Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Planlegging og vurdering

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Planlegging og vurdering"— Utskrift av presentasjonen:

1 Planlegging og vurdering
Inger Langseth Program for Lærerutdanning NTNU

2 Gjennomgående planer i K06
Nøkkelen til god og helhetlig undervisning ligger ofte i god planlegging. Hvordan kan læreren planlegge for læring? Hvordan kan læreren planlegge undervisningen slik at det blir en tydelig sammenheng mellom læreplaner og vurdering?

3 Planer FRA  TIL Lærerens notater Årsplaner og periodeplaner
skjermet for-,etterarbeid Individuelt arbeid TIL Årsplaner og periodeplaner fellestid tilstedeværelsesplikt En viktig del av lærerens arbeid. Planlegging er mer enn lærerens indiv forber til hver time. Lengre tidsperioder, ressurser, vurderingsopplegg Lærere er ofte mer opptatt av innhold og arbeidsformer enn mål, men ...Ibsen I ungdomsskolen smarbeider lærere in team om planene, i vgs står ofte læreren alene. Ukeplaner kan ha - elevens fforutsetninger, elevdeltakelse, foreldre og syke elever kan følge med.

4 Hva sier lærere? video Planhysteriet kjenner vi allerede i norsk skole, uten at skolen er blitt bedre av det. Årsplaner, halvårsplaner, ukeplaner, fagplaner, arbeidsplaner, lekseplaner, osv., osv. preger hverdagen mange steder. Skolens viktigste oppgave, kunnskapsformidling, må det følgelig bli mindre tid til. Planer er blitt et mål i seg selv. (Norsk lektorlag Av Svein Einar Bolstad)

5 Praksisteori Praksisteori er den personlige, sammenvevede erfarings- og teoribaserte kunnskap som en person har. Den er farget av politiske, etiske, livssynsmessige verdier. Gunnar Handal/Per Lauvås, 1982 Praksisteori er et analytisk begrep som er lansert av Gunnar Handal og Per Lauvås ved Universitetet i Oslo (G. Handal og P.Lauvås: "På egne vilkår", 1982) Strategien har fått fotfeste både i Norge og utlandet. Praksisteori er den personlige, sammenvevede erfarings- og teoribaserte kunnskap som en person har. Den er farget av politiske, etiske, livssynsmessige verdier. Alle har sine personlige tanker om hvordan en god plan er. De frreste kan understøtte den med teori. Utviklingen av en egen praksisteori skjer når studenten blir klar over sine begrunnelser for og konsekvensene av egne handlinger. Et målrettet og systematisk arbeid med normer og verdier som ligger til grunn for lærerutdanningen og spesielt for praksissituasjoner i grunnskolen, bidrar til å øke refleksjonen om egen praksisteori. Lærernes og studentenes subjektive praksisteori er handlingsgrunnlaget når de utfører lærerarbeid i øvingsskolens lokale kontekst. Mandatet for denne virksomheten er gitt på nasjonalt nivå i den normative læreplanen for grunnskolen. Dessuten sitter alle inne med mye "taus kunnskap om læreryrket". Denne skal etterhvert bringes til overflaten og formuleres.

6

7 Felles arbeidsplan Uke 12 blir repetisjon av prøvestoffet, lekse avtales. Engelsk For Wednesday 14.March: Tb. p.89 text B and text C p.92 .Read the text and answer the questions on p.90. Wb. p.104. ex.6,7 and 8.

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17 +

18

19 Hva sier elevene? Forskningen viser at elever som lærer å sette læringsmål, som kjenner målene, som bruker skriftlige planer, og som deltar i utviklingen av arbeidsplaner, i større grad kjennetegnes av at de er motiverte for å gjøre skolearbeid. (Elevundersøkelsen) Motivasjon

20 Hva sier forskningen? sikre måloppnåelse
Planlegging vil si å omsette analyse og tolkning av læreplaner til konkret pedagogisk praksis. sikre måloppnåelse Sammenheng og struktur i undervisning Samarbeid lærer -eleve Elvene er delaktig i planleggingen informasjon til elever, kollegaer, foreldre og foresatte et utgangspunkt for vurdering gjør det daglige arbeidet lettere Systematikk og helhetlig tenkning Brattenborg/Engbretsen(2001) Didaktiske modeller –planleggingsverktøy Et står ingen ting om at man lærer mer av å planlegge. Lærer elevene bedre med planer

21 Målstyrte læreplaner

22 Målstyrte læreplaner i K06
De nye læreplanene må vel si oss noe om hvordan man kan lage planer for undervisningen også. Hva er det så de inneholder og hvilke tanker om læring ligger bak? Hvordan kan de hjelpe oss til å planlegge godt? Hovedmoment: Elevene skal gradvis opparbeide seg kunnskaper i hovedmomentene Planene sier noe om hva elevene skal gjøre. Forstå, drøfte, samtale om gi uttrykk for, presentere etc. Alle verb er aktiviserende

23 Teoretisk vinkling i K’06
Man setter seg mål og vurderer måloppnåelse Tyler: Bevisst progresjon og klare fokuseringspunkter Hvert mål kan løses på flere nivå Taksonomi – Bloom Sensur: under middels/ middels/over middels grad av måloppnåelse Målene repeteres i en spiral over tid Bruner: Eks samtale om, drøfte Rammeverket: Eks Delta i enkle samtaler, delta i samtaler Metodefrihet Tyler: Elevene deltar i organiseringen av måloppnåelsen, lærer finner ut hvilke ytre stimuli som fungerer best for klassen og varierer, eleven tar ansvar Lærerens verden, Gunn Imsen Imsen Lærerens verden: Åpne og lukkede mål. Vi har en tradisjon for åpne mål i Skandinavia Taksonomi (elementær-avansert) Benjamin Bloom 1956 innen kunnskaper – kunnskap, forståelse, anvendelse, analyse, syntese, evaluering. Det er her klare formeninger om hva som er ”rett” kunnskap. Mål-Middel (undervisningsplanleggeong) Ralph W Tyler velge ut mål(interesse, elevens, samfunnets og vitenskapen))- Læringserfaringer: Behavoristisk finne ut hvordan elevene lærer best ved ytre stimuli og varierer undervisningen – organisering : bevisst progresjon og klare fokuseringspunkter i innholdet, elevene deltar i planleggingen – Evaluering: Er målene nådd? Læreplanene er målrelaterte og det

24 Det Europeiske Rammeverket
I can do / Eleven skal Declarative knowledge/ savoir Skills and know-how/ savoir-faire Personality traits, attitudes/ savoir-être 5 skills Lese, lytte, skrive, muntlig produksjon, interaksjon Europarådet, CEFR,2001 CEF 2001, Europarådet Et kapittel til panlegging Språkpermen Positiv bekrivelse I can do Savoir - grammatikk, literature, kulturelle trekk Savoir-être personality, self-confidence, willingness to speak, openness, curiosity

25 Seks undervisningsprinsipper James Mursell
Kontekst – fra læreboka til virkelighetsnært Fokus – Fra oppgaver i boka til emner og problemløsning Sosialt klima –fra underkastelse til elevdeltakelse Individualisering – fra at alle gjør det samme til individuelt valg av tempo /tilpasset undervisning Sekvens –i hvilken rekkefølge fra læreboka til elevens modenhet og forståelse Evaluering – fra resultat til også å omfatte læringsprosess James Mursell, 1954 Successful teaching Mursell”Successful taching” alt kan gjøres i grader fra 1-6 her Han ønsker å styrke den faglige siden og anvende aktivitetsped arbeidsformer. Dette går igjen i læreplanene K06

26 MAKVIS Motivering- læreren må motivere
Aktivitet- elevene må være aktive Konkretisering- lærestoffet konkretiseres Variasjon - elevene arbeider på forskjellige måter Individualisering- undervisningen tilpasses den enkelte Samarbeid- elevene bør lære å samarbeide Basert på Herbart&Dewey - en praktisk tilnærming Herbart and Dewey basert på dem Vanskelig, de gir lite hjelp i planleggingen

27 Å utvikle gode planer Det gode mål er flerdimensjonalt og variert
Det er mange veier til målet Undervisningen er uforutsigbar Eleven må selv personliggjøre kunnskapen for å lære Robert Mager, 1960 Robert Mager, 1960s 3 prinsiper for målrelaterte planer: Å internalisere og personliggjøre kunnskap kan aldri styres av andre enn eleven selv.(Imsen, 1999) MAKVIS fra 70 tallet er vanskelige gjennomførbare

28 Hva er planlegging Helhetlig skoleplanlegging
Lærerens langsiktige planlegging Lærerens kortsiktige planlegging Council of Europe EFLUSL European network of Policy Makers for the Evaluation of Educational Systems

29 Helhetlig skoleplanlegging
Gjenspeile skolens overordnede mål Fastsette klare mål for læring og undervisning Liste opp delmål for hvert skoleår Fremme bruk av ulike tilnærminger til undervisning Skisseres hvordan elevenes læring skal vurderes og videreformidles Sørge for regelmessig observasjon, revidering og evaluering av planen for faget Sikre at vurderingsresultatene blir tatt i betraktning når planen revurderes Ivareta lærernes etterutdanningsbehov og anskaffelse av hjelpemidler Sikre muligheten til å lære flere språk

30 Optimal praksis Skolens strukturer understøtter samarbeid blant språklærerne i planleggingen av faget og en fungerende helhetlig skoleplan er på plass. Skoleledelsen sørger for at det gjennomføres formelle faglige møter. Det er enighet om en helhetlig skoleplan for faget som gjenspeiler skolens overordnede mål. I planen fastsettes klare mål for læring og undervisning, og det defineres delmål for hvert skoleår. Planen fremmer et spekter av ulike tilnærminger til opplæring og undervisning. Den skisserer hvordan elevenes læring skal vurderes og hvordan resultatene skal formidles til elevene og foreldrene. Det foretas regelmessig observasjon, revidering og evaluering av helhetlig skoleplan for faget, og vurderingsresultater blir gransket når skoleplanen revideres. Planen ivaretar lærernes etterutdanningsbehov og besørger anskaffelse av hjelpemidler. Den helhetlige skoleplanen sikrer at elevene, også de med spesielle læringsbehov, tilbys en rekke språkvalg, og, hvor det er aktuelt, muligheten for å lære mer enn ett språk.

31 Lærerens langsiktige plan
gjenspeile den helhetlige skoleplanen for målspråket eller for fremmedspråk (om tilgjengelig) fastsette klare mål for læring og undervisning være i samsvar med gjeldende læreplan ivareta elevenes varierende lærings- og undervisningsbehov sørge for integrering av språkferdigheter opplyse om de forskjellige læringsmetodene som brukes sikre regelmessig vurdering av alle språkferdigheter

32 Optimal praksis Langtidsplanen for undervisning er i samsvar med aktuell læreplan og helhetlig skoleplan for målspråket (eller helhetlig skoleplan for fremmedspråk). Den ivaretar elevenes varierende læringsbehov og interesser. Langtidsplanlegging fastsetter klare mål for læring og undervisning. Lærerens langtidsplan sørger for integrering av språkferdigheter og opplyser om de ulike læremetodene som brukes. Langtidsplanen sørger for regelmessig vurdering av alle språkferdighetene.

33 Lærerens kortsiktige planlegging
fastsette klare læringsmål ivareta elevenes varierende læringsbehov og interesser inneholde differensierte oppgaver være i samsvar med tidligere arbeid og elevvurderinger

34 Optimal praksis Kortsiktige læringsmål er klart fastsatt og elevenes varierende læringsbehov og interesser er tydelig ivaretatt. Det er en helhetlig sammenheng i planen for undervisningstimen og de forskjellige stadiene / fasene peker alle frem mot læringsmålene. Læringsmålene blir formidlet til elevene. Planleggingen bygger videre på tidligere arbeid og elevvurderinger. Oppgaveplanleggingen er differensiert for å ivareta elevenes forskjellige behov. Bruk av egnede hjelpemidler er også tatt med i timeplanleggingen.

35 Konklusjon En god plan inneholder:
Klare ferdighetsmål - lingv., kommun., kulturelle Klare vurderingskriterier - 5 ferdigheter Flere kilder - lærer, læreboka, Internett Flere oppgavetyper -, problemløsning, produsere, visualisere, lytte, diskutere, dramatisere, analysere, filosofere (Gardner) Tidsramme - dato for innleveringer, prøver La elevene arbeide på mange måter: innlevering, interativ, pugging, produkt KILDER OG ARBEIDSOPPGAVER: Er det nødvendig å oppgi kilder, skal ikkeelevene trenes i å slå opp i læreboka og Internett slik at de kan klare seg selv videre? Vi bør bort fra en plan som kun sier teksten side 3 og oppgave 1,2,3 side 4. Det har ingen verdi for eleven som hjelp til å få innsikt i egen læring og ansvar for egen læring. Da bløir oppgaven i seg selv målet, ikke kunnskapen.

36 En god vurdering inneholder (over tid):
Skriftlig produksjon - tekst ex Muntlig produksjon - framføring(ppt), lydfil, lydfil Muntlig samhandling - prøve, lydfil Lesing - multiple choice, reproduksjon ex ex ex Lytting - multiple choice, reproduksjon ex

37 Eksempler Kunnskapsløftet
Årsplan - engelsk Tema - In the news Tema - Writing letters Clark, Stuart Tema - lesson planning Assessment - read more Vurderingskriterier - skriftlig - Vurderingskriterier - muntlig CEFR

38 Hva sier læreplanteoretikerne?
Prosjektmetoden – Kilpatrick temabasert Kontrakt metoden – Pankhurst 1920 elevkontrakter Winnetka planen – Washburne 1919 diagnostiske tester Trump-systemet – Lloyd Trump 1961 organisering Spiralprinsippet - Bruner 1959 Pankhurst setter opp planer og elevene inngår en kontrakt. De jobber til de har utført planen, lærer kontrollerer forløper til ansvar for egen læring og portefølje metoden Winnetka planen bruker tester jevnlig og elevene arbeider i eget tempo på eget nivå- diagnositiske tester stammer herfra Trump – arbeid i team. Areal, fleksibel fag og timefordeling Bruner – elevene lærer i spiral vanskeligere hvert år. De utforsker mye. Hvert fag har sin struktur som elevene må beherske. For avansert. Alle må lære ut fra sin egen erfaringsverden…

39 ”You fail to plan, you plan to fail”
Hopefully, lesson planning will never be the same.... Quotes:http://www.education-world.com/a_lesson/TM/WS_back_to_school_quotes.shtml


Laste ned ppt "Planlegging og vurdering"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google