Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Svolvær, 23-4-2009 Per A. Føyn Gruppeterapi1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Svolvær, 23-4-2009 Per A. Føyn Gruppeterapi1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Svolvær, Per A. Føyn Gruppeterapi1

2  Terapeuten(e) er både leder og et medlem i gruppa  Men terapeuten er den eneste som har ansvar for helheten, og den enkelte pasient, mens medlemmene i utgangspunktet bare har ansvar for seg selv  Grupper med ruspasienter må drives mer aktivt / interaktivt enn grupper med andre typer pasienter – følelsesmessig signifikante emosjonelle møter som gjentas Gruppeterapi2

3 Hvorfor gruppe ?  ”Before the individual, there was a group” - all isolasjon er skadelig  Vi lever i relasjoner, og grupper jobber med og i dem – tidligere relasjoner og mønstre for tilknytning blir gjentatt i gruppen og kan studeres her-og-nå, forstås og endres  For å forstå hvordan grupper jobber: deltakerne bruker hverandre for å lære mentalisering Gruppeterapi3

4  Mentalisering: Evne til å lese andres mentale prosesser (mind), leve seg inn i og forstå hva andre tenker og føler, og deres hensikter  Trygg tilknytning er en forutsetning for god forståelse av andre og seg selv, min egenverdi og relatert autonomi  Å dele med andre, identifikasjon med en gruppe med andre som har samme problem, men uten rusatferd Gruppeterapi4

5  Universalitet: det jeg trodde jeg var alene om deler jeg med mange andre. Toleranse for alle symptomer, forbundet med angst og skam  ”Flisen i din brors øye” - gjenkjenne hos andre er lettere enn å se det hos seg selv, f eks tendens til flykte, benekte eller bagatellisere  Kombinert behandling er OK  Det finnes ingen grupper som passer for alle, men alle kan finne en gruppe som passer Gruppeterapi5

6 Terapeut: Kjenn deg selv  Stor vekt må legges på terapeutens subjektive opplevelse, uten å miste terapeutrollen  Sammen kommer Terapeuten og gruppen til en felles forståelse av virkeligheten, gjennom mange små feil og misforståelser  Prosessen styres av det som kommer opp i gruppa/ ditt bidrag som terapeut er stort Gruppeterapi6

7 Ruspasienters fellestrekk som må håndteres i gruppe  Pasientenes tendens til å unngå følelser:  Benektning  Eksternalisering  Intellektualisering  Pasientenes dårlige evne til å regulere affekter  Pasientenes dårlige selvfølelse  Pasientenes dårlige evne til å ta vare på seg selv Gruppeterapi7

8 Klinisk vignett  Kristian (40): Oppsøker meg i et forsøk på å komme tilbake til arbeidslivet. Utviklet alkoholisme etter kreft med operasjoner og kjemoterapi. Bruker også kokain når sammen med kamerater i helgene. Bekymret for flere slagsmål i ruset tilstand. Deprimert (MADRS 25)  Kommer fram at han drev firma som gikk konkurs etter at han ble syk, kom fram etter konkursen som etterlot ham med gjeld at søster og svoger som drev firmaet da han var syk tappet firmaet for penger.  Personlighetsmessig: autonom, opptatt av mestring, ”følelser er noe tull” Gruppeterapi8

9 Lære om risikosituasjoner og å beskytte seg  Forutsetning for psykologisk vekst er rusfrihet, nok tid må brukes på hvordan oppnå det  Husk at hukommelse for vanskelige følelser og rusatferd er lagret, koblet og klare til bruk  Stress utløser tilknytningsatferd, enten til rusmidler eller til relasjon – omsorgspersoner  Tilknytning aktiverer følelser  Ruspasienter har ofte en falsk følelse av å ikke trenge noen og ha kontroll – vi skal gi trygghet Gruppeterapi9

10 Det viktigste for terapeuten:  Generaliserer til felles gruppefokus – her og nå  Aktiv, danne hypoteser ut fra subjektiv opplevelse og prøve ut  Pedagogisk, så alle skjønner hva du mener  Støtte og rose - for pasientens selvfølelse er lav  Motsetningsfylte utsagn må klargjøres  Argumenter ikke  Konfronter ikke  Empati Gruppeterapi10

11  Fasetenkning – forskjellige grupper i de forskjellige fasene  Flytt fokus fra innhold til prosess (fra eksternt til internt): ”Hva føler du her-og-nå – for x”  Gruppefenomener/gruppespesifikke faktorer:  Dramatisering  Polarisering  Speiling Gruppeterapi11

12 Dramatisering  Pasientenes indre verden og deres tilknytning og relasjoner spiller seg ut i gruppa i dramatisk form  Pasienter tillegger hverandre egenskaper som er overføringer fra relasjoner utenfor gruppa, dette blir virkelig (fordi det er ubevisst) i her–og-nå, med følelser som engasjerer sterkt  Blir ofte korrektive emosjonelle opplevelser hvor følelser i her-og-nå får sin forklaring, og mønstre avdekkes Gruppeterapi12

13 Polarisering  Individer i gruppa tar ekstreme posisjoner, som gir mulighet for å forstå mer – ”satt på spissen”  Subgrupper polariseres også  Henger sammen med primitivt forsvar, som splitting og projeksjon  Hele gruppa kan ofte arbeide med slike fenomener, for det blir så tydelig at alle som ikke er ”oppe i det” selv, ser det Gruppeterapi13

14 Speiling  Deltakerne ser aspekter av seg selv i andre  Oftest ubevisste, fortrengte deler av en selv som vi projiserer inn i andre  Ofte fordømmer vi det vi ser i andre, og angriper uten skyld og skam som vi ville hatt hvis det var i oss selv  Gruppen ser det og korrigerer Gruppeterapi14

15 Viktige fokus  Oppdage, erkjenne og håndtere følelser  Rusmidlet som selvobjekt for å redusere angst  ”Russug”  Mestringsstrategier for å unngå sug – hva utløser  Husk at belønningssystemet for rusmidler er aktivt i mange år (drømmer), og fungerer irrasjonelt og ubevisst  Unngå avbrudd i behandlingen med (re)lapse Gruppeterapi15

16 Arbeidsmåte – håndtere russug  Stoppe prosessen og reflektere  Engasjere gruppa – alle skal være med, gå runde  Hva utløser suget?  Hvordan mestre suget  Fokus på følelser i og utenfor gruppa  Høyrisikosituasjoner skal analyseres i detalj:  Sterke, vanskelige følelser ?  Mellommenneskelige konflikter  Sosialt press Gruppeterapi16

17 Ego training in action  Erkjenne at de påvirker andre og blir påvirket  Hvis du er misfornøyd med din funksjon må du trene i gruppen på å kunne forandre deg  Først må jeg forandre meg i gruppe, og deretter kan disse forandringene generaliseres til livet utenfor gruppen  Overføring i gruppe:  Vertikal på terapeut (autoritet)  Horisontal på andre deltakere (søskenrivalisering med mer)  Gruppen som helhet (oppvekstfamilie) Gruppeterapi17

18 Gruppen som objekt (holding environment) etter Flores, 2003 Gruppeterapi18 kri PaPasi entsie nt pasient effektivitet kritisk venn idealisering vitne tvilling speil

19 Terapeutiske intervensjoner  Definisjon: Alt vi gjør for å få gruppemedlemmene til å forholde seg følelsesmessig til hverandre, og minimalisere antiterapeutiske faktorer  Brobygging mellom deltakerne  Påpekninger / observasjoner  Klargjøring  Oppmuntring (om mer materiale)  Empatisk validering  ”Psykoedukasjon” Gruppeterapi19

20 Khantzian  Terapiform som inviterer til lek – det skal også være morsomt Gruppeterapi20

21 Referanser  Behr, H, Hearst, L: Group-Analytic Psychotherapy, Whurr Publishers, London 2005  DiClemente, CC: Addiction and Change, Guilford Press, New York 2003  Flores, Philip J.: Group Psychotherapy with Addicted Populations, Haworth Press, NY 1997  Flores, PJ: The Treatment of Addiction in Group Psychotherapy, Internat Journal of Group Psychotherapy, 43(2) 1993, p. 143  Khantzian, EJ: Reflections on Group Treatment as Corrective Experiences for Addictive Vulnerability, Internat Journal of Group Psychotherapy, 51(1) 2001  Muscovitch, FA & Dalan, K: Interaktiv gruppeterapi ved rusmisbruk Video og manual Nordlandsklinikken, ISBN:  Reading, B & Weegmann, M: Group Psychotherapy and Addiction, Whurr Publishers, London, 2004 Gruppeterapi21


Laste ned ppt "Svolvær, 23-4-2009 Per A. Føyn Gruppeterapi1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google