Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Makrellforskningen og kvoterådgivningen – erfaringer hittil med dette samt tanker om eventuelle endringer Leif Nøttestad Seniorforsker.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Makrellforskningen og kvoterådgivningen – erfaringer hittil med dette samt tanker om eventuelle endringer Leif Nøttestad Seniorforsker."— Utskrift av presentasjonen:

1 Makrellforskningen og kvoterådgivningen – erfaringer hittil med dette samt tanker om eventuelle endringer Leif Nøttestad Seniorforsker

2 Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) sin vitenskapelige kvoterådgivning for nordøstatlantisk makrell (Scomber scombrus)

3 Vitenskapelige grunnlag anno 2012 Bestandsberegningsmodell •Aldersbasert analytisk (ICA) Input data •Fangstdata og en enkelt toktindeks (makrelleggtokt gjennomført hvert tredje år for å estimere gytebestanden). Siste eggtokt var i Neste eggtokt kommer i Annen informasjon •Økosystemtoktene i Norskehavet og tilstøtende havområder. •Gytebestandsestimater fra merke-gjenfangstforsøk •Disse omfattende dataene foreløpig ikke benyttet av ICES som input til bestandsberegningsmodellen på grunn av for kort tidsserie og mangelfull kvalitetssikring av metodene!

4 Oppsummering av bestandsberegningene til ICES

5 Vitenskapelig råd for 2013 •ICES gir råd i henhold til den internasjonale forvaltningsplanen for makrell som ble undertegnet av Norge, EU og Færøyene i Fangstene skal da være mellom tonn og tonn for •Dersom forvaltningsplanen følges vil dette føre til en fangstreduksjon på mellom 42-47% sammenlignet med estimerte fangster for 2012 på tonn. •Gytebestanden for makrell vil kunne bli omlag 2.6 millioner tonn i 2014.

6 Kvalitetsbetraktninger beskrevet fra ICES •Underestimering av fangstdata på grunn av feilrapportering for makrell foregikk mest før Unøyaktigheter finnes også i dag grunnet ufullstendige estimater av utkast og slipping. •Periodiske justeringer av estimatene for fiskedødelighet og gytebiomasse kan forventes, gitt at fiskeriuavhengig informasjon er kun tilgjengelig hvert tredje år. •Ingen rekrutteringsindekser tilgjengelig for bruk til bestandsberegninger, og derfor er de siste års rekruttering dårlig estimert.

7 Kvalitetsbetraktninger beskrevet fra ICES •Urapporterte fangster i tidsserien forårsaker underestimering av bestandsstørrelsen for makrell i de analytiske bestandsberegningene og vurderingene, som er grunnlaget for det vitenskapelige rådet. •Nivået av feilrapportering kan ha forandret seg over tid. Dette vil forbli et problem for de neste årene, fordi modellen kan ikke kompensere for uvisst nivå av urapporterte historiske fangster. •Eggtoktet gir kun relative bestandsestimater hvert tredje år. Bestandsberegningsmodellen vil dra fordel av at det inkluderes årlige fiskeriuavhengige tidsserier for bestandsestimering •For å forbedre bestandsberegningene, behov for å implementere nye kvantitative og mer troverdige datasett, så vel som tidsserier for mengdeindekser. •

8 Havforskningsinstituttets kommentarer •Havforskningsinstituttet anbefaler å følge forvaltningsplanen (F= ), som tilsvarer en fangst på tonn for Beregningsmodellen som brukes på makrell gir svært usikre bestandsanslag og undervurderer sannsynligvis størrelsen på bestanden. Både på grunn av det store overfisket de siste årene og at bestandsstørrelsen sist ble estimert fra eggtokt helt tilbake i 2010, blir beregningen av gytebestanden spesielt usikker for 2012.

9 Havforskningsinstituttets kommentarer •Eggtoktene hvert tredje år er den eneste fiskeriuavhengige dataserien som foreløpig brukes i bestandsberegningene for makrell i ICES. I tillegg er det gjennomført internasjonale økosystemtokt i Norskehavet i juli-august over flere år, inkludert betydelig innsats i Havforskningsinstituttet arbeider for å få mengdemåling av makrell basert på standardisert pelagisk tråling fra disse toktene inn i beregningsmodellen som en ny fiskeriuavhengig dataserie. I tillegg arbeider instituttet med en ny lovende merke-gjenfangst metode på makrell til fremtidig bruk for mengdemåling, vandringsstudier og estimering av naturlig dødelighet i makrellbestanden.

10 Hovedrolleinnehaveren i Norskehavet og norskekysten anno 2012

11 Nordøstatlantisk makrell (Scomber scombrus) •Mest verdifulle kommersielle fiskearten i Nordatlanteren •Spiller en nøkkelrolle som predator og byttedyr i Nordøstatlanteren •Tallrik og akkurat nå en robust fiskebestand •Massiv utbredelse og årlig langdistanse vandringer •Ekslosiv, utholdende, dynamisk og høyst opportunistisk stimfisk

12 Skjematisk kart over makrellutbredelse

13 Ny trålmetode for å mengdemåle makrell HVORFOR? •For å etablere en ny og nå svært etterlengtet årlig kvantitativ metode til mengdemåling av makrell i Nordøstatlanteren basert på standarisert pelagisk tråling HVORDAN? •Levere mengdeestimater på makrellbestanden for til WGWIDE høsten 2013 NÅR? •Være best mulig rustet til full evaluering (benchmark) av internasjonal makrellforskning og ICES rådgivning i februar 2014

14 Hovedmålsettinger økosystemtokt i Norskehavet om sommeren •Kvantifisere mengde og utbredelse av makrell i Norskehavet og tilstøtende hav-og kystområder • Kvantifisere mellomårlige variasjoner i romlig utbredelse, makrellens tyngdepunkt og lengde, vekt og aldersavhengige vandringsmønstre. • Undersøke hvordan temperaturforholdene og endringer mellom år i øvre vannlag kan påvirke den observerte utbredelsen av makrellen om sommeren •Undersøke hvordan dyreplankton biomasse og tettheter kan påvirke utbredelsesmønstrene til makrellen. •Undersøke hvordan sjøpattedyr kan påvirke makrellen

15 Bruk av forsknings- og fiskefartøy i makrellforskningen nødvendig for tilstrekkelig romlig dekning

16 Gjennomsnittlig fangstindeks på rektangel (kg/km 2 ) for makrell sommeren 2007

17 Gjennomsnittlig fangstindeks på rektangel (kg/km 2 ) for makrell sommeren 2010

18 Gjennomsnittlig fangstindeks på rektangel (kg/km 2 ) for makrell sommeren 2012

19 Mengdemålingsestimater for makrell fra swept area og fangst per enhet innsats (CPUE) analyser •1,634 million tonnes (CV = 0.23) for 2007 •4.852 million tonnes (CV = 0.14) for 2010 •5.079 million tonnes (CV = 0.10) for 2012

20 Ny merke-gjenfangstmeto de HVORFOR? •For å bedre estimere gytebestandsstørrelse, naturlig dødelighet og vandringsmønster HVORDAN? •Levere estimater for til WGWIDE i 2013 •RFID teknologien inn som ny tidsserie som input til bestandsberegningsmodellen for makrell i ICES NÅR? •Være best mulig rustet ved full evaluering (benchmark) på makrell i februar 2014!

21 RFID-prosjekt makrell: Alt er oppe og går!! System i felt System Mottak m/GPRS Database Internettside Webserver og software

22 Tabulering av RFID-utsatt makrell: per tokt, eksperiment, område, lengde, årsklasse Tokt 3, mai 2012, stk merket, 19 stk gjenfanget på RFID-mottak til nå 6794 stk utsatt av 2005 årsklassen til nå, 6 stk gjenfanget på RFID-mottak til nå

23 Status på RFID-systemene på mottakene kan til en hver tid kontrolleres over GPRS nett

24 Hva skjer fremover? •Estimater av antall og biomasse per årsklasse og totalt kan gis fra 2011 og fremover •Ønsker at flere norske og utenlandske mottak for RFID-systemer montert – vil gi høyere gjenfangst og lavere usikkerhet. •Ønsker at flere land setter ut merker – vil også gi flere gjenfangster og lavere usikkerhet. Fish Base blir på HI Bergen Flere RFID-systemer på mottak i Norge og utlandet

25 Hovedkonklusjoner •Den nordøstatlantiske makrellbestanden virker for tiden robust og totalbestanden (voksne + rekrutter) ble estimert til å være 4.8 million tonn i Norskehavet og tilstøtende kyst og havområder sommeren 2010 og 5.1 million tonn sommeren Metoden enda ikke godkjent i ICES systemet. •Disse resultatene regnes som underestimater grunnet mangelfull geografisk og vertikal dekning av makrellbestanden

26 Hva bør så ha hovedfokus i makrellforskningen framover? •Det aller viktigste blir å estimere hvor stor makrellbestanden faktisk er sommeren 2013 med den nye kvantitative trålingsmetoden (gytebestand og rekrutter) og RFID merke- gjenfangstmetoden. Egg survey vil også bli gjennomført. •Kalibrering av standarisert vitenskapelig tråling mellom anvendte forskningsfartøy og innleide fiskefartøy er helt essensielt og dette må det avsettes flere døgns innsats •Dette har Havforskningsinstituttet full fokus på! •Samtidig må EU på banen sommeren 2013 med dedikert forskningsinnsats og dette ser nå ut til å bli en realitet

27 OVERORDNETE MÅLSETTINGER •Få akseptert og innført i ICES systemet ved benchmark i februar 2014 årlige kvantitative og kvalitetssikrede data som inputserier til mengdeberegning av gytebestand basert på følgende nye vitenskapelige metoder: •1) Standarisert pelagisk trålingsmetode (Multpelt 832) med internasjonal deltakelse fra Norge, EU, Færøyene og Island som dekker makrellens totale utbredelsesområde om sommeren •2) Merke-gjenfangst (RFID) program med internasjonal deltakelse fra Norge, EU, Færøyene og Island både på merking av makrell og gjenfangst fra ulike mottakeranlegg i Norge og utlandet Her må vi tenke, planlegge og handle samordnet innenfor et tett internasjonalt samarbeid for å oppnå ønskede resultater siden Norge deler alle de store pelagiske bestandene i Norskehavet med andre kyststater.

28 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Makrellforskningen og kvoterådgivningen – erfaringer hittil med dette samt tanker om eventuelle endringer Leif Nøttestad Seniorforsker."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google