Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Foreløpige resultater og anbefalinger fra prosjekt: UTFORDRINGER OG MULIGE TILTAK FOR REVITALISERING AV SKOGNÆRINGEN I NORGE.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Foreløpige resultater og anbefalinger fra prosjekt: UTFORDRINGER OG MULIGE TILTAK FOR REVITALISERING AV SKOGNÆRINGEN I NORGE."— Utskrift av presentasjonen:

1 Foreløpige resultater og anbefalinger fra prosjekt: UTFORDRINGER OG MULIGE TILTAK FOR REVITALISERING AV SKOGNÆRINGEN I NORGE

2 Utgangspunkt En samarbeidsgruppe bestående av Damvad, Glommen Skog, Norsk Institutt for Skog og Landskap og NORSKOG, fikk støtte fra LMD innenfor ovenfor angitte utlysing. Prosjektet er i tillegg støttet av Skogtiltaksfondet og noe egenandel fra partene. Norges Skogeierforbund har blitt en del av samarbeidsgruppen. Samlet prosjektramme er 2,1 mill kr. Prosjektvarighet er fra April 2013 til Januar 2014.

3 Skognæringen er internasjonal. Den globale virkesbalansen vil påvirke fremtidig økonomi for norsk skognæring. Det er stor internasjonal handel med både trevirke og trebaserte produkter. Stadig større del av etterspørselen kommer i Østasia, som har et økende importbehov.

4 Økende etterspørsel etter skogprodukter forventes i Europa Antatt avvirkning ved ulike scenarier med fokus: Virkeskategori Faktisk avvirkningReferanseBioenergiCO2-binding Bio mangfold År Ordinær hogst Uttak inkl. grot og stubber Kilde:The European Forest Sector Outlook Study II (FAO 2011 ) Analyse av fremtidig virkesbehov i Europa, relatert til forventet behov i 2030 er basert på ulike scenarier med hensyn til vektlegging i skogpolitikken. Alle scenariene viser stabil eller økt avvirkning. Alle scenarier med unntak av scenariet med styrket fokus på bioenergi, viser balanse mellom avvirkning og etterspørsel. Bioenenergialternativet gir mangel på tilgjengelig virke i Europe i 2030.

5 Globale analyser peker i samme retning Den amerikanske analysen «Outlook to 2060 for World Forests and forest industries» utført av USDA (United States Department of Agricurlure) viser at den fremtidige etterpørsel og prisutvikling er avhengig av: • Fortstatt globalisering av den internasjonale økonomien. • Fortsatt global økonomisk vekst • Økende etterspørsel etter trevirke til energiformål Analysen øverst til høyre angir forventet reell prisutvikling gitt disse forutsetinger. Nederst til høyre forutsetter ingen økt etterspørsel av trevirke til energiformål.

6 Ytterligere norsk trebasert verdiskaping? Utgangspunkt: – Markedet er der og vil utvikle seg videre. – De klassiske produkter som papir og trelast vil ikke alene kunne holde etterspørsel oppe, fortsatt fokus på bio-energi, samt innovasjon og produktutvikling må til. – Fortsatt prispress er sannsynlig. – Konkurransekraft, innovasjonsevne og markedstilpasning blir avgjørende.

7 Analyse av ledd i produksjonskjeden og verdikjeder. AvvirkningTransportForedlingTransport til marked Hovedelementene i alle verdikjedene kan forenklet illustreres som følger: Avvirkning og transport vil være tilnærmet de samme prosesser med de samme utfordringer uavhengig av videre foredling, og blir analysert separat fra de foredlingsbaserte verdikjeder.

8 Fordeling timekostnader hogstmaskin foryngelseshogst

9 Kostnadsdrivere hogst og framkjøring i skogen • Økt gjennomsnittsdimensjon = økt prestasjon. Prisdifferensieres det riktig mellom gode og dårlige drifter? Skal man si nei til «dårlige drifter»? • Vil større maskinsammenslutninger drive mer effektivt (stordriftsfordeler)? Kan dette påvirke kostnader knyttet til Administrasjon, Reparasjon og Diesel (30 % i sum)? • Større drifter og bedre planlegging reduserer Administrasjon og Flytte (13 % i sum). Her har vi allerede sett en utvikling, men kan den forbedres ytterligere? • Diesel påvirkes av offentlige avgifter • Kapitalkostnad (27 %) kan påvirkes av gunstigere finansieringsordninger? • Klimaforandringer kan kreve mer planlegging og mer flytting? Mer kjøreskader og høyere kostnader? • Kortere driftsveilengde øker prestasjonene, dvs mer bygging av skogsbilveier • Høyere kjørehastighet øker prestasjonene, dvs mer bygging av traktorveier • Utvidbare lasterom, færre sortimenter

10 Kostnadsdrivere for transport • Tømmerbil – Bedre standard på skogsbilveiene øker hastigheten og reduserer reparasjonsbehovet – Tilsvarende på offentlig veinett, fjerne flaskehalser, slik at bilens lastkapasitet kan utnyttes. – Økt vogntoglengde og økt totalvekt øker prestasjonene – Bedre planlegging med mer returlast • Jernbane – Flere terminaler – Flere og lengre krysningsspor (Gir mulighet for lengre trømmertog). – Elektrifisering av banestrekninger (Solør og Rørosbanen, gir reduserte transportkostander 10 – 15 kr/m3 og klimaeffekt) • Båt – Flere kaier – Større kaier mht. lengde på kaifront og lagringskapasitet for virke. – Organisering av kaitilgjengelighet for alle aktører. – Organisering av transport mht. returlast.

11 Treforedlingsindustrien i Norge Muligheter 1 ) Vekst i etterspørsel fra land i utvikling, i hvert fall på kort sikt • Globalt voksende etterspørsel etter papir, papp og papirvarer • Økt velstandsutvikling og utdanningsnivå tilsier også økende global leselyst • Informasjonsetterspørselen vil delvis motvirke overgangen fra papirmedier til elektroniske medier i modne markeder Norsk eksport av papir, papp og kartong basert på region. målt i tonn og 201 Kilde: SSB handelsstatistikk. Avrundet til nærmeste 100 tonn.

12 Treforedlingsindustrien i Norge Muligheter 2 ) Vekst i etterspørsel innen husholdning og emballasje og pakkpapir og emballasje Noen norske selskaper er allerede i dette markedet

13 Treforedlingsindustrien i Norge Muligheter 4) Biobaserte kjemiske produkter gir uante muligheter for nye produkter, både nisje og bulk • En lønnsom virksomhet i dag • MEN bygd opp etter mange års vedvarende FoU. • Ev nye aktører må kunne både ta risiko og bygge opp tung kompetansemiljøer Bilder er lånt av Borregaard og AVINOR

14 1) Tall fra nasjonalregnskapet i løpende priser Kilde: Statistisk sentralbyrå Men konkurransen fra import øker raskt Import- og eksportandelen til trevarer. 1) Prosent

15 Bioenergi. Ved er fortsatt hovedproduktet. Brensel/ anvendelse Primær energiforbruk i Norge 2010, TWh Anvendelse Ved 1 7,0Bruk i vedovner og peiser i husholdningen Flis 3 1,6 Hovedsakelig fjernvarmeanlegg, noe i mindre flisfyrings­anlegg (nærvarme og sentralfyring) Avfall 3 1,4Fjernvarmeanlegg, noen kraft-/varme anlegg Bioprodukter fra skogindustrien 4,5Til interne varme- og tørkeprosesser Pellets og briketter 2 0,6 Ca 0,1 TWh er salg i små- og storsekk til pelletskaminer, det er øvrige bulk til sentral- og nærvarmeanlegg Biogass 4 0,2Primært til transport Biofyringsolje 6 0,4Spisslast i nær- og fjernvarmeanlegg Biodrivstoff 5 1,4 144,2 mill. liter biodiesel og 9,6 mill. liter bioetanol som i hoved­sak blandes med fossilt drivstoff Sum17 TWh Anvendelse av biobrensler i Norge i 2010.

16 Energiproduksjon basert på rundvirke, kan være et alternativ KostnadsfaktorKostnad kr per m 3 Kostnad øre/kWh Massevirke levert bilveg ,5 Transport30-801,5-4 Flising50-802,5-3,5 Terminalkostnader(0)50-902,5-4,5 Sum ,5-25 Kostnader for energiflis basert på rundvirke. Energiproduksjon til kostand omtrent tilsvarende dagens energipriser har betalingsevne for rundtømmer, omtrent tilsvarende dagens massevirkepris.

17 Transportkostnader eksport Normalkostnader - priseksempler 1.Transport til Sverige på jernbane: 1.Elektrifisert bane 85 kr/m3 2.Dieseldrevet bane 105 – 110 kr/m3 2.Transport til Sverige/Tyskland på båt: 1.Fra Vest-Landet 120 – 140 kr/m3 2.Fra Oslofjord-området 70 – 90 kr/m3

18 Uansett må effektiviteten i norske skognæringer opp ! Totalfaktorproduktivitet i utvalgte næringer. Indeks. 1980= Kilde: Statistisk sentralbyrå

19 Oppsummert mulige myndighetstiltak KortsiktigLangsiktig Lav kostnad Eliminere flaskehalser på veinettet, ved oppgradering av «unødige begrensninger». Vurdere flistilskuddet for grot opp mot markedssituasjonen for celluloseflis, for å unngå at subsidiert grot fortrenger salgsmuligheten for celluloseflis som et viktig biprodukt fra sagbruksindustrien. Forenkle konsesjonsloven, slik at naturlig strukturutvikling i skogbruket kan gjennomføres, og marginalisering av næringen reduseres. Høyere kostnadEliminere flaskehalser på veinettet, som fysisk forbedring av reelt svake punkt. Bygge flere og lenger krysningsspor for jernbanen, slik at lengre tømmertog kan benyttes. Bidra til bygging av flere jernbaneterminaler for tømmer, slik at transportkostnadene og veibelastning reduseres. Bidra til bygging av flere kaier, egnet for utskiping av tømmer, for å redusere kostnadene ved langtransport av virke fra kystnære strøk. Styrke virkemidlene for nybygging av skogsbilveier og traktorveier, for å redusere kostandene til terrengtransport. Styrke virkemidlene for opprusting av skogsbilveier, for å redusere kostnadene til biltransport av tømmer. Endre regelverket for verdsetting av (skog-)industrianlegg for eiendomsskatt, slik at skattebelastningen står i forhold til lønnsomheten. Styrke støtten til næringsrettet FoU og produktutvikling for skogindustrien. Støtte oppsetting av pilotanlegg for utprøving av nye produksjoner. Bidra til utbygging av infrastruktur for leveranse av varme fra fjernvarmeanlegg.


Laste ned ppt "Foreløpige resultater og anbefalinger fra prosjekt: UTFORDRINGER OG MULIGE TILTAK FOR REVITALISERING AV SKOGNÆRINGEN I NORGE."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google