Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Green Marine DA v/Ole Fredrik Skulstad. Oversikt  Green Marine DA  Samarbeidspartnere  ”Bærekraftig oppdrett i Hardangerfjorden”  Produksjonsmåte.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Green Marine DA v/Ole Fredrik Skulstad. Oversikt  Green Marine DA  Samarbeidspartnere  ”Bærekraftig oppdrett i Hardangerfjorden”  Produksjonsmåte."— Utskrift av presentasjonen:

1 Green Marine DA v/Ole Fredrik Skulstad

2 Oversikt  Green Marine DA  Samarbeidspartnere  ”Bærekraftig oppdrett i Hardangerfjorden”  Produksjonsmåte  Utfordringer til nå  Videre utfordringer - Regelverket - Omdømmebygging/miljøvennlighet - Tradisjonelt havbruk vs sekvensiell landbasert havbruk - Lukkede anlegg på land mot lukkede anlegg i sjø - Laksemøkk - Oppsummering

3 Green Marin (GM) DA  Endret produksjonsregieme av laks, lenger produksjonstid på land; Innovasjonsprosjektet Bærekraftig oppdrett i Hardanger  Lignende problemer med lus i Japan på tidlig 2000 tallet som vi har i Norge i dag  Vitenskapelige artikler 2000 tallet som tar opp et endret produksjonsregieme for å imøtegå utfordringene Japan stod overfor  På Hardangerfjordseminaret i 2009 presenterte Ecofarms sin teknologi  Ideen til oppstart av GM DA og endret produksjonsregieme opp til inntil 1 kg var da unnfanget  Vi har siden undersøkt ulike leverandører av RAS anlegg for sjøvanns- prod. av laks og havnet på Ecofarms  Videre har vi jobbet mot Bergen Teknologioverføring, Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Fiskeri og Kystdepartementet, Haugland Group og Innovasjon Norge

4 Akvakulturdriftsforskriften og Matfiskloven  Green Marine DA jobbet i to år med realisering av prosjektet, blant annet utredning av regelverk/holdninger og prosjektering  Møter (kontakt FKD 2009, møte feb 2010) og tett oppfølging av forvaltningen i Fiskeridirektoratet og Fiskeri og Kystdepartementet  Resultert i endringer i regelverket, slik at denne produksjonsformen kan gjennomføres (Jfr endring av § 55 i Akvakulturdriftsforskriften) Green Marine vil produsere stor ”settefisk” (< 1 kilo) i resirkuleringsanlegg på land Trinn 1 produsere 1 million fisk a 1 kg to ganger i året som skal settes ut i merder i sjø Green Marin vil produsere stor ”settefisk” (< 1 kilo) ved bruk av Ecofarms sine resirkuleringsanlegg på land Trinn 1 produsere 1 million fisk a 1 kg to ganger i året som så skal settes ut i merder i sjø

5 Resirkuleringsanlegg, Ecofarm teknologi  Resirkuleringsanlegg med sjøvann i oppdrett av laks  Florø, bilde av fisk produsert i pilottank  3 referanseanlegg; Florø (forsøkstank), Frankrike og Færøyene • Frankrike to enheter  Uvaksinert smolt på 60 gram  Slaktevekt 4,6 kg  Produksjonstid 48 uker, dødelighet 2%,  Dødlighet fra utsett i tradisjonell åpen merd produksjon, Hordaland 30-40% !

6 Innovasjonsprosjektet Bærekraftig oppdrett i Hardanger Green Marin DA, Innovasjon Norge, Ecofarms, Næringsaktør?, Havforskningsinstituttet, Akvaplan Niva og Bioforsk Nytt produksjonsregime innen lakseoppdrett Innovasjonsprosjektet ”Bærekraftig oppdrett i Hardangerfjorden” Green Marine, Ecofarms, Innovasjon Norge; FoU partnere: Havforskningsinstituttet, Akvaplan Niva og Bioforsk

7 Tradisjonelt havbruk vs sekvensiellt landbasert havbruk Dagens produksjon Vårt produksjonskonsept  Utsett av smolt (60-150g) i åpne nett bur  Utsett ”beste mt” til årstider • Høyt svinn grunnet bla PD virus- (30-40% i Hordaland de siste årene) • Smitte av lakselus mot vill fisk og andre anlegg • Resistensutvikling hos lusa mot kjente kjemoterapautika • Produksjonstid i sjø mnd  Resirkuleringskar med sjøvann til inntil 1kg, deretter åpne nett bur • Mer fleksibelt utsettingstidspunkt • Sikrer god smittehygiene og gir lavt svinn • Letter sonevise utsett og brakklegging - tiltak mot lakselus og annen smittespreding • Stor fisk gir mindre rømming • Åpner mulighet for avfallshåndtering (bioenergi) • Postsmolt i sjø -> produksjonstiden kortes til 6-10 mnd

8 Merd mot land/lukkede anlegg Tradisjonell merdproduksjon Landbasert/lukket produksjon  + Kjent og utprøvd teknologi  + Lave investering- og driftskostnader  –Fisken i merd eksponert for vann en ikke kan kontrollere kvaliteten på  -Store miljøpåvirkninger  -Sterkere opinion imot  –Mindre kjent teknologi  –Høyere investering- og driftskostnader  + Bedre kontroll mot omgivelsene  + Miljøproblemer løses effektivt  + Bedre kvalitet og vekst ved å styre miljøparametere  + Bedre kontroll med sykdom  + Lokalitet fleksibelt  ++Åpner for nye brakkleggingsregiemer

9 Holdninger, regelverk, politisk vilje Mot (Skeptikere) For (Tilhengere)  Oppdrettsloven med forskrifter  Historisk aktiv og sterk bransjeorganisasjon beskyttet eksisterende produksjonsformer  «Dyr teknologi, som har vært utprøvd tidligere»  «Vi må ikke undervurdere det enorme behovet det er for vannutskifting i oppdrettsannleggene. ….å pumpe vannet gjennom anleggene vil utvilsomt bli voldsomt krevende og dyrt.» Geir Isaksen, Cermaq  Løser store miljø-og sykdomsproblemer  Merinntektene ved å styre produksjonsfaktorene mer enn oppveier økte kostnader  Lavere svinn  Gjevnere miljøbetingelser  Raskere vekst  Ny resirkuleringsteknologi med høy grad av resirkulering  Lavere energiforbruk  Bred erfaring med ulike arter

10 Lukkede anlegg på land og i havet - I Resirkulering på land Lukkede anlegg i sjø  Teknologi tilgjengelig  Referanser på produksjon  Kan raskt komme i gang  Omdømmebygging  Temperaturkontroll  Raskere omløpstid->flere og lengre brakkleggingsperioder  Høy grad av fleksibilitet ift utsettingstidspunkt  Bioenergi (gass) og gjødsel  Tilgang på ferskvann  Spyle av salt fra faeces  Merverdi  På idestadiet?  Referanse anlegg?  Regelverk ikke på plass for denne typen produksjon  Årstidsvariasjon temperaturer, dypt vann jevne lave temperaturer  Ingen tomtekostnad  Lokalitetskrav  Laksemøkk blir en utfordring  For salt til gass og gjødsel produksjon  Punktutslipp?

11 Lukkede anlegg på land og i havet - II Resirkulering på land Lukkede anlegg i sjø  Rensing av inn-/utvann  Lavere vaksinebehov?  Noe høyere pumpekostnad  Ingen groe i kar  Synergieffekter ved samlokalisering med settefiskanlegg  Rensing av inn-/utvann?  Nei->Høyere vaksinebehov?  Lavere pumpekostnad-flytte vann i vann  Groe i kar og anlegg?  Krefter i sjø/havarifare

12 Utfordringer  Landbasert produksjon  Regelverk, ny forskrift under behandling etter høring!  ”Nye” driftskostnader; Krever reserve løsninger, strøm, O 2 og vann –Tilgang på ekstra pumper og essensielle deler/komponenter  Høyere investeringskostnader MEN full styring av miljø faktorer  Lite erfaring med teknologien  Krav til høyere kompetanse blant driftspersonell

13 Lys i tunnelen  Endring av Akvakulturdriftsforskriften  Åpner for lengre produksjon i lukkede enheter  Høringsslutt , FKD signalisert at de håper å ha forskriftsendring klart innen mai/juni

14 Omsøkte FoU prosjekter  GM DA og Ecofarms inne to forprosjekt søknader til forskningsfond region vest sammen med:  1. Havforskningsinstituttet og Akvaplan Niva: Oppdrett av 1 kg settefisk i landbasert saltvanns resirkulerings anlegg  2. Bioforsk: Utnytting av slam fra fiskeoppdrett til biogassproduksjon

15 1. FoU satsning for å dokumentere og videreutvikle en slik produksjonsform i tre faser: • 1. Landfasen • 2. Sjøfasen • 3. Økosystemfasen

16 1. Forskningsoppgaver i de ulike fasene av implementeringen, eksempler:  Dokumentasjon og forbedringer av den landbaserte sjøfasen fra normal smoltstørrelse (60-150g) opp til inntil 1 kg ( )  Velferd ( )  Lys- og teknologitilpassing ( )  Mikrobiell og kjemisk vannkvalitet i resirksystem ( )  Produksjonsegenskaper ( )  Årstidstilpassede optimale utsettingsvindu – minske interaksjonen vill-oppdrett - senke smittepress ( )  Helse/smittestatus (virus og lus) hos stor settefisk i merder ved ulike utsett i sjømerder (<1kg til slakt ca 5 kg) ( )  Regionale helseeffekter/smittepress (mhp lus og virus) ved bruk av stor settefisk ift soneoppdelt sjøoppdrett av laks (produksjonssyklus under 12 mnd i åpen merd/full generasjonsskille pr sone) ( )

17 2. FoU satsning på bruk av slam fra fiskeoppdrett – med Bioforsk - I  FKD og KLIF har signalisert gjennom Bioforsk at det kan komme restriksjoner på utslipp av laksemøkk  Klarlegge kunnskapsstatus omkring bruk av slam fra fiskeoppdrett som råstoff for biogassproduksjon  Identifisere teknologiske og biologiske utfordringer for å implementere anaerob utråtning i stabilisering av slam  Finne prosessløsninger for effektiv utnyttelse av denne typen substrater til biogass og gjødsel

18 2. FoU satsning på bruk av slam fra fiskeoppdrett – med Bioforsk - II  De tre største utfordringene er utvikling av SO 2 gass, salinitet og mengde av karbohydrater under fermentering. Samt salinitet i sluttprodukt som evt. kan brukes til gjødsel.  Eksisterende gassproduksjonsanlegg vil bare kunne ta imot en begrenset mengde laksemøkk

19 GM DA prosjekt: Bærekraftig oppdrett i Hardanger  GM DA kan tilby:  Ferdig prosjektert, anlegg byggetid på ca 6-9 mnd  Alt av kompetansepersonell til drift av prosjektert anlegg  Totalprosjekt med ansvarshavende og oppsett  Oppstart og realisering av prosjekt med FoU arbeid kan starte umiddelbart

20 Prod.kostnader ved resirkulering tonn pr år Kr/kg Anleggskostnad ved tetthet inntil 50kg/m3 /pr kg 5 Smoltpris kr 6,- (60gram) + vaksine kr 1 ? 7,0 Forpris 9*0,9 8,1 Lønnskostnader 1,5 Strømforbruk forutsatt kr 1 / kWh 2,55 Andre kostnader (Vedlikehold) 0,25 Sum 24,40 -Verdi av egenprodusert strøm/energi -0,50? -Settefisksynergier -2? -Lavere svinn til 1kg -3,60? -Ekstra verdi fisk 1 kg, Lavere smitte, Hyppigere brakklegging, Kortere omløpstid -8,15? - Lavere vaksinebehov -0,75? Verdi sum ca -15,00? Reel kostnad pr kg (prodkost/kg-synergiverdier) 9,40?

21  Anleggsinvesteringen er kun et likviditetsspørsmål ved bygging av anlegg  Produksjonstnadene er lik eller lavere enn dagens produksjon  I tillegg vil estimerte innsparinger pr fisk (sum fra slide over ca kr 15), medføre en totalbesparelse på ca kr 3 pr kg på slaktefisken  Miljøbelastningene blir mindre  Reel anledning til å bedre omdømme

22 GM DA ønsker samarbeid med næringen  Aktør med tomt og settefisktillatelse  Tomtebehov for antall fisk inntil 1kg pr halvår: 12 mål (1-1,5 mill fisk), 21 mål (2-3 mill fisk), 30 mål (3- 4,5 mill fisk)……….-> KUN 1500 mål for produksjon av 450 mill laks inntil 1 kg på land per år! Gardemoen er 2700 mål!  Aktør som er innovativ og opptatt av å kunne fortsette med en bærekraftig utvikling i havbruksnæringen

23 Industriutviklingsprosjekt  Havbruksnæringen har høy verdi og stor samfunnsnytte  For å utvikle næringen videre er dette prosjektet en gylden mulighet  Mange norske aktører og underleverandører:  Green Marine, (Næringsaktør?), Ecofarms, Breamer, Industriplast, Vestlandske Limtre, Innovasjon Norge, Havforskningsinstituttet, Akvaplan Niva og Bioforsk

24 Hvor går vi?  Morgendagens teknologi?  Alternative produksjonsteknologier –Lukkede anlegg i sjø –Landbaserte anlegg –Havanlegg? –Kombinasjonsanlegg (større smolt)->Kortere produksjonstid i åpne anlegg->Lengre brakklegging og større soner brakklagt  Nye krav til næringen vil gjøre landbasert/lukkede løsninger stadig mer aktuelle alternativ, så lenge byråkratiet/politikere vil legge til rette for det!  Næringen må og se at endring er veien videre for en bærekraftig utvikling av næringen


Laste ned ppt "Green Marine DA v/Ole Fredrik Skulstad. Oversikt  Green Marine DA  Samarbeidspartnere  ”Bærekraftig oppdrett i Hardangerfjorden”  Produksjonsmåte."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google