Motivasjon Inger Langseth PLU 2009.

Presentasjon om: "Motivasjon Inger Langseth PLU 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 Motivasjon Inger Langseth PLU 2009

2 Yrkeskompetanse Fag Yrke(sfag) Vurdering på mikronivå Sette seg mål
Arbeide mot måloppnåelse Vurdere måloppnåelse Yrke(sfag) Vurdering på makronivå Hva skal de kunne etter endt kurs? utføre skriftlig Muntlig Lesing Lytting (digitalt) Kompetansemål, individuell tilpasning Modellering, Individuell veiledning Apprenticeship – detakelse i felles aktiviteter Guided participation- individuell veiledning i arbeidet, veiledningssamtaler Appropriation – overføring av kunnskap til andre områder - dybdelæringROGOFF Måloppnåelse og overføringsverdi

3 Utdanningsdirketoratet
Opplæringloven Forskrift til opplæringsloven 09 Rundskriv som presiserer 09 Veiledninger 09/10 Læreplaner 06(10) Eksamen (mappe)

4 Oppfølging tiltak for å lette innføringen av nye forskrifter: * Det vil bli laget informasjonsbrosjyrer til lærere, elever, lærlinger og foresatte om prinsippene i de nye bestemmelsene. * Det vil bli publisert et rundskriv med utfyllende kommentarer til enkeltbestemmelsene i løpet av høsten. * Det skal også utvikles en idébank på nett med erfaringsutveksling og eksempler på hvordan underveisvurdering kan dokumenteres på en måte som gagner læring og som ikke fører til unødvendig byråkrati. I tillegg planlegger en rekke fylkesmannsembeter seminar om forskriftsendringene hvor direktoratet bidrar. millioner gis til fylkene/skolenettet.no/bred satsing på vurdering og læring, mappevurdering.

5 Felles nasjonal standard
Læringssyn Tre læringssyn Hensikten med den nye forskriften om individuell vurdering Underveisvurdering Krav til læreren Krav til eleven Felles nasjonal standard Tilbakemeldinger Egenvurdering Vurderingskriterier Kultur for læring Forskning ligger bak dette arbeidet: Tveit, Sverre masteroppgave? Bedre vurderingspraksis Assessment for learning Scotland, Black& Wiliams King’s College Elevundersøkelsen Utdanningsspeilet UDIR Det anbefales kjennetegn på nasjonalt nivå i noen fag UDIR Har fått i oppdrag å arbeide med mapper til eksamen/standpunkt

6 Ny forskrift til opplæringsloven
ett felles kapittel om vurdering for grunnskolen og videregående opplæring tydelige krav til en underveisvurdering som har læring som mål halvårsvurdering i hele grunnopplæringen for å styrke det systematiske vurderingsarbeidet. planmessig samtale med eleven minst hvert halvår tydelige krav til elevens, lærlingens medvirkning i vurderingsarbeidet i skolen

7 § 3.1 rett til vurdering Makronuvå Mikronivå Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd Definisjoner NB! Måla = kompetansemål og lokale delmål i læreplanen for fag (Mål = kompetansemålene i IOP for vurdering med kommentar + IV Vurdering = Kjennetegn på måloppnåelse / vurderingskriterier Mål: § 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. Kapitlet gjeld for privatistar, så langt det er fastsett i føresegnene her. Praksiskandidatar reknast som privatistar i kapitlet her, dersom ikkje anna er særskild fastsett i føresegnene her. Kapitlet gjeld for elevar i skolar som er godkjende etter opplæringslova § 2-12. Reglane i kapitlet gjeld ikkje for dei som får privat opplæring i heimen etter opplæringslova § 2-13. Kapitlet gjeld heller ikkje for offentleg grunnskoleopplæring eller offentleg vidaregåande opplæring særskilt organisert for vaksne etter opplæringslova kapittel 4A. For vurdering i opplæring særskilt organisert for vaksne, gjeld kapittel 4. Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd. Skoleeigar har ansvaret for at eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin rett til vurdering blir oppfylt, jf. opplæringslova § første ledd. Ved opplæring i bedrift er det lærebedrifta som oppfyller lærlingen og lærekandidaten sin rett til vurdering. Skoleeier er ansvarlig. Lærebedrifta er ansvarlig §13.10

8 §3.2 formålet med vurdering
For læring Av læring For undervisning Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Fag = faglig kompetanse og yrkeskompetanse Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget. §3-18 Eleven skal bli gjort kjend med kva det er lagt vekt på i fastsetting av standpunktkarakter Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd. Sosialisering = j. fr. rett tilgodt skolemiljø i opplæringsloven § 3-2. Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget. Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd. Undervegsvurdering og sluttvurdering skal sjåast i samanheng for å betre opplæringa. Kunnskap om elevens, lærlingens og lærekandidate

9 §3.3 grunnlag for vurdering
Vurderingsgrunnlag Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. § 1-1 eller § 1-3. I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn. Læraren og instruktøren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, lærling og lærekandidaten, slik at retten eleven, lærlingen og lærekandidaten har etter § 3-1, blir oppfylt. Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg. Eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at læraren eller instruktøren får grunnlag for å vurdere eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin kompetanse i faget. Stort fråvær, manglande deltaking i planlagde vurderingssituasjonar eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar. § 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. § 1-1 eller § 1-3. I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn. I grunnskolen skal det i faget kroppsøving i vurderinga leggjast vekt på både oppnådd kompetanse og føresetnadene til eleven. I vidaregåande opplæring skal ikkje elevens føresetnader trekkjast inn i vurderinga i faget kroppsøving. Læraren og instruktøren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, lærling og lærekandidaten, slik at retten eleven, lærlingen og lærekandidaten har etter § 3-1, blir oppfylt. Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg. Eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at læraren eller instruktøren får grunnlag for å vurdere eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin kompetanse i faget. Stort fråvær, manglande deltaking i planlagde vurderingssituasjonar eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar. Lærer og elev: Kun en presisering av tidligere forskrift. ”Retten til vurdering tar slutt på et punkt.” Andre særlige grunner vil presiseres i rundskriv senere

10 § 3-8. Dialog om anna utvikling
Vurderingssamtalen Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Læreren Utgangspunkt er skolens ordensreglement som tar utgangspunkt i opplæringsloven og generell del av læreplanen: Systemvurdering - hvordan legger skolen til rette for læring - læringsmiljø Yrkeskompetanse – å se fremover Hva med instruktørens utgangspunkt? § 3-8. Dialog om anna utvikling Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket.

11 §3-12 Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven …. Er ein del av underveisvurderinga. Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling. Jf. Opplæringslova § 2-3 og § 3-4 Eget arbeid Egen kompetanse Egen faglig utvikling Kommentar Og karakter

12 §3.20 fritak fra vurdering Elevar i vidaregåande opplæring kan ikkje få fritak frå vurdering med karakter sjølv om dei har IOP i et fag Individuell OpplæringsPlan Vurdering med kommentar etter IOP Vurdering med karakter = IV Læreplanen som OpplæringsPlan Vurdering med kommentar (lærer /instruktør for lærlinger og elever i bedrift) Vurdering med karakter gjelder alle – og Ikke vurdering (Lærer) (Fritak : Minoritetsspråklige, sidemål, kroppsøving) Elever som ikke får vurdering med karakter i grunnskolen, må ta konsekvensene ( forskriften) Foreldrene bestemmer om eleven skal ha karakter der.

13 §3-39 Dokumentasjon Skoleeier skal ha et forsvarleg system for føring
av karakter og fråvær. Ingen skjerping av dokumentasjonskrav Fråvær Halvårsvurdering med karakter Standpunktkarakter (fag, orden og åtferd) Eksamenskarakter (fag og svenne prøva, kompetanseprøva) Halvårsvurdering med kommentar ( eks: samtale funnet sted ) Begrep Måloppnåelse/ kompetanse Terminkarakter/ halvårsvurdering (kar og kom) Vedtak om spersialundervisning kan fattes på faglig og på orden og adferd!!! Halvårsvurdering teller ved inntak til vg2 og vg3 - ingen klagerett ved gjennomgående fag, kun ved sluttvurdering i fag. Skoleeiere går lenger enn de trenger- pedagogisk nytteverdi!

14 Konsekvenser av Kunnskapsløftet
Læringsteorier Konsekvenser av Kunnskapsløftet

15 Visible Teaching – Visible Learning John Hattie 2009
When students SEE themselves as their own teachers When teachers SEE learning through the eyes of the student and

16 Er du en erfaren lærer eller en ekspert lærer?
Internasjonal undersøkelse: John Hattie 2009 Dette utgjør ikke den store forskjellen: Klassestørrelse Åpne eller lukkede areal Gruppedeling (homogene grupper) Deling i jente og gutte grupper Individuell undervisning Problembasert læring Induktiv metode ( finne løsninger selv)

17 Er du en erfaren lærer eller en ekspert lærer?
John Hattie 2009 Ekspertlæreren i klassen: Elevene egenvurderer sitt arbeid Læreren gir feedback Mikroundervising Medelevundervisning Skaper dybdelæring Tar kontroll over undervisningen (intrusive) Kjenner alle elevenes ståsted Kan drøfte enkeltelevens ståsted med andre lærere Kommuniserer med elevene Krever god oppførsel i klasserommet Gir klare instrukser

18 Affektive filtre - motivasjon
Mestring +6 5 -4 - -3 - - -2 5+++++ 4++++ 3+++ 2++ 1+ 100 år . No, you can’t– Yes, we can – Yes, you can - Yes, I can

19 Kommunikasjon – bruk av språket
Feil kan være et tegn på fremgang På et visst språklig nivå vil språkproduksjonen preges av språklig eksperimentering og dermed oppstår feil som må betraktes som tegn på fremgang. (Europarådet: Brian North 2007) B1 – eleven (YF engelsk, Nivå 2 fremmedspråk)

20 Metakognisjon – faglig refleksjon
Innsats Skal ikke vurderes med karakter Ingen innsats - ingen karakter Innsats karakter bestått Slapp innsats - trekk i karakter Kompetanse I can do-kompetansemål Accountability- nasjonale prøver etc. Employability - hva etterspøres 40 år Hvor mye vil du? - Hva kan jeg?

21 Metakognisjon - egenvurdering
At the end of the day, all that matters educationally is self-assessment. (…) In terms of a specific agenda for assessment and learning, nothing has a higher place than ensuring the development of students' abilities to self assess. (David Boud 1998) 3 (…)unless we enable students to take responsibility for making judgements about their learning we are failing to equip them for learning in the future. If our students become effective assessors of their own learning we have assisted them to become lifelong learners.

22 Endring av tradisjoner
Tilpasset opplæring Synliggjøre vår planlegging Utvikle mål og vurderingskriterier sammen med elevene Ansvarliggjøre eleven i arbeidet Vurderingsmønster sjekke dag for dag, måned, termin, kurs Sette deg mål - vite hvordan du kan nå målene - vurdere din egen måloppnåelse

23 Oppgave: Hvilke konsekvenser får endringene for undervisningen?
Hva må endres i forhold til Eleven Arbeidsmåter vurdering Arbeidsplaner

24 II Vurdering for læring
YRKESKOMPETANSE Vi skal alle før eller senere ut i et yrke!

25 Eleven Kjenne eleven så godt at du kan si hva han kan, hva som er en passende utfordring og hva som er for vanskelig ( Vygotsky) Kartlegge eleven Eleven forstår språket læreren bruker og ser mulighetene til videre læring (Smith) utvikle felles begrepsforståelse Kunnskap er begrep og diskurs( faglig diskusjon)

26 Kognitiv mesterlære: Kombinasjon av kunnskap og ferdigheter

27 Eleven Begrepsapparat for vurdering Lærer – produkt - elev
Hvordan kan teoriundervisningen settes inn i en kontekst som fremmer de grunnleggende ferdighetene og støtter opp om fag og yrkeskompetanse? Produkt/oppgave Prosess Språk Allmennfag Språk Struktur Innhold Skriftlig Novelle Vennskap Yrkesfag Språk Arbeidsprosesser Produkt/handling Muntlig/ skriftlig rapport Blodtrykksmåling Blodtrykk

28 Kognitiv mesterlære Læreplanen Oppgaver/tema

29 Vurdering Yrkeskompetanse Individuelt tilpasset yrkesoppgave
”Evne til å håndtere sammensatte utfordringer i et spesifikt yrke Produkt/oppdrag Reproduksjon etter instruks Produkt etter åpen bestilling Overføre kunnskap til nye områder Vurdere eget og andres arbeid i et samfunnsperspektiv (miljø etc) Vurdering: Kvalitetsvurdering (ved Kjennetegn) av oppgave/produkt Vurdering, prinsipper og praksis 2009 (Grete Haaland Sund, Hæge Nore, Inger Vagle) Språk Grammatikk (korrekthet og kompleksitet) Ord og uttrykk (ordforråd, idiomatikk, stil/register) Rettskriving og tegnsetting Struktur Teknikk Materialer Økonomi Markedsføring/salg Kommunikasjon Dokumentasjon Språk – Engelsk, Tysk, Fransk??? (Bjelke&Sund 2006) Organisering (sjangerbeherskelse) Logisk/tematisk utvikling ( komplekse påstander, argumenter, poengtert) Sammenheng og flyt ( kreativitet, engasjement, personlig stil)

30 Vurdering YF oppdraget er en åpen bestilling
Oppgave Velge Begrunne Planlegge Gjennomføre Kvalitetsvurdere Dokumentere Vurderingsgrunnlag Produkt/Observasjon Dokumentasjon av arbeidsprosessen i bilde, tekst, lyd Elevens forståelse av eget arbeid

31 Arbeidsplaner Lokalt utviklede delmål for AF Innhold Struktur Språk YF
Produkt/observasjon Prosess (rapport, innstruks, bilder, video) (begrep)

32 Teoriundervisning på YF
Hvordan kan teoriundervisningen settes inn i en kontekst som fremmer de grunnleggende ferdighetene og støtter opp om fag og yrkeskompetanse? Produkt/oppgave Prosess Språk

33 Arbeidsmåter Kognitiv mesterlære
Behandling av taus kunnskap slik at tankeprosessen og læringsaktiviteten blir synlig for både lærer og elev. Kognisjon (begrep) Hvordan læring foregår. Hjernen tar ned en tanke, leker med den i forskjellige deler og setter den sammen igjen. Lærling (ferdighet) En ekspert og en novise. Eksperten forklarer (begrep) de forskjellige stadiene i en prosess helt til helheten er klar for eleven. Hjelpen (håndverket) med oppgaven tas gradvis bort (fading). Elevene må så selv finne ut hvordan de kan få hjelp til å komme videre. Constructivism John Abbott Cognitive apprenticeshiphttp:// La meg gjøre og jeg vil forstå Konfusius. I skolen får de lite hjelp i begynnelsen, så får de mye mer etter hvert. Det bør være motsatt.

34 Arbeidsmåter Kognitiv mesterlære
Modellering – eleven observerer Coaching – eleven utfører oppgaven med hjelp fra lærren som forklarer og viser Stillasbygging – læreren gir nødvendige ressurser slik at eleven klarer oppgaven Fading – lærer tar gradvis bort ressursene og eleven finner ressursene selv Artikulering – elevene setter ord på det de gjør og tenker Refleksjon – sammenligne arbeid og resultat Utforsking – eleven formulerer og løser egne oppgaver Ghefaili 2003

35 Kognitiv mesterlære Taus kunnskap gjøres tilgjengelig
Tankeprosessen i en aktivitet synliggjøres Læreren går i dialog med eleven om arbeidet han eller hun gjør Underviser sentrale ferdigheter og teknikker i yrket Underviser sentrale begrep i yrket/området Underviser prosesser og strategier som brukes i oppgaver i faget Underviser elever i å lære å tenke

36 Arbeidsmåte Forskere hevder at konteksten er kritisk for læring.
Elevene lærer best når de er i en virkelig læringssituasjon i bedriften/verkstedet i en naturlig kommunikasjonssituasjon Cognitive scientists maintain that the context in which learning takes place is critical (e.g., Godden & Baddeley, 1975). Based on findings such as these, Collins, Duguid, and Brown (1989) argue that cognitive apprenticeships are less effective when skills and concepts are taught independent of their real-world context and situation. As they state, “Situations might be said to co-produce knowledge through activity. Learning and cognition, it is now possible to argue, are fundamentally situated” (Brown, Collins, Duguid, Brown, 1989, p. 32).

37 Modelling, coaching Kognitivt stadium - eleven utvikler en (begreps)forståelse for håndverket Assosierende stadium - feil og misforståelser oppdages og rettes opp og riktige handlinger forsterkes Selvstendig stadium – elevens ferdigheter perfeksjoneres helt til de når ekspertnivået. (Anderson, 2000)

38 Stillasbygging (Rogoff)
Macronivå a) forstår hva de skal lære Micronivå b) Apprenticeship – deltar i felles aktiviteter c) guided participation – veiledning i samtaler om arbeidet eleven har gjort eller gjør. d)Appropriation – eleven bruker kunnskapen sin på andre områder

39 Underveisvurdering i fag
Oppfølging Opplæringsloven Ny forskrift til opplæringsloven §3 Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner Underveisvurdering i fag brosjyre

40 §3.5. Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd
Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa, og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om eleven er punktleg, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr. § 3-5. Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd er knytt til i kva grad eleven opptrer i tråd med ordensreglementet til skolen. Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa, og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om eleven er punktleg, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr. Grunnlaget for vurdering i åtferd er knytt til korleis eleven oppfører seg overfor medelevar, lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa. Det inneber mellom anna om eleven viser omsyn og respekt for andre. Vurderinga av orden og åtferd skal haldast åtskild frå vurderinga av eleven sin kompetanse i fag. I vurderinga i orden og i åtferd skal det takast omsyn til føresetnadene eleven har. Til vanleg skal det ikkje leggjast avgjerande vekt på enkelthendingar; unntaket er dersom enkelthendinga er særleg klanderverdig eller grov. Fråvær kan føre til nedsett karakter i anten orden eller i åtferd. Kun grove tilfeller gir nedsettelse. Grunnlaget for vurdering i orden kan eventuelt brukes som grunnlag for å be om vedtak om spesialundervisning?

41 § 3-7. Varsling Eleven og foreldra skal varslast skriftleg dersom det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i eitt eller fleire fag fordi det ikkje er grunnlag for fastsetjing av karakter. Eleven og foreldra skal også varslast skriftleg dersom det er fare for at eleven i halvårsvurdering med karakter eller i standpunktkarakter kan få karakteren nokså god (Ng) eller lite god (Lg) i orden eller i åtferd. Varselet skal givast utan ugrunna opphald. Varselet skal gi eleven høve til å skaffe grunnlag for halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter, eller gi eleven høve til å forbetre karakteren i orden eller åtferd. Etter at eleven har fylt 18 år, skal foreldra ikkje varslast. § 3-7. Varsling Eleven og foreldra skal varslast skriftleg dersom det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i eitt eller fleire fag fordi det ikkje er grunnlag for fastsetjing av karakter. Eleven og foreldra skal også varslast skriftleg dersom det er fare for at eleven i halvårsvurdering med karakter eller i standpunktkarakter kan få karakteren nokså god (Ng) eller lite god (Lg) i orden eller i åtferd. Varselet skal givast utan ugrunna opphald. Varselet skal gi eleven høve til å skaffe grunnlag for halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter, eller gi eleven høve til å forbetre karakteren i orden eller åtferd. Etter at eleven har fylt 18 år, skal foreldra ikkje varslast.

42 Presisering Kontaktlærer §3-8 Dialog om anna utvikling
§3-9 Foreldresamtale (grunnskolen) Halvårsvurdering Faglærer §3-11 Løpende og systematisk underveisvurdering (både muntlig og skriftlig) ref §3-2 formålet med vurdering ”grunngitt informasjon om kompetansen tileleven, og skal givast som meldinger med sikte på fagleg utvikling. Melding = tilbakemelding, fremovermelding Kommentar er det viktigste og den suppleres med en karakter for å vise generelt nivå Kan slås sammen i halvårsvurderingen Foregår systematisk over tid

43 §3.30 Lokalgitt eksamen i vgs
Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringa Læreren har plikt til å utarbeide forslag til eksamensoppgaver Eksamineringa skal gi elevane høve til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig Skoleeier fastset kva hjelpemiddel som skal tillatast

44 Innhold Forskrift til opplæringsloven Lokalt læreplanarbeid
Forskriftsendringer Konsekvenser for undervisningen Lokalt læreplanarbeid Eleven Læringssyn Begrep Arbeidsmåter Kognitiv mesterlære Vurdering YF arbeidsoppgaven Yrkeskompetanse Arbeidsplaner