisk realisme”: Undersøkelsen foregår med de viktige variabler ivaretatt (eks. at vurdering av skyldspørsmålet faktisk har konsekvenser for den anklagede)

42 Reliabilitet  Konsistens  Eksempel: Viser IQ-testen omtrent samme resultat når personen testes med noen måneders mellomrom?  Konsistens sier ingenting om validitet – En IQ-test kan måle det den måler på en konsistent måte uten å måle intelligens på en god måte  Reliabilitet: Typiske anvendelser – Over tid: Test-retest reliabilitet – Over personer: Inter-rater reliabilitet

43 Reliabilitet og validitet  ”Hva er 2 x 2”? – Reliabilitet?  Hvis svaret er det samme hver gang oppgaven gis, er svaret reliabelt – Validitet?  Spørsmålet inngår i en test om multiplikasjon? JA  Spørsmålet inngår i en test om addisjon? NEI

44 Psykologiske begreper  Basis i forskning og teori – Attribusjon – Dissonans – Deklarativ hukommelse  Noen begreper brukes også i dagliglivet – Læring – Personlighet – Intelligens – …

45 Psykologiske begreper forts.  Psykologisk begrep/variabler: Abstrakt  Måling av begrepet (operasjonalisering): Konkret  Abstrakt: ”Intelligens”  Konkret: Skåre på IQ-test

46 Operasjonalisering Thorndike:  Abstrakt:”Læring” (instrumentell betinging)  Konkret:”Tid for å slippe ut av buret”

47 Operasjonalisering forts. Går begge veier: Abstrakt  operasjonalisering FRYKT   flukt, svetting, skjelving NB! Begreper/variabler har alltid flere operasjonaliseringer

48 Teori  Samlet, indre konsistent redegjørelse for en samling data – Generelle teorier: Eks. psykoanalysen – Avgrensede teorier: Eks. tilskuereffekten  Alltid basert på data – MEN: Data kan ofte tolkes på flere måter  Avledning av hypoteser som kan undersøkes  Kriterier: – Vi velger den teori som best forklarer tilgjengelige data – Vi velger den enkleste teorien

49 Teori forts.

50 Hypotese En testbar antakelse, begrunnet (typisk i teori) – Dissonansteori:  GJØR NOE KJEDELIG  LITE BETALT  GJØR NOE KJEDELIG  MYE BETALT DISSONANS INGEN DISSONANS ? ? Hypotese (abstrakt nivå) vs. prediksjon (konkret nivå)

51 Data  Noe som besvarer et forskningsspørsmål  Data er noe konkret (dvs. bestemt av vår operasjonalisering)  Eksempler: – Dråper med spytt (mål på læring) – Antall gule kort i en fotballkamp (mål på aggresjon) – Skåre på en test (mål på intelligens) – Vekt (mål på helsetilstand) – …

52 Teori forts.

53 Populasjon og utvalg Populasjon Utvalg

54 Populasjon og utvalg forts.  Populasjon – En definert samling individer  Eks.: Studentene ved UiTø  Utvalg – En del av populasjonen – Representativt utvalg  Utvalget “ligner” populasjonen det er hentet fra  Reresentativt utvalg oppnås gjennom randomisert (tilfeldig) utvelgelse

55 Randomisert utvalg Randomisert utvelgelse fra populasjonen gir et representativt utvalg og muliggjør generalisering til populasjonen Generalisering Utvalg

56 Randomisert utvalg Her svikter utvelgelsen fordi utvalget hentes fra en spesiell del av populasjonen Generalisering? Utvalg

57 Kvalitativ vs. kvantitativ tilnærming  Kvalitativ – Kvalitativ (typisk verbal) beskrivelse  Kvantitativ – Numerisk beskrivelse

58 Korrelasjon  Samvariasjon (korrelasjon) – To variabler varierer i takt – Eks.  Alder – skostørrelse  Røyking – lungekreft  Trimming – helse – Basert på observasjon – Tolkning? FORSIKTIG!!!

59 Kausalitet – Noe (årsak) påvirker noe annet (effekt)  Smitte  forkjølelse  Observasjon av vold  egen aggresjon – Sterk, middels, svak påvirkning  Vindpust mot øyet  blunking (sterk)  Smitte  forkjølelse (middels; 30% sannsynlighet)  Aspirin  - hjerteinfarkt (svak) – Sammensatte årsaker  Smitte + stress  forkjølelse  Smitte  forkjølelse

60 Korrelasjon vs. kausalitet  Korrelasjon vs. kausalitet – Kausalitet: A  B  Innebærer korrelasjon – Korrelasjon: A samvarierer med B  Kan innebære kausalitet – Men: A  B vs. B  A (retningsproblemet) – Men: X  A og B (tredjevariabelproblemet)

61 Korrelasjonelle vs. eksperimentelle studier  Korrelasjonelle: Variabler måles og relateres til hverandre  Eksperimentelle: Variabler manipuleres og effekt av dette måles – Manipulasjon:  Ulike nivåer av den uavhengige variabel (eks. lite, middels eller mye belønning)  Kvalitative manipulasjoner (eks. kognitiv terapi vs. psykodynamisk terapi)

62 Eksperimentet  Kjennetegn? – M______ av den ______ variabel – Måling av den ______ variabel – K______ over andre variabler  Hensikt? – Avdekke _______ relasjoner mellom variabler  Fordeler og ulemper?

63 Statistikk  Beskrive data  Trekke slutninger fra data Oversikt:

64 Signifikans vs. effektstørrelse  Signifikans: Hvor reliabelt er resultatet? – Kan den observerte forskjellen ha inntruffet av ren tilfeldighet? – Hvis det er liten sannsynlighet for dette (p < 0,05), forkaster vi denne muligheten og sier at resultatet er reliabelt (dvs. at det antakeligvis vil fremkomme hvis man gjør undersøkelsen på nytt med et annet utvalg)  Effektstørrelse: Hvor sterk er effekten? – Hvor stor er effekten av dette tiltaket?  Signifikans vs. effektstørrelse – Aspirin mot hjerteinfarkt: Signifikant effekt, men uhyre liten effektstørrelse

65 Verifikasjon av resultater  Publikasjonsprosessen: Krav til artikler som publiseres – Peer review  Oppsummering av forskning – Review (kvalitativ gjennomgang av mange artikler på et område) – Meta-analyse (kvantitativ oversikt over mange artikler på et område)

66 Forskningsetikk  Strenge etiske retningslinjer for forskning og registrering av personinformasjon  Regional etisk komite  Se: – –

67 Forskningsetikk: De 3 store  Informert samtykke  Debriefing  Minimal risiko

68 Til slutt


Laste ned ppt "Forskningsmetoder: Oppsummering og utdypning Frode Svartdal UiTø April 2014."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google