Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Unimed Noen aktuelle måleinstrumenter for forskning og evaluering av akuttpsykiatriske tilbud Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Unimed Noen aktuelle måleinstrumenter for forskning og evaluering av akuttpsykiatriske tilbud Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning."— Utskrift av presentasjonen:

1 Unimed Noen aktuelle måleinstrumenter for forskning og evaluering av akuttpsykiatriske tilbud Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning Avdeling for psykisk helsearbeid

2 Unimed Informasjonskilder  Elektronisk pasientregister  Journaler og andre dokumenter  Pasienter  Pasienters pårørende  Behandlere  Samarbeidspartnere i andre tjenester

3 Unimed Spørreskjema (ved pasient)  Gir pasientens egen opplevelse direkte.  Pasienten gjør mye av arbeidet.  Kan oppleves som meningsfylt av pas.  Svarene kan påvirkes av det pasienten ønsker eller tror han bør svare.  Kan være en belastning for pasienten.  Avhengig av at pasienten vil fylle ut.

4 Unimed Skåringsskalaer (ved behandler)  Gir skårerens vurdering.  Delvis uavhengig av om pasienten vil.  Kan påvirkes av skårerens bias.  Avhengig av at skåreren vil fylle ut.  Kvalitet avhengig av skåreren.

5 Unimed Faktorer ved instrumentvalg  Pasientgruppe en skal beskrive/måle.  Område en skal beskrive/måle.  Instrumentets omfang/tidsbruk.  Instrumentets krav til kompetanse.  Etterarbeid med skåring og/eller tolkning.  Utbredelse  Reliabilitet og validitet.  (jfr hefte fra Helsedirektoratet, andre oversikter)

6 Unimed Reliabilitet (pålitelighet)  Om en kan stole på målingene.  Spørreskjema: (a) intern konsistens ved Cohens alpha (b) test/retest reliabilitet.  Skåringsskalaer: Inter-rater reliabilitet ved ICC (interklasse korrelasjonskoeffisient) eller kappa.

7 Unimed Validitet  Validitet: Om vi måler det vi tror vi måler.  Innholdsvaliditet/begrepsvaliditet: Bruk av begreper.  Samtidig validitet i forhold til andre mål på det samme.  Prediktiv validitet om det forutsier hvordan det går.

8 Unimed Basisenhet som analyseenhet  Basisenhet: Sentralt begrep innen helsetjenesteforskning/ evaluering,- og i nytt kommende ”avdelingskodeverk”.  Den minste enheten en kan dele opp i som har en fast bemanning og bestemte funksjoner overfor en bestamt pasientgruppe (minste funksjonelle enhet).  Minste ”byggekloss” i organisering av helsetjenester.  Om data knyttes til basisenhetene, kan en aggregere data til ulike nivå og konstellasjoner ved attributter knyttet til enhetene, - men ikke motsatt.  Eksempler: Team, post, avdeling, seksjon

9 Unimed Aggregering av data  Data om individer (pasient, behandlere, andre) kan aggregeres til høyere nivå om informasjon om dette er knyttet til slike data (om data er ”merket” med dette).  Eksempel på nivå: Avdeling, institusjon, helseforetak, grupper enheter (f eks akuttenheter), helseregion.  Eksempel på aggregerte data: Antall pasienter, andel med psykose, gjennomsnittsalder.  Aggregerte data kan da knyttes til opplysninger som ikke finnes på lavere nivå (f eks behandlingsmiljø, bemanningsfaktor).  Minste basis datasett og andre data kan aggregeres.

10 Unimed Hva minste basis datasett kan gi (!)  Sosiodemografiske data: Kjønn, alder, sivilstand, parforhold, bosted, hovedinntektskilde  Pasientstrøm: Henvisende og oppfølgende instans.  Tidsrom: Ventetid for inntak, varighet av behandlingsepisode, tid siden forrige avslutning/utskrivning (ved reinntak/reinnleggelse).  Omsorgsnivå: Poliklinisk, dagpasient, døgnpasient  Klassifikasjon av problem: Hoveddiagnose, bidiagnoser  Alvorlighetsgrad: Symptomnivå og funksjonsnivå (GAF)  Bruk av helsetjenester: Omfang, antall, type.

11 Unimed Monitorering av helsetjenester  Oversikt over pasientgrupper  Oversikt over bruk av tjenester  Pasientprofiler for ulike kliniske enheter  Personalprofiler for grupper av enheter  Fordeling av pasienter innen et nettverk av enheter.  Pasientstrøm innen et nettverk av enheter  Arbeidsdeling mellom enheter  Oversikt over bruk av ressurser  Endringer i symptomnivå og funksjonsnivå

12 Unimed Pasientstrøm i behandlingsnettverket  Mye kan analyseres ut fra minste basis datasett, om dette er registrert slik det skal gjøres.  Kan gjøre enkle analyser med tabeller over hvor pasienter kommer fra og går til.  Kan ut fra slike enkle tabeller sette sammen mer komplekse kart og analyser som viser pasientstrøm.  Kan også trekke inn tidsdimensjon i slike analyser.  Finnes skjema for registrering av ”pathway to care”, som kan brukes for å registrere hvordan henvisninger skjer.

13 Unimed Spørreskjema som er mye brukt (I)  Symptomer:  Symptom Checklist 90 (SCL-90R) (og kortere versjoner)  HADS (om angst og depresjon)  Becks depresjonsskala  Funksjonsnivå  Social Adjustment Scales – Self Report (SAS-SR)  Skåringsskjema for praktiske og sosiale ferdigheter (PSF)  Mellom-menneskelige problemer  Inventory of Interpersonal Problems (IIP, 128, 68, 48, 32 sp.m.)

14 Unimed Spørreskjema som er mye brukt (II)  Livskvalitet eller tilfredshet med ulike sider ved livet  Lancashire Quality of Life Interview  MANSA  Brukererfaring, brukertilfredshet psykisk helsevern  Verona Service Satisfaction Scales (VSSS)  Skjema utviklet ved SPRI og oversatt til norsk  Ulike lokale skjema  Skjema utviklet i nettverk 2001/2002 (under testing)  Samarbeid mellom Heltef og SINTEF om nye skjema

15 Unimed Skåringsskalaer som er mye brukt  Symptomer  Brief Psychiatric Rating Scale (BPRS, 24 skalaer)  Positive and Negative Symptoms Scales (PANSS, 30 skalaer)  Hamiltons depresjonsskala  Health of the Nations Outcome Scales (HoNOS, 12 skalaer)  Todelt GAF (Global Assessment of Functioning Scale)  Misbruk av alkohol og stoff (Drake)

16 Unimed HoNOS  Health of the Nations Outcome Scales: Måling av alvorlighetsgrad innen 12 viktige problemområder.  Utviklet for bruk i daglig klinisk arbeid, tar 5-8 minutter.  Mest rettet mot pasienter med alvorlige psykiske lidelser  Godt egnet i akuttpsykiatriske tilbud, ikke så godt egnet i poliklinikker i sin nåværende form.  Kandidat for minste basis datasett i Storbritannia  Brukes nå bl a i evalueringen av DPS-utbyggingen.  Skal være møte om status og eventuelt videreutvikling i London i juli, - utvikle bedre versjon?

17 Unimed Praktisk bruk av HoNOS  Pasientprofiler ved enheter og for pasientgrupper.  Endringer under behandling for pasientgrupper med alvorlige psykiatriske lidelser.  Bruk som screening instrument i utredning/evaluering (0-1=grønt lys, 2 er gult lys, 3-4 er rødt lys)  Bruk som ledd i kvalitetssikring av utredning/evaluering: Kan du ikke fylle ut HoNOS, er det hull i det du vet.  Det er utviklet et norsk sett med vignetter for reliabilitetstesting av skåringer på HoNOS.  Det er utviklet et opplæringsprogram for HoNOS (3 timer)

18 Unimed Forskjell i GAF ved innleggelser lokalt og sentral i 1997 (8 måneder) Forskjell mellom stedene signifikant for GAF-S (p<0.001)

19 Unimed Endring av GAF under oppholdet lokalt og sentralt i 1997 (8 mndr) Signifikante forskjeller inn/ut for alle par søyler (p < 0.001)

20 Unimed Forskjell i HoNOS ved innleggelser lokalt og sentral i 1997 (8 måneder)

21 Unimed Endringer i HoNOS under opphold (samlet lokalt/sentralt) i 1997


Laste ned ppt "Unimed Noen aktuelle måleinstrumenter for forskning og evaluering av akuttpsykiatriske tilbud Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google