Forsvarets personell - litt statistikk -

Presentasjon om: "Forsvarets personell - litt statistikk -"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forsvarets personell - litt statistikk -
Frank Brundtland Steder Sjefsforsker Oslo Militære Samfund

2 Forsvarets viktigste ressurs
Bilder: Forsvarets mediearkiv

3 Generell omtale i Forsvaret, media og ”taler”
Personell og/eller kompetanse er Forsvarets viktigste ressurs i form av kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger hos våre medarbeidere Personellpolitikk skal ivareta behovet for riktig kompetanse til rett sted og tid De gode holdninger og den enkeltes engasjement, profesjonalitet - og et bevisst forhold til den viktige oppgaven de har Militære kvinner Tillater kvinner i alle former for stridende tjenester (…?) Over treff på google Bilder: Forsvarets mediearkiv

4 Generell omtale i Forsvaret, media og ”taler”
Verneplikt Lovfestet for menn, frivillig for kvinner Sesjonsplikt for kvinner … Norge skal opprettholde den allmenne verneplikten, tilpasset en ny tid og Forsvarets behov… Verneplikten må praktiseres slik at den tilfredsstiller både Forsvarets, samfunnets og de vernepliktiges behov Veteraner Stort ansvar for de som har avsluttet en skarp operasjon Fakta om sammensetningen i Forsvaret Oftest øyeblikksbilder, sjeldnere tidsserier Hvor mange årsverk (faste og midlertidige, militære og sivile) Antall innen til førstegangstjenesten og elever i utdanning Antall i internasjonale operasjoner Bilder: Forsvarets mediearkiv

5 Personellsammensetningen i Forsvaret
Forsvaret og samfunnet Utviklingen i personellsammensetningen frem til i dag Gjennomsnittlige personellkostnader Dagens personellsammensetning og karriereutvikling Hvor går Forsvaret?

6 Endrede rammefaktorer for Forsvaret
Inspirert av sluttrapporten fra MFU03 og taler/foredrag av tidligere Forsvarssjef Sverre Diesen

7 Kilde: KOSTER-databasen, FFI
Historisk utvikling Forsvarets grunnleggende funksjon er å beskytte og ivareta Norges sikkerhet, interesser og verdier. Dette innebærer at Forsvaret må være i stand til å ivareta et bredt spekter av oppgaver på en troverdig måte (St.prp.nr.48 ( )) Forsvarets andel av statsbudsjettet har falt kontinuerlig siden 1960 tallet. De siste årene ligger andelen på rundt 4 % Kilde: KOSTER-databasen, FFI

8 ”Historisk” utvikling
Andelen av Forsvarets ansatte i arbeidsstyrken har også falt de siste årene Kilde: KOSTER-databasen, FFI

9 ”Historisk” utvikling
1994 – 2000 ca 7 % nedgang 2000 – 2006 ca 30 % nedgang* 2006 – 2009 ca 10 % økning *(inkludert overføring til FB) Kilde: KOSTER-databasen, FFI

10 ”Historisk” utvikling
Militære 1994 – 2000 ca 5 % nedgang 2000 – 2006 ca 22 % nedgang* 2006 – 2009 ca 10 % økning Sivile 1994 – 2000 ca 11 % nedgang 2000 – 2006 ca 41 % nedgang* 2006 – 2009 ca 3 % nedgang *(inkludert overføring til FB) Kilde: KOSTER-databasen, FFI

11 ”Historisk” utvikling
Yrkesbefal 1994 – 2000 ingen endring 2000 – 2006 ca 23 % nedgang* 2006 – 2009 ingen endring Midlertidig befal ca 4 % økning ca 15 % nedgang* ca 28 % økning Vervede ca 23% nedgang ca 35 % nedgang* ca 35 % økning *(inkludert overføring til FB) Kilde: KOSTER-databasen, FFI

12 Forsvarets totale personellkostnader
Alle personellkostnader, unntatt arbeidsgiveravgift Store variasjoner i de månedlige utbetalingene Ser tydelig Forsvarets nyansettelser fra og med fra sommeren 2006 Kilde: KOSTER-databasen, FFI

13 Gjennomsnittlig månedslønn og tillegg i Forsvaret
Veksten i gjennomsnittlig månedslønn for statsansatte er sterkere enn Forsvarets Store variasjoner i gjennomsnittlige utbetalinger gjennom et gitt kalenderår Redusert variasjon i månedslønn, økt variasjon i tilleggsutbetalingene Kilde: KOSTER-databasen, FFI

14 Gjennomsnittlig årslønn, per kategori
Veksten i gjennomsnittlig årslønn inkl. tillegg har avtatt de siste årene ”Gapet” mellom sivile og vervede lukkes, …. gjennomsnittlig alder for sivile er ca 46 år, ca 25 år for vervede 38 % kvinner blant de sivile (overenskomstlønn) Kilde: KOSTER-databasen, FFI

15 Samme kategori, variert tilleggsutbetaling
Figurene viser variasjonen i tilleggsutbetalingene Midlertidige militære og sivilt ansatte har mindre spredning og høyere topper enn de yrkesbefal

16 Ulik kategori, ulik gradssammensetning, ulike tillegg
Variasjon i grunnlønn forklares ved andel sivile og gradssammensetningen Variasjonen i tillegg forklares ved aktivitetsnivå, og ulik kompensasjon for ulik aktivitet Kilde: KOSTER-databasen, FFI

17 Ulik grad, ulik utbetaling, ulike tillegg
Midlertidige stillinger Yrkestilsatt 31 år i snitt på midl befal som er løytnant…. Nærme 35… Liten forskjell i gjennomsnittlig årslønn på laveste gradsnivå (største fellesnevner er vel at det er midlertidige stillinger) Det norske Forsvaret har noe av det laveste forholdstallet mellom høyeste og laveste militære grad (oppunder 3x) Kilde: KOSTER-databasen, FFI

18 Samme grad, ulik utbetaling
Figurene viser gjennomsnittlig årslønn for Løytnanter Grunnlønnen er lik, men tilleggene varierer med objekt/forsvarsgren og kjønn Ulike oppgaver, ulike tillegg …. ulik kompensasjon Kilde: KOSTER-databasen, FFI

19 ”Historisk” gradssammensetning
Andelen ”høyere befal” (Major – General) øker i forhold til ”lavere befal” 1994 – 2000 ca 5 %-poeng økning (fra ca 16 % til ca 21 %) Kilde: KOSTER-databasen, FFI

20 ”Historisk” gradssammensetning
Andelen ”høyere befal” (Major – General) øker i forhold til ”lavere befal” 2000 – 2006 ca 8 %-poeng økning (fra ca 21 % til ca 29 %) Kilde: KOSTER-databasen, FFI

21 ”Historisk” gradssammensetning
Andelen ”høyere befal” (Major – General) faller i forhold til ”lavere befal” 2006 – 2009 ca 1 %-poeng reduksjon (fra ca 29 % til ca 28 %) Kilde: KOSTER-databasen, FFI

22 ”Historisk” gradssammensetning
Andelen ”høyere befal” (Major – General) øker i forhold til ”lavere befal” 1994 – 2009 ca 12 %-poeng økning (fra ca 16 % til ca 28 %) Kilde: KOSTER-databasen, FFI

23 Ulik karriere, samme grads- og rangsystem
Yrkesbefal Avdelings- befal Engasjert befal År 1 2 5 10 15 20 25 30 35 Vervet

24 Ulik karriere, samme grads- og rangsystem
Kilde: KOSTER-databasen, FFI

25 Virksomheten i Forsvaret
Anslag på virksomhetsfordelingen i Forsvaret kategorisering av avdelinger over tid De største endringene skjer blant operative/styrkeproduserende avdelinger, spesielt i Hæren Kilde: KOSTER-databasen, FFI

26 Deltagelse i internasjonale operasjoner
Deltagelse i internasjonale operasjoner er ”enten/eller” …. De som har deltatt, har gjort det mange ganger Kilde: KOSTER-databasen, FFI

27 Modell for alders- grads og kompetanseutvikling i Forsvaret (MAGIKA)

28 Variasjonen i avgangsrate og alder
Basert på de siste års hendelser (yrkesbefal) er forventningen den at for hvert år som går så faller avgangsraten med 0,2 %-poeng Kilde: KOSTER-databasen, FFI

29 Basisalternativet – status quo
Avgangsrater (frivillig og naturlig), tilgang og kvoter på utdanning påvirker personellsammensetningen ca 4 %-poeng reduksjon i høyere befal (fra ca 31 % til ca 27 %)

30 Basisalternativet – status quo
?? Behovet for personell på lavere nivå og kortere engasjement, er strukturavhengig, hva er behovet? Basert på siste års erfaringer må en arbeide mer og mer med aktiv rekruttering for å opprettholde samme antall vervede

31 Basisalternativet – status quo
?? ?? Behovet for personell, fordelt på virksomhet, er strukturavhengig, hva sier neste MFU?

32 Oppsummering Endrede rammefaktorer
Tilpasningen av verneplikten, eller verneplikten i seg selv, påpekes og vurderes stadig oftere, av stadig flere Forsvarets personellsammensetning endres Gjennomsnittsalderen faller Kvinneandelen øker (sakte) Økt behov for aktiv rekruttering Den gjennomsnittlige militære grad har økt, og stabiliseres Siden 1994 har Forsvarets gjennomsnittlig lønnsvekst (inkludert tillegg) vært høyere enn i stat, kommune og Norge generelt. Sentrale spørsmål Hva forventes av Forsvaret i fremtiden? Hva kan Forsvaret tilby? Hvem ønskes? Hvem er de beste? Hvilken militær karriereutvikling tilbys? Hvilken etterspørres?