Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Erfaringer fra kompetanseutvikling i samarbeid med industrien Fra individuell læring til resultat for bedrift Dag Rasmussen TINE personal og kompetanse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Erfaringer fra kompetanseutvikling i samarbeid med industrien Fra individuell læring til resultat for bedrift Dag Rasmussen TINE personal og kompetanse."— Utskrift av presentasjonen:

1 Erfaringer fra kompetanseutvikling i samarbeid med industrien Fra individuell læring til resultat for bedrift Dag Rasmussen TINE personal og kompetanse Gunhild Drabløs Universitetet for miljø- og biovitenskap

2 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Senter for etter- og videreutdanning ved UMB 2

3 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SENTER FOR ETTER- OG VIDEREUTDANNING - UMB Samarbeidspartnere i matsektoren 1. Kursutvikling og gjennomføring 2.Søknader om eksternfinansiering, behovskartlegging, nye læringsformer(for eksempel nettbasert), evaluering…. 3

4 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP HVA SKAL VI SNAKKE OM?  Samarbeidsmodeller  Dialogmodell for kursplanlegging  Kompetanseutvikling – virker det? Eksempel fra egen praksis  Suksessfaktorer for kompetansesamarbeid mellom Campus Ås og matindustrien 4

5 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SAMARBEIDSMODELLER  Åpne kurs i samarbeid med bransjeorganisasjon - bransjen finansierer kursutvikling, kursgjennomføring finansieres av deltakerbedriftene  Skreddersøm på ad hoc basis: et eller flere kurs for en bedrift - fullfinansiert av oppdragsgiver  Langsiktige samarbeidsavtaler: strategiske valg hos bedrift/konsern styrende for prioritering av etter- og videreutdanning 5

6 Kompetanseutvikling i TINE NHO matkonferanse, nov. 2013

7 «Sammen skaper vi ekte matopplevelser folk vil ha…» TINEs Visjon:

8 8 Kompetansestrategi  TINE skal satse på riktig kompetanse som et strategisk virkemiddel for å mestre langsiktige forretnings- og organisasjonsmessige utfordringer

9 Dag Rasmussen9 Grunnlag for kompetanseutvikling Status •Kartlegginger, skaffe oversikt •Medarbeidersamtaler Retning •Strategi Samarbeidspartnere •Interne •Offentlig utdanning •Andre tilbydere

10  Status  Retning  Samarbeidspartnere Dag Rasmussen10 Kompetanseutvikling – viktige elementer Produksjon og logistikk Yrkesfagopplæring  Lærlingordningen Etterutdanning  §3.5 opplæring  Kurs og fagdager Videreutdanning  Teknikernivå  Masternivå Ledelse TINE Lederskoler  For ledere med personalansvar  For fagspesialister  Prosjektledelse Personlige utviklingsprogram Marked og Salg Hovedprogram  Merkevareskole  Salgsskole  Innovasjon og utvikling

11 Dag Rasmussen11 Kompetanseutvikling - virkemidler Opplæringsplaner  Lokalt og regionalt Budsjett og gjennomføring  Sentral budsjettering  Lokal og sentral gjennomføring Opplæringen styres av TINE  Bruker interne krefter der det er faglig hensiktsmessig  Eksterne bidragsytere ofte i langsiktige avtaler

12 Aktuelle samarbeidspartnere Interne  Egen FOU avdeling bidrar med foredragsholdere til en rekke kurs Skoler og universitet  Grunn- og videregående skoler, partnerskapsavtaler  Fagskoler, samarbeid med aktuelle skoler  Høyskoler og universitet, samarbeidsavtaler, karrieredager og presentasjoner Andre eksterne  Matfaglige organisasjoner  Leverandørindustrien  Opplæringskontor  mfl Dag Rasmussen12

13 Utdanningsutvalget - Matalliansesamarbeidet Dag Rasmussen13 3.For å opprettholde driftskritisk kompetanse må TINE ansatte tilbys etter- og videreutdannning. Et utvalg arbeider med behovskartlegging, utvikling og produksjon av kurs tilpasset TINEs behov, hvor fagpersonell ved UMB og Nofima bidrar, i samarbeid med Senter for Etter- og Videreutdanning (SEVU). Kursene er poenggivende, og kan inngå i en erfaringsbasert master. Det er viktig for TINE at det opprettholdes et robust og kvalifisert utdanningsmiljø på UMB innen fagområdene meieri- og prosessteknologi, samt husdyrfagene. Dette skal bidra til at det årlig uteksamineres kandidater med riktig kompetanse for rekruttering til TINE, samt sikre et relevant tilbud av etter- og videreutdanningsmuligheter for TINE ansatte. Aktuelle samarbeidstiltak er: 1.Tiltak for å stimulere rekruttering av nye studenter til fagområdene matvitenskap og husdyrvitenskap. Arbeidet med dette pågår kontinuerlig gjennom eget utvalg. 2.Tiltak for å bidra til at studentene får økt innsikt i, og bevissthet om industriell matproduksjon. Det gis støtte/veiledning til masteroppgaver (relatert til /gitt av TINE), og det arrangeres studentekskursjoner til aktuelle TINE anlegg Britt Monica Pettersen, TINE Brumunddal tok sin Erfaringsbaserte Master våren Bli en matekspert! (UMB 2013)

14 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Læreforutsetninger -hos deltakeren - i bedriften Mål -Læringsmål - Andre mål Innhold/tema Vurdering Rammer Arbeidsmåter og Organiserings- former LÆRINGSPROSESS KURSPLANLEGGING 14

15 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Kompetanseutvikling – virker det? – fra individuell læring til resultat for bedrift 15 MÅL OG VURDERING/EVALUERING Individnivå: Hva skal deltakeren sitte igjen med etter kurset? Organisasjonsnivå: Hva ønsker bedriften å få igjen for investeringen?

16 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP KOMPETANSEUTVIKLING – Ambisjonsnivåer for måling av effekt ( Kilpatrick, 1990) Nivå 1- REAKSJON : Er deltakerne fornøyde? Nivå 2 – LÆRING: Har deltakerne lært det som var planlagt? Nivå 3 – ATFERDSENDRING: Bruker deltakerne de har lært? Nivå 4 - RESULTAT: Deltakelsens nytteverdi for bedriften 16

17 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 17 HACCP-kurs – 2 dager Kursansvar: Nofima Åpent kurs 2002 – 2013: ca. 650 deltakere totalt Mål: Deltakerne skal få forståelse for HACCP som metode, få bakgrunn for å arbeide med og utvikle HACCP system i egen bedrift. Fokus på kurset er matindustri, men metoden er egnet for hele verdikjeden. 1. REAKSJON - Målt med «Happy sheet» - Lokaler/mat - Forelesernes kompetanse - Antatt nytteverdi

18 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Diplomutdanning for bakere – 5 studiepoeng 18

19 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Moderne melkeforedling – 10 studiepoeng 19

20 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Utviklingsprogram for frukt- og grønspesialister i ICA 2002 – 2012: Ett kurs pr. år Nivå 1 REAKSJON:  Happy sheets for kontinuerlig tilpassing av form og innhold Nivå 2 LÆRING:  Quiz på slutten av hver samling Nivå 3 ATFERDSENDRING/KUNNSKAP TATT I BRUK  Implementere ny kunnskap i interne kampanjer Nivå 4 RESULTAT FOR BEDRIFT – målt ved:  ICAs månedlige målesystem – på butikknivå  HR- indikator - turnover 20

21 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SUKSESSFAKTORER - kompetansesamarbeid mellom industri og UH-sektoren 21 FORANKRING, FORANKRING, FORANKRING!  Rollefordelingen mellom oppdragsgiver, SEVU og fagmiljø er klart definert  Grundig og strukturert planlegging  Faglig relevans  Motiverte og godt forberedte deltakere  Hensiktsmessig pedagogisk tilnærming  Lærerne tar hensyn til den erfaringsbaserte kunnskapen i gruppa  Lærere som kan og tør…  At bedriften/bransjen klarer å ta ut effekt av kurset …. ved å ha klare mål for deltakelse …. og ved i legge til rette for læring og kunnskapsoverføring i bedrift, underveis og i etterkant av kurset


Laste ned ppt "Erfaringer fra kompetanseutvikling i samarbeid med industrien Fra individuell læring til resultat for bedrift Dag Rasmussen TINE personal og kompetanse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google