Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Glenn Haugeberg.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Glenn Haugeberg."— Utskrift av presentasjonen:

1 Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Glenn Haugeberg

2 Arbeidsmetode •Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og 2 kommunerepresentanter •SSHFs samlede aktivitet er fremskrevet, og analysene gjennomført uavhengig av dagens lokalisasjoner. •Diagnosegrupper, ICD10 koder. •Tatt utgangspunkt i dagens aktivitet (2011) og fremskriver denne demografisk til planhorisonten •Endringsdrivere er diskutert i arbeidsgruppen. •Det er innhentet referanser fra strategiske planer nasjonalt, regionalt og lokalt og vurdert beste praksis på områdene.  Gir fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov

3 Organisering:

4 Befolkningsutvikling fra SINTEF •26 % økning fra 2012 til 2030 og ytterligere 10 % til (gitt SSBs demografiske fremskriving med middels vekst (alternativ MMMM)) – innbyggere i 2030 –Høyest økning totalt (mer enn 35 %) har Birkenes, Iveland, Søgne, Bykle og Vennesla –Høyest økning for de over 70 år har Bygland, Valle, Åseral, Gjerstad og Risør •For somatikk – SSHF totalt: –På grunn av at man både får en samlet befolkningsøkning og får en større andel eldre på Sørlandet vil dette gi en sterk økning i aktivitet – dersom man forutsetter at det ikke skjer noen endringer mht effektivisering, organisering, oppgavefordeling, teknologisk utvikling, medisinsk utvikling osv. –360 senger (forutsatt 85 % utnyttelse) –45 poliklinikkrom (forutsatt 230 dager/år, 7 timer/dag, 45 min per konsultasjon)

5 Endringsdrivere:  Demografi  Epidemiologi, forebygging  Medisinsk utvikling  Teknologisk utvikling  Forbruk av helsetjenester (tilbud – etterspørsel)  Strategiske føringer, nasjonalt, regionalt, lokalt  Oppgavefordeling innenfor spesialisthelsetjenesten – egendekning, kompetanse, kvalitet  Oppgavefordeling mellom spesialist- og primærhelsetjeneste  Endring i oppholdsmåter •Fra døgnopphold til dag/poliklinikk •Bruk av pasienthotell •Bruk av observasjonsplasser  Øhj poliklinikk og pasientflyt i akuttmottak

6 Økt etterspørsel etter spesialisthelsetjenester Økte krav, forventninger i befolkningen God økonomi (BNP) – økt ressursbruk til helsetjenester Treffer i første rekke diagnostikk, screening, bruk av kostbare legemidler  I fremskrivingen er det lagt inn en generell økning på 15 % fram til 2030 for polikliniske konsultasjoner og for dagopphold for alle diagnosegruppene

7 Effekter av endringer for SSHF Liggedager Aktivitet 2011: (522 senger) Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet): (786 senger) Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet og omstilt): (620 senger) Poliklinikk Aktivitet Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet): Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet og omstilt): Dagopphold Aktivitet Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet): Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet og omstilt): Økning fra 2011: 50,6 % 19 % Økning fra 2011: 40,2 % 14 % Økning fra 2011: 46,4 % 65 % Tallene er ekskl. tall fra Kongsgård

8 Aktivitet og kapasitet fremskrevet til 2030

9 Effekt av endring i oppgavefordeling mellom sykehus og primærhelsetjeneste 9 Liggedager: Ca ( omregnet i senger = 77)  Hvilke ressurser vil det være behov for i kommunene? Kompetanse, kapasiteter, utstyr? Samhandlingsmodeller mellom sykehus og kommuner. Polikliniske konsultasjoner (ca. 50 % av kontrollene): Ca  Er det noen kontroller som ikke vil bli utført (unødvendige?), noen som fastlegene tar over? Desentrale polikliniske konsultasjoner? Hvordan skal tjenestene organiseres?

10  En vurdering av tjenestetilbudet for befolkningen i Agder omfatter ikke bare de spesialiserte tjenestene, men også det samlede tjenestetilbudet fra spesialist- og kommunehelsetjeneste. En endring i profil for SSHF med økt fokus på pasienter som krever spesialiserte tjenester, medfører at økt antall pasienter som overføres til kommunale tjenester og som må få et tilfredsstillende tilbud. Det forutsetter en samhandling omkring organisering og kompetanse der en samlet plan legger til rette for forutsigbarhet for sykehus, kommuner og befolkningen Resultat: Samhandling

11 Resultat: Desentralisering •For noen tjenester vil man med fordel kunne desentralisere virksomheten:  Gjelder polikliniske virksomhet innenfor fagområder der det er høyt volum og der man ikke har sterke avhengigheter til annen kompetanse eller spesialundersøkelser i sykehuset.  Virksomhet der det er store ulemper for pasientene med reiseavstander. Dette gjelder for eksempel dialyse, palliativ virksomhet, revmatologi, nevrologi og diagnostikk og behandling av eldre, skrøpelige pasienter. Disse aktivitetene grenser tett opp til det man forventer vil være av kommunale tjenester i fremtiden. Støtte fra moderne IKT og kommunikasjonsløsninger vil øke mulighetene for slike endringer.

12 Resultat: Nærhet mellom fagområder •For noen pasientforløp er det spesielt viktig med nærhet mellom fagområder.  Selv om det vil være store pasientgrupper som utgjør et høyt volum, vil mange av fremtidens pasienter i SSHF ha komplekse problemstillinger som krever tverrfaglig, multidisiplinær tilnærming.  I strategiplanen for SSHF er det for kreftbehandling beskrevet behov for tett samarbeid mellom kirurgiske og indremedisinske fag, radiologi, patologi, onkologi med stråleenhet, palliasjon, medisinsk biokjemi og transfusjonsmedisin.  Samarbeid forutsetter imidlertid ikke nødvendigvis alltid samlokalisering, men det er viktig å lage gode arenaer for å samhandle.

13 Resultat: Sentralisering •Behov for spesialisering og god rekruttering til robuste fagmiljø og bemanning for beredskap, trekker i retning av sentralisering av en del av pasientbehandlingen.  Mange fagfelt har en økende grad av subspesialisering, for eksempel indremedisin, kirurgi, ortopedi, anestesi/intensivmedisin, pediatri/nyfødtmedisin.  Små og svært ressurskrevende spesialavdelinger slik som intensiv er utsatt for store svingninger i belegg. En sentral enhet vil gi det beste utgangspunkt for en driftseffektiv og fleksibel virksomhet.  Fremtidens spesialisthelsetjeneste vil ha krav om høy og spesialisert kompetanse (LIS lege eller overlege) i front i akuttmottaket 24 timer per dag, 7 dager per uke. Dette trekker også virksomheten i retning av en sentralisering.

14 Resultat: Desentralisering og sentralisering  Tilgang på diagnostikk vil være en viktig nøkkel for å optimalisere pasientforløpene og å yte god kvalitet i tjenestene. Det kan bety tilgang på diagnostikk desentralt med mulighet for faglig support fra en sentral enhet.  Desentral diagnostikk forutsetter dokumentasjonssystemer som kommuniserer godt med hverandre.  I tillegg vil det for akuttfunksjonene være viktig med rask tilgang til diagnostikk for å avklare og iverksette tiltak og for å legge til rette for et optimalt behandlingsforløp for pasienten.

15 Framtidig struktur SSHF 15 Høyspesialisert Lav aktivitet Nærhetsbehov til spesialist- funksjoner Høyspesialisert Lav aktivitet Nærhetsbehov til spesialist- funksjoner


Laste ned ppt "Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Glenn Haugeberg."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google