Innlegg av Bodil Agasøster på seminaret ”NØKKELEN TIL SUKSESS – NORDISKE OG EUROPEISKE TILSKUDDSORDNINGER” Tromsø, 5.-6. september 2006 EUROPAKOMMISJONEN.

Presentasjon om: "Innlegg av Bodil Agasøster på seminaret ”NØKKELEN TIL SUKSESS – NORDISKE OG EUROPEISKE TILSKUDDSORDNINGER” Tromsø, 5.-6. september 2006 EUROPAKOMMISJONEN."— Utskrift av presentasjonen:

1 Innlegg av Bodil Agasøster på seminaret ”NØKKELEN TIL SUKSESS – NORDISKE OG EUROPEISKE TILSKUDDSORDNINGER” Tromsø, 5.-6. september 2006 EUROPAKOMMISJONEN DG Utdanning og Kultur Kulturenheten

2 HVA ER GODE EUROPEISKE PROSJEKTER? ”European added value” / EAV: Mål / metoder / type samarbeid: europeisk perspektiv! EUs kulturpolitikk: - kulturelt samarbeid på europeisk nivå ( - ikke harmonisering, men støtte, koordinering og komplettering (supplementere nasjonal politikk) Holdninger til kulturpolitikken fra borgerne : I endring: mot forventninger om økt kulturell kontakt med andre europeiske land

3 Kommisjonens programforslag: -Generelt mål: maksimere det europeiske kulturelle området gjennom kulturelt samarbeid, for å bidra til europeisk “citizenship” -Spesifikke mål: fremme 1) mellomnasjonal mobilitet av folk som arbeider i kultursektoren; 2) mellomnasjonal sirkulasjon av kulturelle og kunstneriske verk; 3) interkulturell dialog -Samarbeidspartnere: 4 fra 3 land / 6 fra 6 land -Budsjett: mer / større andel til flerårige prosjekter -Utlysning av støtte: i oktober og tidlig i 2007 -Info: http://ec.europa.eu/culture/eac/index_en.html Søknader om støtte fra EUs Kulturprogram (2007-2013)

4 1Prosjektinnholdet: -i henhold til programvedtaket og utlysningsteksten -kvalitet og kreativitet -motivasjon utfra samarbeidet man legger opp til -fokus / konsept Unngå: -preg av at prosjektet kun er mer av det samme -mangel på innholdsmessig samarbeid mellom partnerne -mangel på fokus / tema Søknader om støtte fra Kulturprogrammet

5 2Samarbeid og samarbeidspartnere: -samarbeidet er selve programmets berettigelse -drømmepartnere: solide og spennende -ulikhet er utfordrende, men gir potensial for kreativitet og EAV Unngå: -dominans av prosjektleder (eller medorganisator) / mangel på genuint samarbeid mellom partnerne - partnere som skaper problemer (NB! økonomi) -partnere som er for like hvis dette ikke er selve idéen Søknader om støtte fra Kulturprogrammet

6 3Varig utbytte av prosjektsamarbeidet: -Legg vekt på allerede eksisterende samarbeid / kontakt -Legg vekt på strategi for å fortsette samarbeidet etter prosjektslutt Unngå: -å gi inntrykk av at prosjektet mest er motivert utfra et ønske om å holde driften gående ett år til -samarbeid som ikke er nyskapende: fokuser heller på tema, ikke velg enkleste vei Søknader om støtte fra Kulturprogrammet

7 4Publisitet / synlighet / resultater: -dette blir stadig viktigere i alle EU-program -vær eksplisitt mht disse aspektene -bredt perspektiv / målgrupper – borgere, barn, unge Unngå: -preg av at prosjektet kun er ment å skulle komme de som deltar aktivt i prosjektet til gode -et for smalt / elitistisk perspektiv (f.eks. forskere, elitestudenter, velstående grupper) Søknader om støtte fra Kulturprogrammet

8 Viktige praktiske elementer for gode søknader, bilde 1: 1les programvedtaket nøye og la prosjektet være klart motivert av målene med programmet 2les utlysningsteksten nøye, og pass på at alle elementer er med (evaluerings- og tildelingskriterier) 3bruk Kulturkontaktpunktet ved Norsk kulturråd aktivt i søknadsprosessen 4sett opp en realistisk tidsramme for hele prosessen (se utlysningsteksten) Søknader om støtte fra Kulturprogrammet

9 Viktige praktiske elementer for gode søknader, bilde 2: 5budsjettet må respektere hovedreglene om støtte fra Kommisjonen, og 5-pst-regelen for finansielt bidrag fra alle medarrangører 6søknaden må være komplett med alle vedlegg (mye kan forberedes i god tid) 7snakk med organisasjoner som har fått støtte før om deres erfaringer 8vær klar over at det å lede et prosjekt med EU-støtte er tilfredsstillende og meritterende, men samtidig utfordrende kunstnerisk og administrativt Søknader om støtte fra Kulturprogrammet

10 Gode eksempler, bilde 1: prosjektidéer -muséer som går sammen for å utvikle seg i forhold til publikumsappell, etc. -institusjoner som studerer / utvikler konserveringsmetoder osv. for kulturarv -nettverk av kulturinstitusjoner som utveksler kunstverk, kunstnere og kuratorer og setter opp utstillinger, workshops, forelesninger, osv -mobilitetsprogrammer rettet mot kunstnere: masterclasses, residencies, turnéer NB! Viktig: klar strategi for hvordan man skal nå ut til et helst bredt publikum Eksempler på prosjekter

11 Gode eksempler, bilde 2: Norske/nordiske aktører: -Norsk kulturskoleråd: ”Cirque noveau” (2001-2004) -Høgskolen i Oslo: ”Glitterbird - Art for the very young” (2003-2006) -En rekke norske oversettelsesprosjekter: for eksempel Solum forlag (2003, 2004, 2005) -Landskrona kulturförvaltning: ”World View Network” (2001-2004)

12 Eksempler på mindre gode prosjekter: -prosjekter der mange land samarbeider, men alle organisasjonene gjør som ellers, og kun i egne land. Samarbeidet består i et par administrative møter -prosjekter med for løst tema -prosjekter der resultatene kommer få til gode -prosjekter der resultater og informasjon er vanskelig tilgjengelig pga språk -prosjekter med administrativt og økonomisk rot, eller tilmed krangling, kansellering Eksempler på prosjekter