ART med mennesker med autismespekter forstyrrelse

Presentasjon om: "ART med mennesker med autismespekter forstyrrelse"— Utskrift av presentasjonen:

1 ART med mennesker med autismespekter forstyrrelse
luke moynahan © 2003 nordART

2 Alle elever Individuelle tiltak Guppe Primær forebygging Sekundær
Grupper av Enkelt Individuelle tiltak Guppe Makro Primær forebygging Sekundær forbygging Tærtiær enkle opplærings/ informasjons tiltak “normal” arbeidsinnsats kostnader en del av normal budsjett mer omfattende opplæringstiltak relativ høy arbeidsinnsats middels kostnader Spesifikke individualiserte meget høy arbeidsinnsats meget høye kostnader

3 Aggression Replacement Training
Aggresjons Replacement Training (ART) med grupper er et preskriptivt, sekundær forebyggende program ART med individuelle elever/klienter er et preskriptivt tertiær forebyggende program PEACE Curriculum (Salmon et al 2003) er et preskriptivt, primærforebyggende, helskole program begge programmene har som erklært mål å styrke barnets/ungdommens sosiale kompetanse

4 skolens ansvar for systematisk trening i sosial kompetanse – et fait accompli

5 et fait accompli Opplæringsloven levner ingen tvil om skolens plikt til å drive trening i sosial kompetanse § 1-2; Grunnskolen skal i samråd og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnelege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege utvikling. Den vidaregåande opplæringa skal være med på å utvide kjennskapen til og forståinga av dei kristne og humanistiske grunnverdiane, den nasjonale kulturarven vår, dei demokratiske ideane og den vitskaplege tenkjemåten og arbeidsmåten. Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. Goldstein (2000) var svært begeistret for denne lovgivningen.

6 felles eksperimentelt samarbeid
(moynahan, 2001a; 2003b)

7 felles eksperimentelt samarbeid
felles eksperimentelt samarbeid vedtas som det styrende prinsippet for tiltaket alle aktører anses og engasjeres som forskere med felles plikt om å basere alle tiltak på databaserte hypoteser alle aktører engasjeres i felles funksjonelle atferdsanalyser av data som er produserte av tiltakets deltakere alle atferds - og støttetiltak er grunnet i forhold til krav om optimalisering av livskvalitet - fremmet av Carr et al (2002)

8 data som ”feedback” og ”feedforward” informasjon
felles eksperimentelt samarbeid alle tiltak og beslutninger baseres på innkomne data, men hva slags data? et empirisk spørsmål for eleven - grafisk fremstilling av atferdsdata for foreldrene – kvalitativ samhandlingsdata for læreren – akademisk- og sosial mestringsdata for rektor – trivselsundersøkelser, egenmeldinger for skolesjefen – kostnad - nytte for lokalpolitikere – avis oppslag, medieomtale, oppmerksomhet, sentrale myndigheter

9 los modellen (moynahan, Rystvedt og Søberg, 1986)
interventiv kartlegging og felles analyse av data nettverket samler data data analyseres i fellesskap hypoteser og mål for forandring avtales kompetansestyrking og koblingsfase nettverket trener på å styrke sine kompetanser medlemmene kobles til nye arenaer, aktiviteter og aktører konsolideringsfase generalisering og vedlikehold av ferdigheter styrking av nettverkets problemforebyggende og problemløsningsferdigheter nettverkets interavhengige kontingenser sikrer optimal livskvalitet for samtlige medlemmer

10 nettverksdefinisjoner
første ordens sone (direkte kjennskap) det intime nettverket de som bor sammen med målpersonen(e) - familiemedlemmer, nære slektninger nære venner de menneskene som målpersonen(e) oppgir som svært betydningsfulle, mennesker som vedkommende er glad i og/eller er avhengige av det effektive nettverket mennesker som omgås daglig med målpersonen(e) høy frekvent samhandling – flere ganger i uken arbeids/skole kamerater, venneflokken naboer

11 konsolidering – definisjon og operasjonalisering
konsolidering omfatter prosedyrer for generalisering, diskriminasjon, vedlikehold/opprettholdelse som tidligere definert men også… styrking av selvstyrte problemforebyggende ferdigheter i det intime og effektive sosiale nettverket styrking av selvstyrte problemløsnings ferdigheter i det intime og effektive sosiale nettverket styrking av forsterkningsbetingelser som fremmer pro-sosiale interavhengige operanter i det intime og effektive sosiale nettverket innebærer gradvis tilbaketrekking av atferdsanalytikeren fra det effektive nettverket

12 konsolidering General case teaching (Horner & Albin, 1994; Engelmann & Carnine, 1982) i) definer det instruksjonelle universet – dvs den totale stimulus- responsklasse: Alle settinger hvor ferdigheten bør brukes + hele responskjeden ii) definer spekteret av stimulus og respons variasjonen innen dette universet – fra veldig ulike til nesten helt like iii) tren i et representativt utvalg av disse settinger høy frekvens fluency trening, tren verdsatte ferdigheter, høyt forsterkningsskjema iv) tren og test over tid og i nye, relevante settinger v) gjennomfør oppfriskningstrening med jevne mellomrom etter hovedtrening (vedlikehold)

13 konsolidering ferdighets virus (sequential programming)
tren i miljø 1 test i miljø 2 ingen generalisering? tren i miljø 2 test i miljø 3 tren i miljø 3 test i miljø 4 generalisering? JA! forsterke i miljø 4 forsterke i miljø 4 test i miljø 5 generalisering? JA ! Gratulerer !

14 konsolidering rekruttering av ”natural communities of reinforcement”
naturlige opprettholdende kontingenser – ferdigheten må føre til økt positiv forsterkning, mindre straff. ferdigheten må ha høy ”bruksverdi” dvs er påkrevd i elevens sosiale miljø – det finnes mange gode modeller på ferdighetene utsettelse av forsterkning; gradvis uttynning av forsterkning skjebnehjulet – differensiell forsterkning av eksisterende ferdigheter

15 konsolidering promptfading – ”fade ALL trainer prompts” (int al Durand, 1990) tren regelstyring av ferdigheter regler defineres som ”forutgående, kontingens spesifiserende verbale stimuli” (moynahan 2001) regler lages og læres gjennom general case teaching tren bruken av selvinstruksjoner instruksjoner defineres som ”forutgående, atferdsspesifiserende verbale stimuli” Meichenbaum/Luria modellen moynahan (1977) variant – snakk og utføre, hviske og utføre, mime og utføre

16 konsolidering problemforebyggende ferdigheter
nettverkets medlemmer har inngående kjennskap til problemskapende og problemopprettholdende variabler kjenner til tidlig tegn på utvikling av problemer slike tegn defineres som utfordringer som skal løses/hindres osv – virker mobiliserende på nettverkets medlemmer slike tegn igangsetter (evokere) funksjonelle alternative samspillsferdigheter ART trenere utfordre nettverket gjennom simulasjonsøvelser

17 konsolidering gruppe/familie/nettverksbasert problemløsningstrening
simulasjonstrening ART trenerne utfordrer gruppen til å løse nye utfordringer gjennom kasus presentasjoner realistiske problemer knyttet til ulike fremtidige livsfaser - sannsynlige utfordringer skoleoverganger, overgang skole-arbeid osv familiens livssyklus (Haley m.fl.) test for problemformulering (framing) kvaliteten av ferdighetsfokuserte løsninger samarbeidsferdigheter, ansvarsdeling, positiv atferdsstøtte

18 positive atferds – og støttetiltak (PAST)

19 hva er Positive Atferds- og støttetiltak (PAST)?
”PAST utgjør en anvendt vitenskap som benytter pedagogiske metoder for å utvide et individs atferdsrepertoar og systemisk endringstiltak i omstrukturering av individets miljø for å (i) forbedre vedkommendes livskvalitet og (ii) redusere hennes eller hans problematferd” (Carr, Dunlap, Horner, Koegel, Turnbull, Sailor, Anderson, Albin, Koegel & Fox, 2002)

20 Positive Atferds – og Støttetiltak
BESLUTNINGS PROSESSER STØTTER POSITIV LÆRERATFERD SYSTEM DATA PRAKSIS STØTTER POSITIV ELEVATFERD

21 Positive atferds – og støttetiltak PAST
Pragmatisk grunnlag for PAST Anvendt atferdsanalyse PAST bygger på over 40 år med eksperimentell vitenskapelig praksis i endring av menneskelig atferd Normaliserings- og inkluderingsbevegelser Praksis er veiledet av erfaringer og analyse av oppsummeringer fra menneskerettighets-, kvinnefrigjørings- og normaliseringsbevegelser Personsentrert planlegging og verdier Humanistiske verdier skal påvirke, og ikke erstatte, den empiriske praksisen og pragmatiske forankringen i PAST

22 person centered planning
Kincaid (1996) retten til å være tilstede og delta aktivt i samfunnets ulike arenaer retten til å oppnå og opprettholde meningsfulle og tilfredstillende personlige forhold retten til å uttrykke preferanser og utøve valg i daglig livet - ”the big and little choices in life” retten til verdsatte roller og rette til å oppfylle denne rollen og leve med verdighet retten til utvikling av personlig kompetanse gjennom hele livet

23 utviklingen av PAST atferdsanalytiske konsultasjonsmodeller – Azrin, Baer, Bijou, Goldiamond, Risley, Tharp, Wahler, Wetzel funksjonell analyse (Carr, Durand, Iwata, Sturmey) supported employment (arbeid med bistand) Mark Gold empowerment and enablement (myndiggjøring og dyktiggjøring) Dunst, Trivette et al citizen & self-advocacy, independent living bevegelser normalisering – social role valourization (verdsatte sosiale roller) PBIS – Albin, Carr, Heinemann, Horner, Koegel, Lucyshyn, Knoster, Risley, Sailor, Sugai, Turnbull, Wolf

24 Positiv atferds-og støttetiltak - PAST
Karakteristikk … Mål for PAST er optimalisering av livskvalitet for de involverte Medfører ofte omfattende endring av livsstil hos tjenestebrukere og endring av praksis hos tjenesteytere Tjenester ytes på fleksibelt vis gjennom livsløpet Tjenester og tiltak planlegges i forhold til et utvidet tidsperspektiv i samråd med klienter og deres sosiale nettverk Tjenester, tjenesteyting og tiltak må tilfredstille empiriske krav om økologisk og sosial validitet Tiltak utformes og vurderes i forhold til deres sosiale og økologisk effekt, bærekraftighet og akseptabilitet

25 Positiv atferds-og støttetiltak - PAST
Tiltak er konstruert for å fremme systemisk endring Fokus på endring av problemskapende kontekster fremfor problematferd Tiltak er flerkomponente Anvendt atferdsanalytisk viten bekrefter nødvendigheten av å adressere spekteret av kontekstuelle så vel som personavhengige variabler for å fremme varig endring Tiltak er basert på solid data grunnlag

26 Positiv atferds-og støttetiltak - PAST
Prioritering av forebyggende tiltak Medfører satsing på tidlig intervensjon og proaktive kompetansebyggende tiltak Fleksibilitet i forhold til vitenskapelige metoder PAST er solid forankret i den eksperimentelle analyse av atferd men tillater og oppfordrer til bruk av andre empirisk validerte metoder tradisjonell atferdsanalyse – fare for å lære mer og mer om mindre og mindre (Carr et al, 2002) Utvidet teoretisk plattform I tillegg til anvendt atferdsanalyse bygger PAST på systemteoretisk, økologisk - og samfunnspsykologisk viten

27 heuristisk forståelsesmodell moynahan, 2002
SE MOm Sdm R-Rm Srm P setting event motiverende operasjoner diskriminative stimuli prompt operante/coverante responser forsterkende stimuli antecedents - forutgående hendelser effektive intervensjoner overfor vold krever at... Klienten og vi vet hvilke hendelser hvilke situasjoner (settinger) gjør vold mer sannsynlig og hvilke situasjoner gjør vold mindre sannsynlig eller utelukket klienten og vi klarer å utskille affektive reaksjoner som sannsynliggjør at klienten forbereder seg på å utøve vold og hva slags konsekvenser som vil forsterke voldelig atferd. Viktigste hvilke alternative responser som har den motsatte effekt klienten og vi vet hvilke spesifikke hendelser vil utløse voldelig responser og hvilke responser som vil hindre og eller erstatte slik voldelig atferd klienten og vi vet hva som er vold, hva som er trusler, hva som er sinne hva som er stress - en nyansering og deretter trening i alternative kjeder hvilke konsekvenser som øker voldsutøvelse og hvilke konsekvenser som minsker utøvelsen etterfølgende hendelser - konsekvenser 5

28 PAST skolesystemer familie systemer skole- Elevfokuserte systemer
eleven skole- systemer Elevfokuserte systemer lokalsamfunnet

29 PAST – multikomponent støtte
relasjonsstyrkende tiltak atferdsmanus dyadisk fokus ”learn unit” elev lærer støttetiltak støttetiltak kollega støtte veiledning spesialpedagogisk kompetansehevende tiltak antecedent tiltak prompt teknologi forsterker teknologi

30 reversering av støtte til prososial og anti-sosial atferd

31 tilpasninger i arbeidet med elever med ASD

32 de intime og effektive nettverkene

33 tilpasninger økt vektlegging og fokus på språklig kompetanse
målrettet arbeid for å styrke elevers funksjonelle samhandlingsbeskrivelser reflektiv beskrivelse – ferdigheter i å beskrive og sekvensere samhandling mellom andre mennesker og mellom seg selv og andre refleksiv beskrivelse – ferdigheter i å beskrive egne tanker, følelser og privat språk funksjonalitet defineres i forhold til prediksjon og innflytelse (funksjonell kontekstualisme) – virker det?

34

35 modellering Bandura (1977) – symbolsk kryptering Jahr et al (2003)
antatt å være vesentlig i sikring av elevens mulighet til å gjenta modellens utførelse ved senere anledning Jahr et al (2003) trening i initiativtaking og kreativ lek ingen barn klarte å lære å ta initiativer overfor nye partnere eller å variere lekeferdigheter ved bare å observere multiple eksemplarer av samarbeidslek alle barn i studiet klarte å lære å ta initiativer og variere lekeferdigheter ved å observere og beskrive modellens demonstrasjon

36 samsvarstrening er det et stabilt samsvar mellom elevens verbale atferd og elevens handlinger? gjør – si samsvar meget viktig i sosial samhandling etterrettlighet si – gjør samsvar kritisk viktig i sosial samhandling pålitelighet

37 ART grunnleggende struktur
fast treningssted – ART rom trening ute i naturlige situasjoner etter ca. 3 uker gruppestørrelse – 3 til 8 elever to trenere – avklaring av roller før elevene kommer; hovedtrener (trener I) og assistenttrener (trener II) – veksler på rollene annenhver gang vektlegging av elevaktivitet (elev – elev, elev - voksen) - 20% voksne (9 min.), 80% elever (36 min.) struktur – ikke fritt teater! programmet; følg trinnene, hold elevene på sporet, hold fast ved hovedpoenget  dagens ferdighet og mål regler for oppførelse gjelder for hele gruppa, elever foreslår opprettholder reglene aktivt

38 organisering av rommet
tavle, flip-over, plakARTer; grupperegler, ferdighetslister for elevene Hjelpetrener Hovedtrener rom for rollespill sjekklister for trener

39 ART grunnleggende struktur Gjennomføring av en sesjon
Velkommen til trening, tilstandssjekk; skjer ved døra til ARTrommet og gjennomføres av begge trenerne ART håndhilsningen - sjekk temperatur, svette, grep småprat – sjekk volum, tempo, innhold ansiktssjekk pupillene, pannemuskulatur, kjeven, tinningen kroppssjekk skuldrene, pustemønster, hendene kroppsro rastløshet, ro, blikkontakt Se også trenersjekklister for henholdsvis sosial ferdighetstreing og sinnekontrolltrening

40 ART grunnleggende struktur Gjennomføring av en sesjon
Siden sist; hovedtreneren leder en rask sjekkerunde på hendelser siden forrige ART time negative hendelser siden sist kan utløse avtale om en prat på tomannshånd (elev og trener) etter treningen eller trenerens bistand til å finne en løsning dersom det trengs

41 ART grunnleggende struktur Gjennomføring av en sesjon
Oppsummering fra forrige sesjon; (Hva man gikk gjennom sist, forrige tema/ferdighet) elevene skal oppsummere trenerne hjelper til om nødvendig trenerne bør merke seg elevenes oppsummering og bør betrakte elevenes svar som feedback på kvaliteten av pedagogikken ved forrige sesjon ikke tilfredsstillende svar bør være i) en MO for repetisjon av hovedpoeng der og da og ii) en kritisk gjennomgang av CJAA skjema fra forrige gang

42 ART grunnleggende struktur Gjennomføring av en sesjon
Hjemmeleksesjekk hovedtreneren ber om å få hjemmeleksemateriale assistenten hjelper til med å samle inn elever som ikke leverer hjemmelekse skal gjøre rede for hvorfor de har ikke gjennomført leksa denne forklaringen skal betraktes som informasjon om en hindring – trenerne har ansvaret for å hjelpe eleven å komme forbi hindringen avtal i så fall et ettermøte straks etter treningen hvor trenerne sammen med eleven løser det oppståtte problemet/hindringen hvis 3 eller flere elever, så del gjerne gruppa i to, trenerne følger opp halvparten hver for a spare tid

43 ART grunnleggende struktur Gjennomføring av en sesjon
Presentasjon og demonstrasjon av dagens ferdighet/tema hovedtreneren presenter dagens ferdighet/tema temaet/ferdigheten er forhåndsvalgt med hjelp av ferdighetssjekkliste – med bidrag fra eleven selv, foreldre, klasselærer og andre lærere/medelever hovedtrener og assistenttrener demonstrerer hver sin realistiske versjon av dagens ferdighet/tema straks etter demonstrasjonene, be om kommentarer fra elevene; ”har du hatt bruk for denne ferdigheten, kunne denne ferdigheten vært nyttig, osv? – dette er relatering til elevenes hverdag og deres behov for ferdigheten  rollespill assistenten forsterker elevenes aktive deltakelse, skriver på tavle/flip-over trenerne bruker selv-avsløring – vi har også bruk for ferdigheten, eksempler fra uken som har gått (siden sist, hjemmelekser, osv)

44 ART grunnleggende struktur Gjennomføring av en sesjon
Elevenes rollespill av ferdigheten(e) relevante situasjoner brukes gjerne om igjen hovedtrener hjelper hovedaktør og medspiller(e) med rollespillet – innhold assistent gir resten av gruppa observasjonsoppgaver aktørene rollespiller en gang identifisere situasjonene/ problemene, forberede observatørene på sine oppgaver  innspill fra andre, atferdsspesifikk  forslag til forbedring kjør rollespillet en gang til med bruk av forbedringsforslag trenerne skal være forberedt på å gi mye hjelp :) atferdsspesifikk feedback på detaljnivå husk vennskapssirkel husk videoopptak - vis videoopptak – vektlegg hovedaktørens egen feedback og kommentarer

45 ART grunnleggende struktur Gjennomføring av en sesjon
Feedback feedback gis etter hvert rollespill/hver tagning feedback gis i følgende rekkefølge – hovedaktør, medspiller(e), observatører (øvrige gruppemedlemmer), assistent, hovedtrener nye rollespill med nye aktører og nye situasjoner, samme ferdighet

46 ART grunnleggende struktur Gjennomføring av en sesjon
Oppsummering elevene skal oppsummere hovedpunktene fra dagens trening trenerne bør betrakte oppsummeringen som feedback på kvaliteten av treningen det er trenernes ansvar og ikke elevenes skyld dersom oppsummeringen ikke svarer til trenernes forventninger  innhent elevvurderinger av sesjonen bruk enkel 3 eller 5 poengs evalueringer 3 2 1 = meget bra, bra ålreit spør om nytteverdien av den trente ferdigheten + hvordan elevene har opplevd selve sesjonen

47 ART grunnleggende struktur Gjennomføring av en sesjon
Hjemmelekser bruk hjemmelekseskjema, hassle-log/ irritasjonslogg, el elevene skal fylle ut ovennevnte skjema hjemmelekseskjema fylles ut i sesjonen (del 1) og når leksen er gjort (del 2) irritasjonslogg fylles ut så snart som mulig etter en konflikt trenerne kan hjelpe til med del 1 på hjemmelekseskjema

48 ART grunnleggende struktur Gjennomføring av en sesjon
Positiv avslutning tenk vennskapssirkelen bruk gruppens egne ritualer avslutningen brukes for å motivere elevene til å komme tilbake gjennomfør alle avtalte ettermøter husk trenernes egen de-briefing, dvs kritisk gjennomgang av sesjonen – hva synes trenerne om sesjonen, hva gikk bra, hva gikk mindre bra, hva kan gjøres annerledes til neste gang?

49 ART - utvidelsesmuligheter
Prepare skillstreaming sosial persepsjons trening forståelse av gruppe-prosesser rekruttering av prososiale støttespillere sinnekontroll stress mestrings problem-løsnings egen, tilpasset avspennings moralsk resonnerings empati-trening samarbeids-trening

50 selvregistrering ”på sporet” selvsjekk og gruppe selvsjekk 0 poeng
0 poeng 45 minutter 15 minutter 15-30 poeng 50 – 100 poeng 30 minutter

51 selv-registrering + enighetsbonus
høyre kolonnen - eleven ser hvor viktig det er å ikke undervurdere egen prestasjon – etter hvert begynte lærerens og elevens vurderinger å samsvare. Dette skjedde samtidig med at gutten sluttet å komme med trusler om selvskading og selvmord

52 “sinnometer” Hva blir du sinna på ? Hvordan reagerer du ? Meget sint
Irritert

53 “gladometer” Hva blir mamma glad for ? Hvordan reagerer hun ?
Meget glad Glad Småfornøyd

54 ”meg-o-meter”      brukes for å bedømme effekten av utsagn og handlinger på vedkommende selv (refleksiv observasjon) positiv skåre forandres til negativ avhengig av skåring av du-o-meter og oss-o-meter

55 ”du-o-meter”      brukes for å bedømme effekten av utsagn og handlinger på den andre reflektiv observasjon

56 ”oss-o-meter”      brukes for å bedømme effekten av utsagn og handlinger på gruppen

57 trippeldansen – moynahan etter Wroldsen & Sellæg (1993)
klienten ser på et rollespill hvor en av skuespillerne rollespiller klienten rollespillet viser vellykket samspill klienten foreslår nødvendige endringer klienten rollespiller den andre og evaluerer resultatet utfra den andres ståsted behov for justering, nytt forslag ? til slutt rollespiller klienten seg selv evaluerer resultatet generaliserings avtale inngås dagsplan aktivitetsplan tegn økonomi

58 vendepunkttrening klientene ser på et rollespill/videofilm av et uønsket samspill vold og overgrep rollespilles/vises IKKE rollespillet begrenses til forutgående hendelser uheldige konsekvensene klargjøres og gjennomgås sammen med klienten

59 vendepunkttrening klienten sitter ved siden av sin assistent med en (magisk) fjernkontroll assistentens oppdrag er å sikre aktiv deltagelse gjennom hele treningen assistenten kan be om pause, gjentagelse o.l. for å sikre klientens aktive deltagelse

60 vendepunkttrening klienten stanser spillet når han/hun oppdager et punkt hvor noen kan gjør noe annerledes han/hun gir et forslag om alternativ handlemåte assistenten må være forberedt på å bruke prompts på en kreativ måte – må ikke prompte for tidlig en gjentagelse av deler av rollespillet er å betrakte som en prompt spørsmål er godt egnet prompts!

61 vendepunkttrening aktørene spiller så dette løsningsforslag
alternativ samhandlings ferdigheter vurderes avtale om bruk av positivt vurderte samspill inngås

62 moraler som regler for atferd
atferd reguleres av sine kontingenser SE MOm SDm R-Rm SRm P setting hendelser, motiverende operasjoner, diskriminative stimuli, prompts og forsterkende stimuli det betyr simpelthen at atferd reguleres av hendelser som skjer før, under og etter en enkel atferdsepisode men atferd påvirkes også av verbale stimuli som skjer i lengre tid i forveien

63 moraler som regler for atferd
vi kaller slike stimuli for instruksjoner og regler instruksjoner er foranledende verbale stimuli som spesifiserer atferd løp, stå opp, vær stille, se på meg, hør på meg regler er foranledende verbale stimuli som spesifiserer kontingenser hvis du er i nød ring 112 og få hjelp aften rød, morgen sød

64 eksplisitt trening i moralskstyring av atferd
moraler presenteres i form av regler hvis … så … da … i situasjoner a … gjør man b … for å oppnå c fokus på hvorfor man handler vektlegging av det sosiale aspektet vektlegging av empatisk resonnering vektlegging av gjensidighet og uunngåelighet i forhold til sosial samhandling ummidelbare, utsatte og uante konsekvenser

65 konsekvenstenkning: matrise
meg de(n) andre umiddelbare konsekvenser   utsatte uante /