Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

NOU 2012: 4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper 123.06.2014.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "NOU 2012: 4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper 123.06.2014."— Utskrift av presentasjonen:

1 NOU 2012: 4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper

2 Folkemengden og befolkningsfremskrivning Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar2 Kilde: Statistisk sentralbyrå

3 Befolkningsfremskrivning: Antall personer 67 år og eldre Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar3 Kilde: Statistisk sentralbyrå

4 Bakgrunn  Offentlig utvalg oppnevnt av regjeringen Stoltenberg II, 17, desember 2010  Opprettelsen av utvalget varslet i St. meld 35 ( ) Brannsikkerhet  Skal være et viktig bidrag i arbeidet med å redusere antall omkomne i brann i årene som kommer  Bygger på erkjennelsen at særskilte tiltak er nødvendig overfor utsatte grupper

5 Mandatets formål  Hovedformålet med utvalgets arbeid er å få en vurdering av mulige tiltak og virkemidler som kan bedre brannsikkerheten til spesielt utsatte og sårbare grupper

6 Mandatets formål  Forebygging er her et nøkkelord.  Det er et mål å finne gode, helhetlige og kostnadseffektive løsninger som tar hensyn til ulike risikogruppers (og enkeltindividers) forutsetninger for å ta ansvar for seg selv og egen brannsikkerhet.  Det viktige samspillet mellom offentlige og private aktører skal vektlegges

7 Mandatets risikogrupper  Legge til grunn en bred tolkning av hvem som er risikogrupper. Følgende nevnes eksplisitt 1. Eldre som bor hjemme eller i omsorgsbolig 2. De med redusert bo-evne  Rus  Funksjonsnedsettelser (fysisk/ psykisk)  Psykiatri  Kognitiv svikt 3. Personer med annen sikkerhetskultur og begrensede ferdigheter i skandinavisk/ engelsk språk

8 Mandatets problemstillinger  Har risikogruppene behov for spesielt tilrettelagte brannsikkerhetstiltak?  Hvordan kan disse behovene imøtekommes?  Hvilke utviklingstrekk har betydning for risikogruppenes brannsikkerhet?

9 Mandatets problemstillinger  Hva kjennetegner dagens organisering, regelverk og ressursbruk?  Hva er forholdet mellom offentlig og privat ansvar for brannsikkerhet?  Hvilke tiltak kan bedre brannsikkerheten for utsatte grupper?  Hvilke tiltak er mest kostnadseffektive og eventuelt samfunnsøkonomisk lønnsomme?  Kan forslagene gjennomføres med uendret offentlig ressursbruk?

10 Utvalgets sammensetning og arbeid  Bred sammensetning av utvalget:  ’Fagfolk’ (DSB, brannvesen, Utlendingsdirektoratet, Helsedirektoratet, Husbanken, forsikringsbransjen)  ’Risikogrupper’ (eldre, funksjonshemmede)  ’Generalister’  Til sammen 11 møter og en studietur til Stavanger/Rogaland  Til sammen 26 presentasjoner er holdt for utvalget av inviterte fagfolk og interessenter  Fem utredninger / fagnotater er produsert for utvalget  Faglig underlag gjennom sekretariat plassert i DSB

11 Tolkning av mandat - avgrensninger  Fokus på å forebygge branner som kan medføre alvorlig personskade eller død  Fokus på branner i bolig. Åtte av ti dødsbranner skjer i boliger. Institusjoner, arbeidsplasser og publikumsbygg har ikke vært prioritert  Mandatets omtale og opplisting av risikogrupper er nokså dekkende  Utvalget har ikke funnet ’andre’ grupper, men det er variasjoner i risikonivå mellom grupper  Det er behov for bedre statistikk og kunnskap om summen av faktorer som gjør noen særlig utsatt

12 Overordnede perspektiver og vurderinger 1  Hva påvirker brannsikkerhet i boliger?  Personfaktorer – omgivelser – bygget/boligen  Tiltak kan være forebyggende eller skadebegrensende  Tiltak må rettes inn der de mest mulig effektivt kan hindre alvorlig personskade eller død  Det kan være:  Tiltak som hindrer at brann oppstår  Tiltak som varsler effektiv slik at personer rekker å reagere  Tiltak som begrenser eller slokker brannen  Tiltak som sikrer at personer kan evakueres i tide

13 Hva påvirker brannsikkerhet i boliger?

14 Overordnede perspektiver og vurderinger 1  Hva påvirker brannsikkerhet i boliger?  Personfaktorer – omgivelser – bygget/boligen  Tiltak kan  være forebyggende eller skadebegrensende  rettes inn der de mest mulig effektivt kan hindre alvorlig personskade eller død  være tiltak som :  hindrer at brann oppstår  varsler effektiv slik at personer rekker å reagere  begrenser eller slokker brannen  sikrer at personer kan evakueres i tide

15 Tiltak mot brann

16 Overordnede perspektiver og vurderinger 2  Er offentlige tiltak for bedre brannsikkerhet i bolig et uønsket inngrep i folks privatliv?  Utvalget mener nei  Utsatte grupper trenger særlig oppfølging, delvis fordi de ikke alltid selv overskuer den risikoen de utsettes for. Men:

17 Overordnede perspektiver og vurderinger 3  Oppfølging i private hjem må som hovedregel være basert på frivillighet og medvirkning fra den enkelte og pårørende. Unntak kan bl.a. være der hvor flere kan rammes  Er alle tiltak samfunnsøkonomisk lønnsomme?  Nei, men de kan bli det på lengre sikt og dersom de målrettes godt og/eller hvis kostnadene reduseres

18 Dagens risikonivå  I gjennomsnitt mellom 60 og 65 branndøde årlig  Eldre er overrepresentert, med 4,6 ganger høyere risiko for å dø i brann  Menn er også overrepresentert  Andre kritiske faktorer er  Bruk av rusmidler (mange er alkoholpåvirket)  Røyking  Funksjonsnedsettelser (fysiske og mentale)  Sosial posisjon (bl.a. mange enslige)  Kultur (?)  Men:  Vi trenger bedre brannstatistikk og forståelse av kritiske årsaksfaktorer

19 Dagens virkemidler - utvalgets vurdering  Brannvesenet vil sjelden nå frem raskt nok til å redde liv  Brannregelverket gir den enkelte eier eller bruker ansvaret for egen brannsikkerhet – er dette tilstrekkelig for risikogruppene?  Skjerpede krav til brannsikkerhet i nye byggeregler gjelder nye bygg - hva med eksisterende bygg?  Tilsyn og informasjon – effektive virkemidler for risikogrupper?  Pleie/omsorgssektorens ansvar for brannsikkerhet for sine brukere?  Alle de andre – utenfor det offentlige apparatet?  Mange eksempler på prosjekter og initiativ lokalt, men lite ensartet og systematisk  Konklusjon: dagens generelle ordninger treffer best den generelle befolkningen.... og redder ikke liv for de særlig utsatte

20 Utfordringer og behov I  Prioriteringer ut fra risiko?  Få virkemidler direkte tilpasset risikogrupper  Få tiltak mot boliger; de som finnes er ikke i tilstrekkelig grad basert på risiko og behov  Eksempel:  600 årsverk til tilsyn med og feiing av piper og ildsteder  Slike branner er årsak til under 4 % av dødsbrannene  Hva med andre boliger og utsatte grupper?  De som yter tjenester i boliger har ikke skadeforebyggende plikter  En utfordring å finne de med høy risiko

21 Utfordringer og behov II  Tilsyn i særskilte objekter skjer i dag etter faste frekvenser, uavhengig av tilstand  Eksisterende pleie- og omsorgsboliger uten tilfredsstillende brannsikring  Tilgrensende regelverk har ikke skadeforebyggelse og sikkerhet som del av sitt formål  Helseregelverk  Folketrygdlov  Nye byggeregler vil gi effekt over tid, men  …flere eldre framover kan likevel gi flere branndøde

22 Antall omkomne framover – med og uten tiltak Kilde: Multiconsult AS

23 Utvalgets forslag - hovedtrekk  Prioritering av forebyggende arbeid  Bedre ressursutnyttelse og samordning i kommunene  Skadeforebyggelse må inn i sentralt regelverk  Helse og omsorg  Folketrygd  Nasjonal satsing og finansieringsordninger for oppgradering av boliger  Utvikle bedre statistikk og kunnskap om risikofaktorer og årsaksforhold

24 Systematikk og samordning i kommunene  Kommunene må arbeide mer systematisk med skadeforebyggende arbeid.  Sikkerhet i hverdagen må inn i risiko- og sårbarhetsanalyser og i kommunens internkontroll  Flere etater må inn – og må samordne innsatsen bedre, bl.a. med utveksling av informasjon og kunnskap  Mer risikobasert tilsyn ut fra lokal kunnskap  Utnytte frivillig sektor i det forebyggende arbeidet

25 Oppsøke folk - også hjemme  Mer besøk i boliger  Basert på samtykke og medvrikning (jf gode erfaringer fra Merseyside England)  Oppsøke arenaer der risikogrupper kan nås  Eksempel: en brannmann/kvinne kan fast tilknyttes eldresentre  Bred deltakelse fra mange aktører i kommunen  Helse- og omsorgstjenesten  Beredskapspersonell og feiere  Også andre aktører i kommune må medvirke (fastleger, boligkonsulenter etc.)  Og el-tilsyn

26 Hjemmebesøk og oppfølging  Informasjon og veiledning  Individuell risikovurdering hos den enkelte beboer  Iverksette tiltak som kan øke brannsikkerhet – der risikoen er størst – eksempler:  Sjekke alminnelig brannvernutstyr  Montere komfyrvakt  Brannhemmende tekstiler, materialer mv  Automatiske slokkeanlegg  Mobile slokkeanlegg: må inn som del av hjelpemiddelsentralens tilbud

27 Feiere og beredskapspersonell  Dagens ordning med offentlig feiing av piper og ildsteder bør legges om  Selve feiingen bør være den enkeltes ansvar  Feierressursene bør brukes er hvor risikoen er størst, og særlig mot utsatte grupper  Beredskapspersonell i brannvesenene kan i langt større grad delta i forebyggende arbeid, blant annet i boliger  Relativt sett lite tid brukes på redningsinnsats og utrykninger ved norske brannvesen  Særlig ved fulltidsbemannede brannvesen er det mye ledig kapasitet som kan benyttes til forebyggende arbeid

28 Endringer i statlige rammer  Regulering av brann- og feiervesenet  Større lokal frihet til å prioritere tilsynsoppgaver  Forenkle adgangen til å føre tilsyn med boliger  Ny regulering av feiervirksomhet  Regulering av helse- og omsorgstjenesten  Tjenesteytere får plikt til å medvirke til at brannrisiko reduseres hos tjenestemottakere, samt varsle brannvesenet ved behov  Folketrygdloven endres slik at skadeforebyggende tiltak omfattes og inkluderes i hjelpemiddelsentralenes sortiment

29 Oppgradering av eksisterende boliger  Stønadsordninger for oppgradering av boliger (jf Hagenutvalget: Innovasjon i omsorg)  Skattefradrag  Investeringstilskudd  Boligsparing for eldre  Nasjonal plan for oppgradering av pleie- og omsorgsboliger  Mål: forsvarlig brannsikkerhet i slike boliger ila 5-10 år  Virkemidler: Statlige fradrags- og støtteordninger, egenfinansiering, kommunal innsats og organisering

30 Tiltak mot asylmottak og arbeidsinnvandrere  Ingen regelverksendringer for asylmottak  Men: følges opp gjennom tilsyn basert på kjennskap til særskilte risikoforhold i mottakene  Driftsoperatører må sørge for brannverntiltak og fungerende internkontroll  Økt tilsyn mot boliger med arbeidsinnvandrere  Samarbeid mellom berørte tilsynsetater og politi

31 Bedre kunnskapsgrunnlag  Vi vet en del om hvilke grupper som er særlig utsatt for brann, men det fortsatt behov for å bedre brannstatistikken og kunnskapsgrunnlaget  Norsk brannstatistikk inneholder bare personopplysninger om alder og kjønn  Det er for lite kunnskap om omfanget av personskader  Arbeidet med etterforskning og granskning av alvorlige branner må utvikles og styrkes.  Det er også nødvendig å styrke forskningsinnsatsen på dette området  For å treffe godt med virkemidlene trenger vi kunnskap om  hvem som er særlig utsatt  hva som er kritiske risikofaktorer  hvilken effekt man kan forvente av ulike tiltak


Laste ned ppt "NOU 2012: 4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper 123.06.2014."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google