Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kreftkoordinator i kommunene, samarbeid om palliasjon

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kreftkoordinator i kommunene, samarbeid om palliasjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kreftkoordinator i kommunene, samarbeid om palliasjon
Ellen Rosseland Hansen, kreftkoordinator i Halden og Aremark kommuner, og Siri Brelin, overlege Senter for lindrende behandling SØ-HF

2 Disposisjon Definisjon, samfunnsutvikling og organiseringen av palliativ behandling Samhandlingsreformens implikasjoner - «Sømløs pasientbehandling» Avtaleverket og forankringen lokalt – Administrativt samarbeidsutvalg Definisjonsmakten «utskrivningsklar pasient» Kreftkoordinatorens rolle Kompetanseutveksling, - felles arenaer og personlig interaksjon for bedre samhandling Samarbeidsavtalen SØ – Lindrende enhet Halden sykehjem/kreftkoordinator Halden/Aremark

3 DEFINISJON PALLIASJON
Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet.

4

5 Aldersavhengig insidens
Ca.10% <50 år

6 Befolkningsutvikling etter alder. 2009=100

7 «Sømløs pasientbehandling»
Palliasjon foregår innenfor de fleste fagområder og på alle nivåer i helsevesenet. Behov for økt kunnskap og kompetanse innen palliasjon gjensidig forståelse og bedre samarbeid innen og mellom helsenivåene. Målet er at pasienten og pårørende opplever et helhetlig og sømløst palliativt tilbud (Klinisk utvalg SØ - Palliativ behandling ). Gode, hensiktsmessige og trygge overganger mellom alle aktørene som gir helsehjelp

8 Organisering av lindrende behandling i Norge
Regionalt kompetansesenter universitetssykehus, KSLB Palliativ enhet ved helseforetak Hjemmetjenesten Fastlegen Palliativ enhet i sykehjem Forskning, fagutvikling og undervisning Sengeenhet Poliklinikk Ambulant team: innad i HF ut til kommune-helsetjenesten Kreftkoordinator Nasjonale retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen 2010

9 Samhandlingsreformens implikasjoner for omsorgen for alvorlig syke og døende pasienter
Hvor skal pasienten være? BEON/LEON-prinsippet

10 TRYGGHET BEON-prinsippet Beste effektive omsorgsnivå
Sørge for at pasienter ikke legges inn på sykehus hvis de kan få like god eller bedre behandling i kommunen der de bor. Forskning viser at pasienter ønsker å oppholde seg så nær hjemmet som mulig også i siste fase av livet TRYGGHET

11 Utfordrende pasientgruppe:
Pasienter som får palliativ behandling har begrenset levetid og ofte store og sammensatte behov. Krever tverrfaglig tilnærming. Pasientgruppen er ressurskrevende bemannings- og driftsmessig.

12 Tverrfagligheten og forflytningen av pasienten krever
en tydelig rolle- og ansvarsfordeling gode kommunikasjonslinjer kompetanseoverføring mellom de ulike profesjonene og nivåene

13 Avtaleverket og forankringen lokalt – Administrativt samarbeidsutvalg
Retningslinje nr.5 - Utskrivning av pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester. Formålet med denne avtalen er å: Sørge for at pasienten opplever en best mulig sammenhengende helsetjeneste og unngå at det oppstår feil Sikre effektiv, korrekt og sikker informasjonsflyt Sikre at pasienten mottar tjenester på beste effektive omsorgsnivå(BEON-prinsippet) Sikre enighet om definisjon for utskrivningsklar pasient og kommunal betalingsplikt(betalingsplikt gjelder kun somatikk, ikke psykisk helsevesen)

14 Hvem er tillagt definisjonsmakten for hva som er en «utskrivningsklar pasient»?

15 Vilkår for når en pasient er utskrivningsklar
En pasient er utskrivningsklar når lege på sykehus vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. Vurderingen skal være basert på en individuell helsefaglig vurdering, og følgende punkter skal være vurdert og dokumentert i pasientjournalen: Problemstillingen(e) ved innleggelsen slik disse var formulert av innleggende lege skal være avklart Øvrige problemstillinger som har framkommet skal være avklart Dersom enkelte spørsmål ikke avklares skal dette redegjøres for Det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r) og videre plan for oppfølging av pasienten Pasientens samlede funksjonsnivå, endring fra forut for innleggelsen og forventet framtidig utvikling skal være vurdert Dersom pasienten har behov for spesialisthelsetjenester som er utenfor den aktuelle avdelingens ansvarsområde, skal det sørges for at relevant kontakt etableres, og plan for denne oppfølgingen beskrives Epikrise eller tilsvarende informasjon inkludert medikamentliste skal følge pasienten ved utskrivelse Administrativt samarbeidsutvalg Retningslinje nr.5

16

17 Kreftkoordinatorens rolle
Koordinerer og samordner tilbud og tjenester rundt kreftpasientene i kommunen. Skal være lett tilgjengelig for pasienter og pårørende. Skal bidra til gode rutiner og systemer for kreftomsorg i kommunene.

18 Gi råd og veiledning knyttet til diagnose, behandling, rehabilitering, palliasjon og omsorg ved livets slutt Være synlig og tilgjengelig for kreftrammede Ha oversikt over alle kreftpasienter i kommunen Sikre oppfølging av barn og unge som pårørende Ha oversikt over relevante tilbud og tjenester i kommunen Informere, undervise og veilede relevante instanser og samarbeidspartnere i kommunen slik at det bygges kompetanse i hver kommune

19 Ha jevnlige samarbeidsmøter med kontaktsykepleiere (ressurssykepleiere) og fastleger, og ha gode rutiner for dette Være synlig og tilgjengelig overfor spesialisthelsetjenesten og samarbeide med pasientkoordinator i sykehus og Vardesentre Ha oversikt over pasientforeninger og frivillige og samarbeide med disse Sikre at stillingen blir kjent i kommune og spesialisthelsetjeneste slik at kreftrammede vet hvor de kan henvende seg Arbeide for å implementere rutiner for samarbeid og samhandling i kommunen, f.eks. overføring av pasient, bruk av sjekklister, retningslinjer for åpen retur etc.

20 Hvordan oppnå bedre samhandling?
Kompetanseutveksling, - felles arenaer og personlig interaksjon

21 Nettverk av ressurssykepleiere - prosjektgruppe
Regionalt kompetansesenter universitetssykehus, KSLB Palliativ enhet ved helseforetak Hjemmetjenesten Fastlegen Palliativ enhet i sykehjem Kreftkoordinator Driftsgruppe Nettverk av Ressurssykepleiere

22 Legevakts-distriktene i Østfold

23 Konkrete eksisterende tiltak for bedret samhandling
formelle samhandlingsavtaler fagdager for nettverkssykepleiere i fylket

24 Senter for lindrende behandling har per i dag formelle samhandlingsavtaler med
Sarpsborg (Kruseløkka pall.enhet) Askim (Løkentunet pall.enhet) Halden (Halden sykehjem, pall.enhet)

25 Fast tverrfaglig møte ved Lindrende enhet hver 2.uke
Samarbeidsavtalen SØ – Lindrende enhet Halden sykehjem/kreftkoordinator Halden/Aremark Fast tverrfaglig møte ved Lindrende enhet hver 2.uke Individuell, pasientrettet dialog og planlegging Generell bilateral kompetanseoverføring og orientering om planer Grunnkurs i palliasjon for ansatte i Halden kommune

26 -sak/-sukk Palliative enheter i kommunen - ”kongstanken” i det palliative miljøet i Norge, jfr. Nasjonal handlingsplan for palliasjon i kreftomsorgen Hva med KS-rapporten ”En naturlig avslutning på livet”???

27 Hva med KS-rapporten ”En naturlig avslutning på livet”???
Fra spesialisert til generalisert kompetanse Forskningsmetoder under enhver kritikk Kvalitetsmålet er hjemmedød Bestrides av Norsk forening for palliativ medisin og de regionale Kompetansesentrene Rasering av det kommunale palliative tilbudet

28

29


Laste ned ppt "Kreftkoordinator i kommunene, samarbeid om palliasjon"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google