Å være mamma med psykiske helseplager

Presentasjon om: "Å være mamma med psykiske helseplager"— Utskrift av presentasjonen:

1 Å være mamma med psykiske helseplager
Sykmeldt fra jobben, men ikke fra mammarollen

2 En studie av moderskap og barneomsorg i velferdsstaten når mor har psykiske helseplager
Hva opplever foreldre (mødre) med psykiske lidelser som vanskelig i barneomsorgen, og hvilke forhold har betydning for mestring? Foreldrenes erfaringer med offentlig hjelp og støtte til barneomsorgen; hva ønsket de hjelp til, hva fikk de hjelp til og hvordan kom hjelpen i stand? På hvilken måte kan ansatte i psykisk helsevern hjelpe og støtte pasientenes barn; hvilke forhold hemmer og fremmer en slik praksis? Kjernebegreper: Foreldreskap, psykiske lidelser og velferdsordninger

3 Hvordan etablere et sosiologisk blikk på ”psykisk syke foreldre (mødre)”?
I forskningslitteraturen er personer med psykiske lidelser konstruert som avvikere, sosialt ekskluderte Fokus har vært patologi, avvik og mangel på kapasitet Familien blir tematisert, enten som årsak til problemet eller i diskusjoner om ”familiebyrder” den ”syke” påfører sine nærmeste pårørende Mødre med psykiske lidelser blir forskningsmessig framstilt som lite kommunikative, ineffektive og med redusert evne til grensesetting og som uforutsigbare

4 Alternative perspektiver
Moderskap er mye mer enn ”mors psykologiske evner til å stimulere sitt barn og være der barnet er”. Moderskap som kontekstuelle, kulturelle og historiske praksiser. Mødrenes erfaringer analyseres ikke som private erfaringer men kontekstualiseres i lys av kulturelle forestillinger om foreldreskap, barneomsorg og psykiske lidelser Aktør og hverdagslivsperspektiv – for å få inntak til å forstå hvordan individuelle, relasjonelle og samfunnskapte betingelser håndteres av mødrene   o Statistikk viser at kvinner er overrepresentert når det gjelder ulike typer depresjons- og angstlidelser. Forholdstallet er ofte 2:1 eller 3:1 (Goldberg & Huxley 1980, Weissman & Klerman 1977). Menn er overrepresentert når det gjelder personlighetsforstyrrelser, antisosial atferd, og rusavhengighet. For lidelser som schizofreni, paranoide lidelser og manier er det ikke dokumenterte kjønnforskjeller (Busfield 1996). Eksplisitt og implisitt blir personene framstilt på en måte hvor vekten blir lagt på deres patologi, manglende kapasitet og avvik – jmf risikostudiene, økende fokus på subjektive sykdomsopplevelser – men denne forskningen har lite fokus på personlige erfaringer knyttet til kjønn, alder, sivil status, status som foreldre – altså kontekstuelle forhold

5 Sentral problemstilling:
Hvordan kvinner med psykiske helseplager forhandler sin identitet som ”mamma” og ”psykisk syk” i lys av de kulturelle rammene som omgir det senmoderne foreldreskap og kulturelle forestillinger om psykiske helseplager.

6 Kvalitative intervju med 14 mødre og 7 pårørende –
Tilnytning til arbeidsmarkedetAntall 2 i arbeid 11 – uføretrygdet 1 student Alder 2 yngre enn 30 12 personer 35 –45 år Antall barn Alder på barna 3 familier med ett barn 11 familier med 3 eller flere barn Alle et barn mellom 3-15 Ekteskapelig status 4 gift - 5 gjengift/samboer 2 enslige 3 enker Psykiske helseplager 3 opplevelse av forbigående plager 11 langvarige plager I det samlede utvalget var to mødre i arbeid, en var student og de øvrige var trygdede

7 Fra et helsetjenesteperspektiv til et hverdagslivsperspektiv på sykdom
Inspirasjon fra medisinsk sosiologi – fokus på hvordan »kronisk sykdom virker inn på dagliglivet, sosiale relasjoner og egen identitet. Hvordan folk balanserer krav og usikkerhet knyttet til kroniske sykdomsforløp med forsøket om å opprettholde dagliglivets sosiale rutiner 4 temaer går igjen: a)hvordan sykdomsforløpet blir forstått ut fra individets subjektive opplevelser av sykdomsforløpet, håndtering av hverdagslivet, c)biografisk arbeid, dvs endring av livsplaner og forståelse av seg selv og egen identitet og d) kulturelle perspektiver på sykdom og lidelse. Felles: å forstå mening og erfaringer i kontekst med utgangspunkt i de «sykes erfaringer» Stor variasjon i hvordan plagene omtales: nerver, utslitt, vondt i hodet, knekker, rier, migrene og depresjoner Når en person erfarer og erkjenner at hun har fått psykiske plager, har det ikke bare betydning for hvordan man kan fungere i hverdagslivet, men også på personens selvbilde og identitet. Begrepene biografisk avbrudd, biografisk rekonstruksjon og biografisk arbeid (Bury 1982) gir inntak til å forstå prosesser og endringer i mødrenes forståelse av seg selv som mødre. Med biografi menes personlige livshistorier og med biografisk arbeid menes hvordan livshistorien bearbeides og endres etter hvert som nye erfaringer kommer tilEn styrke ved medisinsk sosiologi er at litteraturen har gitt en stemme til smerten, til det kroppslige ubehag, til trøttheten og utslittheten som ofte følger med langvarige lidelser. For personer som for eksempel sliter med alvorlige depresjoner, kan maktesløshet i forhold til det å orke å stå opp av sengen, snakke med folk eller utføre små daglige gjøremål, oppleves som mer belastende enn den sosiale fordømmingen knyttet til diagnosen deres.

8 Opplevelse av egne plager
Lidelsen som avbrudd – brå overganger, midlertidig krise Lidelsen som inntrenger i livet – gradvis forverring av symptomer. Lidelsen forstås og forhandles fram Det unormale blir forstått – en lettelese Det unormale kommer og går Det unormale trenger inn, forverres og vender stadig tilbake Mange belastninger og nerver skaper avmakt og apati Lidelsen som en del av livet – erkjente psykiske plager når de blir foreldre

9 Lidelsen som avbrudd i det normale livet
Brå overganger – midlertidig krise Noe som går over – forutsigbart resultat – en friskner til Få tegn på at «noe er galt» i forkant – « det begynte i september»….. Utbruddet – en plutselig hendelse som gjør at familielivet må revurderes og omorganiseres ; « jeg var en slik type som kunne stå med en unge på hver arm, lage middag og hjelpe den tredje med lekser». – og plutselig ble jeg liggende i senga» «Jeg ser ikke på meg selv som en psykiatrisk pasient, jeg er kommet i psykose 2 ganger. Lite forhandlinger og diskusjoner rundt definisjon av lidelsen Krisen som varsko – det kan skje igjen

10 Psykiske lidelser om inntrenger
Når sykdommen blir en inntrenger betyr det at sykdommen blir en permanent del av livet. De som rammes aksepterer symptomer og behandling og planlegger rundt dette og vanligvis strever den syke med å minimalisere graden av sykdommens påtrengenhet. Sykdommen truer en persons kontroll over eget liv og skaper derved en usikkerhet, som igjen truer selvforståelsen og identiteten til den som rammes (Charmaz 1997, s ) . Veien fram til å definere plagene som psykisk lidelse har for mange vært lang og kronglete 1. Det unormale blir forstått – lidelsen får en forklaring eller navn, fra samlivskonflikter til en historie om seksuelle overgrep, og fra umoralske bisarre handlinger til manisk depressiv. Ektefellen uttrykte veldig tydelig og klart hvilken lettelse det var for familien da mors symptomer og adferd ble forstått. Han navngir en psykiater og sier: ”Det var et helvete til vi møtte henne. Du kan si at da vi traff henne ble vi nesten en ny familie”. Fører til en narrativ rekonstruksjon – for de voksne eller også sammen med barna Diagnosen fører til normalisering….og innsikt og reorganisering – mor utføretrygdet Før Ruth ble akuttinnlagt på et psykiatrisk sykehus hadde hun altså hatt erkjente problemer i 5 år. Hun har gått til psykolog to ganger i uken i denne perioden. Hun har jobbet fulltid i helse- og sosialsektoren, men hatt en del sykemeldingsperioder. Familien har tre barn i barneskolealder. Foreldrene fortalte om et vanskelig og strevsomt familieliv. Før mor begynte hos psykolog, var det mye konflikter mellom ektefellene, og etter at Ruth begynte i terapi har hun vært mye deprimert, følt seg utslitt og orket lite. Innleggelsen var en traumatisk situasjon som hele familien var involvert i. Hilde har gjort mye som mannen kaller unormalt. I denne familien var det en stor lettelse og befrielse, den dagen mors merkelige handlinger ble forstått av andre som en psykisk lidelse. Hilde forteller selv at hun ikke har greid å styre seg; ”jeg har vært overjævlig og oversnill og gjort mye rart”. Ifølge ungene har hun blitt sint for ting som det ikke er normalt å bli sint for, og ikke reagert når det kanskje var grunn til det. Når familiemedlemmene snakker om dette forteller de om ”da Hilde fikk riene sine”. - når jeg må på solhjem , så er det akkurat det samme som at bilen må på service»

11 Faser: Det unormale kommer og går-og blir stadig mer påtrengende
Knekker – det unormale blir skjøvet bort og fortrengt 1. og 2. utbrudd fortolkes som «avbrudd i livet» Å kjempe i mot og fortrenge symptomer – vet hvordan «bunnen kjennes»- intenst arbeid for opprettholde sin identitet som frisk og velfunderende. Faser som forverrer seg og får store konsekvenser – sammenhengenede innlagt 2 år (barn 2 og 5 år) «jeg mobiliserte og mobiliserte – men denne gangen ble jeg ikke bedre» - i fast arbeid fram til innleggelsen – men nå, etter innleggelsen forstår jeg at disse depresjonene blir jeg aldri kvitt – jeg er blitt uføretrygdet og datteren min (12 år) flytter til pappen sin» Normalitetsfasaden viktig – skjuler symptomene for omverden og nære pårørende Eksempler Sara: mor til to barn – innlagt en gang, gått til psykolog i flere år, fått medisiner – mobilisert og mobilisert – kommet seg gjennom det, vært i jobb, men så greier hun ikke mer – sender datteren til pappaen – og vil ta sitt eget liv, det blir oppdaget – og hun blir aktuttinnlagt: :” Da legevakten kom tok det ikke lang tid for han å skjønne alvoret, jeg skalv som et ospeløv. Han ga meg valium som ikke hjalp, og en til som ikke hjalp”. Da datteren kommer hjem fra utflukten, er lege og sykepleier hjemme for å hjelpe mor. Mor samtykker i frivillig innleggelse og blir innlagt på psykiatrisk sykehus i 3 måneder. Nina: klare grenser mellom gode og dsårlige perioder. Gift -, 3 barn, 18, 2 og 5 – Innlagt med fødselsdepresjon med eldste – får en ny knekk da sønnen er år – langvarig sykemeldt. Hun fortalte videre at hun fungerte greit til sønnen var en år. Da fikk hun det hun beskriver som en knekk igjen, og ble innlagt på et psykiatrisk sykehus i en måned. I den forbindelse var hun lenge sykmeldt fra jobben, og kom over på attføring. Etter ett år fikk hun brev fra trygdekontoret at hun måtte vurdere å søke uføretrygd. Ifølge henne selv ga brevet henne et spark i rumpa til å komme seg ut i arbeid igjen. Hun ønsket ikke å bli uføretrygdet som 28-åring. Neste knekk kom da yngste datteren var omtrent to år, og Nina begynte i arbeid igjen. Hun forteller at symptomene kom til utrykk ved at hun mistet nattesøvnen, ble urolig i kroppen, begynte å innbille seg selv ting og fant på mye rart. Lenge forsøkte hun å fortrenge det, men plagene ble etter hvert så påtrengende at hun selv oppsøkte det psykiatriske sykehuset som ligger på samme sted som hun bor. Dagen etter ble hun innlagt. Hun var dypt og alvorlig deprimert og innlagt sammenhengende i mer enn to år.

12 Det unormale trenger inn, forverres og vender stadig tilbake
Lidelsen mer eller mindre konstant tilstede – den krever kontinuerlig oppmerksomhet, tid og påtvunge tilpasninger Livet uforutsigbart og preget av usikkerhet og uforutsigbarhet Mange innleggelser – mye kontakt med helsevesenet Lidelsen får stå store konsekvenser at den ikke kan holds skjult for omgivelsene Eks Berit, 3 barn: 3 innleggelser i året de siste tiden – har søttekontakt, hjemmesykepleie. Forteller om angst og depresjon – som kommer brått, og uten forvarsel – selvmordsforsøk. Mann som ikke forstår plagene – du ligger bare i senga du… forteller om maniske perioder og depressive perioder – opplever at livet må tilpasses plagene.

13 Store belastninger skaper avmakt, apati og en problemspiral
Livsproblemer virker sammen, forsterker hverandre Mor, 4 barn lever sammen med en mann med psykopatiske trekk Mor deprimert – orker ikke skilsmisse, redd for å ikke greie barna alene. Barna får problemer – eldste datter rømmer Mor mer deprimert – barnevernet kontaktes 2 barn flytter ut, mor separeres, barna store atferdsproblemer Å leve i en belastet situasjon og samtidig har psykiske helseproblemer – kan skape en form for handlingslammelse som forsterker problemene

14 Psykiske lidelser som en del av livet
Har symptomer og blir behandlet før de blir gravide De har blitt mødre relativt unge og barna er fortsatt små Tett og stabil oppfølging av hjelpeapparatet fra de var unge jenter Enslige mødre – sårbar livssitusjon – avhening av hjelpere og nettverk og sårbare dersom hjelpen opphører.

15 Forstålse og forklaring på sykdom og plager
Felles for alle Hvordan forstå og forklare at lidelsen rammet meg og skammen og tabuene knyttet til å være en psykiatrisk pasient. Forklaringer handlet om arv, vanskelige livshendelser og stress – og aller mest om vanskelige barndomsopplevelser Lidelsen/symptomene skjøv vekk deres «egentlige jeg» – jeg var/ er en annen person I jakten på forklaringer skjer det ofte en biografisk omskriving – som delvis handler om å legitimere hvorfor jeg er blitt som jeg har blitt – for å opprettholde en personlig integritet – en slags moralsk mestringsstragei (Måseide 1984) – sosiale forklaringer (vanskelig barndom), stress i familiesituasjonen (syke barn/konflikt med ektefelle) Mødrene nevnte også ofte stress og slit. Det var oftest stress knyttet til familiesituasjonen, som syke barn, konflikter med ektefelle eller vanskelig forhold på grunn av stebarn eller egne barn i nytt forhold. De fleste som la vekt på stress hevdet at det ofte var en kombinasjon av sårbarhet fra barndommen og stress. «det har ligget i meg siden jeg var liten. Mor tok meg med til legen med magekatarr – i ettertid har jeg forstått at det var nerver» «det er veldig mye psykiske plager på morssiden

16 Psykiske plager, men ikke psykisk syk
Noen knyttet sykdomsbegrepet til sine plager, spesielt de som opplevde «sykdommen som avbrudd» – brå og tydelige skift mellom frisk og syk og de snakket om da jeg var syk Andre trengte sykdomsbegrepet for å opprettholde pasientens og familiemedlemmenes sosiale selvbilde , da det umoralske blir definert som sykdom – eller for å slippe å bli anklaget for å være lat – for å få aksept for fritak fra plikter i mor og husmor-rollen De fleste hadde problemer med å definere sine plager som sykdom Kan henge sammen med at vi levere i en kultur hvor helse er dikotomisert – enten frisk eller syk Wilson Beredsford(2002) hevder at plager og følelsesmessige svingninger må forstås som et kontinuum – en skala med relativ velvære i den ene ytterkant og lovskriser i den andre – og de fleste bevegerr seg fram og tilbake De samme forfatterne mener at diskursen om psykiske lidelser er dominert av en forståelse av « permanency of defect» – støttes av gallupundersøkelser som viser at 30 % mener at psykisk syke aldri blir friske

17 Tabuisering av plager tydelig uttrykt:
Hvor tabubelagt det er skal man ikke undervurdere. Datteren min synes det er så vanskelig å ta det opp på skolen. Det er så mange som sier at det er så mye åpenhet rundt det. Men slik er det ikke. Jeg sier det ikke… Jeg prøver å unngå å snakke om det. Glatt prøver jeg det. Jeg formidler det til ingen”. Jeg tror det er fordi det ikke synes utenpå, og da har det veldig lett for å bli sånn at du er lat og ikke gidder å gjøre noe. For du ser jo frisk ut utvendig”. Frykten for fordommene – verre enn fordommene Jeg føler det kan bli litt sånn her også, at folk er redde for å sende ungene sine hit, fordi jeg er i psykiske ubalanse. Det har ikke skjedd ennå, men jeg føler at folk tenker slik”. ”Den dagen jeg skulle legges inn da sov jeg ikke om natta. Jeg så for meg et rart sted med masse rare folk. Og da blir vel ungene ertet på skolen, hvis jeg skal dit. Jeg var redd for at de skulle mobbes, hvis jeg skulle dit. Men det var helt feil”.

18 Hovedfunn Det vanlige og uvanlige dagliglivet – likt som andre familier – og det strevsomme og vanskelige Å framstå i egne og andres øyne som anstendige og gode nok foreldre på områder det er kulturell enighet om at foreldre må mestre(s.63)

19 Det senmoderne foreldreskap
Familielivet i endring- nye familieformer, kvinners karriereorientering, endring farsrollen, barn som planlegges og er ønskete. Senmoderne familieliv preget av mangfold, valgfrihet, autonomi, individualisering og refleksivitet Ny type opplevd ansvar. Økt frihet - individualisering av problemer og ansvar. Offentliggjøring av omsorgsoppgaver – samtidig som foreldrenes personlige ansvar for barna utvides og blir tillagt større betydning. Forandringene medfører at familien må sees på som en sosial ramme om et individualisert liv Senmoderne forestillinger om hva barn trenger er sterkt influert av psykologisk teori – en god og trygg barndom har nesten alt å si for barns utvikling, og motsatt at dersom det går galt med barna er det foreldrene som er skyldige På den ene siden økt frihet – på den andre siden økt personlig ansvar Individualiseringstendensen har medført at barneomsorg i økende grad har blitt definert som en privat oppgave og et personlig foreldreansvar, i stor grad knyttet til mor

20 Senmoderne foreldreskap: ”å skape sitt barn”
Barn som ”görbarhetsprosjekt”: ”de (mødre)sägar at de kännar at de skaper barnets framtid” (Bäck Wicklund & Bergsten (1997). Målet med barneoppdragelse er å få ”en upåfallen unge/en vanlig unge (oppskriften variere kulturelt og historisk ) (Briggs 1991) Kvaliteten på barnas omsorg må vurderes kontinuerlig – mødre sikrer at hvert ledd i omsorgskjeden er god nok (Andenæs 1996) Senmoderne familieliv med små barn er barnesentrert, nærmest barnedefinert (Dencik 1999) Familien med fokus på barna det viktigste i foreldrenes livsplaner/”barna først” (Bäck Wicklund & Bergsten (1997).

21 Frønes: Moderne familier
Nærhet og følelser: barnet plasseres i følelsesfellesskapets sentrum som familiens grunnleggende prosjekt (S 277) Følelsene er bindemiddel, lim i familiene Foreldre som supportere for barna Stor grad av forelderavhengighet – utdanning og organisert fritid skaper nye og mer omfattende krav til foreldrene Alderssegregering- barn i større grad knyttet til sin alderskohort enn tidligere og dette forsterkes av populærkulturen Paradoks: Barns økende individualisering samtidig med økt forelderavhengighet

22 Ideologien om intensiv foredling – å skape sitt barn: - et dominerende kulturelt repertoar
Det pedagogiske og psykologiske foreldreskap Foreldre som håndterer alle aspekter ved barns forhold til sine omgivelser Familielivet er barnedefinert, omsorgen er arbeidsintensiv, styrt av ekspertråd og emosjonelt og sosialt svært krevende (Hays 1996, Lareua 2003). Et prosjektsyn på barn: hva foreldre(mødre) gjør med barna som avgjør barns utvikling Ideologien forsterkes av ekspertkunnskapen som trenger inn via medier – førskolelærere, lærere… I følge litteraturen ser det ut til å være en generell enighet om hvordan det skal legges til rette for at barn får gode utviklingsbetingelser – pedagogisk og psykologisk stimulering – foreldreavhengighet – og foreldreinvolvering i barnehage, skole – og familietid synonymt med fritid Sammenligner dagens familier med 60- tallets familier – med hjemmeværende mødre som hadde en innstilling om at dersom rammene er godt tilrettelagt (klare grenser, kjærlighet, frisk luft og lek) – så ville barnet utvikle seg til ganglie samfunnsborgere – mens dagens foreldre har et klart prosjektsyn på barna. Beck Gernheim (1992) drøfter hvordan ekpertkunnskapen fører til at det stilles stadig større krav til moderskapet, samtidig som kravene skaper avmektige mødre. Kunnskapen er produsert for å beskytte barna, men medfører stress og krav til foreldrene som hele tiden må forholde seg til kunnskapen – og hva som er riktig er det heller ikke alltid enighet om I dette foredraget vil jeg drøfte mødres omsorgsstrategier i lys av nyere forskning om familie og barneomsorg. Dagens barneomsorg foregår i en kontekst som er dominert av en kulturell og symbolsk forståelse av barneomsorg som ”intensiv foredling” eller ”alt for barnet” (Beck- Gernsheim 1991, Hays 1996, Lareau 2003). I forskningen ser det ut til å være enighet om at aldri tidligere har det vært stilt større krav til hva foreldre skal være for sine barn. Foreldreskap kan metaforisk forstås som gartnerarbeid med mål om en frodig og velpleid hage. Foreldrenes oppgaver er å være kjærlige gartnere som skal nære og pleie sine høyt elskede blomster til ganglige samfunnsborgere – til modne frukter. Bildet kan gi assosiasjoner til det ”naturlige barnet”, men i disse hagene er stell og gjødsling helt avgjørende. Lareau (2003) bruker begrepet ”intensiv foredling” på det gartnerarbeidet mange foreldre utøver. Bildet av den velstelte hagen skaper samtidig motbilder; hager fulle av ugress. Disse blir mer tydelige og synlige i nabolaget hvor de fleste beboerne er medlem i Norsk Hagelag. ”Mødre med nerver” er kulturelt kompetente individer som forstår seg selv slik kulturen forstår dem; som skyldige mødre som utsetter sine barn for risiko. De er ”farlige mødre”. De utgjør potensielt et ugunstig miljø for sine barn.

23 Aviser og media fylt opp med råd om hvordan foreldreskapet bør utøves
Hvis jeg ikke leser for barnet mitt risikerer det å bli en skoletaper –”lesing gir forsprang heter det i boklubbens reklamemateriell Foreldre i dag mestrer jobb og karriere, men er usikre i foreldrerollen (aftenposten aften ). De ringer oss å spør om utslett, bæsjig og soving (helsesøster) ”vi har et helt forelderbibliotek hjemme” (far til Kai på ni mnd) ”Professor vil sende foreldre på skolekurs” (Aftenposten ). Skolen er blitt så komplisert at foreldre må sendes på kurs før barna begynner i første klasse Foreldrerollen er så viktig for at barn skal lykkes i skolehverdagen (Thomas Nordahl) Denne dominansen forsterkes ved at ekspertkunnskapen trenger stadig sterkere inn i ”oppdrager prosjektet”, via medier, familiens samhandling med pedagoger, forelderveiledning i skole og fritid og kursing. De hurtige endingene som har skjedd i barne- og ungdomskulturen, som har medført at barn i dag vokser opp i en helt annen verden enn sine foreldre, har sannsynligvis bidratt til at foreldre er svært lydhøre og mottakelige for råd fra ekspertene. Beck-Gernsheim (1992) drøfter hvordan ekspertkunnskapen fører til at det stilles stadig større krav til moderskapet, samtidig som kravene kan skape avmektige mødre. Kunnskapen blir produsert for å beskytte barna, men medfører stress og krav til foreldrene som hele tiden må forholde seg til denne kunnskapen. I følge Beck-Gernsheim fører kunnskapen til at foreldrene blir usikre og at de kan føle seg avmektige på grunn av alle risikoer de utsetter sine barn for. Disse utviklingstrekkene har ført til kulturelle endringer i forhold til hva det vil si å få og å ha barn. Samtidig som disse nye bildene av familiene dannes og spres gjennom utdanningssamfunnet, velferdsprofesjoner, populærvitenskapelige tidsskrifter, og populærkulturen, lever det tradisjonelle bildet av familien, kjønnsrollene og barneoppdragelse videre. Spørsmålet i det følgende er hvordan ”mammaer med nerver” ut fra sin aktuelle situasjon reflekterer over og forholder seg til disse normative krav.

24 Normalitetskampen ”Å være som alle andre og samtidig ikke”
Kampen mot symptomene- dempe, skjule, skjerme Å utsette sine barn for ”risiko og fare” Symbolske markører for å skape og vise fram normaliteten – ”det skal ikke synes på ungene” – men hvilke normalitetsstandarder? Å være en synlig og deltakende mamma et symbol på god barneomsorg Kulturelle normer omformes til kulturelle krav Kjemper for å opprettholde personlig og sosial kontroll- normaliteten trues fra to hold – sykdommen og mangler ved foreldreskapet Samtlige mødre formidlet et dobbelt budskap når de snakket om hverdagslivet i sine familier. De snakket mye om tilkortkommenhet, skyldfølelse og usikkerhet – samtidig som de levde et familieliv som lignet andres med faste rutiner, høytider, ferier og fritidsaktiviteter Eks – Heidi og kapeteinsabeltann drakten og gullpenger som skulle deles med andre Intervjuer: ”Ja- det høres sånn ut (at du presser deg), men hva med foreldremøter og slike ting?” Dagny: ”Ja, og det er jo sånn som jeg føler, at jeg må jo det. Jeg vet en gang, hvor mannen min ikke var hjemme og jeg hadde sånn angst, og var redd for å gå dit og redd for å sitte der – får jeg puste, får jeg ikke puste – men jeg gjorde det jo”. Intervjuer: ”Er det noen som merker det på deg da?” . For det har sikkert vært mange ganger at jeg har vært så sliten og kjei at jeg ikke har orket å være med på det de ønsker at jeg skulle være med på. Det har dem savnet mange ganger – at jeg har kjørt dem eller vært med dem – det har jeg ikke vært så flink til. Det synes jeg at har vært litt fælt - og i perioder når jeg ikke har vært i form, har jeg vært litt folkesky – jeg ville være for meg sjøl- og ikke orket å gå dit det har vært mye folk. Det har ikke vært så lett for dem å forstå”. ”Jeg har vært veldig, veldig sliten. Nå som livet har blitt roligere, så ser jeg hvor lite overskudd jeg har hatt til mine barn. Jeg har jo stelt dem, ordnet ting, laget mat og lest bok på restene – på stumpene, jeg har gått sånn på reservene hele tiden Synlig og deltakende mamma: Mødre som av forskjellige grunner strever med å oppfylle kravene som stilles til god barneomsorg, opplever ofte normene som krav, og kan derved erfare mindre valgfrihet og fleksibilitet i sitt omsorgsprosjekt. Bech-Jørgensen (1999) bruker begrepet ”normalitetsbilder” - om vår tause viten om hvordan vi skal få hverdagslivet til å fungere og henge sammen. Hun hevder videre at normalitetsbilder uttrykkes symbolsk, og at normaliteten har stor makt til å strukturere våre handlinger og verdier, samtidig som det også gjør det levde liv forutsigbart og forståelig og skaper kontinuitet i folks liv. Begrepet ”normalitetens symbolske orden ” er et uttrykk for hvordan verdier, symboler, vaner, rutiner og gjentakelser ordner vårt dagligliv Normalitetskampen innebar at mødrene ønsket å vise fram handlinger som markerte normalitet, ikke bare for å skape et inntrykk over for omgivelsene at de var gode mødre, men like mye som del av eget identitetsarbeid. Disse mødrenes identitet var tett koblet til det å være gode og vellykkede mødre

25 To- forsørger familier
Den andre forelderen: praktisk tilrettelegger, emosjonell støtte, og ”fender” for barna En indre sammenheng i familien kan være en forutsetning for at familien er robust til å tåle belastningene Psykiskiske plager belastende for sosiale relasjoner: det indre livet i familien blir berørt og forstyrret av alvorlige psykiske helseplager - familiekonflikter. Personer med alvorlige psykiske problemer tre ganger så stor sannsynlighet for å ble skilt som andre (Social Excluison Unit 2004). . I familier hvor det var to foreldre var den andre foreldren en viktig hjelper for å skjerme barna for traumatiske hendelser. Ektemannen til en av mødrene fortalte at en kveld han kom hjem fra kveldsvakt hadde det vært blod utover hele kjøkkenet . Han fortalte videre; ”jeg fant henne på dass, kjørte henne på sykehus, reiste hjem og vasket hele kjøkkenet. Jeg ville få det bort før ungene stod opp” Ektefellen som lever sammen med personer med alvorlige og langvarige psykiske lidelser og med mindreårige barn, er utsatt for stor slitasje emosjonelt og i forhold til praktisk omsorgsarbeide. At det er en indre sammenheng i familien, dvs gode relasjoner (emosjonell støtte, aksept og respekt), kan være en forutsetning for at mange familier er robuste i forhold til å tåle belastningene med mors psykiske lidelse (Jørgensen 1999, Cleaver, 1999, Cowling 1999). Flere av mødrene fortalte at de hadde fått hjelp av sine terapeuter til å ikke klandre ektemennene for egne problemer I noen av familiene jeg intervjuet manglet den indre sammenhengen i familien og derved en viktig ressurs for mestring. Relasjonen mellom ektefellene var preget av mistenkeliggjøring og fiendtlighet Sitat: ”Side 10) Konklusjon: Toforeldreksap kan beskytte – men dersom det er store konflikter ofte en tilllegsbelastning for barna- det er skadelig og nedbrytende med store konflikter

26 Eneforsørgerfamilier
Ene - foreldreskap kan på den ene side gjøre barna mer utsatt for foreldrenes problemer, samtidig som ene-ansvaret kan være en ekstra stressfaktor som bidrar til at lidelsen blir mer alvorlig Eneforsørgernes strategi: intenst arbeid for å kontrollere symptomer og forsøket på å holde plagene skjult for ungene. Nært støttende familienettverk viktig for mestring Men: Mødrene ønske om å beskytte og bevare sin identitet som gode mødre kan føre til sosial tilbaketrekning – og hemme nettvekets mulighet for å gi støtte Halvparten var eneforsørgere Eneforsørgere – barnas velferd avhengig av at omsorgspersonen fungerer godt – tyngende ansvar (Maren Bak) Holde plagene skjult for barna: tar ut depresjonen i helgene, ber moren min hente i barnehagen dersom jeg føler meg dårlig… Et støttende nettverk gjorde det mulig å slippe opp på kontrollarbeidet mange beskrev . ”utvidet familierom ” viktig (maren Bak) Mødrenes selvbilde ble truet av lidelsen – jeg trekker meg unna venner når jeg blir deprimert og da er jeg veldig god til å finne på unnskyldninger, jeg er god til å si at det er noe jeg må gjøre eller at jeg skal reise bort”. For noen mødre forhindrer ”passingstrategien ” (Goffman 1975) dem i å bruke et viktig redskap i forhold til å mestre sosiale problemer, nemlig andres hjelp og støtte. Tilbaketrekningen kan fra mødrenes perspektiv forstås om en mestringsstrategi Golombok (2003) drøfter betydningen nye familiestrukturer kan ha for barns utvikling, og viser til at forskningen tilsier at det viktigst av alt for barns utvikling er hvordan prosesser internt i familien virker inn på barns utvikling Flere av de enslige mødrene jeg snakket med, mestret barneomsorgen bra, enten fordi de hadde god nettverkstøtte, hadde hjelpetiltak fra barnevernet eller fordi de hadde en viss kontroll over sine psykiske plagene. Enslig forsørgere med psykiske lidelser er imidlertid en sårbar familiestruktur, dersom det ikke finnes tette nettverkspersoner (formell hjelp eller privat) som kan avlaste, støtte og hjelpe mor og barn.

27 Mødrenes opplevelser Superhusmødrene – ”selv om jeg har problemer skal det ikke synes på ungene Opplevelsen av å ikke greie å være følelsesmessig tilstede i ungenes liv – ”jeg har greid å være mor sånn praktisk, men når en er så dårlig ser en ikke barnas behov” Skjerme barna for vanskelige opplevelser –”jeg er så redd for å skade datteren min , at jeg ikke er god nok mor – at hun merker at jeg har nerver og tar skade av det” Utrygge barn som har ”sett og hørt for mye”: ”hun tisser på seg”, hun vokter oss” , ”hun sovner ikke før jeg har lagt meg”, ”hun tror det er hennes skyld at jeg gråter” Dårlig samvittighet, skam og skyld fordi de ikke kunne være mor på den rette måten Tausheten i familien – alle unngår å snakke om ”det” Nettopp fordi de følte seg avvikende og annerledes ble normalitetskampen viktig i mødrenes omsorgsprosjekt. Et sentralt spørsmål i denne sammenhengen blir da hvilke normalitetsstandarder mødrene arbeidet mot? De normative retningslinjene de fulgte eller ønsket å leve opp til var sterkt influert av ideologien om ”intensiv foredling”. En mor, som hadde syv mindreårige barn, svært dårlig råd og periodevis var hardt rammet av depresjon reflekterte på slutten av intervjuet over egne mangler på denne måten: ”Nei jeg har tenkt på at om jeg hadde hatt mer krefter, så kunne jeg lest for ungene. Vi har jo en del bøker, men jeg orker rett og slett ikke. Det er noe de har gått glipp av der. I stedet for å ligge på sofaen kunne jeg lekt med dem”. I situasjoner hvor mødrene fungerte dårlig og symptomene på de psykiske plagene var påtrengende, måtte mødrene gjøre tilpasninger for å oppfylle kravene om intensiv foredling

28 Tausheten ”Vi har aldri greid å snakke fornuftig med barna. Verken jeg eller kona mi er flinke til å ta det opp. Vi vil helst glemme det” «Jeg tror det er veldig vanskelig for de fleste foreldrene å snakke med barna om det . For tenk så mye vi vet om det og så mange som har sagt det til oss, og så lite vi gjør. Hva skal jeg si – det er så vanskelig og barna trekker seg unna når vi prøver. Vi vegrer oss veldig for å snakke om det for vi er s glade for at det ikke er så ille nå, selv om vi vet at det er feil»

29 Intensiv foredling” – oppdragelsesidealer unike for middelklassen?
Ja – og nei. Klassebaserte kulturelle praksiser spiller en avgjørende rolle i reproduksjon av sosial ulikhet. Lareaus hovedpoeng i den etnografiske studien Unequal childhoods fra USA Liten tvil om at foreldrenes kulturelle og sosiale kapital har betydning for hvilke forelderpraksiser som leves ut. Når det gjelder oppdragelses idealer mener jeg at ”mødre med nerver” og deres forståelse av sitt moderskap peker i retning av at middelklassenormene treger inn og dominerer forståelsen. Middelklassebarna som utsettes for intensiv foredling, lærer kompetanseformer som verdsettes i de institusjonene de ferdes i til daglig. Dette medfører at middelklassebarna får en hjemmefordel arbeiderklassebarna ikke har. Stefansen (2007) viser i sin gjennomgang av norsk og internasjonal forskning at det er relativt stor enighet om at klassebakgrunn har betyding for utforming av foreldreskapet og hvilke valg barna tar senere i livet. Det er med andre ord liten faglig uenighet om at sosial bakgrunn, kulturell og sosial kapital har betydning for hvilke forelderpraksiser som faktisk leves ut og for foreldrenes prioriteringer av hva de gjør i sitt omsorgsprosjekt for barna. Hvor mye de hjelper med lekser, hvilken mulighet de har til å hjelpe, hvordan de snakker til barna, hvilke bøker de leser for dem, hvordan de samhandler med lærer osv er påvirket av foreldrenes sosiale kapital. Når det derimot gjelder oppdragelsesidealer og forventinger til hvem og hva mødre bør være for sine barn, mener jeg at ”mødre med nerver” og deres forståelse av sitt moderskap peker i retning av at sosialt marginaliserte foreldre forholder seg til middelklasseidealene – ”intensiv foredling”. De normative retningslinjene de fulgte eller ønsket å leve opp til var sterkt influert av ideologien om ”intensiv foredling”. En mor, som hadde syv mindreårige barn, svært dårlig råd og periodevis var hardt rammet av depresjon reflekterte på slutten av intervjuet over egne mangler på denne måten: ”Nei jeg har tenkt på at om jeg hadde hatt mer krefter, så kunne jeg lest for ungene. Vi har jo en del bøker, men jeg orker rett og slett ikke. Det er noe de har gått glipp av der. I stedet for å ligge på sofaen kunne jeg lekt med dem”.

30 ”Mødre med nerver” – mødre i en fiendtlig kontekst
”Psykisk sykdom” – og ”moderskap” står i et innbyrdes motsetningsforhold til hverandre: ”Mødre med nerver er farlige mødre”: i mødrenes øyne i samfunnets øyne i hjelpernes øyne Når omsorgen for barn i vår kultur blir forstått som et privat anliggende foreldrene og i særlig grad mor har et ansvar for å utføre til barns beste, så ligger det også under at mødrene mistenkes når noe går galt eller ikke er helt som det burde være. ”Mødre med nerver” er mødre i en fiendtlig kontekst, preget av negative og fordomsfulle holdninger. Alle mødrene nevnte skam, tabu og stigma når de snakket om sine psykiske helseplager.  Mødrene hentet sine idealer fra det kulturelt verdsatte repertoar for barneomsorg, nemlig intensiv foredling. Den subjektive opplevelsen av stigma knyttet til moderskap og psykiske lidelser (”mamma med nerver” ) peker i retning av en samfunnsmessig forståelse av at psykisk sykdom og moderskap står i et innbyrdes motsetningsforhold til hverandre. Derfor måtte mødrene holde plagene skjult og presentere seg selv som velfungerende og gode mødre. En bieffekt av normalitetskampen var derfor at mange av mødrene måtte utforme sitt moderskap på utsiden av de konkrete sosiale fellesskapene. De stod ofte aleine i sitt moderskap og hadde derfor svært begrenset tilgang til sosial kapital. ”Mødre med nerver” lever altså i en kontekst hvor de av seg selv, samfunnet og barnets hjelpere blir sett på som ”ugunstig miljø” for sine barn – som igjen er et utrykk for at moderskapet er individualisert. Mødrenes handlinger blir ikke forstått kontekstuelt. Godt moderskap i det senmoderne samfunnet er knyttet til egenskaper ved moren selv. Det samme finner Janet Read (2000) som drøfter erfaringene til mødre med barn med funksjonshemming. . Mødrene opplevde at både det formelle og uformelle nettverket vurderte barnas framgang, tilbakegang og/eller tilpasning ut fra egenskaper ved mor. Ville moren ha barnet boende etter at det var blitt voksent ble hun sett på som en overbeskyttende mor, hvis barna ikke hadde selvhjelpsferdigheter ble hun betraktet som en selvoppofrende mor uten evner til å sette grenser, hvis mor ba om mye avlastning ble hun sett på som et sviktende mor og ba hun om mye hjelp og tilrettelegging for sitt barn ble hun sett på som en krevende mor. Likheter, men likevel forskjellig – funksjonshemmede er ikke farlige mødre – Read beskriver disse mødrene som kjempende. Read mener at fortellingene til mødrene med barn med funksjonsnedsettelser kan fortolkes som “motherhood on the margins”. Skamfølelse over sykdommen, over å være unge og uføre, var et gjennomgangstema i mange av mødrenes historier. diskursive kulturelle rammer påvirker moderskapet og mødres håndtering av sin omsorgsituasjon. ”Mødre med nerver” kan si oss noe om hvordan det er å være avmektige mødre i en senmoderne tid.

31 Avmektige foreldre – bygger høye gjerder rundt familierommet
Foreldrene er avmektige i sitasjonen De vet ikke hva som kan gjøres og hvem som kan gjøre det Foreldre oppfatter sitt mandat som foreldre som at de selv har ansvar for at det går bra med barna Problemene oppfattes som private – og derved ikke som en oppgave det offentlige har ansvar for

32 Møtet med hjelpeapparatet
Hjelpsøking- ikke styrt av rasjonalitet men av verdier og kultur – ”en prosess uten manus” (Baldock og Ungerson 1994) Foreldre oppfatter sitt mandat som foreldre som at det er de selv som har ansvar for at det går bra med barna Foreldre som sliter med sine foreldreoppgaver pga egne vansker har verken klare spørsmål (behov) og det finnes heller ikke klare svar (tjenestetilbud).

33 Foreldre som velferdaktører
«Aktørperbegrepet» innebærer en utvidelse i forhold til «brukerbegrepet» - og innebærer at personene også har et liv utenfor velfedsapparatet – og at dette livet påvirker kontakten. Nære og fjerne betingelser påvirker hvordan problemet vurderes, hvilke erfaringer personene har med hjelpeapparatet, hvor tilgjengelig og stigmatisert hjelpeapparatet er påvirker, sammen med fjerne betingelser 8strukturelle forhold) som klasse, kjønn, entisitet… Eks: Kulturelle forestillinger: omsorgen for ”barn uten synlig problemer er” er foreldres ansvar alene. Mødre med psykiske lidelser lever i en risikoutsatt situasjon; de er kompetente kulturelle individer som forstår seg selv slik kulturen forstår dem: som marginaliserte og ”skyldige mødre”. Psykisk sykdom forbundet med begreper som irrasjonalitet, manglende ansvar tap av kontroll, skade på seg selv, skade på andre (Bowers 2000), mens foreldreskap forbindes trygghet, forutsigbarhet, stimulering, ansvar….

34 Det ambivalente moderskapet – de vil og de vil samtidig ikke
Forebyggende arbeid for barn – handler om å få foreldrene med på laget. Getting, keeping and engaging parents (Moran et al 2004) Timing – når er foreldre klare for hva? Hvis det er mange belastninger – kan være viktigere å hjelpe foreldre med dem, før en hjelper barna Prosess og tid Hvordan etablere en god relasjon med foreldre – basert på tillit Samme sko passer ikke for alle – flere alternative tilbud

35 Barn som pårørende – hvordan komme i posisjon til å hjelpe?
Med utgangspunkt i denne argumentasjonen vil det blant annet være avgjørende at foreldrene ikke ensidig møtes av diagnostiske verktøy som kartlegger deres foreldrefungering. Mer systematisk kartlegging barnas omsorgssituasjon kan i mange tilfeller være nødvendig, men dette må kombineres med hjelpere med tilgjenglig tid som kan vise forståelse, innlevelse og høre hele historier – historier om omsorgsfulle og mestrende mødre og om farlige mødre.

36 Litteratur Beardslee, W. R., Bemporad, J., Keller, M. B. & Klerman, G. L. (1983). Children of parents with major affective disorders: a review. American Journal of Psychiatry, 140(7): Beck-Gernsheim, E.(1992). Everything for the Child - for Better or Worse? In U. Björnberg (eds): European Parents in the 1990s. London: Transaction publisher. Bech-Jørgensen, B. (1999). Normalitetsbilder. Aalborg Universitet: Alfuff. Björnberg, U.(ed)(1992). European Parents in the 1990s. Contradictions and Comparisons. London: Transaction Publishers. Dencik, & P. Schultz Jørgensen (Red.), Børn og familie i det postmoderne samfund (s ). København: Hans Reitzels Forlag. Egelund, T. (1997). Beskyttelse af barndommen: Socialforvaltningers risikovurdering og indgreb. København: Hans Reitzels forlag. Ericsson, K. (1996). Barnevern som samfunnsspeil. Oslo. Pax Giddens, A. (1996). Modernitet og selvidentitet: Selvet og samfundet under sen-moderniteten. København: Hans Reitzels Forlag. Halsa, A. (2008) “Mamma med nerver”. En studie av moderskap og barneomsorg i velferdsstaten, når mor har psykiske helseplager. (Dr. polit avhandling). Trondheim, NTNU: Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Hays, S. (1996) The cultural Contradictions of Motherhood. New Haven: Yale University Press. Putnam, R. D.(2000): Bowling Alone – The collapse and revival of American community. New York: Simon & Schuster. Read, J. (2000). Disability, the family and society. Listening to mothers. Buckingham: Open University Press. Rutter, M., & Quinton, D. (1984). Parental psychiatric disorder: effects on children. Psychological Medicine, 14(4): Schultz Jørgensen, P. (1999). Familieliv – i børnefamilien. I: L. Dencik & P. Schultz Jørgensen (Red.), Børn og familie i det postmoderne samfund (s ). København: Hans Reitzels forlag. Smith, M. (2004). Parental mental health: disruptions to parenting and outcome for children. Child and Family Social Work, 9(1): Stefansen, K.(2007). Familiens rolle I reproduskjon av ulikhet. Kunnskapsbidrag fra kvalitative studier av foreldreskap. Sosiologisk tidsskrift (3): ). Tøssebro, J. & Lundeby, H. (2002). Å vokse opp med funksjonshemming - de første årene. Oslo: Gyldendal Akademisk. Tøssebro, J & Ytterhus, B. (2006)(red). Funksjonshemmet barn i skole og familie. Inkluderingsideal og hverdagspraksis. Oslo: Gyldendal Akademisk.