Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva er vitsen med å trene?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva er vitsen med å trene?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva er vitsen med å trene?
Sykkeltrening og Testing Medi-X 2008 Hva er vitsen med å trene? Vårt utgangspunkt er at ALLE MENNESKER bør trene kroppens muskler og ledd, hjerte og lunger; det finnes mange grunner til dette: Fysisk trening gir deg overskudd til å løse daglige oppgaver på en lettere og mer tilfredsstillende måte ( du har større reserver). Fysisk trening øker blodstrømmen til indre organer som hjerte, nyrer, tarm og minsker dermed risiko for kronisk sykdom (hjerte-karsykdom, høyt blodtrykk, diabetes, kronisk lungesykdom med mer) Ved god fysikk overvinner du skader og sykdom lettere (større tilhelingsevne) Fysisk aktivitet har ikke minst en positiv effekt på humør og psykisk ballanse. Trening bør derfor være en livslang prosess.

2 Hva gir fysiske belastningstester?
Sykkeltrening og Testing Medi-X 2008 Hva gir fysiske belastningstester? Ved testing på tredemølle, ergometersykkel eller gange / løp / sykkel kan en ganske nøyaktig fastlå arbeidskapasiteten. En god kapasitet utelukker langt på vei sykdom (hjertekarsykdom, lungesykdom, stoffskifteforstyrrelser, muskel og bindevevssykdom. Vi kan måle effekter av behandling og trening. Testing kan være svært motiverende for oppstart av trening eller omlegging av livsstil. Testing er også et godt middel for å styre treningen i riktig og effektiv retning.

3 De vanligste belastningstester er følgende:
Sykkeltrening og Testing Medi-X 2008 De vanligste belastningstester er følgende: Hjertebelastningstest (AEKG) Lungefunksjonsmåling Biokjemisk profil (lactatterskel, stoffskifte og lignende) Kondisjonstester (Oksygenopptak) Løpsanalyse (fortavvikling) Styrke/spenst og hurtighetstester

4 Tolkning og evaluering av testene er svært viktig:
Sykkeltrening og Testing Medi-X 2008 Tolkning og evaluering av testene er svært viktig: For å være pålitelig skal alle test-resultater være reproduserbare (gjentagbare) - med stor presisjon. Dette framkommer ved at også testapparatur og hjelpemidler må være testbare (kalibreres og testes med jevne mellomrom) samt at den som er ansvarlig for testutføringen har erfaring med denne type målinger. Tolkningen av målte verdier må stå i relasjon (i forhold) til testpersonens fysiske helse, alder, kjønn bl.a. Standardtabeller og beregnede verdier vil derfor ofte avvike fra virkeligheten. Testresultatet må i stor grad stemme overens med resultater fra utøverens trening og konkurranser

5 Maksimalt oksygenopptak
Sykkeltrening og Testing Medi-X 2008 Maksimalt oksygenopptak VO2 –max er et mål på kroppens mulighet til å utføre et tungt arbeid (= arbeidskapasitet totalt). Under vanlige omstendigheter avtar denne evnen med økende alder etter fylte 35 år. Oksygenopptaket begrenses normalt av cellenes og vevets tilførsel og opptak av oksygen (microsirkulasjon og cellulare enzymer). Lungenes evne til å oppta oksygen fra omgivende luft eller hjertets evne til å transportere dette videre er vanligvis ikke begrensende faktorer, men ved sykdom kan dette være tilfellet. Det cellulare opptaket og microsirkulasjonen er trenbare (Ved såkalt aerob trening vil både mengden av enzymer og antall kapillarer øke betydelig). VO2-maks er blitt brukt som en indikator på utholdenhetsnivået i flere tiår. Høy VO2-maks er en forutsetning for å oppnå gode prestasjoner i utholdenhetsidretter, men høy VO2-maks er ikke nødvendigvis avgjørende for suksess eller fiasko

6 Sykkeltrening og Testing
Medi-X 2008 Oksygenopptak Måles i ml O2 per minutt per kg kroppsvekt (ml/kg/min) eller Liter per minutt (L/min) Uttrykker kroppens evne til å ta opp O2 gjennom lungene, transport med blodet til vevet og oksydasjon inne i cellene. Faller fra alder 30 år med ca 1 ml/kg/min per år.

7 Oksygenopptak (forts.)
Sykkeltrening og Testing Medi-X 2008 Oksygenopptak (forts.) O2 er et direkte mål på utholdenhet (det beste målet vi har) Det aldersavhengige fallet avtar ved regelmessig aerob trening. Begrensningen ligger i cellenes evne til å ta opp surstoff fra blodet og å bryte ned energirike substrater til frigjort energi og CO2 Hos pasienter med hjerte- eller lunge-svikt vil O2-opptaket begrenes av funksjonesnedsettelsen i disse organene.

8 Aerob arbeidsevne / Lactat-terskel
Sykkeltrening og Testing Medi-X 2008 Aerob arbeidsevne / Lactat-terskel Aerob arbeidsevne utrykker i hvilken grad man kan utnytte sitt oksygenopptak i praksis d.v.s. % av de maximale oksygenopptak som utnyttes uten at melkesyre hopes opp i musklene. Dette kan ligge helt opp mot 95 % hos en trent utøver En kan en utøver med lavere maximalt O2-opptak kan derfor faktisk komme bedre ut og overgå andre med høyere O2-max i prestasjonsevne totalt. Med lactat (melkesyre) målinger i blod kan en til en viss grad følge denne evnen. Det som kalles lactat-terskel er forholdet mellom max-O2 / max puls og stigning i blodverdier av lactat. Se grafic neste side:

9 Økende utnyttelse av O2max:
Sykkeltrening og Testing Medi-X 2008 Økende utnyttelse av O2max:

10 Gjennomsnittlig Oksygenopptak per Kg kroppsvekt

11 Gjennomsnittlig Oksygenopptak per Kg kroppsvekt

12 Treningseffekt på Lactat-terskel
Sykkeltrening og Testing Medi-X 2008 Treningseffekt på Lactat-terskel

13 Hvordan blir du bedre / best?
Sykkeltrening og Testing Medi-X 2008 Hvordan blir du bedre / best? For et høyest mulig prestasjonsnivå må utøveren ikke ensidig fokusere på å utvikle VO2-maks. Men det er et viktig grunnlag. Det bør også gjennomføre trening som har til hensikt å forbedre: Utnyttingsgraden (forskyve lactat-terskel), Arbeidsøkonomien i konkurranseøvelsen (Teknisk trening og anaerob trening). Et annet forhold som spiller inn ved maximal prestasjon er den Psykiske evnen til å tåle en stor belastning (det gjør vondt!). Dette kan være individ-betinget men ved motivasjonstrening, posetive tilbakemeldinger, posetive assosiasjons-koblinger og lignende kan dette også være et viktig treningsfelt (idrettspsykologi). .

14 Kroppen har tre typer av energilagre:
Sykkeltrening og Testing Medi-X 2008 Kroppen har tre typer av energilagre: Energirike fosfater ( ATP, Kreatinfosfat) Lageret varer ca 10 sekunder Glucose (sukker) lagret som glycogen Lager for min. Store mengder av fett Opptil 120 timers lager. I krisesituasjoner( sult) kan kroppen også benytte protein som energi. Fører til avmagring og nedsatt motstandskraft.

15 Treningen bør være målrettet
Trening av de ulike ”Energisystemene” krever ulike treningsmetoder: Trening av fosfatsystemet er anaerob og uten lacatat-akkumulasjon (sprint, explosiv spenst) Treningen av lactat-systemet er en toleransetrening for lactat og en forskyving av terskelen (intensiv intervalltrening, distanstrening) Treningen av oksygensystemet er for det meste aerob utholdenhetstrening med både kullhydrat og fettforbrenning (lang varighet på et submaximalt nivau uten lacatatstigning ): Treingen av oksygensystemet kan deles inn i ulike intensiteter: A)Intensiv utholdenhet ( HF opp mot 90 % av max.puls ; 2-8 min intervaller; recovery 4-6 min) B)Lange økter med vekslende intensive intervaller uten lactatakkumulasjon; bakkeløp; berg og dalbane; HF %) C)Extensiv utholdenhet ( km på sykkel; 1-3 timers løping; HF %)

16 Hvordan gjennomføres belastningstester mest optimalt:
Sykkeltrening og Testing Medi-X 2008 Hvordan gjennomføres belastningstester mest optimalt: Helst under mest mulig like forhold som under trening og konkurranse (sykkeltype, oppvarming, temperatur). Forberedelse som til konkurranse (fylle opp kullhydratlagre bl.a.) Separate tester for max O2 og lactat-terskel er å anbefale.

17 Conconis Defleksjonstest


Laste ned ppt "Hva er vitsen med å trene?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google