Bærekraftig oppdrett med nytt produksjonsregime?

Presentasjon om: "Bærekraftig oppdrett med nytt produksjonsregime?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bærekraftig oppdrett med nytt produksjonsregime?
Green Marine DA v/Ole Fredrik Skulstad

2 Oversikt Green Marine DA Samarbeidspartnere
”Bærekraftig oppdrett i Hardangerfjorden” Produksjonsmåte Utfordringer til nå Videre utfordringer Regelverket Omdømmebygging/miljøvennlighet Tradisjonelt havbruk vs sekvensiell landbasert havbruk Lukkede anlegg på land mot lukkede anlegg i sjø Laksemøkk Oppsummering

3 Green Marin (GM) DA Endret produksjonsregieme av laks, lenger produksjonstid på land; Innovasjonsprosjektet Bærekraftig oppdrett i Hardanger Lignende problemer med lus i Japan på tidlig 2000 tallet som vi har i Norge i dag Vitenskapelige artikler 2000 tallet som tar opp et endret produksjonsregieme for å imøtegå utfordringene Japan stod overfor På Hardangerfjordseminaret i 2009 presenterte Ecofarms sin teknologi Ideen til oppstart av GM DA og endret produksjonsregieme opp til inntil 1 kg var da unnfanget Vi har siden undersøkt ulike leverandører av RAS anlegg for sjøvanns-prod. av laks og havnet på Ecofarms Videre har vi jobbet mot Bergen Teknologioverføring, Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Fiskeri og Kystdepartementet, Haugland Group og Innovasjon Norge

4 Akvakulturdriftsforskriften og Matfiskloven
Green Marine vil produsere stor ”settefisk” (< 1 kilo) i resirkuleringsanlegg på land Trinn 1 produsere 1 million fisk a 1 kg to ganger i året som skal settes ut i merder i sjø Green Marin vil produsere stor ”settefisk” (< 1 kilo) ved bruk av Ecofarms sine resirkuleringsanlegg på land Akvakulturdriftsforskriften og Matfiskloven Green Marine DA jobbet i to år med realisering av prosjektet, blant annet utredning av regelverk/holdninger og prosjektering Møter (kontakt FKD 2009, møte feb 2010) og tett oppfølging av forvaltningen i Fiskeridirektoratet og Fiskeri og Kystdepartementet Resultert i endringer i regelverket, slik at denne produksjonsformen kan gjennomføres (Jfr endring av § 55 i Akvakulturdriftsforskriften) Trinn 1 produsere 1 million fisk a 1 kg to ganger i året som så skal settes ut i merder i sjø

5 Resirkuleringsanlegg, Ecofarm teknologi
Resirkuleringsanlegg med sjøvann i oppdrett av laks Florø, bilde av fisk produsert i pilottank 3 referanseanlegg; Florø (forsøkstank), Frankrike og Færøyene Frankrike to enheter Uvaksinert smolt på 60 gram Slaktevekt 4,6 kg Produksjonstid 48 uker, dødelighet 2%, Dødlighet fra utsett i tradisjonell åpen merd produksjon, Hordaland 30-40% !

6 Bærekraftig oppdrett med nytt produksjonsregieme?
Nytt produksjonsregime innen lakseoppdrett Bærekraftig oppdrett med nytt produksjonsregieme? Innovasjonsprosjektet Bærekraftig oppdrett i Hardanger Green Marin DA, Innovasjon Norge, Ecofarms, Næringsaktør?, Havforskningsinstituttet, Akvaplan Niva og Bioforsk Innovasjonsprosjektet ”Bærekraftig oppdrett i Hardangerfjorden” Green Marine, Ecofarms, Innovasjon Norge; FoU partnere: Havforskningsinstituttet, Akvaplan Niva og Bioforsk

7 Tradisjonelt havbruk vs sekvensiellt landbasert havbruk
Dagens produksjon Vårt produksjonskonsept Utsett av smolt (60-150g) i åpne nett bur Utsett ”bestemt” til årstider Høyt svinn grunnet bla PD virus- (30-40% i Hordaland de siste årene) Smitte av lakselus mot vill fisk og andre anlegg Resistensutvikling hos lusa mot kjente kjemoterapautika Produksjonstid i sjø mnd Resirkuleringskar med sjøvann til inntil 1kg, deretter åpne nett bur Mer fleksibelt utsettingstidspunkt Sikrer god smittehygiene og gir lavt svinn Letter sonevise utsett og brakklegging - tiltak mot lakselus og annen smittespreding Stor fisk gir mindre rømming Åpner mulighet for avfallshåndtering (bioenergi) Postsmolt i sjø -> produksjonstiden kortes til 6-10 mnd

8 Merd mot land/lukkede anlegg
Tradisjonell merdproduksjon Landbasert/lukket produksjon –Mindre kjent teknologi –Høyere investering- og driftskostnader + Bedre kontroll mot omgivelsene + Miljøproblemer løses effektivt + Bedre kvalitet og vekst ved å styre miljøparametere + Bedre kontroll med sykdom + Lokalitet fleksibelt ++Åpner for nye brakkleggingsregiemer + Kjent og utprøvd teknologi + Lave investering- og driftskostnader –Fisken i merd eksponert for vann en ikke kan kontrollere kvaliteten på -Store miljøpåvirkninger -Sterkere opinion imot

9 Holdninger, regelverk, politisk vilje
For (Tilhengere) Mot (Skeptikere) Løser store miljø-og sykdomsproblemer Merinntektene ved å styre produksjonsfaktorene mer enn oppveier økte kostnader Lavere svinn Gjevnere miljøbetingelser Raskere vekst Ny resirkuleringsteknologi med høy grad av resirkulering Lavere energiforbruk Bred erfaring med ulike arter Oppdrettsloven med forskrifter Historisk aktiv og sterk bransjeorganisasjon beskyttet eksisterende produksjonsformer «Dyr teknologi, som har vært utprøvd tidligere» «Vi må ikke undervurdere det enorme behovet det er for vannutskifting i oppdrettsannleggene. ….å pumpe vannet gjennom anleggene vil utvilsomt bli voldsomt krevende og dyrt.» Geir Isaksen, Cermaq

10 Lukkede anlegg på land og i havet - I
Resirkulering på land Lukkede anlegg i sjø Teknologi tilgjengelig Referanser på produksjon Kan raskt komme i gang Omdømmebygging Temperaturkontroll Raskere omløpstid->flere og lengre brakkleggingsperioder Høy grad av fleksibilitet ift utsettingstidspunkt Bioenergi (gass) og gjødsel Tilgang på ferskvann Spyle av salt fra faeces Merverdi På idestadiet? Referanse anlegg? Regelverk ikke på plass for denne typen produksjon Årstidsvariasjon temperaturer, dypt vann jevne lave temperaturer Ingen tomtekostnad Lokalitetskrav Laksemøkk blir en utfordring For salt til gass og gjødsel produksjon Punktutslipp?

11 Lukkede anlegg på land og i havet - II
Resirkulering på land Lukkede anlegg i sjø Rensing av inn-/utvann Lavere vaksinebehov? Noe høyere pumpekostnad Ingen groe i kar Synergieffekter ved samlokalisering med settefiskanlegg Rensing av inn-/utvann? Nei->Høyere vaksinebehov? Lavere pumpekostnad-flytte vann i vann Groe i kar og anlegg? Krefter i sjø/havarifare

12 Utfordringer Landbasert produksjon
Regelverk, ny forskrift under behandling etter høring! ”Nye” driftskostnader; Krever reserve løsninger, strøm, O2 og vann –Tilgang på ekstra pumper og essensielle deler/komponenter Høyere investeringskostnader MEN full styring av miljø faktorer Lite erfaring med teknologien Krav til høyere kompetanse blant driftspersonell

13 Lys i tunnelen Endring av Akvakulturdriftsforskriften
Åpner for lengre produksjon i lukkede enheter Høringsslutt , FKD signalisert at de håper å ha forskriftsendring klart innen mai/juni 2011

14 Omsøkte FoU prosjekter
GM DA og Ecofarms inne to forprosjekt søknader til forskningsfond region vest sammen med: 1. Havforskningsinstituttet og Akvaplan Niva: Oppdrett av 1 kg settefisk i landbasert saltvanns resirkulerings anlegg 2. Bioforsk: Utnytting av slam fra fiskeoppdrett til biogassproduksjon

15 1. FoU satsning for å dokumentere og videreutvikle en slik produksjonsform i tre faser:
1. Landfasen 2. Sjøfasen 3. Økosystemfasen

16 1. Forskningsoppgaver i de ulike fasene av implementeringen, eksempler:
Dokumentasjon og forbedringer av den landbaserte sjøfasen fra normal smoltstørrelse (60-150g) opp til inntil 1 kg ( ) Velferd ( ) Lys- og teknologitilpassing ( ) Mikrobiell og kjemisk vannkvalitet i resirksystem ( ) Produksjonsegenskaper ( ) Årstidstilpassede optimale utsettingsvindu – minske interaksjonen vill-oppdrett - senke smittepress ( ) Helse/smittestatus (virus og lus) hos stor settefisk i merder ved ulike utsett i sjømerder (<1kg til slakt ca 5 kg) ( ) Regionale helseeffekter/smittepress (mhp lus og virus) ved bruk av stor settefisk ift soneoppdelt sjøoppdrett av laks (produksjonssyklus under 12 mnd i åpen merd/full generasjonsskille pr sone) ( )

17 2. FoU satsning på bruk av slam fra fiskeoppdrett – med Bioforsk - I
FKD og KLIF har signalisert gjennom Bioforsk at det kan komme restriksjoner på utslipp av laksemøkk Klarlegge kunnskapsstatus omkring bruk av slam fra fiskeoppdrett som råstoff for biogassproduksjon Identifisere teknologiske og biologiske utfordringer for å implementere anaerob utråtning i stabilisering av slam Finne prosessløsninger for effektiv utnyttelse av denne typen substrater til biogass og gjødsel

18 2. FoU satsning på bruk av slam fra fiskeoppdrett – med Bioforsk - II
De tre største utfordringene er utvikling av SO2 gass, salinitet og mengde av karbohydrater under fermentering. Samt salinitet i sluttprodukt som evt. kan brukes til gjødsel. Eksisterende gassproduksjonsanlegg vil bare kunne ta imot en begrenset mengde laksemøkk

19 GM DA prosjekt: Bærekraftig oppdrett i Hardanger
GM DA kan tilby: Ferdig prosjektert, anlegg byggetid på ca 6-9 mnd Alt av kompetansepersonell til drift av prosjektert anlegg Totalprosjekt med ansvarshavende og oppsett Oppstart og realisering av prosjekt med FoU arbeid kan starte umiddelbart

20 Prod.kostnader ved resirkulering
tonn pr år Kr/kg Anleggskostnad ved tetthet inntil 50kg/m3 /pr kg 5 Smoltpris kr 6,- (60gram) + vaksine kr 1 ? 7,0 Forpris 9*0,9 8,1 Lønnskostnader 1,5 Strømforbruk forutsatt kr 1 / kWh 2,55 Andre kostnader (Vedlikehold) 0,25 Sum 24,40 -Verdi av egenprodusert strøm/energi -0,50? -Settefisksynergier -2? -Lavere svinn til 1kg -3,60? Ekstra verdi fisk 1 kg, Lavere smitte, Hyppigere brakklegging, Kortere omløpstid -8,15? - Lavere vaksinebehov -0,75? Verdi sum ca -15,00? Reel kostnad pr kg (prodkost/kg-synergiverdier) 9,40?

21 Produksjonstnadene er lik eller lavere enn dagens produksjon
Anleggsinvesteringen er kun et likviditetsspørsmål ved bygging av anlegg Produksjonstnadene er lik eller lavere enn dagens produksjon I tillegg vil estimerte innsparinger pr fisk (sum fra slide over ca kr 15), medføre en totalbesparelse på ca kr 3 pr kg på slaktefisken Miljøbelastningene blir mindre Reel anledning til å bedre omdømme

22 GM DA ønsker samarbeid med næringen
Aktør med tomt og settefisktillatelse Tomtebehov for antall fisk inntil 1kg pr halvår: 12 mål (1-1,5 mill fisk), 21 mål (2-3 mill fisk), 30 mål (3-4,5 mill fisk)……….-> KUN 1500 mål for produksjon av 450 mill laks inntil 1 kg på land per år! Gardemoen er 2700 mål! Aktør som er innovativ og opptatt av å kunne fortsette med en bærekraftig utvikling i havbruksnæringen

23 Industriutviklingsprosjekt
Havbruksnæringen har høy verdi og stor samfunnsnytte For å utvikle næringen videre er dette prosjektet en gylden mulighet Mange norske aktører og underleverandører: Green Marine, (Næringsaktør?), Ecofarms, Breamer, Industriplast, Vestlandske Limtre, Innovasjon Norge, Havforskningsinstituttet, Akvaplan Niva og Bioforsk

24 Hvor går vi? Morgendagens teknologi?
Alternative produksjonsteknologier –Lukkede anlegg i sjø –Landbaserte anlegg –Havanlegg? –Kombinasjonsanlegg (større smolt)->Kortere produksjonstid i åpne anlegg->Lengre brakklegging og større soner brakklagt Nye krav til næringen vil gjøre landbasert/lukkede løsninger stadig mer aktuelle alternativ, så lenge byråkratiet/politikere vil legge til rette for det! Næringen må og se at endring er veien videre for en bærekraftig utvikling av næringen