Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Dommer eller trener? Til holdningskonferansen. Bakgrunn • Spørreundersøkelse for å kartlegge holdninger • Hovedmålet med spørreundersøkelsen er å belyse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Dommer eller trener? Til holdningskonferansen. Bakgrunn • Spørreundersøkelse for å kartlegge holdninger • Hovedmålet med spørreundersøkelsen er å belyse."— Utskrift av presentasjonen:

1 Dommer eller trener? Til holdningskonferansen

2 Bakgrunn • Spørreundersøkelse for å kartlegge holdninger • Hovedmålet med spørreundersøkelsen er å belyse sammenhengene mellom næringslivets holdninger til etterlevelse og Skatteetatens virkemiddelbruk. • Vi kan litt forenklet si at skattyterne etterlever når de • er registrert i pliktige registre • leverer riktige, dokumenterte og fullstendige opplysninger til rett tid • betaler riktig skatt til rett tid

3 Hovedproblemstillinger • Er det mulig å gruppere skattyterne i Norge etter holdninger til etterlevelse? • Hva påvirker opplevd oppdagelsessannsynlighet? • Påvirker kontroll fremtidig etterlevelse i virksomhetene? • Hva får en virksomhet til å velge å unndra skatt?

4 Gjennomføring av undersøkelsen • Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi er ansvarlig for undersøkelsen • Undersøkelsen er gjennomført som en telefonundersøkelse blant norske virksomheter av Opinion Perduco AS • Utvalget er trukket fra Skatteetatens datavarehus • Det er virksomhetens daglige leder, økonomisjef, regnskapssjef e.l. som har blitt intervjuet • Sluttrapport foreligger på SMSØs hjemmeside

5 Utvalg • I alt 3000 virksomheter fordelt på tre like store grupper • Representativt utvalg • Virksomheter som har blitt kontrollert av skattemyndighetene der det ikke ble funnet feil • Virksomheter som har blitt kontrollert av skattemyndighetene der det ble funnet feil • Vi ser på feil innenfor to ulike kontrolltyper • Kontroll av regnskap og bilag (regnskapskontroll/avdekking) • Mva oppgavekontroll

6 Frafall og hvem er undersøkelsen representativ for? • Det er ikke systematiske skjevheter med hensyn på hvem som deltok i undersøkelsen • Virksomheter Skatteetaten har kontrollert svarer, selv der vi fant feil • Noen grupper nås ikke i vår undersøkelse : • Uregistrerte • Tilsynelatende inaktive virksomheter •..

7 Teori og tidligere forskning Hva avgjør våre valg? To rådende hovedretninger: • Skattyter som profittmaksimerende aktør (Allingham og Sandmo 1972) • Adferdsøkonomisk modell – Skattemoral forklarer etterlevelse i store trekk (Feld og Frey 2002, Frey 2003) • Andre peker på at muligheter for å unndra er svært viktig (Kleven et. al 2010) • Tidligere forskning har hatt fokus på personnivå.

8 Holdninger til etterlevelse som grunnlag for segmentering Påstandspar knyttet til holdninger som grunnlag for gruppering: • Oversikt over/kunnskap om skatte- og avgiftsregelverket • Om de ville tatt imot mer veiledning • Om det kan aksepteres å bevisst unndra i enkelte tilfeller • Om de ville forbedret sin innrapportering dersom det var flere kontroller eller strengere straff

9 Hva ser vi ut fra påstandsparene?

10 10 • Unndragelser kan aksepteres • Er ikke åpen for påvirkning •Unndragelser kan aksepteres •Er åpen for påvirkning (enten ved økt veiledning eller flere kontroller/strengere straff) •Unndragelser kan ikke aksepteres •Er ikke trygg på regelverket (dette kan føre til at de kan gjøre feil) •Unndragelser kan ikke aksepteres •Er trygg på regelverket Gruppering av næringsdrivende

11 Hvordan fordeler virksomhetene seg? • ca 4 % i både rødt og gult segment. Rødt er vanskelig å påvirke til bedre etterlevelse, mens gult i stor grad kan påvirkes. • Ca 17 % ønsker å gjøre det riktig, men lykkes ikke alltid (Grønt) • 75 % ønsker å gjøre det riktig og er trygg på regelverket (Hvitt) • Et godt utgangspunkt for Skatteetaten! • Skal vi ta holdningene på alvor?

12 Kontrollerer vi de verste?

13 Feil avdekkingskontroll • Klart flest røde også flest grønne og færrest hvite Feil oppgavekontroll • Få i rødt og gult Det ser ut til at Skatteetaten kontrollerer mange hvor holdningene tilsier et mildere virkemiddel enn kontroll. Kontrollresultatene viser også at mange har beløpsmessig relativt små feil

14 Hvordan er holdningene der Skatteetaten ikke finner feil? 4,1 74,8 16,8 4,2

15 Hvordan er holdningene der Skatteetaten ikke finner feil? Kontrollerte virksomheter uten feil har: • Totalt sett flest i hvit segment • Klart færrest grønne • størst andel som mener de er trygge på regelverket • omtrent like mange i rødt og gult segment som kontrollerte virksomheter med feil

16 Hva sier disse resultatene oss? • Resultatene tyder på at Skatteetaten bruker et unødvendig tungt kontrollvirkemiddel mot for mange i grønt og hvitt segment. • kontrollresultatene viser at mange gjør beløpsmessig mindre feil. • Majoriteten i trekanten er åpen for påvirkning • 60 prosent av de som er usikre på regelverket hadde gjerne tatt imot mer veiledning.

17 Husker virksomhetene kontroll fra Skatteetaten? • En høy andel av virksomhetene husker ikke kontroll fra Skatteetaten. • Avdekkingskontroller huskes i større grad enn oppgavekontroller, og flere husker kontroller hvor det ble funnet feil. • For Avdekkingskontroller er det en klar sammenheng mellom feilens størrelse og det å huske kontrollen (ikke like klart for oppgavekontroll) • Hva sier dette oss?

18 Huskes feil? og hvilke årsaker oppgis? • Halvparten av virksomhetene med feil på avdekkingskontroll svarer at det ble funnet feil. Tilsvarende for oppgavekontroll er 34 %. • Som årsak til feil oppgir de følgende:

19 Kan Skatteetaten nå virksomheter med feil? • Virksomheter hvor vi har funnet feil som også svarer at det ble funnet feil, sier at de er mottakelig for veiledning fra etaten. Dette gjelder særlig de som oppgir at regelverket er uklart som årsak til feilen. • Av de som svarer at det ble funnet feil sier nesten 8 av 10 at de har endret rutinene som følge av kontroll • En høy andel av kontrollerte virksomheter med feil opphører. 43 prosent av virksomhetene som ble kontrollert i 2007 hvor det ble funnet feil ved avdekkingskontroll var ikke lengre aktive i mva- registeret i 2012.

20 Opplevd oppdagelsessannsynlighet ser ut til å ha økt siden 2011 Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sannsynlighet tror du det er for at skattemyndighetene vil oppdage dette?

21 Stor tro på at Skatteetaten avslører unndragelser Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sannsynlighet tror du det er for at skattemyndighetene vil oppdage dette?

22 Vurdering av kontrollsannsynlighet for egen virksomhet i nær fremtid Vurdering av kontrollsannsynlighet for egen virksomhet i nær fremtid. Vektet

23 Hvilken effekt har medieoppslag om kontroll?

24 Unndragelser • 7 % av virksomhetene kan ikke utelukke unndragelser • 10 % blant virksomheter uten ansatte • Ingen endring sammenlignet med KRISINO 2011 når vi kun ser på virksomheter med ansatte • Det er flest som ikke kan utelukke unndragelser i rødt segment • Virksomheter som ikke kan utelukke unndragelser opplever sjansen for at Skatteetaten avslører unndragelser som lavere enn de som kan utelukke unndragelser.

25 Muligheter for å unndra • Mulighetene til å unndra oppgis som størst i bygge- og anleggsbransjen og i overnattings- og serveringsvirksomheter • Muligheter for å unndra henger sterkt sammen med opplevd oppdagelsessannsynlighet

26 Barrierer og motivasjoner unndragelser • Hvilke barrierer er relevante • Ønsker å være seriøse og følge lover og regler • Tar ikke tar sjansen på negative konsekvenser • Å unndra er ikke lønnsomt • Gode interne rutiner eller regnskapsfører\revisor ville oppdaget det • Hva motiverer unndragelser? • Få oppgir en årsak • Lønnsomhet • Høyt skatte- og avgiftsnivå

27 Konklusjon • 1 av 4 virksomheter trenger virkemiddelbruk fra Skatteetaten for å etterleve. En stor andel av disse er i grønt segment. • Kontrollerte virksomheter har tilsvarende holdninger som det representative utvalget. • Det ligger et stort potensial i å bruke mildere virkemidler enn kontroll mot mange av de som gjør feil • Segmenteringen ser ut til å være i tråd med undersøkelser av Skat i Danmark.

28 Konklusjon forts.. • Mange husker ikke kontroll fra Skatteetaten • Men.. • De som husker å ha blitt kontrollert, og husker feilen, svarer i stor grad at de har forbedret rutinene • Mange selv i hvitt og grønt segment sier de vil skjerpe sin innrapportering hvis det blir flere kontroller eller strengere straffer • Andelen i gult segment er lavere blant de vi har kontrollert enn i det representative utvalget – kan tyde på at disse har forflyttet seg nedover i etterlevelsestrekanten • Større tro på at Skatteetaten avslører unndragelser hos de vi har kontrollert

29 Konklusjon forts.. • Mange opphører etter at Skatteetaten har funnet feil. • Virksomhetenes vurdering av sannsynligheten for å bli oppdaget ved unndragelser påvirkes i størst grad av deres vurdering av mulighetene for å unndra • Det er langt større andel som ikke kan utelukke unndragelse i rødt og i gult segment. De har også minst tro på at mediaoppslag om kontroll har effekt. • Vi finner en sterk sammenheng mellom mulighetene for å unndra og andelen som innrømmer unndragelser. Hvordan Kan vi redusere mulighetene for å unndra?

30 Dommer eller trener? Hvis vi tar holdningene på alvor vil målrettet veiledningsinnsats være mer effektivt enn kontroll for å øke etterlevelsen hos det store flertallet!


Laste ned ppt "Dommer eller trener? Til holdningskonferansen. Bakgrunn • Spørreundersøkelse for å kartlegge holdninger • Hovedmålet med spørreundersøkelsen er å belyse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google