Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Skriving for web og for søkemotorer •12K-samarbeidet •2. sept. 2008 •Nina Furu.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Skriving for web og for søkemotorer •12K-samarbeidet •2. sept. 2008 •Nina Furu."— Utskrift av presentasjonen:

1 Skriving for web og for søkemotorer •12K-samarbeidet •2. sept •Nina Furu

2 Nina Furu •Jobber med webkommunikasjon og webstrategi •Driver Nettredaktørskolen •Styreleder i Webforum Norge •Styreleder i Webkvalitet AS •Kurs- og konsulentvirksomhet •www.nettredaktor.no •Mangeårig portalredaktør •Lærebokforfatter •Med mer

3 Agenda •Umiddelbar webkommunikasjon •Teorien om lukten av informasjon og trigger-ord •Kjennetegn ved gode trigger-ord •10 skriveregler for web •Søkemotorer – hvordan tenker de? •Tips og råd

4

5 Tidsklemma (avstøting) •52% avstøtning er gjennomsnitt for 1200 norske nettsteder •Du har 2-3 sekunder på å overbevise brukeren om at han bør bli og kikke nærmere på ditt nettsted

6 Tidsklemma (avstøting) •52% avstøtning er gjennomsnitt for 1200 norske nettsteder •Du har 2-3 sekunder på å overbevise brukeren om at han bør bli og kikke nærmere på ditt nettsted •Hvordan kan dette gjøres?

7 Tidsklemma (avstøting) •52% avstøtning er gjennomsnitt for 1200 norske nettsteder •Du har 2-3 sekunder på å overbevise brukeren om at han bør bli og kikke nærmere på ditt nettsted •Hvordan kan dette gjøres?  Ved å forstå teorien om ”lukten av informasjon”  Ved bevisst bruk av trigger-ord

8 ”Lukten av informasjon”

9 •Teori om hvordan brukerne orienterer seg på web •Underbygd av flere tusen brukerobservasjoner •Jared Spool, Christine Perfetti og David Brittan •User Interface Engineering •www.uie.comwww.uie.com •”Designing for the scent of information”: •http://www.uie.com/reports/scent_of_information/http://www.uie.com/reports/scent_of_information/

10 Trigger-ord

11 •Trigger-ordet beskriver det brukeren leter etter på nettstedet. •Kommer brukeren fra en søkemotor, er trigger-ordet det han har søkt på der. •Trigger-ordet er ordet (eller ordene) i brukerens ”tankeboble”. •Trigger-ordet er altså brukerens eget ord (og ikke ditt!)

12 Sentralt prinsipp: •Når brukeren ser sitt trigger-ord i en link, så klikker han på det

13 Dette betyr •At du må prioritere å identifisere de sentrale trigger- ordene for din virksomhet (Hva er det din kunde kaller ditt produkt/din informasjon?) •At du bør bruke disse trigger-ordene i navigasjon. •At du bør bruke disse trigger-ordene i overskrifter og i tekster •(Og at navigasjon bør se ut som linker) •… bedre synlighet på søkemotorer får du da på kjøpet

14 Kjennetegn ved gode trigger-ord … •Fra ”Webkommunikasjon”, Nina Furu, IJ- forlaget/Høyskoleforlaget 2005

15 1. Gode trigger-ord er enkle

16 •”Spade”, ikke ”graveredskap” •”Kart”, ikke ”geodata-diagram”

17 1. Gode trigger-ord er enkle •”Spade”, ikke ”graveredskap” •”Kart”, ikke ”geodata-diagram” •Unngå stammespråk! •Unngå TBF’er! •Unngå fremmedord! •Forståelighet på 7.-klasse nivå (ordvalg og setningskonstruksjon).

18 2. Gode trigger-ord er beskrivende

19 •”Anorexi”, ikke ”når maten blir et problem” •I navigasjon og i overskrifter på informasjonstekster er trigger-ordet en merkelapp, verken mer eller mindre

20 2. Gode trigger-ord er beskrivende •”Anorexi”, ikke ”når maten blir et problem” •I navigasjon og i overskrifter på informasjonstekster er trigger-ordet en merkelapp, verken mer eller mindre •Unngå kunstige ord. •Unngå omskrivninger (også de politisk korrekte).

21 3. Gode trigger-ord er konkrete

22 •”Dagros” eller ”kyr”; ikke ”dyr” •Tenk på konkretiseringsstigen •Plasser ordet så lavt på stigen som mulig!

23 3. Gode trigger-ord er konkrete •”Dagros” eller ”kyr”; ikke ”dyr” •Tenk på konkretiseringsstigen •Plasser ordet så lavt på stigen som mulig! •Lukten av informasjon stiger ikke særlig godt oppover i hierarkier.

24 4. Gode trigger-ord er substantiver

25 •”Utdanning”, ikke ”studere” •”Lån”, ikke ”låne”

26 4. Gode trigger-ord er substantiver •”Utdanning”, ikke ”studere” •”Lån”, ikke ”låne” •Unngå omskrivninger med verb •97% av verdens 1000 mest påsøkte søkeord er substantiver

27 •Skole 841 •Utdanning 567 •Kurs 788 •Studere 66 •Lån 8491 •Låne 56 •Regnskap 225 •Regnskapsførsel 0 • Food • Eating • Hunger • Hungry 8169 • Money • Earn • Earning 4110 • Borrow 4484 • Borrowing 1871 Alle tall: Overture-søk mars 2005 Substantiver vs verb

28 5. Gode trigger-ord er ikke problemer, men løsninger

29 •”Kontakt”, ikke ”ensom” •”Anti-virus”, ikke ”virus” •(Unntak for medisinske diagnoser)

30 5. Gode trigger-ord er ikke problemer, men løsninger •”Kontakt”, ikke ”ensom” •”Anti-virus”, ikke ”virus” •(Unntak for medisinske diagnoser) •Fokuser på løsningene dine (i brukerens ord!), ikke på problemområdene

31 6. Gode trigger-ord beskriver brukerens behov slik brukeren selv definererer det

32 •Hvis brukeren tror det er briller han trenger, så er det ”briller” og ikke ”kontaktlinser” som er trigger-ordet, selv om du heller vil selge kontaktlinser.

33 6. Gode trigger-ord beskriver brukerens behov slik brukeren selv definererer det •Hvis brukeren tror det er briller han trenger, så er det ”briller” og ikke ”kontaktlinser” som er trigger-ordet, selv om du heller vil selge kontaktlinser. •Husk igjen også på at den løsningen brukeren tror at han trenger må formuleres slik brukeren selv ville formulert den (”briller”; ikke ”synshjelpemidler”)

34 7. Gode trigger-ord beskriver ikke brukeren selv

35 •Unngå inndelinger som ”firmakunde”/”personkunde” eller ”jobbsøker”/”arbeidsgiver” og lignende. Bruker er utelukkende orientert mot produkter/emner/ tjenester.

36 7. Gode trigger-ord beskriver ikke brukeren selv •Unngå inndelinger som ”firmakunde”/”personkunde” eller ”jobbsøker”/”arbeidsgiver” og lignende. Bruker er utelukkende orientert mot produkter/emner/ tjenester. •Navigasjonen din skal IKKE være et ”speil” for brukeren, den skal i stedet gi brukeren ”briller” til å oppfatte og forstå ditt innhold.

37 8. Du kan ikke introdusere nye trigger-ord

38 •”Findability” fungerer ikke. •”Kunnskapstorget” fungerer ikke.

39 8. Du kan ikke introdusere nye trigger-ord •”Findability” fungerer ikke. •”Kunnskapstorget” fungerer ikke. •Selv om du har funnet på et glimrende ord som beskriver nøyaktig hva du driver med, så fungerer det ikke som trigger-ord så lenge det ikke allerede er i vanlig bruk.

40 Oppsummering, trigger-ord

41 Gode trigger-ord bør være: 1.Enkle 2.Beskrivende 3.Konkrete 4.Substantiver 5.Løsninger 6.Brukerdefinerte 7.Ikke beskrive bruker selv 8.Ikke nye ord

42 Hvordan identifisere trigger-ord? •Se på sideinterne søk •Se på eksterne websøk (http://www.google.com/insights/search/ )http://www.google.com/insights/search/ •Spør brukerne direkte •Gjennomfør bruker-workshops •Gjennomfør elektroniske undersøkelser •Gjør split-testing •Gjør papir-prototyping •Spør sentralbordet

43 Diskusjonsoppgave i par •Prat med sidemannen, forklar hva du jobber med •Be sidemannen fortelle deg hva han/hun tror er de viktigste trigger-ordene for den informasjonen du har •Skriv ned de viktigste ordene •Ta dem med hjem og sjekk om de finnes lett tigjengelig i navigasjon •Gjør noen kontrollsøk på ditt eget nettsted på disse ordene og se hvilke treff du får

44 Trigger-ord rike sider …

45

46

47

48

49

50

51

52

53 Skrive for web: •Å skrive for web er ikke det samme som å skrive for papir •Det er lett å lage ”print på web”, det bare fungerer ikke •Vi må lære nye måter å skrive på som passer for web-mediet

54 Utfordringene: •Det er slitsomt å lese på skjerm; det tar 25% lenger tid •De fleste bare skumleser teksten •Svært få gidder å scrolle •Brukerne leser ikke – de leter (inntil de finner, og først da leser de) •Brukerne er utålmodige og rastløse •Informasjonstilfanget er enormt

55 Men det er håp! •Brukeren har tross alt oppsøkt deg fordi han/hun er ute etter innholdet ditt •Brukeren ønsker å finne ut av det – du må bare hjelpe ham/henne å få det til

56 Hva er brukeren ute etter? •Finne informasjon hurtig •Finne korrekt, objektiv og oppdatert informasjon •Eventuelt utføre en transaksjon •Spør seg hele tiden: Hvorfor bør jeg være her og ikke et annet sted?

57

58 ”Tidsklemma” … •Du har kun et par sekunder til å fortelle brukeren at du har noe å by på •Du må med andre ord skrive slik at det er mulig å oppfatte hva det hele handler om i løpet av et par sekunder •(for så eventuelt å gå videre og lese mer i dybden)

59 •”Leseren er ikke lenger en passiv mottaker av en tekst som er ferdig utformet av en forfatter. Leseren bestemmer selv både struktur og rekkefølge i sin egen leseprosess og kan delta aktivt i utformingen av tekst- komplekset.” •Martin Engebretsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder •”Å skrive for skjermen – en innføring i nettjournalistikk” Et annet aspekt:

60 Tekster på trykk •Lineære fortellinger med definert begynnelse og slutt •Tekstens elementer er avhengig av sammenhengen de står i •Forfatteren styrer leseren gjennom teksten •Tilgjengelige innholdsfortegnelser og registre •Eksempler: Romaner, noveller, dikt, reportasjer, rapporter

61 Hypertekst •Ikke-lineær tekst •Tekstelementer som ”lever sitt eget liv” •Leserne kan selv styre i hvilken rekkefølge de ulike tekstelementene skal leses •Eksempler: Leksika, aviser, ordbøker, web- tekster

62 Undersøkelse om lesbarhet Jakob Nielsen/John Morkes

63 Hva ble testet? •Hvor mye leserne husker •Hvor mange feil de gjør •Hvor lang tid de bruker •Hvor lett det er å finne innholdet

64 Utgangspunktet •Nebraska is filled with internationally recognized attractions that draw large crowds of people every year, without fail. In 1996, some of the most popular places were Fort Robinson State Park (355,000 visitors), Scotts Bluff National Monument (132,166), Arbor Lodge State Historical Park & Museum (100,000), Carhenge (86,598), Stuhr Museum of the Prairie Pioneer (60,002), and Buffalo Bill Ranch State Historical Park.

65 1. Objektivt språk •Nebraska has several attractions. In1996, some of the most- visited places were Fort Robinson State Park (355,000 visitors), Scotts Bluff National Monument (132,166), Arbor Lodge State Historical Park & Museum (100,000), Carhenge(86,598), Stuhr Museum of the Prairie Pioneer (60,002), and Buffalo Bill Ranch State Historical Park (28,446).

66 1. Objektivt språk •Nebraska has several attractions. In1996, some of the most- visited places were Fort Robinson State Park (355,000 visitors), Scotts Bluff National Monument (132,166), Arbor Lodge State Historical Park & Museum (100,000), Carhenge(86,598), Stuhr Museum of the Prairie Pioneer (60,002), and Buffalo Bill Ranch State Historical Park (28,446). •27% forbedring

67 2. Lett å skumlese •Nebraska is filled with internationally recognized attractions that draw large crowds of people every year, without fail. In 1996, some of the most popular places were: –Fort Robinson State Park (355,000 visitors) –Scotts Bluff National Monument (132,166) –Arbor Lodge State Historical Park & Museum (100,000) –Carhenge (86,598) –Stuhr Museum of the Prairie Pioneer (60,002) –Buffalo Bill Ranch State Historical Park

68 2. Lett å skumlese •Nebraska is filled with internationally recognized attractions that draw large crowds of people every year, without fail. In 1996, some of the most popular places were: –Fort Robinson State Park (355,000 visitors) –Scotts Bluff National Monument (132,166) –Arbor Lodge State Historical Park & Museum (100,000) –Carhenge (86,598) –Stuhr Museum of the Prairie Pioneer (60,002) –Buffalo Bill Ranch State Historical Park • 47% forbedring

69 3. Kort og konsist (halvert ordmengde) •In 1996, six of the best-attended attractions in Nebraska were Fort Robinson State Park, Scotts Bluff National Monument, Arbor Lodge State Historical Park & Museum, Carhenge, Stuhr Museum of the Prairie Pioneer, and Buffalo Bill Ranch State Historical Park.

70 3. Kort og konsist (halvert ordmengde) •In 1996, six of the best-attended attractions in Nebraska were Fort Robinson State Park, Scotts Bluff National Monument, Arbor Lodge State Historical Park & Museum, Carhenge, Stuhr Museum of the Prairie Pioneer, and Buffalo Bill Ranch State Historical Park. •58% forbedring

71 4. Kombinasjonstekst (alle 3 forbedringer) In 1996, six of the most-visited places in Nebraska were: •Fort Robinson State Park •Scotts Bluff National Monument •Arbor Lodge State Historical Park & Museum •Carhenge •Stuhr Museum of the Prairie Pioneer •Buffalo Bill Ranch State Historical Park

72 4. Kombinasjonstekst (alle 3 forbedringer) In 1996, six of the most-visited places in Nebraska were: •Fort Robinson State Park •Scotts Bluff National Monument •Arbor Lodge State Historical Park & Museum •Carhenge •Stuhr Museum of the Prairie Pioneer •Buffalo Bill Ranch State Historical Park 124% forbedring

73 Eksempel fra teknisk tekst •Kunde: Sun Microsystems, omarbeidet av Jacob Nielsen

74

75

76 159% forbedring

77 Hvorfor fungerer dette? •Kognitiv belastning (”cognitive load”) reduseres ved →At teksten forkortes →At teksten gjøres saklig (reklametekst får leseren til å bruke tankekraft på å tenke ”nei, dette er jo ikke sant …”) •Det blir mulig å tilegne seg hovedpunktene ved å skumlese

78 Hvorfor fungerer dette? •Kognitiv belastning (”cognitive load”) reduseres ved →At teksten forkortes →At teksten gjøres saklig (reklametekst får leseren til å bruke tankekraft på å tenke ”nei, dette er jo ikke sant …”) •Det blir mulig å tilegne seg hovedpunktene ved å skumlese •Brukerne opplever forkortet tekst som MER innholdsrik enn ubehandlet fulltekst

79 Konklusjon: •Det er 25% tyngre å lese på skjerm enn på papir •Under 20% av lesere leser faktisk teksten •Over 80% bare skanner •3 vinnerstrategier for webskriving: KOS – Kort, Objektivt og Skumlesbart •http://www.useit.com/papers/webwriting/http://www.useit.com/papers/webwriting/

80 10 regler for å skrive for web

81 1. Tenk på målgruppen •Hvem er ditt publikum? •Dann deg et bilde av hvem du skal kommunisere med, og skriv teksten deretter. •Bruk brukerens ord, ikke dine egne. •Ta utgangspunkt i begreper og grupperinger som er i brukerens hode

82

83

84

85

86

87 2. Skriv kort og konsist •Skriv bare halvparten så langt som du ellers ville gjort i ”første lag” av teksten. •Bruk heller flere sider, og en ”totrinns-strategi” •Hold fokus på det som er viktigst for brukeren •Tekster som er lenger enn én skjermside blir ofte skrevet ut.

88

89

90

91 Ta ”heis-testen” •Hvordan avgjøre hva som er virkelig viktig i en historie du skal fortelle

92 Tenk tabloid!

93 3. Si det viktigste først •Plasser det du ønsker at brukerne skal få med seg helt i starten av teksten. Siden presenterer du detaljer og bakgrunnsinformasjon. •Tenk tabloidavis – der skrives det alltid på denne måten. •Bruk ingresser for å oppsummere hovedpoenget på toppen av siden.

94

95

96

97

98 4. Del opp teksten i avsnitt •Del opp teksten i avsnitt med jevne mellomrom. •Et avsnitt bør helst ikke være mer enn 100 ord. •Presenter bare ett poeng i hvert avsnitt.

99 100 ord Hvor mye er egentlig 100 ord når man skal sette seg ned og skrive det for papir eller skjerm? Hvor mye er egentlig 100 ord når man skal sette seg ned og skrive det for papir eller skjerm? Hvor mye er egentlig 100 ord når man skal sette seg ned og skrive det for papir eller skjerm? Hvor mye er egentlig 100 ord når man skal sette seg ned og skrive det for papir eller skjerm? Hvor mye er egentlig 100 ord når man skal sette seg ned og skrive det for papir eller skjerm? Hvor mye er egentlig 100

100

101

102 5. Bruk titler og mellomtitler •Viktig for at teksten skal være enkel å skumlese. •Tittelen skal fortelle hva teksten handler om. •Mellomtitlene skal hjelpe brukerne å finne frem til det de er ute etter. •Titlene dukker opp i søkemotorer.

103

104 6. Uthev viktige ord og setninger •Uthevinger gjør det enklere å skumlese teksten. Bruk fet skrift. •Ikke bruk understreking, som kan forveksles med lenker. •Ikke bruk versaler til utheving. Store bokstaver er tunge å lese – dessuten ser det ut som om du SKRIKER

105

106

107

108

109

110

111 7. Bruk lister og punkter •Presenter viktig faktainformasjon ved hjelp av lister. •Ikke pakk det du ønsker å si inn i en masse unødvendige ord.

112

113

114

115 8. Begrens bruken av lenker •Bruk lenker med måte •Samle nyttige lenker på ett sted på siden •Skriv meningsbærende lenketitler, slik at brukerne skjønner hvor de peker •Si fra hvis en lenke fører til en ekstern side

116 Ikke-sentrale lenker er distraherende for brukerne. Det er derfor ikke lurt å skrive et avsnitt, for så å fylle det med en mengde invitasjoner til brukeren om å besøke andre nettjenester. Da vil brukeren forsvinne andre steder før du vet ord av det.

117 Linktekster •Eksempler •Ikke slik: Klikk her for å lese min CV •Men slik: Les min CV •Ikke slik: Klikk her for å se på bilder fra ferien. •Men slik: Se bilder fra Marokko

118

119

120

121 Brukervennlige linker •Blå og understreket •En tydelig annen farge og understreket •Ganske lik farge, men understreket •Blå og ikke understreket •En tydelig annen farge og ikke understreket •Ganske lik farge og ikke understreket •Ingen markering +-+- Bruker- vennlighet

122 MEN: Most Wanted Response-lenker •En forretningskritisk link bør imidlertid stå inne i teksten (men gjerne som eget avsnitt), og bør være lang (7-12 ord) •Min egen beste link er •Gratis sjekkliste for søkemotoroptimalisering du kan gjøre selv

123 MEN: Most Wanted Response-lenker •En forretningskritisk link bør imidlertid stå inne i teksten (men gjerne som eget avsnitt), og bør være lang (7-12 ord) •Min egen beste link er •Gratis sjekkliste for søkemotoroptimalisering du kan gjøre selv NB! Vit at slike linker er ”klikkmagneter” Bruk dem derfor kun der det er nettopp dette du ønsker brukeren skal gjøre

124 MEN: Most Wanted Response-lenker •En forretningskritisk link bør imidlertid stå inne i teksten (men gjerne som eget avsnitt), og bør være lang (7-12 ord) •Min egen beste link er •Gratis sjekkliste for søkemotoroptimalisering du kan gjøre selv •Bruker du mange linker, reduserer du klikkraten på hver av dem. En MWR-link er derfor ofte alene. NB! Vit at slike linker er ”klikkmagneter” Bruk dem derfor kun der det er nettopp dette du ønsker brukeren skal gjøre

125

126 9. Legg lange dokumenter som vedlegg og/eller egne, underliggende sider •Brukerne leser sjelden lange dokumenter rett fra skjermen. •Presenter derfor lange referater, rapporter osv. som vedlegg i Word,.pdf eller lignende, som brukerne kan printe ut. •Legg gjerne en egen fulltekst-side som HTML- dokument (webside) også. •Uansett: Skriv et kort sammendrag som kan leses av dem som ikke skriver ut dokumentet.

127

128

129

130 10. Les korrektur •Det er lettere å lese korrektur før du har publisert teksten på web. •Få en utenforstående til å lese gjennom teksten du har skrevet. •Samarbeid: Lag skriveregler om nødvendig.

131

132 Praktisk KOS

133 Hva betyr det å skrive KOS i praksis?

134 •Kort •Objektivt •Skumlesbart

135 Kort

136 •Hold fokus beinhardt på poenget og konklusjonen •Ta heistesten •Kutt halvparten •Kutt halvparten igjen •Bruk eventuelt en to-trinns strategi –Skriv en kort og tabloid artikkel med link … –… til en dypere artikkel … (eventuelt til hele saken nedlastbar)

137

138

139

140

141 Objektivt

142 •”Cut the prose” •Skriv fakta, opplysninger og data •Vurder å presentere ting i andre og mer presise former enn tekstlig (grafer, bilder, figurer etc.) •Litteratur er for bøker (OK, e-bøker også, da ;-)))

143

144 Skumlesbart

145 •Overskrift & ingress skal fortelle historien •Bruk uthevinger •Bruk punktlister •Bruk mellomtitler •Bruk eventuelt grafiske framstillinger •Bruk linker som veivisere •Brukeren bruker disse punktene til å orientere seg •Først når han kommer til målteksten øker tålmodigheten

146

147 Bonus-tips •Oslo Kommunes språktips-brosjyre (utgitt 8. mars 2007): •http://www.deich.folkebibl.no/arkiv/ brosjyrer/brosjyre381.pdfhttp://www.deich.folkebibl.no/arkiv/ brosjyrer/brosjyre381.pdf •Denne linken oppgis med tillatelse fra spesial- rådgiver Thor Kr. Gjørven i Oslo Kommune

148 Oppsummering – skriving for web •Å skrive godt for web handler om å følge KOS- regelen •Du må hele tiden ta utgangspunkt i brukerens forståelse, og ikke din egen •Tenk på at lesing på web ikke handler om å nyte en tekst men om å finne informasjon raskt og effektivt •For å oppnå dette bruker vi de 10 reglene som hjelpemidler •Når brukeren får gjort det han skal på vårt nettsted, har vi lykkes!

149 Søkemotorer

150 Søkemotorer – noen nøkkeltall •Det gjøres ca 15 millioner søkemotorsøk hver dag bare i Norge •Google alene står for over 85% av all søkemotortrafikk i Norge •91,7% av brukerne benytter søkemotorer – AC Nielsen •52 % av alle søk etter varer og tjenester gjøres i søkemotorer (mot 30% i papirkataloger) – Gallup •67% av trafikken inn til de synlige norske nettstedene kommer fra søkemotorer

151 Hvilke kilder skaffer trafikk? Kilde: Brukerdata fra 1200 norske nettsteder jan 2008, levert av Online Services AS

152 Til orientering: Tall for kun nettkataloger Kilde: Brukerdata fra 1200 norske nettsteder jan 2008, levert av Online Services AS

153 Unngå lurendreierne •www.tryggkatalog.nowww.tryggkatalog.no •www.varslingslisten.nowww.varslingslisten.no •http://weblog.bergersen.net/jarle/arkiv/nettkataloger/http://weblog.bergersen.net/jarle/arkiv/nettkataloger/

154 Søkemotorer •Å få plassering på første side av Google’s søketreff på søkeord og fraser som er viktige for deg, er verd svært mye penger •Å få en slik plassering er fullt mulig, selv om man ikke er et stort, multinasjonalt selskap

155 Søkemotorer •Å få plassering på første side av Google’s søketreff på søkeord og fraser som er viktige for deg, er verd svært mye penger •Å få en slik plassering er fullt mulig, selv om man ikke er et stort, multinasjonalt selskap •Det krever bare at du vet hva du gjør

156

157 Annonse Organisk søketreff

158 Kan kjøpes Kan ikke kjøpes - må fortjenes

159 Får du nok klikk her …

160 … havner du her

161 Hvor ser brukeren..?

162

163 Organisk søk •80 % av klikkene på en søketreffside går til det organiske søket •Inntil 40% av klikkene går til den første organiske oppføringen –Kilde: Kjartan Bjørkevold/SEMBlogg

164 Synlighet på Google •Annonse kan kjøpes (pris fra 5 cent per klikk) •http://adwords.google.comhttp://adwords.google.com •Oppføring i organisk søketreff kan ikke kjøpes, men må fortjenes

165

166 Hva styrer rangeringen?

167 Hva styrer rangeringen? •Relevans! •Målt i et vektet antall forekomster av søkeord- og fraser; justert for inngående linker, page rank og klikkrate.

168 Forutsetning: At sidene er indeksert Hva kan hindre indeksering? A.Søkemotordreperteknologi B.Dårlig teknisk kvalitet C.Dårlig strukturering av sider D.Dårlig intern linking

169 A. Søkemotordreperteknologi

170

171

172 •Unngå alltid frames •Unngå menyer i flash eller java-script •Unngå løsninger som lager unike URL’er for hvert besøk •Unngå løsninger som lager URL’er med mer enn 2 variabler (se etter ? og & i URL’en) •Unngå kalenderfunksjoner •Omgå eventuelt flash- og java-script menyer med en sitemap (men du går glipp av en del linkrelevans)

173 B. Dårlig teknisk kvalitet

174

175

176 •Sjekk egne sider på •Skriv alltid i kravspekk at sidene skal validere •Verifiser før akseptanse at sidene validerer

177 C. Dårlig strukturering av sider •Google vil ikke indeksere alt for dypt i tjenesten. •Mål: Alle sider bør være tilgjengelige på maks 3 nivåer. •Lag eventuelt en site-map

178

179 D. Dårlig intern linking

180

181

182 •Tekst laget som bilde kan ikke leses •Menypunkter MÅ lages i tekst •Menypunktene MÅ være meningsbærende •Linker MÅ være meningsbærende •”Klikk her” forteller Google at siden linken fører til handler om ”Klikk her” (Dessuten er det dårlig WAI)

183 Når det tekniske er ute av veien •… er det INNHOLDET det kommer an på •Du MÅ faktisk skrive om de ordene du vil bli synlig på •I tillegg bør du sette opp malverket smart, slik at du signaliserer at de viktigste ordene er de viktigste

184

185 Google vekter forekomster av ord •Forekomst i TITLE-tag vekter tyngst •Deretter forekomst i overskrift •Deretter forekomster i linker •Deretter forekomster i brødtekst •Antallet forekomster tidlig i teksten har også en viss betydning •Bruk Meta Keywords og Meta Description riktig

186 Sett opp malverket riktig •Ha differensierte TITLE-tagger •Gjør TITLE-tag = Overskrift •Gjør META Description = Ingress •Ha 2-10 sentrale ord i META Keywords •Kall overskriftsfonten H1 og mellomoverskrifter H2 •Ha linker på overskrifter på teasere •Ha en tekstbasert, venstrestilt meny

187 Tips for søkemotoroptimalisering •Unngå søkemotordreper-teknologi •Sørg for at sidene validerer •Sett opp malverket riktig •Skriv gode tekster •Sørg for at andre linker til deg

188 Page rank •Et tall Google setter på nettstedets viktighet •Skala fra 0 til 10 der 10 er høyest •Google selv har 10 •Universitetet i Oslo har 8 •Oslo Kommune har 6 •Sjekk selv på

189 Et par nyttige Google-triks •Finn ut hvor mange som linker til deg: •link:www.minside.no (Skrives inn i søkefeltet) •Finn ut hvor mange sider som er indeksert på ditt nettsted: •site:www.minside.no (Skrives inn i søkefeltet)

190 Diskusjonsoppgave i par •Hva tror dere at brukere som leter etter den informasjonen hver av dere tilbyr søker på når de søker på søkemotorer? •Noter ned de viktigste søkefrasene. •Når du er tilbake på kontoret: Gjør et søk på Google på disse frasene, og se om dine sider kommer opp. •Hvis ikke, gjør tiltak for å score bedre på disse søkeordene (tilpasse teknisk plattform, visningsmal, ordbruk, menypunkter)

191 Noen nyttige ressurser om søkemotorer •www.seoforum.nowww.seoforum.no •www.google.com/webmasterswww.google.com/webmasters •Sjekklister: •http://www.nettredaktor.no/Sjekklister/Sokemotor- optimalisering/ (enkel og gratis)http://www.nettredaktor.no/Sjekklister/Sokemotor- optimalisering/ •http://www.webkvalitet.no/Rapporter/Sjekkliste_for_s okemotorer/ (omfattende og koster penger)http://www.webkvalitet.no/Rapporter/Sjekkliste_for_s okemotorer/

192 Lykke til, og takk for meg! Nina Furu Mobil


Laste ned ppt "Skriving for web og for søkemotorer •12K-samarbeidet •2. sept. 2008 •Nina Furu."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google