Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vurdering for læring – en ny vurderingskultur. Tema for dagen •Gode skoler •Vurdering av og for læring. •Arbeidet med læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vurdering for læring – en ny vurderingskultur. Tema for dagen •Gode skoler •Vurdering av og for læring. •Arbeidet med læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vurdering for læring – en ny vurderingskultur

2 Tema for dagen •Gode skoler •Vurdering av og for læring. •Arbeidet med læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse • VFL-praksis. Eksempler til bruk i klasserommet •Egenvurdering og hverandrevurdering •Framovermeldinger og underveisvurdering Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

3 Gode skoler – og dårlige Alle vil ha en god skole, men hva er en god skole, og hvordan kan vi få det?

4 Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

5 Den gode læreren har:  Elevkunnskap  Fagkompetanse  Didaktisk kompetanse – vurderingskompetanse  Erfaring Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

6 Hva kjennetegner gode skoler?  Skolene har fokus på læring – ikke på prestasjoner  Elevene har høy grad av indre motivasjon  Elevene er oppgaveorienterte – ikke ego-orienterte Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

7 To tendenser som har gjort skolen dårligere i følge Det svenske Skolverket. 1. Flere nivådelte kurs/fag på skolene. Dermed mister man effektene av påvirkning fra flinke elever til de mindre flinke. 2. Individualisering. Mer arbeid på egen hånd på bekostning av felles undervisning. Avhengigheten av foreldrestøtten øker. Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

8 Lærere sier...  Aldri har en kursrekke endret min undervisning, og måte å tenke på, så mye som denne...” Ungdomsskolelærer  Jeg har over 30 års erfaring som engelsklærer og tyve års erfaring som skoleleder. Studier, og ikke minst de oppdragene vi har hatt gjennom skoleåret, har ført til at jeg har har forandret både undervisningsmetoder og vurderingsform. Når jeg nå planlegger undervisninga mi, er utgangspunktet kompetansemåla i LKK06. Rektor barneskole  Jeg tror at dette kurset må være det som har grepet aller mest inn i min lærergjerning, og glad er jeg for det. Jeg føler at jeg har fått en del verktøy som hjelper med i eng slik kursendring som jeg manglet tidligere. Jeg gleder meg til å fortsette utviklingen innen vurdering og endring av min praksis sammen med hele skolen til høsten. Barneskolelærer. Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

9 Hyppig bruk av tester En gris blir ikke feitere hvis den veies ofte... Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

10 Ulike verdisyn • Mannen var i en alvorlig bilulykke og mistet manndommen sin, men doktoren trøstet ham: Moderne medisin kunne gi ham den tilbake, men forsikringen dekket ikke kosmetiske inngrep, så han måtte betale kroner for en liten, for en av medium størrelse, og for en ordentlig stor en. Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

11 Viktig avgjørelse • Mannen måtte konferere med kona, skulle de investere i en av middels størrelse, eller en stor? Hva har dere bestemt dere for, spurte doktoren da mannen kom tilbake. Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

12 « Hun ville heller bruke pengene på et nytt kjøkken» Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

13 13 Forskriften  § 3-2. Formålet med vurdering  Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane.  Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, aukar kompetansen sin i fag. Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

14 14 Situasjonen i Norge:  En testkultur: Nasjonale prøver, kartleggingsprøver, PISA, TIMMS, PEARLS...Hensikt?  En VfL-kultur:  Utdanningsdirektoratets prosjekt Bedre vurderingspraksis.  To forskriftsrevisjoner.  Stimuleringsmidler til høgskoler/universitet.  Direktoratets satsning på videre arbeid med vurdering for læring i ca 200 kommuner Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

15 15 Vurdering for læring (Assessment for Learning) Nye vurderingsmåter. (Here comes the sun) Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

16 16 Vurdering for læring er  En måte å tenke integrasjon vurdering og undervisning på  Baserer seg på eldre og anerkjente teoretiske perspektiver på læring – Vygotsky og Dewey – både et sosialt og et individuelt-kognitivt fokus – med størst vekt på det sosiale. Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

17 17 Vurdering for læring dreier seg om: 1. Læreplanforståelse 2. Å ha fokus på læring 3. Relasjoner og interaksjoner i klasserommet 4. Å forstå hvor de lærende befinner seg 5. Å gi hjelp til at de skal komme videre Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

18 18 1. Læreplanforståelse  Utvikling av en naturlig progresjon  Hvordan gjøre om kompetansemål til forståelige læringsmål for elevene?  Hvilket frirom har jeg og mine elever?  Hvordan kjenne igjen at læringsmål er nådd?  Forholdet mellom oppgaver og kompetanse/læringsmål. Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

19 Matematikk: Mål for 7.klassetrinn (Statistikk, sannsyn og kombinatorikk)  planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment  representere data i tabellar og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere kor nyttige dei er  finne median, typetal og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere dei i høve til kvarandre  vurdere sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

20  Var det noe å lære av dette, da? Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

21 21 2. Fokus på læring  Bevissthet om mål og elevrollen.  Stimulering av metakognisjon.  Læringsstrategier.  Dialog om læring (hva har du lært? Hvordan lærte du det?) Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

22 22 Metakognisjon •Metakognisjon en forutsetning for god læring •Bruker vi for liten tid på å stimulere metakognisjon? •(Kontrollperspektiv og utdypingsperspektiv) Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

23 23 Kontrollstrategi •Hvor skal jeg hen? •Hvor er jeg? •Er det lurt det jeg gjør? •Bruker jeg tilgjengelige ressurser? •Bør jeg søke hjelp/veiledning? Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

24 24 Utdypingsstrategi •Kan jeg forklare begrepet? •Kan jeg sammenlikne/sammenstille det med andre begreper/forhold? •Kan jeg relatere det til noe jeg vet fra før? •Kan jeg relatere det til andre skolefag? •Er det noe poeng i å lære dette? •Hvem har bruk for denne kompetansen? Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

25 25 3. Interaksjon i klasserommet  Lærerrollen  Læringsledelse  Klasseromsdialogen  Problembasert, undersøkende undervisning.  Elevsamarbeid! Å lære sammen. Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

26 26 4. Å forstå hvor elevene befinner seg…  Observasjoner  Av læringsaktiviteter  Av faglig kommunikasjon med medelever  Av generell interaksjon  Dialog med læreren  Av muntlige framlegg og skriftlige arbeider Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

27  Har vi bruk for fredagsprøver? Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

28 Dilemma: Summative instrument til formativ praksis  Karakterer er den største hindringsfaktoren for å gjennomføre vurdering for læring!  Det trengs trening for å bruke summative instrumenter formativt.  Prøver: Elevmedvirkning, foreslå prøver, diskutere underveis, ringe en venn, åpne bøker, tilgang på internett osv. Konsekvenser av åpne prøveformer? Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

29 Litt overveldet? Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

30 30 5. Hjelp til å komme videre  Framovermelding  Hva gjenstår å lære?  Hvordan kan det gjøres best?  Hva slags ressurser kan utnyttes?  Elevene kan gi hverandre framovermeldinger Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

31 Ulike begreper – ulik begripelse  Tilbakemelding. Kan de peke framover?  Framovermeldinger kan bety  Instruksjon  Beskjedgiving/ordre  Presentasjon av muligheter  Hva med respons?  Dialog – dialogisk interaksjon Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

32 Dialogisk interaksjon • Hva var hensikten din med dette arbeidet? • Kompetansemål, utvidet sammenheng? • Hvordan gikk du fram? • Vurderte du alternative strategier? Hvilke? • Hva mener du om løsningsmåten din? • Hva mener du om produktet ditt? • Hva kan bli bedre? • Hva vil du gjøre nå? Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

33 Framovermeldinger skal • Tette igjen et gap mellom elevens nåværende og den forventede kompetanse. • Utvide elevens aktuelle sone til å omfatte den proksimale Aktuell sone Proksimal sone Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

34

35 Butler (1997) GroupFeedbackPre-post gain A Comments Only 30% gain B Grades OnlyNo gain C Grades and Comments No gain Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

36 Elevenes motivasjon avgjør? • Elever med høy motivasjon for læring får i større grad dialogiske tilbake/framover- meldinger. • Elever med lav motivasjon for læring får i større grad monologiske tilbake/framover- meldinger Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

37 VFL-praksis. 1  Ask og Embla  Mål for økta – (mål for oppgava)  Kjennetegn på måloppnåelse - sjelden nødvendig med inndeling i ulike nivå  (Hvordan kan jeg se at du har lært det?)  Ikke nedbryting – oppdeling ok Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

38 Kompetansemål  Kan samtlige elever til vanlig nå alle læringsmåla? Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

39 Faren ved konkrete mål  Mål nås eller nås ikke – noen taper  Læringen kan miste fokus – gjøringer eller måloppnåelsen i seg selv blir det man jakter på.  Elever som er vant til å ikke nå mål mister motivasjonen. Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

40 Flere farer  Nedbrutte detaljer. Kortsiktige mål. Elever mister helhetsperspektivet  Fokuset kan bli for sterkt på hva elevene har lært – det viktigste er hva de bør gjøre for å nærme seg målet enda mer  Fokus på mangler  Karaktersetting (snikinnføring) Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

41

42 LÆRINGSMÅL: KUNST & HANDVERK  Lage papir til bokas perm  Dramatisere et møte (på engelsk) NORSK  Kunne bruke adjektiv til a beskrive følelser, personer og miljø (Kairo).  Kunne bygge opp ei fortelling. "Det store potetmysteriet" ENGELSK  Kunne planlegge og framfore en engelsk dialog.  Kunne bruke engelske adjektiv for a beskrive seg selv. Bade utseende og egenskaper.  Kunne bruke engelske adjektiv for a beskrive skolehagen NATURFAG  Kjenne planten mynte (utseende og egenskaper)  Kunne lage myntegele - skrive og følge oppskrift  Kjenne til rogn (utseende og egenskaper)  Kunne lage rognebærgele - skrive og følge oppskrift SAMFUNNSFAG / KRL  Kunne se at en sak har flere sider  Kunne argumentere for egne synspunkter  Lære hva respekt og toleranse er.  Lære litt om Mbula school i Tanzania  (skolens vennskapsskole) Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

43 Dersom du synes at du er for liten til å spille noen rolle, har du aldri vært i seng med en mygg! Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

44 Kan vi erstatte kjennetegn på måloppnåelse med noe annet? Gode eksempler. Hvorfor mener vi at dette er et godt produkt?/god løsning? Vi oppnår: Kommunikasjon, diskusjon, forståelse,, elevmedvirkning, motivasjon

45 45 Definisjon på vurdering (ARG)  Den prosessen der man leter etter og tolker dokumentasjon på hvor elevene befinner seg når det gjelder sin egen kunnskapsforståelse og kompetanse, hvilke læringsmål som skal nås, og hvordan elevene bør arbeide for å nå dem. Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

46 Ser vi likt på det? Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

47 Tolkingsfellesskap • Hvordan barn og unge lærer? • Elevsamtaler om læring • Mål • Kjennetegn på måloppnåelse • Læringslogger • Egenvurdering • Hverandrevurdering • Mappevurdering • Integrasjon av vurdering i undervisninga – en god time • To begrunna smil og en framovermelding Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

48 48 VFL-praksis (2)  Elevene skal engasjeres aktivt i sin egen læring  ”Sharing indicators”  Egenvurdering og hverandrevurdering Forståelse av kvaliteten på eget og andres arbeid  Lekser med hverandrevurdering Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

49 49 VFL-praksis (3)  Tilpassing av undervisninga til resultater av vurderinga  Trafikklys og utgangskort  Kartlegging. Prøver med formativ hensikt. Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

50 50 VFL-praksis (4)  Framovermeldinger – hensikten er å hjelpe elevene til å tette huller – hva bør eleven gjøre for å nå læringsmålene?  Elevundersøkelsen?  Dialogisk interaksjon  ”Jeg ser at en av de vesentligste endringene jeg har gjort i min praksis dette skoleåret ligger i på hvilken måte jeg gir elevene muntlige og skriftlige framovermeldinger.” Barneskolelærer Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

51 Hverandrevurdering  Elever profiterer på å vurdere hverandres produkter. Fører til diskusjoner og refleksjoner både rundt sine egne og andres måter å løse oppgaver på, og en bevissthet om grad av måloppnåelse.  Aktiviteten må også ha til hensikt at det gis rom til å forbedre sine produkter (Prosessorientert mappevurdering) Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

52 Mengde lekser og lærers oppfølging A Lærer gir mye eller middels med lekser BLærer følger opp at lekser er gjort Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

53 Lærers oppfølging C Elevene retter leksene selv i timen DLærer retter lekser og gir tilbakemelding Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold

54 Hverandrevurdering som etterarbeid av hjemmelekser  Arbeidet blir mer forseggjort når man vet at det skal framvises og vurderes av medelever  Kjennetegn på måloppnåelse må være kjent – slik at elevene har forutsetninger til å vurdere hverandres produkter.  Empowerment! Copyright Roar Engh, Høgskolen i Vestfold


Laste ned ppt "Vurdering for læring – en ny vurderingskultur. Tema for dagen •Gode skoler •Vurdering av og for læring. •Arbeidet med læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google