Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Helge Østbye Institutt for informasjons- og medievitenskap Medias oppgaver i byutvikling Byfriksjoner – møte 19. november 2009.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Helge Østbye Institutt for informasjons- og medievitenskap Medias oppgaver i byutvikling Byfriksjoner – møte 19. november 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helge Østbye Institutt for informasjons- og medievitenskap Medias oppgaver i byutvikling Byfriksjoner – møte 19. november 2009

2 Helge Østbye Først noen prinsipper: medienes oppgaver i samfunnet (normativt utgangspunkt) Så Et konkret eksempel: Bybansesaken i Bergens Tidende Konklusjon

3 Helge Østbye Normativt utgangspunkt: Medienes oppgaver i samfunnet

4 Helge Østbye Mediene er viktige  Dels for folk flest: underholdning  Dels for eiere og ansatte: medievirksomhet er også en en næring, mediene er også bedrifter – både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå  Dels for folk flest og samfunnet – tre oppgaver:  Spre samfunnsviktig informasjon: Informasjonsfunksjonen  Gi plass for debatt: Arenafunksjonen  Overvåking, mediene som fjerde statsmakt: Vaktbikkjefunksjonen

5 Mediene er viktige  Dels for folk flest: underholdning  Dels for eiere og ansatte: medievirksomhet er også en en næring, mediene er også bedrifter Helge Østbye  Dels for folk flest og samfunnet – tre oppgaver:  Spre samfunnsviktig informasjon: Informasjonsfunksjonen  Gi plass for debatt: Arenafunksjonen  Overvåking, mediene som fjerde statsmakt: Vaktbikkjefunksjonen

6 Helge Østbye Informasjonsfunksjonen I et moderne samfunn er det bare mediene som kan holde folket informert om viktige forhold i samfunnet Staten ser også mediene som viktige for dette formålet: Og f eks St.meld. nr 52 2001: «Mediene utgjør […] et institusjonalisert system for informasjonsformidling […]» (s. 3). Dessuten: offentlighet i offentlig forvaltning: Alle har rett til innsyn i saker som det offentlige be- handler – mediene opptrer på vegne av oss alle

7 Helge Østbye Informasjonsfunksjonen Viktig at mediene setter inn journalistiske ressur- ser til å overvåke det som skjer nasjonalt og lokalt [Personlig kjepphest: Viktig at det ikke bare er én medievirksomhet som dekker sakene – BA og NRK/Hordaland viktige. Farlig med for stor eierkon-sentrasjon også i lokale medier]  Får saker fram for offentligheten før de er vedtatt  Setter saker på dagsorden, også når makthaverne ikke ønsker det  Dekker sakene på en mangfoldig måte

8 Helge Østbye Arenafunksjonen I forlengelsen av brei informasjon og å sette dagsorden: Stille plass og ressurser til rådighet for å skape en debatt om vesentlige saker Her spiller mediene en så viktig rolle at det er nedfelt i grunnloven at staten skal drive en mediepolitikk som støtter dette: I den nye (fra 2004) § 100 i grunnloven: Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

9 Helge Østbye Arenafunksjonen Ikke bare en passiv postkasse:  Sørge for å ta initiativ til debatter på viktige områder  Sørge for å sikre synspunkter fra grupper som ikke hiver seg frampå, f eks ved å intervjue representanter for ressurssvake grupper som er lite tilbøyelig til å skrive Når mediene skal ivareta både informasjonsfunksjonen og arenafunksjonen er det viktig at mediene motvirker tendensen til at store virksomheter har aktive avdelinger for «informasjon og samfunnskontakt» som alltid søker å påvirke publikum gjennom mediene.

10 Helge Østbye Vaktbikkje/4. Statsmakt Vaktbikkjejournalistikk – undersøkende/gravende journalistikk – ressurskrevende og ofte ubehagelig. Viktig at mediene likevel driver med dette. Ressurskrevende – viktig at de store avisene setter av ressurser til slikt journalistisk arbeid. Også dette: Ei oppgave staten ser som viktig: Igjen f eks St.meld. nr 52 2001: «[…] Mediene har også en funksjon i forhold til å utøve kontroll med offentlig og privat maktutøvelse i samfunnet» (s. 3).

11 Helge Østbye Bybanen i Bergens Tidende: Oppfylte BT sine forpliktelser i denne saka?

12 Helge Østbye Bybanesaka i Bergens Tidende - prosjekt Prosjekt på oppdrag fra leserombudet i BT Ingrid Milde: Masteroppgave (våren 2008), i hovedsak basert på intervjuer med 12 aktører: 6 i BT, 6 utafor – i begge grupper var det både tilhengere og kritikere av Bybanen Lars Arve Røssland og Helge Østbye: Rapport (sommeren 2006) om BTs dekning av Bybanesaka

13 Helge Østbye Bybanen 2. januar 1992: Bybaneplaner (re)lanseres – BT med positiv vinkling til en mulig bybane i Bergen 26. juni 1995: Bystyret fatter prinsippvedtak om at en bybane skal danne ryggrad i framtidig kollektivtransport i Bergen 13. mars 2000: Bystyret vedtar planen om bybane 27. november 2000: Bergensprogrammet vedtas av Stortinget 28. februar 2006: Stortinget godtar at riksvegmidler kan brukes til å bygge Bybanen 7. januar 2008: Offisiell start på arbeidet med Bybanen 22. juni 2010: Planlagt start

14 Helge Østbye Bybanen i BT BT tok tidlig standpunkt for bybanen i lederartikler – positiv allerede dagen etter det første store oppslaget (3. januar 1992) …og fortsatte med det BT har en forankring som gjør at avisa kan ta stilling for det som er bra for Bergen og distriktet Men BT prøver også å følge en praksis om saklig stil på reportasjeplass Det viste seg at Bybanesaka splittet bergenserne I Bybansesaka blei avisa kritisert for å drive kampanjejournalistikk for bybanen

15 Helge Østbye Stor sak, bølget fram og tilbake – en topp da planene blei konkretisert rundt 2003 og før og etter viktige avgjørelser Bybanen i BT: Informasjons- funksjonen

16 Helge Østbye Stor tematisk bredde Bybanen i BT: Informasjons- funksjonen

17 Helge Østbye De fleste sakene var ikke vinklet av BT. Mange var balansert, men mange var vinklet av kilder. (BT valgte kildene; men hvem hadde noe nytt å si?) Bybanen i BT: Informasjons- funksjonen 47% 39% 15%

18 Helge Østbye BT var veldig åpen for å ta inn leserbrev. Topper i 2003 og også 2005 Bybanen i BT: Arena- funksjonen: Leserbrev mm

19 Helge Østbye De fleste leserbreva tok klart standpunkt Begge syn var godt representert – med en svak overvekt for de som var mot bybanen Bybanen i BT: Arena- funksjonen: Leserbrev

20 Helge Østbye Bybanen i BT – noen konklusjoner I Norge var det en lang tradisjon (1860-tallet og utover) med partipresse, der avisene tok standpunkt i poli- tisk kontroversielle saker. NRK: ikke ta standpunkt, bortsett fra konsensuspregede saker (mot røyking og diskriminering) Fra tidlig 1970-tall – 1990-tall: Avvikling av partipressa (men fortsatt klart ulike samfunnssyn) Fra 1970-tallet og utover: et økende krav om at avisene skal avspeile/slippe til ulike oppfatninger I presse- og forskningsmiljøet noe forskjellig syn på i hvilken grad medier kan og bør ta stilling i aktuelle saker (reportasjeplass vs. lederplass) Kravet varierer litt fra mediekanal til mediekanal

21 Helge Østbye Byplanlegging i mediene En del saker som gjelder byplanlegging er viktige for store deler av befolkninga (påvirker både økonomi og velvære) Derfor viktig at mediene er opptatt av slike saker, også når de ikke er politisk brennbare eller har sensasjonspreg. Viktig å være tidlig ute, dvs. før endelig vedtak er fattet Må gis rom for alle de tre oppgavene mediene har: • Informasjonsfunksjonen • Arenafunksjonen • Vaktbikkjefunksjonen

22 Helge Østbye


Laste ned ppt "Helge Østbye Institutt for informasjons- og medievitenskap Medias oppgaver i byutvikling Byfriksjoner – møte 19. november 2009."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google