Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Styringssystem for oppvekst Hvordan kan et styringssystem gjøre oss bedre? Berit Johnsrud May Elin Solheim, Hilde Vrangssagen Hanne Stolt Wang, Britt-Marie.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Styringssystem for oppvekst Hvordan kan et styringssystem gjøre oss bedre? Berit Johnsrud May Elin Solheim, Hilde Vrangssagen Hanne Stolt Wang, Britt-Marie."— Utskrift av presentasjonen:

1 Styringssystem for oppvekst Hvordan kan et styringssystem gjøre oss bedre? Berit Johnsrud May Elin Solheim, Hilde Vrangssagen Hanne Stolt Wang, Britt-Marie Paulsson Anne Regi Ring Tom Solås Lars Gillund Tove Hendnes

2 Arbeidsgruppas mandat • Definering av styringsmål og indikatorer for oppvekst – hva skal være felles? • Hvem skal sette resultatkravene? Felles eller lokalt? • Hvordan foregår planlegging etter at styringsmål er vedtatt? Hvem involveres og på hvilken måte? • Hvordan foregår oppfølging på ulike nivåer? Hva skal være likt og kan være individuelt? Hvilke møtearenaer? • Roller og ansvar ift. styringssystemet (politikk, administrasjon, enhetsledelse, teamleder mv) • Avklaring av hva slags rapporteringsresultater vi trenger for å kunne drive forbedringsarbeid • Avklare hvordan skal rektorer/styrer/teamledere følge opp lærere/pedagoger. (metodikk, frekvens mv) Verktøy for oppfølging. • Beskrive årshjul (Når skal det avklares forventninger, planlegges, veiledes, utfordre ut fra resultater/praksisobservasjon?) • Hvordan kan dette hjelpe til med å effektivisere hverdagen? • Implementeringsplan for styringssystemet (= lokal forankring)

3 Hva er et styringssystem? • Styringssystem Styringssystemet skal beskrive den totale prosessen med å fastsette mål og resultatkrav, planlegge hvordan disse skal nås, samt løpende rapportering av resultater, analyse av disse og utforming av og iverksetting av korrigerende tiltak. Årshjul: • Årlig gjentakende prosesser for planlegging, gjennomføring og oppfølging skal legges inn i årshjulet.

4 Elementene i styringssystemet. Tre prosesser som griper inn i hverandre • Fastsette mål og resultatkrav • Planlegge hvordan disse skal nås • Rapportering av resultater, analyse av disse og iverksetting av korrigerende tiltak

5 Årshjulet målformulering planlegging gjennomføring evaluering Operasjonalisering Innhenting av resultatdata Velge tiltak Rapportering

6 Nivåene i styringssystemet. Målformulering Visjon og strategiske mål Daglig handling Kommunestyret Kommunalsjef Enhetsleder Teamleder Medarbeider Styring og ledelse Rapportering utvikling og forbedring Planlegging Gjennomføring Evaluering

7 Styringssystemet for Kongsvinger kommune. Styringssystemet for oppvekst Kommuneplan Kommunedelplan for oppvekst Læringspolitisk strategi Budsjett og økonomiplan

8 Styringssystemet i Kongsvinger kommune Balansert målstyring • Styringskort • Dialogmodell

9 Hvordan kan styringssystemet gjøre oss bedre?

10 Oppsummering av gruppearbeid Langeland skole 2. januar Hva ønsker vi av våre ledere? Vurdering/evaluering: • Sette av tid til evaluering/oppfølging • Gi direkte, tøffe, konstruktive tilbakemeldinger • Følge oss opp individuelt • Personlig veiledning og oppfølging • Forstå hvilke utfordringer som finnes i klassene • Ha bedre kunnskap om klasser og grupper Pedagogisk ledelse: • Vi trenger èn pedagogisk leder (ikke flere) • Prioritering • Systematisere virksomheten • Være en klar pedagogisk leder • Felles plattform • Prioritere bort oppgaver • Tydelighet • Prioritere fokusområder • I planarbeidet vårt, gå tydeligere inn på hvordan framfor hva.

11 Hva kan styringssystemet hjelpe oss med? • Felles plattform • Tydeliggjøring av mål. • Prioritere. • Systematisere • Ikke bare jobbe med hva, men også hvordan. • Rutiner for evaluering og oppfølging • Rolleavklaring • Ansvarliggjøring

12 Rolleavklaring og ansvarliggjøring • Ledelsen bør ta ansvar for og handle slik at klasserommet gir læreren optimal mulighet til å utøve god undervisning og tilpasset opplæring. • Ledelsen bør kanalisere elevkonflikter vekk fra klasserommet • Ledelsen bør sørge for at vi har egnet materiell/utstyr som er funksjonelt/kreves i de ulike fagene • Ha bedre struktur ved planlagt fravær • Sørge for konkretiseringsmateriell, fengende for elevene og inspirerende for lærerne • Lage ferdige årsplaner • Se og løse hverdagens utfordringer • Være tilstede.

13 Rådmannens forventning til resultatet av omstillingsarbeidet. • ”tiltak som skal bidra til å møte Kongsvinger kommunes utfordringer knyttet til overforbruk, dårlig resultatoppnåelse, manglende samhandling, uklare roller og ansvar, manglende standardisering og utydelige mål både på overordnet nivå og i forhold til den enkelte brukere”

14 Styringssystem Kvalitetsutvikling

15 Hva er kvalitet i opplæring? NOU 2002:10 Førsteklasses fra førsteklasse. Resultatkvalitet: Hva har barnehagebarna/elevene lært? Resultater knyttet til målene i planene. Prosesskvalitet: Kvaliteten på virksomhetens indre aktiviteter, selve arbeidet med opplæringen. Strukturkvalitet: Kvaliteten på virksomhetens ytre forutsetninger.

16 Systemisk kvalitetsarbeid. Bedre læringsresultater Knut Roald 17.august 2012 • Kvalitet kan ikke forstås som en enkel årsak – virkning sammenheng. (Forvaltningslogikk) • Kvalitet skapes gjennom forståelse, kommunikasjon, relasjoner og samspill på alle nivåer. • Innhenting av data er ikke kvalitetsarbeid – det er det man gjør med dem i etterkant. • Vi må jobbe med både kvantitative og kvalitative kvalitetsvurderingsspørsmål • Vi må gå fra erfaring og informasjon til kunnskap, innsikt og ny handling. • Skape samhandlingsarenaer. • Ansvarliggjøring av alle deltakere i systemet. • Å utvikle en lærende organisasjon, en organisasjon som utvikler ny kunnskap som brukes i kvalitetsarbeidet.

17

18 Arbeidsgruppas forslag: • Styringskortet for oppvekst – skal være styringskort for alle enhetene • Målene i styringskortet skal være operasjonaliseringer av det overordnede målet. • Målene i styringskortet skal være slik utformet at vi kan beskrive resultatkvaliteten for de enkelte brukerne og for KK. • Vi må finne indikatorer som alle enhetene kan rapportere på. • Vi må også tenke at høy måloppnåelse er et resultat av høy kvalitet i alle ledd.

19 STYRINGSSYSTEM FOR OPPVEKST I KONGSVINGER 2013 Andre del: PLANLEGGE HVORDAN MÅLENE SKAL NÅS Velge strategier og tiltak kommunalsjef pedagog teamleder enhetsleder Ledergruppa leder barnehageb-skoleu-skoleBUE DIALOG MEDVIRKNING ANSVARLIGGJØRING KOMPETANSEBYGGING SAMARBEID

20 Hvordan skal planlegging foregå? • Top-down planlegging skaper lite engasjement • Bottom-up planlegging skaper fragmentering • Planene skal skapes i midten. De som skal gjøre jobben skal forplikte seg på målene og velge tiltakene, for deretter å være ansvarlige for resultatet. Michael Fullan – Oslo april 2013 Modell for planlegging: 1.Kunnskapsinnhenting 2.Pedagogisk analyse av funnene (systemperspektiv, aktørperspektiv, individperspektiv) 3.Valg av strategier og tiltak 4.Evalueringsplan Thomas Nordahl

21 STYRINGSSYSTEM FOR OPPVEKST I KONGSVINGER 2013 Tredje del: RAPPORTERING AV RESULTATER, ANALYSE AV DISSE OG IVERKSETTING AV KORRIGERENDE TILTAK • Avklaring av hva slags rapporteringsresultater vi trenger for å kunne drive forbedringsarbeid • Avklare hvordan skal rektorer/styrer/teamledere følge opp lærere/pedagoger. (metodikk, frekvens mv) Verktøy for oppfølging. • Innhenting av data er ikke kvalitetsarbeid - det er det man gjør med dem i etterkant. Knut Roald Økt byråkratisering og rapportering er den største trusselen mot den skandinaviske modellen med aktive, ansvarlige ansatte. Stefan Tängblad om medarbeiderskap.

22 Styringssystem for oppvekst Struktur Rutiner Verktøy ”The Skinny” Lærende organisasjon.


Laste ned ppt "Styringssystem for oppvekst Hvordan kan et styringssystem gjøre oss bedre? Berit Johnsrud May Elin Solheim, Hilde Vrangssagen Hanne Stolt Wang, Britt-Marie."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google