Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Retten til et liv uten vold og trusler Av Tove Smaadahl Daglig leder.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Retten til et liv uten vold og trusler Av Tove Smaadahl Daglig leder."— Utskrift av presentasjonen:

1 Retten til et liv uten vold og trusler Av Tove Smaadahl Daglig leder

2 Krisesentrenes tilbud z Døgnåpen telefon for råd og veiledning z Et trygt botilbud i en akuttsituasjon z Dagtilbud z Tilbud om oppfølging i en reetableringsfase z Kommunen skal sørge for at tilbudet, så lang som mulig, blir tilrettelagt slik at de individuelle behov til brukerne blir ivaretatt z Kommunen skal sørge for at voldsutsatte får en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet z Krisesentertilbudet skal være et gratis lavterskeltilbud, og det er opp til brukerne å velge hvilket senter de vil benytte

3 3 Stalking kan bestå av flere typer atferd, som; å regelmessig ta kontakt, sende gaver og blomster, til ren forfølgelse/overvåkning, trusler, sjikane og i enkelte tilfeller vold. Felles for dette er at atferden oppleves som plagsom, skremmende og invaderende for den som utsettes for dette.  Stalking innbefatter forfølgelse, overvåking eller arrangere tilsynelatende tilfeldige møter med offer, Kommunisering kan skje gjennom direkte eller indirekte kontakt, blant annet gjennom post, og tekstmeldinger. Det kan for eksempel være å få venner av offeret til å gi gaver eller oppfordre til å ta kontakt, eller til å levere trusler eller presanger til offerets arbeidsplass.  Trussel om selvmord er også vanlig. Andre overgrep kan være vandalisme, innbrudd, seksuelt overfall, å skade kjæledyr, og i verste fall å skade, eller true med å skade, barn. Trusselselvmordvandalismeinnbruddseksuelt overfallkjæledyr  Aggresjon kan skje gjennom vold, trusler om vold eller ved å trakassere offeret over tid. Etterhvert kan bare det å stå demonstrativt utenfor den lokale butikken være tilstrekkelig for å få ønsket effekt. Offeret kan da oppleve å ikke bli møtt på av andre at dette oppleves plagsom fordi «han gjør jo ingenting». De vil ikke se at denne atferden er i en sammenheng og at den har pågått over tid. Aggresjon  En annen metode er å oppsøke eller trakassere familie eller barn. Særlig det siste kan oppleves svært truende. En stalker kan for eksempel hente barna til offeret hjem fra barnehagen og levere de uten skade hjemme hos offeret. Selv om dette ikke nødvendigvis oppleves som truende for barna, vil offeret oppleve som et klart overgrep. Stalkeren oppnår oppmerksomhet og klarer dessuten å vise at han har makt over offeret.barna STALKING ?

4 Krisesenterleder drapstruet Mannen skal også ha sendt sjikanerende e-post til flere andre ansatte ved Krisesenteret og stiftelsen Alternativ til Vold, melder aftenposten.no. Det var Smaadahl som fikk de mest truende epost-meldingene fra mannen som er ansatt ved et norsk universitet. Torsdag 24. januar 208 klokken fikk Smaadahl følgende epost i innboksen. «Du skulle vært skutt. Jeg tar ikke fem øre for å knuse skallen din». Mellom 22. april 2007 til 12. april 2008 skal 38-åringen ha sendt henne en rad med sjikanerende epost, ifølge tiltalen. Tonen ble stadig mer aggressiv.aftenposten.no En 38 år gammel mann er tiltalt for å ha sjikanert og truet daglig leder i Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl. Han ble dømt i Tingretten.

5 5 Stalking er ofte forfølgelse av en ukjent/kjent person som offeret ikke har en seksuell- eller kjærlighetsrelasjon til. I Norge (Justisdepartementet) jobber nå med å utarbeide et lovverk mot stalking. Menns vold mot kvinner er i all hovedsak en del av det patriarkalske samfunn vi lever i – eller et samfunn med manglende likestilling.

6 Likestillingslandet NORGE – kvinner på et krisesenter de siste 30 årene  Årstall Opphold kvinner Opphold barn Overnattingsdøgn                      Totalt

7 Forekomsten av vold mot kvinner er også en svært viktig indikator på kvinners velferd og på likestilling og ivaretakelse av menneskerettigheter i et samfunn.

8  Hver fjerde kvinne har vært utsatt for en eller annen form for vold eller trusler om vold i Norge viser en undersøkelse gjennomført av NIBER og NTNU (mai 2005)  Undersøkelsen viser at både menn og kvinner oppgir at de har vært utsatt for vold fra nåværende eller tidligere partner, men den volden kvinner blir utsatt for er langt grovere enn den volden menn oppgir seg utsatt for.  En av ti kvinner har etter fylte 15 år opplevd at partner har anvendt våpen, tatt kvelertak eller banket hode mot gulv eller gjenstander. En av førti menn oppgir det samme.  Samme undersøkelse viser at en av ti kvinner har etter fylte 15 år opplevd voldtekt, og 20 % voldtektsforsøk  En doktorgradsstudie av Kjersti Alsaker ved universitetet i Bergen viser at 38 % av mishandlede kvinner får ikke lov av mannen å jobbe (2008)  På grunn av menns vold er over kvinner i Norge på flukt. De bor på streng fortrolig adresse  Mellom og kvinner går til en hver tid med voldsalarm i Norge  I 2008 ble det anmeldt 1059 brudd på besøksforbudet  ble det anmeldt 1544 brudd på besøksforbudet  2604 anmeldte familievoldssaker i 2011, 75 % av sakene henlegges

9 1077 anmeldte voldtekter, 140 anmeldte voldtektsforsøk i 2011 (strasak). Av de 938 anmeldte voldtektene i 2010, ble kun 129 straffet (13,75 %)

10 Likestillingslandet Norge 2012 I 2009 var det 51 krisesentre i Norge I 2011 var det 48 krisesentre i Norge I 2012 er det 47 krisesentre og Samiske krise- og incestsenter er foreslått nedlagt fra januar 2010 fikk vi krisesenterloven som pålegger kommunene å gi et krisesentertilbud til kvinner, menn og barn. Vi opplever nå at de små sentrene forsvinner personer hadde til sammen opphold på et krisesenter i Av beboerne var det 79 menn (9 menn i 2009 og 37 menn i 2010) 49 % av beboerne hadde til sammen barn som bodde på et krisesenter. 62 % av beboerne hadde innvandrerbakgrunn. 25 % av disse var gift med etnisk norske menn personer kom til sammen på dagsbesøk. • Av de oppholdene på krisesenteret anmeldte 32 % forholdet til politiet i I 2006 anmeldte kun 28 %. • 64 % anmeldte selv mens det ble tatt ut offentlig påtale i 29 % av sakene. • 41 % av oppholdene endte med at beboerne dro til egen bolig (ny bolig) Ved 20 % av oppholdene dro beboeren tilbake til overgriper, og ved 14 % av oppholdene til slektninger/venner

11 Totalt N U  Engangstilfelle 7 % 6 % 7 %  Pågått siste året28 % 26 % 30 %  Pågått i 1 til 4 år36 % 34 % 37 %  Pågått i 5 år eller lenger29 % 34 % 26 %  93 % av krisesenterbrukerne hadde hadde vært utsatt for vold gjentatte ganger.  Det er en større andel av blant de etnisk norske som oppgir varighet i fem år eller lenger Kilde: Sentio Research Norge, Krisesenterstatistikk 2011 Mishandlingens/overgrepenes varighet

12 Fra 2000 fram til i dag er ca 100 kvinner drept av sin samlivspartner/ ekspartner eller kjæreste KILDE: VG Drap på kvinner

13 13 Da politiet kom til boligen i Skien natt til 25. oktober i 2011, var kvinnens fot nesten sk å ret av Politiet sier til VG Nett at mannen har innr ø mmet at han kokte opp vann og blandet det med matolje, for s å å helle det over kona, som fikk omfattende skader. Skj æ rte i ben og armer Mannen har innr ø mmet at det var han som sto bak den omfattende mishandlingen. - Han har erkjent de faktiske skadene og at det er han som har gjort dette, men han har ikke erkjent at det var et drapsfors ø k. 31- å ringen skal ha blitt sl å tt med en sparkesykkel og stukket og sk å ret med kniv flere steder, blant annet i hodet. Mannen skal ogs å ha villet skj æ re av henne armer og ben. Paret har fire barn sammen, som var til stede under den grove mishandlingen. Den eldste skal ha pr ø vd å stanse farens angrep p å moren, men m å tte gi opp, skriver Varden. -Vi har utvidet siktelsen p å bakgrunn av medisinske rapporter og sakkyndige uttalelser vedr ø rende de skadene som er p å f ø rt. -S å ledes mener vi det er gode grunner for å ø ke siktelsen fra grov legemsbeskadigelse til fors ø k p å drap, sier S æ tre. VG 25. november Groveste mishandlingssaken jeg noensinne har v æ rt borti

14 Mor drept utenfor sitt eget hjem En mor og hennes s ø nn (7) ble knivstukket p å Kalbakken i Oslo. Hennes fraseparerte ektemann er siktet for drapet. ( VG 28. august 2012) Kvinnen og barna hadde lenge levd med trusler fra eksmannen. De låste soveromsdøra hver natt.

15 ”Siden 13. august 2008 har alt vært svart” forteller den 41 år gamle kvinnen. Hennes eks-mann stakk tommelene inn i øynene hennes. Etterpå sa han ”Nå er du blind, det har du fortjent. Den som ikke kan se, kan ikke synde” Kilde. VG

16 Krisesenterstatistikken for 2011 viser at kvinner som kommer til krisesentrene er i mye mindre grad yrkesaktive enn kvinner ellers i Norge og at andelen på ulike stønader, trygd eller pensjon er langt høyere. En doktorgrads studie av Kjersti Alsaker ved Universitetet i Bergen fra 2008 viser at 38 % av de voldsutsatte kvinnene som kom til krisesentrene ikke fikk lov av mannen å gå på jobb. En person har høy livskvalitet i den grad personen har mulighet til å oppnå trygghet, selvfølelse og har mulighet til å bruke sine intellektuelle og fysiske ressurser for å nå sine personlige mål. Å være i arbeid er sett på som meget verdifullt. Gjennom arbeid oppnår man uavhengighet, økt sikkerhet, sosial tilhørlighet og selvtillitt. 65 % av kvinnene som kom til krisesentrene i 2011 rapporterer at de hadde fått psykiske skader av overgrepene. Søvnproblemer, depresjon, angst, hukommelsestap, posttraumatisk stress lidelse, selvmordsadferd og isolasjon er bare noen av konsekvensene de rapporterer.

17 Kvinnene i rapporten fra 2010 forteller om den gjestfrihet, omsorg og praktiske hjelp som de har mottatt på krisesenteret. Det handler om felles matlaging og måltider, pass av barn, hjelp til å bringe og hente barn i barnehage og skole, hjelp ved flytting, etc. Omsorgen omtales i familietermer: «som å komme hjem». Kvinnene fremhever særlig ansattes tilgjengelighet og emosjonelle støtte i en vanskelig livssituasjon Mange av kvinnene trekker frem sikkerhet og beskyttelse som et viktig moment for å oppsøke krisesentrene. En kvinne omtaler senteret som «det eneste fristed» og fortsetter: «Hvis jeg hadde dratt til andre, så hadde han sporet meg opp. Jeg ville ha et fristed, melde meg ut av verden» og «… der får han ikke tak i meg». Kvinnene kan komme unna og få «være i fred», både for utøver og eventuell familie som de ikke ønsker innblanding fra. Kilde: ”Et hjem for oss et hjem for deg” fra NKVTS 2010  Du vet at det fins en veldig god trygghet her. Det er noen på jobb som tar ansvar for deg ” (Jonassen & Skogøy, 2010, s. 139). Kvinnene er fornøye med hjelpen fra krisesentret

18 • De fleste kvinner og barn som oppsøker krisesentrene har vært utsatt for alvorlige, gjentatte traumer. • Muligheten for å gå styrket ut av en traumatisk krise er større hvis personene har tilgang på god hjelp underveis.

19 • Menn som kommer til krisesentrene utsettes for vold like ofte fra menn (44 menn) som fra kvinner (43 menn). Ni menn hadde både kvinnelig og mannlig overgriper. • Noen overgrep oppstår på grunn av kulturkonflikter mellom krisesenterbrukeren og familien. Det kan gjelde provoserende «vestlig» livsstil, homofili, religiøs praksis, tvangsekteskap, menneskehandel etc. • I 2011 bodde 79 menn på sentrene og utgjorde 4 prosent av brukerne på landsbasis. • 48 av mennene hadde utenlandsk opprinnelse og 31 var etnisk norsk • 35 av mennene bodde alene, mens 41 enten var gift eller samboere. • 44 menn hadde vært utsatt for vold i over et år, 16 menn på en periode på fem år eller mer. 27 menn svarte at overgrepene hadde vart det siste året.

20 Kampen om midlene Finansieringen av krisesentrene er nå lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Når staten løfter en sak opp og lovfester den er det gjerne ønsket om å standardisere tjenesten Å skape et likeverdig tilbud til alle potensielle brukere innebærer også at finansieringen av krisesentrene må være forutsigbar Evaluering av kommunenes implementering av Krisesenterloven skal evalueres. Rapport skal foreligge i 2014

21 En verden uten vold mot kvinner må være alles mål Takk for meg


Laste ned ppt "Retten til et liv uten vold og trusler Av Tove Smaadahl Daglig leder."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google