Ny GIV: Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring

Presentasjon om: "Ny GIV: Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ny GIV: Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring
Et treårig prosjekt hvor stat, kommuner og fylkeskommuner skal etablere et varig samarbeid for å bedre elevens forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring

2 Utdanning er lønnsomt for samfunnet
Utgiftene til en skoleplass mer enn oppveies av de økte skatteinntektene og sparte trygdeutgiftene avlagt vgo gir. Kommer av at man har økt sjanse for å få jobb, og at man har høyere lønn (økt produktvitet), og dermed betaler mer skatt. Beregningen har ikke tatt hensyn til en rekke andre effekter, som eksterne produktivitetseffekter. F.eks at utdanning gir økt produktivitet som ikke gir seg utslag i lønn. I tillegg vet man at avlagt vgo gir sparte helseutgifter. De er ikke med i beregningen. Redusert kriminalitet er heller ikke med i beregningen. Ergo: gevinsten er egentlig større enn tallene gir uttrykk for. Kilde: OECD, EAG 2010

3 Utdanning er lønnsomt for individet
Figuren viser privat nettogevinst av avlagt videregående opplæring for kvinner og menn i Norge. Beregningene i EAG er komplekse og tar hensyn til forskjellige estimater om kostnader og inntekter, men også effekter fra forskjellige typer overføringer og sysselsettingseffekter. Den store kostnaden ved å ta utdanning for individet er tapt inntekt under utdanning. Dette gjelder for alle land. Det viktigste hinderet for voksne er derfor bortfallet av arbeidsinntekten. Det er relativt stor forskjell i nettogevinsten for kvinner og menn. Dette kan i all hovedsak forklares med ulikt sysselsettingsmønster (det tradisjonelle kjønnsmønsteret for valg av studieretning på vgo. Guttene går ut i bransjer som er mer regulert og med høyere lønninger.) Menn har den tredje høyeste avkastningen av vgo i OECD. Kvinnene ligger under OECD-snittet. For individet kommer også en rekke positive ikke-monetære gevinster som ikke ligger i beregninen (bedre helse, mer interessant arbeid etc.) Kilde: OECD, EAG 2010

4 Framskriving av behov for arbeidskraft på videregående nivå 2008-2030 (i tusen)
Figuren viser SSBs framskrivinger av sysselsettingen av personer med kompetanse på videregående nivå. Sysselsettingen av personer med studiespesialisering vil falle, mens sysselsettingen av personer med yrkesfag vil stige. Størst behov vil man se for personer med elektrofag, mekaniske fag og byggfag. Antallet sysselsatte med slik yrkesfaglig bakgrunn vil øke med ca personer i perioden Ifølge SSB vil man også få et økt behov for helsefaglige utdanninger på vgo-nivå. Man vil også få økt behov for personer med bygg- og anleggsfag. NB: Detaljerte framskrivinger innebærer stor usikkerhet. SSBs utgangspunkt er Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS). Kategoriene i framskrivingen samsvarer derfor ikke fullstendig med strukturen innenfor dagens vgo-system. Kilde: SSB, 2010

5 Andel gjennomført og bestått etter foreldrenes høyeste utdanning – store sosiale forskjeller
Større klasseforskjeller i Norge enn mange tror. Systematisk sammenheng – foreldres utdanning – ungenes skoleprestasjoner. Trumfer alt: kjønn, minoritet, sentralt/lokalt. Altfor mange opplever ikke at skolen er en arena hvor de får vokse og mestre. Det er sløsing med menneskelige ressurser. De som ikke får utløst sitt potensial i skolen, er mer sårbare for arbeidsledighet, uførhet og lavinntekt senere. Det er urettferdig! Noen får mindre tilgang på utdanningsgodet enn andre! Mange møte for lave forventninger, når ikke sitt potensial. Alle foreldres interesse for skolen teller – også når foreldrene er analfabeter. Mange foreldre har opplevd skolen som et sammenhengende nederlag – uten mestring.

6 Overgangsprosjektet: Karakterenes betydning for fullføring
En økning i gjennomsnittskarakteren med ett karakterpoeng øker sannsynligheten for å fullføre med nesten 30 prosentpoeng. SØF-rapport nr. 03/10

7 Stabilt høyt frafall 2015 er nasjonale målet 75%

8 Aust-Agder fylkeskommune
Organisering Ny GIV Aust-Agder fylkeskommune (prosjekteier) Overgangsprosjektet Aktører fase 1: Aust-Agder fylkeskommune Arendal kommune Froland kommune Aktører fase 2: Kommunene i Østre Agder-samarbeidet Aktører fase 3: Resterende kommuner i Aust-Agder Oppfølgingsprosjektet Aktører: Aust-Agder fylkeskommune/OT NAV Aust-Agder Andre kommunale/statlige etater Formidlingsprosjektet Aktører: Aust-Agder fylkeskommune utdanningsavdelingen/seksjon fagopplæring Gjennomføringsbarometeret / Statistikk prosjektet kommer i tillegg ( Drives sentratl)

9 Overordnede mål i Ny GIV:
Gjennomføringsbarometeret: Hovedbildet er at gjennomføringen i videregående opplæring er preget av stabilitet. Siden innføringen av Reform 94 har andelen som fullfører og består videregående opplæring innen fem år etter at de begynte, ligget stabilt på rundt 70 prosent. Ny GIV er en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Målet er 75% i 2015. Målene som er satt er: Overgang fra VG1 til VG2 skal øke med 2 prosentpoeng fra nivå i 2010. Overgang fra VG 2 til VG3/lære skal øke med 2 prosentpoeng fra nivå i 2010. Overgang fra VG3 til studiekompetanse/lære skal øke med 2 prosentpoeng fra nivå i 2010. Gjennomført videregående opplæring etter 5/6 år skal øke med 6 prosentpoeng fra nivå i 2004.

10 Overgangsprosjektet - premisser
Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Reorientere de svakest presterende elevene etter 1. termin på 10. trinn slik at de kan få fag-/svennebrev eller vitnemål i videregående opplæring Sterkt fokus på å utvikle grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter Smidig overgang fra grunnskole til videregående og mellom nivåene i videregående opplæring Et bærekraftig, strukturert og målrettet samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene for å hjelpe elevene Eskaleres til alle kommuner innen 2013

11 Overgangsprosjektet er delt i 3 faser
Kommuner Arendal Froland Risør Gjerstad Åmli Vegårshei Grimstad Lillesand Birkenes Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Tvedestrand Grunnskoler Asdal, Birkenlund, Nedenes, Hisøy, Moltemyr, Roligheten, Stinta; Stuenes, Froland Risør Abel Åmli Vegårshei Bygland, Bykle, Evje, Iveland, Valle, Engesland, Fjære, Grimstad, Holviga, Høvåg, Lillesand, Lyngmyr, Tingsaker, Valstrand Videregående skoler Strømsbu Blakstad Tvedestrand og Åmli Arendal Møglestu Dahlske Setesdal Elevgrunnlag u-skoler Ca 40 % av elevtall Ca 20% Ca 40% Kommunal prosjektleder Merete Johnsson Marianne Løvdal ?

12 Tiltak i prosjektet To prosjektledere i hvert fylke; en fylkeskommunal og en kommunal (statlig finansiert) Storstilt skolering av norsk – og matematikklærere Felles for hele landet; grunn- og videregående skole sammen To lærere pr skole – ”superbrukere” Dekke grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter Utvikle et nasjonalt opplegg for yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram: Skolering/kursing/etterutdanning Veiledningsmateriell Arenaer for nasjonal erfaringsdeling (nygiv.ndla.no) Forskningsoppdrag er knyttet til prosjektet

13 Forsøk etter oppll. §1-4 (hver kommune må søke)

14 i kommunen Elevene må signerer samtykke
Skolene vet hvem som går inn i kategorien de 10 % svakest presterende elever på 10. trinn. (Husk at det er de 10% svakeste i kommunen, ikke på hver skole) Hovedfokuset må være på elever med under 30 grunnskolepoeng. Utvelgelsen av Ny GIV elever kan skje forholdsvis tidlig i høstsemesteret på 10. trinn. Ledelsen må i samarbeide med kontaktlære, faglærer i norsk og i matematikk og rådgiver diskutere seg fram til hvem som vil ha nytte av intensivopplæringen. Skolen må ta kontakt med elev og foresatte, slik at god informasjon blir gitt om hva som er hensikten, målet med å tilby intensivopplæring. Dersom dette er gjort i god tid før oppstart januar 2012, vil elevene være forberedt og klare til en annerledes opplæring i siste halvår av 10. trinn. Elevene må signerer samtykke

15 Samtykkeskjema, hvis eleven ikke ønsker delta må et takker nei skjema signeres

16 Organisering og omfang av intensiv undervisning 10-trinn
Oppstart av intensiv undervisning fra Januar Omfanget varierer Organiseringen skjer ofte i egne grupper Undervisning skjer i skoletiden Tre skoler har undervisning etter skoletid Elevene mister mye intensivundervisning pga av annen aktivitet på skolen Evaluere før sommeren Andre tips Ny GIV kan organiseres i gruppe på tvers av klassetrinn. Departementet åpner for at intensivundervisningen også kan gis i form av forsterket lærerressurs innenfor den ordinære undervisningen. En kombinasjon mellom intensivundervisning, gjerne hele dager, og vedlikehold i klassesituasjon kan være en alternativ organiseringsform. Undervisningen kan også organiseres på tvers av skoler. Noen hele dager med vedlikehold på egen skole i mellom perioder. Med en slik modell oppnår man et spennende samarbeid mellom lærere på tvers av skoler samtidig som man kan spare noen ressurser.  Modellen kan være spesielt aktuell for skoler som har få elever i målgruppen. Ny GIV kan planlegges og presenteres som et opplegg i to (eller flere) faser. Fase 1: 1. februar til påske. Intensivopplæring 6-10 timer per uke. Fase 2: fra påske og ut skoleåret. Noen timer per uke til vedlikehold og veiledning knyttet til prøver og eksamen. Skoleåret avsluttes med en individuell samtale mellom elev og lærer hvor man oppsummerer læringsutbyttet og fyller i et overføringsskjema som eleven kan ta med til første samtale på videregående skole. 

17 Hva synes elevene? Hva er bra? Hva kan bli bedre?
Nå er det er gøy å lære. Forstår stoffet bedre. Det er lettere å lære. Jeg får hjelp jeg ellers ikke får. Her tør jeg å spørre om ting jeg ikke tør i klasserommet. Vi får bedre arbeidsro og få gjort mer. Hvorfor? Det er stille Gruppen er liten. Det er gode lærere Tror at jeg kan få bedre karakterer og kanskje komme inn på førstevalget mitt. Hva kan bli bedre? Variere hvilke timer vi går ut av. Flere timer Elevene sier at beste tidspunktet for Ny GIV timer ville være januar – april siste halvåret i 10 klasse. Noen foreslo 8 eller 9 klasse, men ble raskt korrigert av de andre. Det overbevisende argumentet var at det var først nå på slutten av ungdomsskolen de selv var motivert for denne typen jobbing.

18

19 Utvalg av NY GIV lærere personlig egnethet relasjonell kompetanse
gode kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter gode didaktikere ønske om å jobbe i nettverk, tverrfaglig og på tvers av skoleslag fast tilsatt – vi må i utgangspunktet gå ut fra at de som får denne skoleringen blir værende i jobben en stund framover faglig kompetanse i norsk og matematikk ønske om å implementere prosjektet i organisasjonen gjøre lærenes rolle klar på egen skole nettverksmøter

20 Lærerskolering eksempel
Spredning? Norsk: Vurdering av elevers skriving Kriteriebasert vurdering Fem kriterier for funksjonell respons Å gjøre eleven i stand til å revidere egen tekst Veiledet læring og veiledet skriving Avkoding, lese-, lytte- og språkforståelse Meningsfylte skrivesituasjoner og læringslogg Motivere og undervise elever som strever med grunnleggende lese- og skriveferdighetene? Hvordan man kan arbeide med lesestrategier i alle fag for å utvikle elevene til å bli bedre lesere og skrivere. Matematikk: Eksempler på hvorfor god tallforståelse er viktig Innføring i bruk av kart­leggings­tester, både på papir og digitalt Oppfølging av elevenes feilsvar Intervju med elevene Eksempler på typiske misoppfatninger og misforståelser Eksempler på aktiviteter som er gode ved innføring av nye begreper Eksempler på ulike arbeidsmåter Synliggjøring av de grunnleggende ferdighetene i matematikkfaget Varierte arbeidsmåter for å oppnå grunnleggende ferdigheter Bruk av konkretiseringsmateriell for å styrke begrepsforståelsen Meget positiv Mye praktiske oppgaver og metodikk som kan brukes rett inn i klasse rommet En lærer sier: ”Har lyst til å nevne hvor utrolig flott jeg synes dette Ny GIV prosjektet er. Både elever og foreldre er også svært positive til dette. Som lærer synes jeg det er flott at det blir satt fokus på elever som presterer dårlig i noen emner og ”endelig” blir sett og hjulpet. I tillegg må jeg nevne hvor givende det er å bli skolert av så dyktige forelesere som samlingene i Stavanger gir” Læringsmiljø – relasjonsbygging og klasseledelse Vurdering for læring og Kulturendring og motivasjon i klasserommet

21 Tiltak i videregående Fra 2012 skal Ny GIV-elever (fra u-trinn) og alle elever som skårer lavt på kartleggingsprøvene defineres inn i Ny GIV, og begge gruppene skal Få tilbud om oppfølging. Noen av de tiltakene som har blitt gjennomført på skolene er matematikk med yrkesretting på bygg- og anleggsteknikk matematikk for helse- og sosialfag, norsk for minoritetsspråklige pepperkake prosjekt på bygg- og anleggsteknikk intensivundervisning i matematikk og lesestrategier intensivkursing av matematikk- og norsklærere på egen skole innen Ny GIV-metodikk/-didaktikk IKT- prosjekt; opplæring i ordbehandling, rettskrivingsverktøy eksamensforberedende kurs i både programfag og fellesfag.

22 Spredning av erfaringer og kompetanse
Spredning og videreformidling av metodikk, læringsstrategier og verktøy på egen skole Hvordan klarer skolen å ivareta og spre erfaringene og kompetansen? Elevene har hatt oppstart av intensiv undervisning fra uke 10 til uke 12 Omfanget varierer fra 1 til 4 timer i uken Egne grupper Undervisning skjer i skoletiden En skole har undervisning etter skoletid Elevene mister mye intensivundervisning pga av annen aktivitet på skolen i april, mai Neste år: starte med intensiv undervisning i januar, flere timer (opp til 10), starte motivasjon til deltagelse tidlig Knutepunktskole It`s learning, Fronter og NDLA

23 Sommeraktiviteter for Ny GIV-elever
Sommeraktivitetene er et tilbud til Ny GIV-elever og skal gi elever som er i fare for ikke å bestå videregående opplæring en god start inn i videregående skole og i overgangene i videregående skole Elever fra Arendal, Floland, Gjerstad, Risør, Åmli og Vegårshei er med i Ny GIV til nå, og fra januar 2013 er hele fylket med. Tilbudet er finansiert gjennom Kunnskapsdepartementets storsatsing Drømmedag, Sommerjobb, Ungdomskafé, Bli kjent-dag på vgs, Sommerskole En sjanse til å gjøre noe / flott attest / Gøy Unik mulighet til å bli kjent med andre Ny GIV-elever Bli kjent på skolen, flere av dem skal gå på til høsten

24 Rekordmange til sommerskolen Matematikk YF 30 påmeldte
26 gikk opp til eksamen, 17 stod (65%) Matematikk Stud/Påbygg 34 påmeldte (5 på venteliste) Naturfag 9 påmeldte 6 gikk opp til muntlig eksamen 5 stod (86%) Forkurs til videregående 10 påmeldte Rekordmange til sommerskole 90 elever er påmeldt til Aust-Agder fylkeskommunes sommerskole Den 24. juni gikk påmeldingen til sommerskolen ut og over 90 elever er meldt på. Elevene kunne melde seg på matematikk yrkesfag Vg1, matematikk studiespesialisering/ påbygg Vg3, naturfag for yrkesfag Vg1, engelsk og forkurs til videregående skole. Dette er et gratis tilbud for de elever som mangler eksamen eller standpunktkarakter, og som ønsker faglig oppfølging og styrking. Kursene er i uke 31 og 32 og undervisningen foregår hver dag fra kl til kl 14.00, og det serveres gratis lunsj hver dag. Gledelig er at vi har mange ungdomsskole elever som har meldt seg på forkurs til videregående, håper vi at dette kan være en måte å motivere elever og gjøre de bedre forberedt for å begynne på videregående skole. Noen elever som skal starte på påbygg har meldt seg til matematikk og dette gir en god mulighet til å være bedre rustet før neste skoleår og kommende eksamener. Denne uken er det sendt ut svar på e-post eller brev med informasjon til påmeldte. Det har vært mange telefoner etter påmeldingsfristen gått ut og vi har nå ventelister sier prosjektleder Anna Skarheim.

25 Gjennomgående utfordringer
Spredningsarbeid: ”Å få gjennomslag…” - pedagogisk ledelse på skolen - skoleeieransvar - spredning til hele kollegiet og alle fag Alt peker i retning av at rektors nærvær og engasjement er en avgjørende suksessfaktor for prosjektet Å finne de rette grepene i videregående Å se sammenhenger og skape synergier Å skape bærekraft før prosjektslutt

26 Viktige linker Prosjektinformasjon: www.regjeringen.no/nygiv
Midtveisrapport Ny GIV Gjennomføringsbarometeret 2012:1 Ny GIV i Videregående skole eksempelsamling Undervisningsmateriell: Aust-Agder: Fronter, velg rom Ny GIV- Overgangsprosjektet It`s learning: Ny GIV