Barn med Down syndrom - språk og lesing

Presentasjon om: "Barn med Down syndrom - språk og lesing"— Utskrift av presentasjonen:

1 Barn med Down syndrom - språk og lesing
Kari-Anne B. Næss, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo

2 Program Down syndrom Bakgrunnskunnskap
Risikofaktorer i forhold til språkutvikling Vanlig språkprofil Minne og språkutvikling Prediktorer for språkutvikling Tilrettelegging

3 Din egen førforståelse
Hvem har Down syndrom? Hvordan er det å ha Down syndrom? Hvilke holdninger har vi til mennesker med Down syndrom? Hvilke tiltak iverksettes for mennesker med Down syndrom?

4 Barn med Down syndrom – bakgrunnsinformasjon
Hyppigste årsaken til mental retardasjon 1/800 levendefødte Fødes ca 70 i Norge hvert år (i Danmark 29 i 2008) Opptrer ofte i forholdet 60 menn/40 kvinner Ca 1/3 personene med denne diagnosen har moderat til alvorlig utviklingshemning De fleste har altså lett til moderat utviklingshemning (IQ: 35-69).

5 Grad av utviklingshemning (ICD-10)
IQ-nivå Lett (mild) 50-69 Moderat 35-49 Alvorlig 20-34 Dyp Under 20

6 Undergrupper av Down syndrom
Standard trisomy 3 kromosom 21 isteden for 2 i alle kroppens celler, totalt 47 i steden for 46. 95% av tilfellene. Translocations Det ekstra kromosomet er lokalisert på et annet kromosom, vanligvis kromosom 13 eller 15. Totalt 46. 4% av tilfellene. Mosaikk Noen celler har 46 kromosomer og noen celler har 47. 1% av tilfellene.

7 Barn med Down syndrom har høy risiko for å utvikle språk og talevansker
Gjentagende ”otitis media with effusion” (OME) som kan resultere i varierende hørselstap (Roberts et al 2007, Roberts & Medley 1995, Kile & Beauchine 1991). Ulike forhold knyttet til munn og gane (Bhagyalakshmi et al 2007, Roberts et al 2007, Alcock 2006, De Moura CP et al 2005, Kumin et al.1996, Borea et al , Stray-Gunderson 1986). Kognitiv utvikling (Chapman 1995, Fowler 1990, Smith & von Tetzhner 1986, Blager 1980) inkludert svakt auditivt korttidsminne (Laws 2003, 2002, 1998; Jarrold et al 2000, Chapman 1995, Fowler 1995, Kay-Raining Bird & Chapman 1994, Hulme & Mackenzie 1992).

8 KOSAR (Henning Karlstad)

9 Sosial-kommunikativ utvikling hos barn med Down syndrom
Barn med Down syndrom viser forsinkelser i utviklingen av øyekontakt og dyadisk interaksjon med mødrene er lite koordinert. Dette spriket forsvinner i andre halvdel av første leveår, men da har de desto mindre interesse for objekter og lek. Vanskene viser seg spesielt i lek og intensjonell kommunikasjon. Studier viser at barn med Down syndrom viser mer sosial interaksjons atferd - men mindre objektatferd, de fokuserer mer på mennesker og mindre på objekter.

10

11 Review av tidligere undersøkesler: - En meta-analyse
Ingen signifikante forskjeller mellom gruppene I reseptivt vokabular (g = ) Signifikante forskjeller mellom gruppene, I favør de typisk utviklede barna, i ekspressivt vokabular (g = ), reseptiv grammatikk (g = ) og auditivt korttidsminne (g = ).

12 Få longitudinelle studier
Ingen eller svært lite utvikling i auditivt korttidsminne og non-ord repetisjon Utvikling i non-verbal mental ferdighet, reseptivt vokabular og grammatikkforståelse (Laws & Gunn, 2004)

13 Non-ord – en prediktor for vokabularutvikling?
Non-word oppgaver tapper en basic mekanisme som er involvert i barnas ordlæring Vokabularstørrelsen medierer betydningen av den fonologiske innvirkningen på evnen til å repeterer non-ord (e.g., Gatherole, 2006; Gathercole & Baddeley, 1989; Gathercole, Hitch, Service, & Martin, 1997) (e.g. Snowling, Chiat & Hulme, 1991; Metsala, Stevrinos & Walley, 2009; Metsala & Chrisholm, 2010; Van der Lely & Howard, 1993)

14 Artikulasjon – en prediktor av vokabular
DeThorne et al. (2006) hevder at det er høy grad av komorbiditet mellom reseptivt vokabular, ekspressivt vokabular og artikulasjon. Bishop (1997) refererer til en mismatch mellom artikulasjon og vokabular hos f.eks. Personer som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

15 Vocabulary – en prediktor for gramatisk utvikling?
Developmental ordering hypothesis (e.g. Bates & Goodman, 1999; Dromi, 1987). Synchronously developing hypothesis (e.g. Anisfeld, Rosenberg, Hoberman & Gasparini, 1998; Dixon & Marchman, 2007)

16 En kvantitativt, longitudinell studie
Metode og design; En kvantitativt, longitudinell studie DS Kohort av av norske barn med Down syndrom født i 2002 TD Kohort av typisk utviklede barn født i 2006

17 Målet for studien 1 Undersøke språkutviklingsmønsteret i de to gruppene og studere likheter og forskjeller i språkprofilen deres 2 Undersøke prediktorer for språkutvikling

18 Prediktorer for utvikling vil være forskjelling I de to gruppene
Reseptiv vokabular ferdighet vil værei i tråd med kontrollbarnas ferdighet Ekspressivt vokabular, grammatikk og minne- ferdighet vil væreakere enn hos kontrollbarna Utviklingen av både språk og minneferdighet vil være svakere sammenliknet med kontrollbarna Prediktorer for utvikling vil være forskjelling I de to gruppene Hypoteser

19 Design 1. mesurepoint Sept.- Nov. 2008 DS June – Sept. 2009 TD
2. measurepoint Sept.- Nov DS June – Sept TD 3. measurepoint Sept.- Nov DS June – Sept TD Questionnaire Language Cognition Hearing Language Cognition Interview Language Cognition

20

21 DS (N = 43) TD (N = 56) Microsystem Mean age in months 75.78 months (SD 3.48) 36.70 months (SD 4.21) Average nonverbal performance in raw score on Block design 12.23 (SD 5.40) (2:6 years) 12.58 (SD 4.64) Girls Boys 48.8% 51.2% 50,9% 49,1% Operated for otitis media* 25.58% 1.7% Mesosystem Having brothers or/and sisters* 90.7% 79.31% Age of the parents* 36-40 years (average) 31-35 years (average) SES (College of higher education Or university college) 57% 69,82% History of language problems in the biological family 16.27% 25,9% Macrosystem In mainstream school/ ordinary kindergarten In special school In “Steiner school” Special group included in mainstream school 93% 2% 100%

22 Beskrivelse av utvalget med Down syndrom forts.
Hvordan karakteriserer foreldrene barnas språklige fungering? Hvilken form for kommunikasjon bruker barnet? Hvilke språkvansker har barnet og i hvilken grad opptrer vanskene?

23 Reseptive språkvansker
1 = ingen vansker 2 = vansker i liten grad 3 = vansker i middels grad 4 = vansker i stor grad

24 Ekspressive språkvansker
1 = ingen vansker 2 = vansker i liten grad 3 = vansker i middels grad 4 = vansker i stor grad

25 Oral tale som hovedformen for kommunikasjon

26 Snakker med andre ved hjelp av tegn som alternativ eller supplerende kommunikasjon

27 Bruker kroppsspråk i kommunikasjon med andre

28 Snakker med andre ved hjelp av bilder, pictogram eller objekter

29 Snakker med andre ved hjelp av tekniske hjelpemidler

30 Results t1

31 Hypotese 1 og 2 De norske 6-åringene med Down syndrom har reseptivt vokabular I tråd med de yngre typisk utviklede kontrollbarna Ekspressivt vokabular, grammatikk og minneferdigheter hos barn med Down syndrom er svakere sammenlikned med de yngre typisk utviklede kontrollbarna

32

33 Endring t2-t1 Variable F p Receptive vocabulary F (1, 96) = 11.140
Expressive vocabulary F (1, 96) = TROG (items) F (1, 96) = Grammatic closure F (1, 96) = 40.41 p ‹ .001 Past Tense Test F (1, 96) = Word Span F (1, 96) = 3.318 P = .072 Non Word Repetition F (1, 96) = 38.21 Sentence Memory F (1, 96) = 9.619 p = .003 Speech production F (1, 96) = Block Design F (1, 95) = p = .014 Letter Knowledge F (1, 96) = 6.528 p = .012

34 Hypotese 3 Utviklingen av både språk og minneferdighet er svakere sammenliknet med kontrollbarna

35

36

37

38

39

40 Hypotese 4 Det er ulike prediktorer i de to gruppene.

41 Leseferdighet på bakgrunn av foreldredata
76.7 % av barna leser logoer eller navn 25.6 % av barna leser lydrette ord

42 Lesing hos barn med Down syndrom
Visuelt sterke

43 Kartlegging av språk, lesing og kommunikasjon
Få tester utviklet spesielt for barn med Down syndrom PEDI McArthur Bates CDI versjon med tegn (foreldre info) Forståelse: TROG og BPVS Dynamisk kartlegging Standardiserte språkligbevissthetstester Standardiserte lesetester – tid Hvordan rapportere resultatene (NEI TIL ALDRSSKÅRE?)

44 Overordnet formål ved iverksetting av tiltak
Livskvalitet. Utvikling og kontroll over eget liv. Sosialt fellesskap.

45 Diskusjonen Tegn til tale – talespråk (ASK)

46 Ordbildemetoden v/Sue Buckley
Leseopplæring fra ca 1 ½ år Oversatt til norsk ved Sørlandets kompetansersenter

47 Karlstadmodellen v/Irene Johansson
Er en integrert del av modellen og kan sies å være en metode for kommunikasjon og til utvikling av talespråk. Suplement til talespråket. Utgangspunkt i kroppsspråket. Tegn for de meningsbærende ordene i setningen. Performativ kommunikasjon. Ordstadiet. Enkel grammatikk. Utbygd grammatikk. Lese- og skriveprosessen.

48 Talk tools v/Sarah Jonson
Multimodal innfallsvinkel der taktil sans vektlegges 6 ulike nivåer Oral motor therapy Talktools Artikulatorisk bevissthet, plassering og minne.

49 Orofacial stimuleringsterapi v/Castello Morales
Påvirke den nevro-motoriske utviklingen Oralmotorisk trening Massasje Påvirkningen/stimuleringen konsentreres spesielt om behandling av suge, tygge, svelge, spise- og taleforstyrrelser

50 Stemmeforsterker Bevisstgjøring av lyder og pust.
Økt fokus på taletreningen – motiverende.

51 Smartboard Engasjerer eleven Skaper mening Involvert sammen med andre
Praktisk og aktiv elev Oppmerksomhetsfremmende Motivasjon Skaper mening Visuell støtte i lyttesituasjonen Støtte ved vansker med selektiv prosessering av informasjon Involvert sammen med andre Lærer Medelever Syn – forstørrelser Lagre arbeid Letter skole - hjemsamarbeid (

52 Kombinasjon av ulike metoder
Manglende forskning i forhold til intervensjon Målet må være - både kortsiktig og langsiktig

53 Takk for oppmeksomheten!
Dette prosjektet er støttet av Helsedirektoratet